Jakobs brev. Av Oskar Edin Indergaard Når vi leser N.T., må vi skille mellom den messianske jødedommen, som tok sikte på å opprette "riket for Israel" og den paulinske kristendommen, som tar sikte på å utta den kristne menighet. Da Jesus kom første gangen, kom han med forsoningen og tilbudet om opprettelsen av Riket. Under Jesu forkynnelse var evangeliet om den frie nåden ennå en hemmelighet. Jesus forkynte ikke det. Hans forkynnelse baserte seg på både nåde og etterlevelse av hans nye Torah, som lå tett opp til Mose Torah på mange områder Vi har til nå lagt ut en kort fortolkning av det teologisk innholdet i de 4 evangeliene og Apostlenes Gjerninger. Innholdet i de 4 evangeliene og Apostlenes Gjerninger fram til kapittel 13 angår ikke den kristne menighet. Det angår "riket for Israel". Innholdet i Apostlenes Gjerninger 13-28 angår den kristne menighet, men vi må også være oppmerksom på at den kristne menighets lære ikke var helt fastlagt i denne perioden. Vi har en del jødiske elementer i Paulus forkynnelse og praksis i denne tiden som angår Riket. Slike elementer er: a)Vanndåpen. b)Familiedåp. c)Tro for å bli helbredet. d)Overføring av åndelig kvaliteter ved håndspåleggelse. e)Sterke undergjerninger og helbredelser. Det er i Paulus sine brever at vi må søke det teologiske innholdet for den kristne menigheten. Når vi leser N.T, må vi være oppmerksomme på dette forholdet. Dersom vi ikke er det, kan vi være helt sikre på at vi blander sammen disse to evangeliene og deres egenart. Det er også blitt gjort opp gjennom frelseshistorien, og det blir også gjort i dag. Kanskje står vi ovenfor en reformasjon på dette området i Norge i vår tid. Stadig flere ser at vi må fordele Guds ord på en riktig måte. I min serie over Bibelens Skrifter, vil jeg nå gå tilbake til den messianske jødedommen og beskrive det teologiske innholdet i de brevene som apostlene skrev og som angår "riket for Israel". En riktig forståelse av Jakobs brev er selve nøkkelen til en riktig forståelse av Rikets forkynnelse og av N.T. Etter at vi har lest de 4 evangeliene i N.T, gir Gud oss nå en NY SJANSE til å forstå innholdet i N.T. Det er viktig at vi ikke skusler den bort. Jakobs brev er både skrevet til de messianske jødene, som trodde på Jesus, og til den øvrige jødiske befolkningen i diasporaen- særlig til de som utnyttet de fattige jødene. Dette kommer særlig til uttrykk i kapittel 5. Kapittel 1: 1)Jakobs brev er skrevet til de messianske forsamlingene, som var spredt rundt i landene. De holdt til i synagogene. "Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de 12 stammer som er spredt omkring i landene (diasporaen). (v.1,1. ) 2)Vi burde ikke kalle disse for "kristne jøder", men for "messianske jøder", for ordene "kristen" og "kristendom" er altfor belastede ord i forhold til jødene. Vi vet at de fleste av de såkalte "kristne nasjoner" har plaget og drept jødene opp i gjennom historien. De fleste av jødene har ingen tiltro til kristendommen. De greier ikke å skille mellom den kristne læren og det som de såkalte "kristne nasjoner" står for. Jeg vil ikke klandre dem for det. Dette har også ført til at de har forkastet sin egen Messias, Jesus fra Nasaret. 3)Jakobs brev er det eldste brevet i N.T. Det er skrevet av Jesu bror, Jakob. Det kan være skrevet så tidlig som år 45. 