Jesu Forsoning.
Jesu
forsoning er en fortsettelse og en videreføring av Guds skapelse av hele
universet og alt som er i det. Det er et uttrykk for at Gud fortsatt vedkjenner
seg sitt skaperverk og ønsker å holde det oppe mot kaoskreftene, som blir ledet
av satan. Gud er bare god. Satan er bare ond.
Jesu
forsoning angår ikke bare den jord og det univers som er nå, men den angår også
den jord og de universer, som har vært før, og den jord og de universer som
skal bli. ”I begynnelsen (for lenge siden) skapte Gud himmelen og jorden, og
jorden BLE øde og tom.” (1.Mos.1,1-2.)
”Men vi
venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.” (2.Pet.3,13.)
Jesu
forsoning gjelder ikke bare menneskene. Den gjelder også dyrene og hele
skaperverket, men den gjelder ikke de englene som er falt. De er allerede
fortapt for Guds rike. ”For engler tar han (Gud) seg jo ikke av, men Abrahams
ætt tar han seg av.” (Hebr.2,16.)
Jesus døde på
et kors på Golgata for snart 2000 år siden, men Jesu
forsoning gjelder fra FØR VERDENS GRUNNVOLL BLE LAGT. ”… enda gjerningene (Jesu
forsoning) VAR FULLFØRT før verdens grunnvoll ble lagt.” (Hebr.4,3.)
Gud operer i
to dimensjoner. Han operer både i tiden og utenom tiden. Hver begivenhet på vår
tidslinje forholder seg derfor til enhver annen begivenhet som angår samme
saken, som om de var SAMTIDIGE, for evighetdimensjonen
regner ikke med tiden. Dette gjelder ut fra Guds posisjon. Det gjelder også de
forskjellige forhold som gjelder frelsen.
Dette gjelder
også for menneskene. Vi er bundet av tiden i forhold til vårt legeme, men i
vårt hjerte og i våre tanker, lever vi i to dimensjoner. Vi lever både i tiden
og i evigheten.
Evighetsdimesjonen operer bare med en tid, og det er nåtid.
Den bare ER. På samme måten som Gud ER, så er også denne dimensjonen evig
eksisterende.
Hva som
gjelder synden, så ble det lagt et dekke over den i gammel-testamentlig
tid. Da Jesus kom, tok han bort synden. Dette betyr ikke at det ikke var
syndenes forlatelse å få i gammel-testamentlig tid,
for det var det, men det betyr at synden ble tatt bort fra Guds åsyn etter Golgata. Han lever som om ikke synden eksiterer lenger.
Men til tross
for det, så er synden likevel i verden, for det store flertallet av mennesker
ønsker å gå syndens og fortapelsens vei. Det er satan som har forblindet deres
åndelige syn. ”Er da enn vårt evangelium skjult, så er det skjult for dem som
går fortapt, i hvem denne tidsalderens gud har forblindet de vantroes sinn, for at lyset fra evangeliet om Kristi
herlighet, han som er Guds bilde, ikke skal skinne for dem.” (2.Kor.4,3-4.)
Det store
flertallet av mennesker er bundet. De er ikke i stand til å søke Gud og få del
i sine rettigheter. Den største rettigheten som menneskene har, er SYNDENES
FORLATELSE.
Selve ordet
”forlatelse” betyr ”bortsendelse”. Det gjelder ”bortsendelse av synden”. Det kommer av det greske ordet ”afesin”.
Det er ingen
som kan søke Gud av egen kraft. I denne sammenhengen er vi menneskene avhengig
av det valget som denne verdens fyrste har tatt en gang for lenge siden. Han
valgte å gjøre opprør mot Gud. Alle de som følger ham, gjør derfor opprør mot
Gud og hans ordninger.
Bibelen sier
at det er ingen som søker Gud av seg selv- ikke en eneste en. Alle er fordervet
når det gjelder dette. (Se Brevet til Romerne. 3,10-18.) Men heldigvis så skjer
det at Gud søker menneskene med sitt kall. Dette skjer oftere enn vi aner. Det
er ikke bestandig at Guds kall er like sterkt, men det er der. Dette er DE
GYLNE ØYEBLIKK i et menneskes liv. Da gjelder det å si Ja til Guds kall, for da
er det evigheten bestemmes for hvert enkelt menneske. Det er i skjæringspunktet
mellom Guds kall til oss menneskene og vårt JA til ham at frelsen ligger.
Dessverre så
sier de fleste mennesker: Nei til Guds kall om frelse. For hver gang dette
skjer, så forherder mennesket sitt hjerte ovenfor Gud, slik at Guds kall til
slutt forsvinner helt for et menneske. Da gir ikke Gud flere muligheter til
frelse, og mennesket er fortapt for Guds rike. Satan har fått sin vilje fullt
ut med dette mennesket.
Som det står
i sangen: ”Utenfor eller innenfor- hvor skal jeg stå
en gang.” En bestemmer selv i tiden hvor en vil tilbringe evigheten.
Dette skriver
jeg ikke for å skremme noen. Jeg skriver det for å minne mine medvandrere om dette og gi uttrykk for hva Guds ord sier om
frelsen og om fortapelsen.
Det er IKKE
VANSKELIG å bli frelst. Det er bare å si JA til Guds kall, men til tross for
dette så går de fleste menneskene fortapt for Guds rike.
”for hver den
som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.” (Rom.10,13.)
”Den som tror
på Sønnen, har evig liv, men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se
livet, men Guds vrede blir over ham.” (Joh.3,36.)
Synden går
tilbake til satans opprør mot Gud. Han er syndens opphavsmann og fullender. Han
er bare synd. Han vet at han selv er dømt til et evig opphold i ”sjøen som
brenner med ild og svovel.” (Mat.25,41.) (Denne beskrivelsen
skal naturligvis forståes i overført betydning. Det er bilder på
fortapelsens eksistens og gru.)
I forbindelse
med satans opprør mot Gud gikk også millioner med engler den samme veien som
satan. ”For engler tar han (Gud) seg ikke av, men Abrahams ætt tar han seg av.”
(hebr.2,16.)
De er også
dømt sammen med satan til et evig opphold i ”sjøen som brenner med ild og
svovel.” ”Da skal han også si til dem på sin venstre side: Gå bort fra meg,
dere forbannede, i den evige ild som er beredt djevelen og hans engler!”
(Mat.25,41.)
Da Adam ble skapt,
falt han og Eva i synd, for de hørte mer på det som slangen sa til dem, enn det
som Gud hadde lovet dem- enda dette var mye mer verdifullt
og godt enn det som satan lovet dem. Han sa at dersom de spiste av kunnskapens
tre, så skulle de bli lik Gud med hensyn til å kjenne godt eller vondt. (1.Mos.3,5.)
Det var bare
halvdelen av det som satan sa, som var rett. De ble ikke lik Gud, men deres
samvittighet ble vekket, slik at de kom til å kjenne forskjellen mellom godt og
ondt. Følgen av dette ble at de ble kastet ut av Edens hage. (1.Mos.3,23.)
Synden kom
altså inn i verden ved et menneske, og det var Adam. Synden som tilstand gikk
over til alle mennesker som har levd. ”Derfor, likesom synden kom inn i verden
ved ett menneske (Adam), og døden ved synden, og døden således trengte gjennom
til alle mennesker, for de syndet alle.” (Rom.5,12.)
Syndenes
forsoning kom også inn i verden ved et menneske, og det var Jesus. ”for likesom
de mange (i betydningen ”alle”) er blitt syndere ved det ene menneskets
ulydighet, så skal også de mange bli rettferdiggjort ved den enes lydighet.”
(Rom.5,19.)
Av den grunn
blir Jesus kalt både ”den siste Adam” og ”det andre mennesket”. ”Således er det
og skrevet: Det første mennesket, Adam, ble til en LEVENDE SJEL. Den siste Adam
er blitt en LEVENDEGJØRENDE ÅND.” (1.Kor.15,45.)