4)Opp gjennom frelseshistorien har man sett på dette brevet på to måter: a) Brevet gir uttrykk for en praktisk kristendomsforståelse, som gjelder alle kristne. De krav som er beskrevet i brevet, angår de gjerningene og de krav som Gud stiller til oss i vandringen som troende mennesker. Dette er en gal vurdering av brevet, for det er altfor meget knyttet opp til Guds krav i Mose Torah og Jesu nye Tora, som angår Guds krav i "riket for Israel". Både Mose-Loven og Jesu Torah gjelder ikke for den kristne forsamlingen. Vi holder oss til Paulus sin Torah. b)Brevet gir uttrykk for Rikets lære og praksis (v.2,5). Det inneholdet både Jesu krav for å bli frelst (betinget nåde) og Jesu tilbud om å bli frelst (Jesu nåde). Det inneholder to sett av rettferdighetsbegreper, og det er : a)Menneskets egen rettferdighet, som er en etisk og ytre rettferdighet, som ikke kan frelse i seg selv. Denne rettferdigheten gav til kjenne at folk ville bli frelst. Gud kanaliserte sin frelse gjennom overholdelse av Jesu bud. b)Guds rettferdighet, som er den frelsende rettferdighet. Det forholdet at det mange ting som er felles i de to evangeliene, er en annen sak. Vi vet at Gud varierer sine krav og nåden i de forskjellige tidshusholdningene. Grunnen til det er at Gud vil prøve menneskene på de forskjellige frelses-kombinasjonene, slik at ingen skal kunne anklage Gud på dommens dag og si at han har uteglemt en kombinasjon. Tidsperiodene er derfor ikke bare den riktige metoden å lese Bibelen på, de er også uttrykk for Guds nåde. Gud gjør alt for å frelse menneskene. 5)Fristelser og prøvelser fører til tålmodighet, som igjen fører til fullkomne gjerninger. (v.3-4.) Dette er typiske for den messianske jødedommen. Det er helt nødvendig å ha gode gjerninger. 6)Når Paulus behandler den samme problemstillingen i Rom.5,3-5 sier han at trengslene fører til et prøvet sinn. Det prøvede sinn fører til håp og "håpet gjør oss ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd, som er gitt oss." (v.5.) 7)Det er forskjell på gode gjerninger og det kristne håpet. Det kristne håpet er selve frelsen. Den Hellige Ånd, som er utøst i våre hjerter, gir oss dette håpet. Vi er frelst ved dette håpet. Det kristne håpet er nok for oss. 8)I versene 6-7 behandlet Jakob forholdet mellom tro og tvil. Den som ville oppnå noe hos Gud, måtte ha tro. Den som tvilte, oppnådde ingen ting. Dette gir uttrykk for Rikets teologi. En måtte ha tro for å blir frelst. En måtte ha tro for å bli helbredet. En måtte ha tro for å oppnå det som en ønsket å ha. Den som bad med tro i sitt hjerte, den kunne oppnå alle ting. Jesus sa det samme: "og alt det dere ber om med tro i deres bønn, det skal dere få." (Mat.21,22.) Dette gir uttrykk for menneskets egen tro. 9)I den messinske jødedommen var det ikke bare den menneskelige tro som var avgjørende om en skulle oppnå noe fra Gud. En måtte også be i samsvar med Guds vilje. "Og dette er den frimodige ytring som vi har til ham, at dersom vi beder om noe etter HANS VILJE, så skal vi får det." (1.Joh.5,14.) 10)Den som ville oppnå noe hos Gud, måtte HOLDE JESU BUD. Disse kommer til uttrykk i de 30 budene, hvor Jesus delvis nytolket Mose Torah. "Dersom dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet." (Johannes 15,10.) (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: Jesu lære.) 11)I den paulinske forkynnelsen er det ikke stilt noen betingelser for å oppnå noe av Herren. Vi kan be om hva vi vil, men det står opp til Herren om han vil utdele det. Det er Guds nåde og Den Hellige Ånd som deler ut sine gaver og sine nådegaver. Det vi må be om, er ikke først og fremst at vi må få større tro, for den skusles lett bort. Satan steler den fort fra oss, og vi står ribbet igjen med våre nederlag. Vi må be om at vi får mer av Jesu sinnelag og hans person. Vi må be om å få kraft FRA Gud. Kilden må ikke være oss selv- vår tro, men kilden må være den tro og den kraft som går ut fra Gud. I vår tidshusholdning er tyngdepunktet flyttet over fra gjerninger, som er gjort i samsvar med Guds bud og ordninger, og over til Den Hellige Ånd og nåden, som gir oss alt dette. 12)Grunnpilarene i den paulinske læren er: Guds frie nåde, Guds rettferdighet, tro, håp og kjærlighet. Dette er gaver som vi får fra Herren av nåde, uten at vi har fortjent det. Det er ikke stilt noen som helst betingelse til disse uten det at vi må ta imot dem. Det forholdet at vi skal vokse i den troen som vi har fått, kommer ikke i motsetning til dette. " (2.Kor.10,15 og 2.Tess. 1,3.) 