”Det første
mennesket var av jorden, jordisk, det andre mennesket er Herren av himmelen.”
(1.Kor.15,47.)
Når Jesus
blir kalt ”den siste Adam”, så betyr det at han har sonet synden som ble introdusert
ved den første Adam.
Når Jesus
blir kalt for ”det andre mennesket”, så betyr det at det begynte en ny
mennesketype med Jesus. Det var det LØSKJØPTE MENNESKET eller det FRELSTE
MENNESKET. Den som tror på Jesus, har del i alt det som den siste Adam
representerer, og er blitt et nytt menneske i Jesus Kristus.
Det var ikke
bare synden som ble sonet på Golgata, men også alle syndens
konsekvenser. Dette gjelder både døden, sorg, plager, all lidelse, sykdom, urettferdig
styresett, krig og uår, negative økonomiske forhold, negative økologiske
forhold og undertrykkelse og utnytting av mennesker, dyr og naturen. Alt dette
skal gjenopprettes ved Jesu gjenkomst og Jesu 1000 årige
styre på jorden. ”For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender
under sine føtter. Den siste fiende som tilintetgjøres er døden.” (1.Kor.15,25-26.)
”og han (Gud)
skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke
sorg og ikke skrik og ikke pine, for de første ting er veket bort.” (Joh.Åp.21,4.)
Det er ikke
bare menneskene som lider under synden og dets følger. Dyrene og alt som har
liv, lider også. Naturen lider også på sin måte. Den forbannelsen som ligger
over skaperverket, skal taes fullstendig bort en gang. Den taes bort i følgende
etapper:
1.) Den første
etappen i forsoningen er Jesus død på et kors på Golgata
og Jesu oppstandelse. Alle de som tror på Jesus, får syndenes forlatelse og Den
Hellige Ånds gave.
2.) Den andre etappen er at mennesker blir frelst
og satt inn i den kristne forsamlingen, som er Jesu legeme. (1.Kor.12,13.)
3.) Den tredje
etappen i forsoningen er utdelingen av nådegavene. Det er gaver som er gitt til
Guds folk, for at de skal være med på å fremme Guds rike på jorden. De er gitt
for å bygge opp menigheten og for å betjene verden. Den kraft som der er i de
troende, er den samme kraft som det var i Jesus. De troende skal gjør de samme
gjerningene som Jesus gjorde, ja, endog gjerninger som er større enn de som
Jesus gjorde, skal de gjøre. Det går da på utbredelsen av evangeliet og
undergjerninger over hele verden.
På samme
måten som Jesus gikk omkring og gjorde gode ting og helbredet mennesker, skal
også vi gjøre det. ”hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med Hellig Ånd og
kraft. Han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet
av djevelen, fordi Gud var med ham.” (Ap.gj.10,38.)
Hva som
gjelder sykdom og helbredelse, ligger dette også i forsoningsverket, men vi kan
IKKE KREVE at Gud bestandig og til enhver tid vil helbrede alle våre sykdommer
og plager. Vi kan ikke kreve dette av Gud, men vi vet at han er i stand til
det, og at han ofte gjør det. Vi skal ikke diskutere om Gud kan eller vil
helbrede, men vi skal si at GUD HELBREDER. Det er vår posisjon i forhold til
helbredelse.
Dessuten tror
jeg at uansett hva som skjer med en troende- om
vedkommende er syk eller frisk- så vil Gud behandle
ham på beste måte. ”Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud,
dem som etter hans råd er kalt.” (Rom.8,28.)
Gud har ofte
en SKJULT AGENDA med en kristens liv, som ikke vi kjenner til. Han bruker dette
til å fremme sine planer- både med den enkelte og andre mennesker.
Det er ikke
bare de troende som blir helbredet. Det skjer også med de som ikke er kommet
til en levende tro på Jesus. Gud er god mot alle mennesker. ”… for han (Gud)
lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og
urettferdige.” (Mat.5,45.)