13)Det er forskjell på det å bli helbredet på grunn av sin egen tro, og det å vokse i troen. Det er forskjell på det å bli helbredet på grunn av sin tro, og det å bli helbredet av Guds nåde. 14)Paulus brukte dette uttrykket "å bli helbredet på grunn av tro" bare en gang. Det var i en tidlig fase av hans misjonsvirksomhet. Han kjente ikke til alle hemmelighetene med nåden på det tidspunktet. "Han hørte Paulus tale. Denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høy røst. Reis deg opp og stå oppreist på dine føtter. Og han sprang opp og gikk omkring". (Ap.gj.14,9-10.) 15)Da Paulus bad om helbredelse eller utfrielse, så fikk han til svar: "Min nåde er nok for deg." (2.Kor.12,9.) Han bad ikke mer enn 3 ganger om dette. Etter den tid forstod han at det var Guds gode vilje at han skulle ha denne belastningen i sitt liv. Det var uttrykk for Guds nåde at han måtte bære denne lidelsen. Gud gir oss det beste. Vi ser ikke bestandig det, for vårt åndelige syn er begrenset og vårt tidsperspektiv er kort. "Og vi vet at alle ting tjener (arbeider sammen) dem til gode som elsker Herren, som etter hans råd er kalt." (Rom.8,28.) 16)Gjenfødelsen er felles for den messianske jødedommen og den paulinske læren. Ved frelsen får man Den Hellige Ånd. Den hellige Ånd var et løfte til jødene. "Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord. " (v.18.) 17)De messianske jødene er en FØRSTEGRØDE AV NASJONENE. Den kristne menighet er tatt ut FRA NASJONENE. Israel er den første nasjonen som skal bli frelst. Etter den tid skal alle nasjoner på jorden bli frelst. Dette skal skje i 1000 års-riket. "for at vi (jødene) skal være en førstegrøde av hans skapninger." (v.18.) 18)Jødene skulle ikke bare være ordets hørere, men også dets gjørere. (v.22.) Dette vil si at de måtte bestrebe seg på å oppfylle alle Jesu 30 bud. 19)Den som studerte Jesu lære, skulle bli frelst. "Men den som skuer inn i FRIHETENS FULLKOMNE LOV (Jesu undervisning) og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig (bli frelst) i sin gjerning." (v.25.)Dette er uttrykk for menneskets egen rettferdighet. Kapittel 2: 20)Den messianske menigheten ble kalt for "synagoge", som betyr "en samling av mennesker". Dette ordet blir aldri brukt om den kristne forsamlingen. Dette viser også at dette brevet ikke er skrevet til den kristne menighet. "For om det kommer en mann inn i deres synagoge (gr. synagogen,…) 21)De fattige skulle arve Guds rike, for de hadde etterfulgt ett av Kristi 30 bud. Det var et krav til de, som ville arve Guds rike, at de måtte selge det som de eide og dele med de fattige. Dette kravet gikk tilbake til Mose Torah. Jesus underviste mye om dette i evangeliene. "Hør dog, mine elskede brødre: Har ikke Gud utvalgt de som er FATTIGE PÅ VERDENS GODS, til å være rike i troen og arvinger til det RIKE, som han har lovet dem som elsker ham." (2,5.) 22)I dag behøver vi ikke å selge det som vi eier for å få del i Guds rike. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: Jesu Forkynnelse, hvor jeg skriver mye om dette.) 23)Jesu Torah, som bygger på Mose Torah, som igjen bygger på Guds Torah, blir kalt for "Den kongelige lov", for det er kongen i "riket for Israel", som har gitt den. Kongen er Jesus fra Nasaret. Denne Loven sier blant annet at den som gjør forskjell på folk og ikke er villig til å dele sine rikdommer med andre, den har brutt Loven. " (v.8-9.) 24)Den som har brutt bare ett bud i Loven, den har brutt hele Loven. "For enhver som holder hele Loven, men snubler i en ting, han har brutt hele Loven." (v.10.) Dette betyr at Loven blir sett på som en enhet. 25) Den som bryter en lenke i et kjede, har også brutt hele kjeden. Her er det ikke primært snakk om Mose-Loven, for den er oppfylt, men det er snakk om Jesu nye Torah for 1000 års-riket. Den bygger i stor utstrekning på Mose Torah, men den er ikke helt den samme. I Jesu undervisning har nåden fått en mye større plass enn den har i Mose-Loven. 26)Hebreerbrevet sier at den som har forkastet Jesus, forsoningen og hans Torah, skal få mye STØRRE STRAFF enn den som har brutt Mose Torah. "Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord. Hvor MEGET VERRE STRAFF tror dere da den skal aktes verd som har trått Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han ble helliget ved, og har hånet nådens Ånd?" (Hebr.10,28-29.) 27)Denne Loven blir kalt både for "frihetens fullkomne lov" (v.1,25.), "den kongelige lov" (2,8) og "frihetens lov." (2,12.) "Tal så og gjør så som de som skal dømmes etter frihetens lov." (2,12.) Den som holdt Jesu lov, den gikk fri i dommen. Dette er et uttrykk for menneskets egen rettferdighet. 28)Den som ikke har gjort barmhjertighet, fikk ikke selv nåde i Rikets forkynnelse, men den som hadde gjort barmhjertighet, han kunne se med frimodighet på dommeren, for dommeren kunne ikke dømme ham, for han hadde holdt Loven. Dette er ett av Jesu bud. Dette gir uttrykk for menneskets egen rettferdighet. "For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har gjort barmhjertighet, men barmhjertighet rose seg mot dommen." (v.13.) 29)Fra v.1-13 beskrev Jakob den rettferdighet som menneskene fikk ved å holde Jesu Torah. 30) Fra v.14-26 beskrev Jakob den generelle del av de troen. Det er de utslag som troen gav. "Hva nytter det, mine brødre, om en sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? "(v.14.) "Således og med troen: Har den ikke gjerninger, er den død i seg selv." (17.) 31)Fra v.14-26 beskrev Jakob forholdet mellom frukten og livet. Hva kommer først: Livet eller frukten? Det er livet. Hvis det er liv, er der frukt. Frukten er beviset på at det er liv. 32)"Abraham, vår far, ble ikke han rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sinn sønn Isak på alteret? Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene." (v.21-22.) 33)Abraham ble ikke rettferdiggjort ved at han ofret Isak, men det var et uttrykk for den tro som han fikk 40 år tidligere. Det var hans Genesis 15 tro. "Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet. (1.Mos.15,6.) Undertegnede fikk denne troen den 7-12-1964. Alle de som tar imot Jesus som sin frelser, får denne troen. 34)"I like måte Rahab, skjøgen, ble ikke hun rettferdiggjort ved gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei?" (v.25.) Rahab ble ikke rettferdiggjort på grunn av at hun forrådte sitt land, men hun gjorde på grunn av at hun trodde (visste), at Gud ville overgi hennes land og folk til jødene. Kapittel 3: 35)"Mine brødre, ikke mange av dere bli lærere, ettersom dere vet at vi skal få dess tyngre dom. For vi snubler alle sammen i mange ting. Den som ikke snubler i tale (den som taler rett), han er fullkommen (åndelig moden), i stand til å holde hele legemet i tømme." (v.1-2.) 36) Jakob advarte jødene mot å bli lærere, for de som lærte vrangt, skulle få en hård dom. Da Jakob skrev sitt brev, var det 3 forskjellige Guds åpenbaringer en ikke måtte blande sammen, og de var: 37)a) Sinai-Loven og Mose undervisning. 38)b) Jesu undervisning og 39)c) Paulus sin undervisning. 40)Sammenblandingen mellom disse tre forskjellige lærene begynte allerede på Paulus sin tid, og den har fortsatt fram til i dag. Vi forsøker nå å rette opp en del av dette i alt det som vi skriver, men det er et vanskelig arbeid, for menneskene vil helst følge sine egne tanker og sine egne veier. I tillegg til dette har kirken og de kristne organisasjonene sine egne utarbeide læresystemer, og de er vanskelig å få forandret. 