Gud tar seg
av hele skaperverket, men i og med at de fleste mennesker velger å ikke ville ha
noe å gjøre med Gud, så kan han ikke fullt ut få gjennomført sin vilje og sine
ønsker med dem.
Store deler
av kristenfolket er heller ikke så interessert i at det skjer helbredelser av
mennesker. De ber ikke for syke, for de anser dette som svermeri, og når det
skal være helbredelseskampanjer og karismatiske møter, så motarbeider de dem.
Mange troende
mennesker har av en eller annen grunn fått innsatt en teologisk støysender i
sine hjerner og i sine hjerter i forståelsen av Guds ord, slik at de ikke tør å
gå utenom den gjengse teologi og den vanlige oppfatningen av teologiske
spørsmål. ”Det er farlig, det”, som Ludvik pleide
å si til Solan Gundersen.
Det er
følgende grunner til at det er slik:
a) Det er
mangel på Bibel-kunnskap og mangel på troen på Guds kraft.
b) Det er feil
forkynnelse. Prestene, Bibel-lærerne og predikantene forkynner
bare innenfor den teologiske rammen som deres organisasjoner og læreanstalter
tillater. Den som beveger seg utenom det oppsatte skjemaet, blir boikottet og
mistenkeliggjort.
Når mennesker
blir vunnet for Jesus, så blir heller ikke dette godtatt av mange troende, for
de er ikke blitt frelst i de rette sammenhengene. De rette sammenhengene er etter
deres oppfatning kirkene og bedehusene. Mange av Guds barn er i sannhet ikke så
enkle å ha med å gjøre. Vi får trøste oss med at vi er frelst av nåde ved tro
uten gjerninger. (Ef.2,8-9.)
Det som i det
hele tatt kjennetegner mennesket- det være seg
troende eller ikke- er stahet og påståenhet. Et menneske er som en uinntakelig festning- helt til Kristus ved Den Hellige Ånd får
overbevise vedkommende om at det tar feil i sin forståelse av Guds ord. Da
først er det en mulighet til en nyorientering på det teologiske området og
frelse for den som ikke er frelst.
Hva som
gjelder helbredelse av sykdom, så kunne jeg ha skrevet mye om det, men det skal
jeg ikke gjøre her. Til en kristen som lider av sykdom, vil jeg bare si: Slutt
ikke med å be om helbredelse. Du skal få det en gang. Det får stå opp til Gud
når du skal få det.
Jeg for min
del tror at vi vil få se mange helbredelser i tiden som ligger foran, for når det
åndelig mørket nå siger mer og mer innover vårt folk, så vil Gud reagere på
dette med å sende et ENDA STERKERE LYS, for Gud har ikke gitt opp Norge.
Det er ikke
vi som helbreder, men det er Guds kraft. Alle kan be om helbredelse, for Gud er
død for all verdens synd og dets følger.
Til de
ufrelste vil jeg si: Søk Guds rike og hans rettferdighet, før det er for sent.
Undersøk det åndelige fundamentet som du har bygget ditt liv på og se om det
holder i møtet med Gud. Han godkjenner bare en ting, og det er en levende tro
på Jesus.
4.) Den fjerde etappen i gjenopprettelsen er Jesu
gjenkomst og opprettelsen av ”Riket for Israel” eller ”1000 års-riket”.
(Denne perioden vil ikke teologene og mange forkynnere ta med i sine prekener.)
Jesus skal komme tilbake til verden- til Israel og
Jerusalem- og opprette et 1000- årig styre der. Det
skal bli et verdensvidt styre, og han skal herske med rett og rettferdighet.
Vi burde alle
arbeide for at dette styret kan bli etablert, og at det kan bli kjent, men det
gjør vi ikke. Teologene forstår ikke dette. Store deler av lekfolket er lunkne
til det, og verden motarbeider det, i og med at de motarbeider jødene og
Israel, som er Guds folk.