41)Både himmelen og helvete setter tungen i bevegelse. Med den tilber menneskene Gud og forbanner menneskene, som han har skapt. Ingen kan holde den menneskelige tunge i sjakk. Av samme munn utgår både tilbedelse og forbannelse. Det må ikke være slik. (v.5-10.) 42)Tungen står i forbindelse med hjertet. Fra hjertet kommer både det som er ondt, og det som er godt. Hjertet er bindeleddet mellom mennesket og himmel og helvete. 43)Det er to slags visdom. Det er den som kommer fra helvete, og det er den som kommer fra himmelen. Den første visdommen er jordisk, sanselig og djevelsk. Dens frukter er: Misunnelse, trettesyke, ufred og alt det som er ondt (v.14-16.) 44) Den visdom som kommer ovenfra, er full av gode frukter- slike som: Renhet, fredsommelighet, rimelighet, ettergivenhet, barmhjertighet, uten tvil og hykleri. Den er full av gode frukter. (v.17.) 45)Dette ligner mye på det som Bergprekenen sier om de som skal arve "riket for Israel". Bergprekenen er grunnloven i 1000 års-riket. Den sier følgende om disse menneskene: a)De er: Fattige i ånden (ydmyke). b)De sørger over sin synd. c)De hungrer og tørster etter rettferdighet. Dette kan både være menneskets rettferdighet og Guds rettferdighet. d)De er barmhjertige. De er rene av hjertet (helliggjørelsen). e)De er fredsommelige. f)De blir forfulgt for sin rette ferd. g) De blir spottet og blir forfulgt. (Mat.5,3-11.) 46)Ufredens sønner sår ufred. (v.16.) Fredens sønner sår fred. (18.) Kapittel 4: 47)Det er lysten som er årsaken til all ufreden blant menneskene. (v.1.) 48)Vi vet at bønnen var betinget i Rikets lære. Den som bad med tro, han fikk det som han bad om. Den som bad etter Jesus vilje, han ble bønnhørt. Den som holdt Jesu Torah, den ble bønnhørt. (Se kommentarene under punktene 8-10.) 49)Den som ville oppnå noe, han måtte be. (v.2.) Den som bad galt, han fikk ikke noe av Herren. En del av disse jødene, som bodde i utlendigheten, bad til Gud om å få ting, som de kunne ødsle bort i sine lyster. Det er naturligvis en gal bønn, og Gud svarer ikke på slike bønner. (v.3.) 50)Den som ville være verdens venn, ble Guds fiende. Gud søkte med iver etter den Ånd som han lot bo i jødene. Dersom Gud fikk sin vilje med jødene, så ville hans nåde bli desto større. (v.4-5.) 51)"Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. (v.6.) Nåden kunne også hjelpe jødene til ikke å baktale (tungen) hverandre. 52)Den som underkastet sitt liv under Gud, den skulle ha seier over djevelen. (v.7.) 53)Når jødene holdt seg nær til Gud, ville Gud holde seg nær til dem. (v.8.) 54) Den som ydmyket seg for Herren, den ville Gud opphøye. (v.10.) 55)"Baktal ikke hverandre, brødre. Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler Loven og dømmer Loven, men dømmer du Loven, da er du ikke Lovens gjører, men dens dommer." (v.11.) Det er ikke jødene som skal dømme seg selv, men det er Jesus som skal dømme jødene, for han er dommeren. (Han skal også dømme de kristne og alle mennesker.) 56)Det er ikke snakk om Mose-loven her, men det er snakk om Jesu nye Lov for "riket for Israel". Mose-Loven var oppfylt, og hva som gjelder de forskjellige sermonilovene i den, så var de både oppfylt og opphevet. Når noe er oppfylt i en lov, så må vi kunne si at den er opphevet, for det forekommer en ny situasjon. En lov har et bestemt innhold. Når dette blir forandret, så får vi en ny Lov, og det var Jesu Torah, som bestod av ca.30 bud. 57)Vi kan også legge merke til at v.11 forekommer ordet "Loven" for siste gang i N.T. Dette har naturligvis å gjøre med redigeringen av N.T. 58)Det er Jesus som både er dommeren og LOVGIVEREN til den nye Loven i Riket. (v.12.) 59)"dere er jo en røk som viser seg en lite stund, så blir dere borte.(v.14.) Jødene ble oppfordret til å leve riktig, for livet var kort. (Dette gjelder også menneskene til enhver tid.) 60)Den som ikke gjorde det som var godt, den ble delaktig i synd. (v.17.) 