Gud har tatt
seg ut et folk som han på en spesiell måte har lagt ned sine planer i, og det
er jødene. Når nå jødene er kommet hjem til sitt gamle fedreland, er det fordi
at Jesus snart kommer tilbake til verden, for å holde dom og for å etablere ”Riket
for Israel”.
I denne
perioden skal mange ting forløses i og med at det blir et rettferdig styre. Det
gjelder helbredelse av sykdom, menneskets levealder skal forøkes til 1000 år, urettferdig
styresett skal bli tatt bort, for tidlig død skal avskaffes, satan skal være
fengslet i 1000 år, rovdrift på naturen skal opphøre, krig og uår skal ikke
være. Dårlig økonomi skal der heller ikke være. Mennesker og dyr skal leve i
harmoni med hverandre. (Se min bok: Jesus Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: 1000 års-rikets tidsperiode.)
Det står følgende
om dyrenes lidelse i vår tidsperiode: ”For skapningen lenges og stunder etter
Guds barns åpenbarelse. Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet- ikke godvillig, men etter hans vilje som
la den derunder, for at også skapningen skal bli frigjort fra
forgjengelighetens trældom til Guds barns herlighets frihet.” (Rom.8,19-21.)
Dyrene, som
også har sjel og dermed tanker, følelser, vilje og fornuft, ser fram til 1000 års-rikets periode og lengter etter befrielsen. De skal
også på samme måten som Guds barn bli frigjort i denne perioden. Løven og
leoparden skal beite sammen med de andre dyrene og en liten gutt skal vokte
dem. (Es.11,6.)
5.) Den femte
etappen i gjenopprettelsen er ”den nye himmelen og den nye jorden”. Da skal alt
være fullkomment, slik som det var da Gud skapte ”himmel og jord” en gang i
tidenes morgen. Det skal imidlertid vær en forskjell. Satan og de onde åndene
skal oppbevares for alltid i ildsjøen. ”Og jeg så en ny himmel og en ny jord,
for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer.”
(Joh.Åp.21,1.)
”og han (Gud)
skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke
sorg, og ikke skrik og ikke pine, for de første ting er veket bort.” (Joh.Åp.21,4.)
I verden er
det mange ting som er kaotiske i dag. Vi lever i slutten av den frie nådens
tidsperiode. Den har vart i snart 2000 år. I dag tilbyr Gud verden den frie
nåden på grunnlag av Jesu forsoning, men denne tiden holder på å ebbe ut. Dette
tilbudet fra Gud er det BESTE FRELSESTILBUDET som Gud noensinne har gitt
menneskene, men de fleste har ignorert tilbudet og må naturligvis ta
konsekvensene av det.
Nå holder Gud
med på å etablere et strengere regime. Det er ”Riket for Israel”. Da skal han
styre hele verden ut fra Israel og Jerusalem. Han skal styre med rett og
rettferdighet. Han skal tvinge menneskene inn under sitt styre.
Når vi ser
oss i rundt i dag, ser vi at mange av endetidstegnene
har begynt å vise seg. Det er krig og rykter om krig, pest og hungersnød,
jordskjelv og naturkatastrofer. (Mat.24,6-7.) Mye av dette er skapt av oss mennesker,
for vi har ikke forvaltet skaperverket på en riktig måte. Jorden selv slår
tilbake når den blir vanskjøttet. I sin tid skal også Gud dømme verden.
Men i alt
dette er det ikke til ende med Guds nåde, kjærlighet og barmhjertighet. Han
rekker enda ut sin frelseshånd mot det enkelte menneske og ønsker å frelse det
inn i sitt rike. Han sier: Kom, for det er ennå tid til frelse. Han sier som
han sa i fordums tid: ”Kom, la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om
deres synder er som purpur, skal de bli kvite som snø, om de er røde som
skarlagen, skal de bli som den kvite ull.” (Es.1,18.)
Tingvoll den 13-12-05 og den 24-04-06.