61)(Dette kapitlet inneholder også mange momenter som også angår den kristne forsamlingen. Vi må ikke tro at Gud forandrer alle trosprinsippene, om han forandrer tidshusholdingene. Det er mange ting som er felles i tidshusholdningene. Guds prinsipper er de samme, men han legger ulik vekt på dem i tidsperiodene. De to prinsippene som han varierer, er Guds lov og Guds nåde. De er variablene i hans frelsesprogram. Kapittel 5: 62)De rike har samlet seg skatter i de SISTE DAGER. (v.3.) Dette betyr at nådetiden for jødene ennå ikke var slutt, da Jakobs brev ble skrevet. Dersom jødene hadde omvendt seg til Jesus og til hans Torah, hadde han kommet tilbake og opprettet Riket for dem. 63)"Se, den lønn som dere har forbeholdt arbeiderne, som har skåret deres åkrer, den skriker, og høstfolkenes rop er kommet inn for den Herre Sebaots ører." Det er de rike jødene, som skal dømmes når Herren kommer tilbake igjen, for de har utnyttet de fattige jødene. Vi vet ut ifra Mose Torah at det var 4 grupper som jødene skulle ta seg spesielt av, og de var: a) de fattige jødene. b) prestene og levittene. c) enkene og d) de hedningene som ønsket å bo sammen med jødene. 64)Uttrykket "Herren Sebaot" er bare brukt en gang i N.T. Rom.9,29 er en henvisning til Esaias 1,9. 65)De rike jødene hadde domfelt og drept de rettferdige blant jødene. De rike jødene hadde undertrykt og utnyttet de fattige jødene, men de ble bedt om å vente tålmodig til Herrens komme. Herrens komme var nær på Jakobs tid. Dersom jødene hadde omvendt seg, holdt Jesu Torah, tatt vanndåpen og kommet til tro på Jesus, så hadde han kommet igjen "på himmelens skyer". (v.6-8.) 66)Det var ikke bare Herrens komme som var nær, dommeren stod også for døren til det messianske huset i Israel. Når han kommer, skal han dømme en rettferdig dom. (v.9.) 67)Det er ikke Jesu komme for den kristne menighet, som her omtales, men Jesu komme for Israel. 68)De troende jødene ble bedt om å vente tålmodig, for Gud var overmåte miskunnelig og barmhjertig. (v.11.) Når han kommer, skal han dømme en rettferdig dom. 69)Det som en ført og fremst måtte passe på, var at en ikke sverget verken ved himmelen eller ved jorden eller ved noe annet. Når jødene uttalte seg om en sak, skulle det ikke være nødvendig å sverge, for deres tale skulle være helt klar. (v.12.) 70) Dette er ikke noe generelt forbud mot å sverge. De skulle ikke sverge i utrengsmål, men bare der Skriften tillot det. Gud sverget (Hebr. 6,13.) Paulus sverget flere ganger bl.a. 1.Tim. 5,21. 71)"Er noen i blant dere syk, han kalle til seg menighetens eldste, og de skal bede over ham og salve ham med olje i Herrens navn, og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal de bli ham forlatt. Bekjenn derfor deres synder for hverandre og bed for hverandre, for at dere skal bli helbredet. En rettferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning." (14-16.) 72)Dette angår helbredelsen i Rikets tid. Det er knyttet 5 betingelser til den: 73) a) Når noen var syk, skulle man kalle sammen menighetens eldste. 74)b) De skulle be troens bønn over den syke. 75)c) De skulle salve ham med olje. 76)d) De skulle bekjenne sine synder for hverandre. 77)Når dette skjedde, kunne den syke være HELT SIKKER på at han ble helbredet. Han ble ikke bare helbredet i sitt legeme, men han ble også tilgitt sine synder. 78)Vi forstår at denne prosedyren ikke angår forkynnelsen i vår tid. Det er ikke stilt noen betingelser for at vi kan bli helbredet. Vi blir helbredet av Guds nåde. Når vi ikke blir helbredet, er dette også uttrykk for Guds nåde. 79)I vår tid skal vi heller ikke bekjenne syndene verken for hverandre eller for Gud. Jesus har sonet våre synder og kjenner ikke til dem. Alt dette hører med til en annen tidshusholdning enn den som vi har i dag. I dag lever vi fullstendig i nådens tid og ikke i Lovens tid. forrige side