|
DÅPENS BETYDNING Det er igjen blitt en diskusjon om dåpens betydning,
og det er bra. Det er også å håpe at det kommer noe godt ut av en slik
diskusjon, slik at en kan orientere seg på nytt og ikke gå tilbake til sine
gamle posisjoner og forbli der. Dåpen er blitt en skyttergrav, der de kristne
har forskanset seg, slik at de ikke kan godta hverandre. Det er
ingen ting i den kristne læren som har splittet de kristne mer enn synet på
dåpen. Dåpen er ikke blitt et samlende symbol, men et symbol som splitter.
Det er full forvirring om dåpens betydning. Det er 3
forskjellige syn på dåpen i Norge, og det er: a)
Det katolske og det lutherske synet. Katolikkene og
lutheranerne hevder at det er gjenfødelse i dåpens vann. Dette er galt. De går inn for barnedåp. b)
Det baptistiske synet. Baptistene hevder at dåpen
gir en god samvittighet, eller at dåpen er et gjensvar på at gjenfødelsen har
funnet sted. Dette er galt av to grunner. Det er bare gjenfødelsen som kan gi
en god samvittighet, og gjenfødelsen trenger ingen bekreftelse.
De går inn for voksendåp eller de troendes dåp. c)
Det metodiske synet. Metodistene godtar både barne-
og voksendåpen. De mener at dåpen er et tegn på den nye fødselen. De døper
ikke barna for at de skal bli frelst, men de døper barna for at de allerede
er frelst. Dette er også galt, for vanndåpen gjelder ikke for vår tid. Vanndåpen
går tilbake til jødedommen, og den har med RENSELSE å gjøre og IKKE MED
GJENFØDELSE. Det gjelder både de forkjellige jødiske
"dåpsseremoniene" i G.T., apostlenes dåp
(Joh.3,22.), Johannes-dåpen (Mat.3,6.), den dåpen
som Jesus forordnet. (Mat.28,18-20 og Mark.16,15-16) og den dåpen som
disiplene døpte med etter Jesu oppstandelse (Ap.gj.2,38.) De dåpsformene, som jeg har nevnt ovenfor, var innbyrdes
forskjellige, men de hadde alle med renselse av synden, og de var
OBLIGATORISKE. Uten at de ble foretatt, kunne ikke synden bli tilgitt. Hva
som gjelder de gammel-testamentlige
dåpsseremoniene, angikk de renselse av synden. Etter pinsefestens dag var
vanndåpen også nødvendig for å få Den Hellige Ånd. (Se min bok:
Kristendommens Jødiske Røtter. Kapittel: De forskjellige typer dåp.) Dersom vi
vil forstå et forhold i Bibelen, må vi vanligvis gå tilbake til de jødiske
tankene om dette. Vi må tilbake til våre røtter. (Se min bok: Kristendommens
Jødiske Røtter. Kapitlene: Vanndåpen var obligatorisk i den messianske
forsamlingen og De forskjellige typer dåp.) Den
katolske og den lutherske lære bygger sin vurdering av dåpen på 9 utsagn i N.T., og disse er Matteus 28,18-20, Markus 16,15-16,
Johannes 3,5-6, Apostlenes Gjerninger 2,38, Brevet til Romerne 6, 3-4, 1.
Korintierbrevet 12,13, Brevet til Galaterne 3,27, Brevet til Kolossenserne 2,11-12 og Titus
3,5. Vi skal i
det følgende referere disse Bibel-stedene og gi dem
en kort fortolkning: 1.) Hva som
gjelder dåpsbefalingen i Matteus 28,18-20, så lyder
den: ”Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i
himmel og på jord, gå derfor ut å gjør alle
folkeslag til mine disipler, i det dere døper dem til Faderens, Sønnens og
Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det som jeg har befalt dere.
Og se, jeg er med dere alle dager inntil tidsalderens ende.”
Denne dåpsbefalingen er ikke gitt til den
kristne menigheten, men den er gitt til jødene og angår ”1000 års-Riket”. Ved siden av at apostlene skulle døpe med
vann, så skulle de som ble døpt, holde alle Jesu bud og forordninger. Når vi
gransker dem, så ser vi at de bundet opp til Mose-loven
og Jesu undervisning.
Det er heller ikke kirkens oppdrag å gjøre alle folkeslag til Jesus
disipler. Vi skal være med på å ta ut det kristne legemet. Det er jødene som
skal ta ut folkeslagene. (Se hva jeg skriver om denne dåpsbefalingen
i min bok: Matteus Evangeliet. Jesu Liv og Lære.) Vi skal
bare referere noen av Jesu bud, slik at vi kan forstå, at de ikke gjelder vår
tidsperiode, som er den frie nådens tidsperiode, men at de angår en helt
annen tidsperiode, og det er ”Riket for Israel”. Jesus lærte
at den som ville ha del i Guds Rike, den måtte: a) Holde hans lov, som er en utvidelse av deler av Mose-Torah. b) Ha rettferdige gjerninger c) Selge det som han eide og gi til de fattige d) Vise barmhjertighet. e) Tilgi andre. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5.
Kapittel: Jesu undervisning.) I vår
tidsperiode er vi løst fra loven som forpliktelse, for å komme inn i Guds
rike. Det ble bestemt på apostelmøtet i år 50. Hedningene behøvde ikke lenger
å holde Mose-loven, for å bli frelst. Dette betyr
at apostelmøtet løsrev hedningenes frelse fra Mose-loven.
Det betyr at apostlene og de eldste i Jerusalem godtok Paulus undervisning om
den frie nåden.) 2.) Hva som gjelder dåpsbefalingen
i Markus 16,15-16, så lyder den: ”Og han sa til dem: Gå ut i all verden og
forkynn evangeliet (om Riket) for all skapningen. Den som tror og blir døpt,
skal bli frelst. Den som ikke tror, skal bli fordømt.” Denne dåpsbefalingen angår heller ikke den kristne menigheten.
Den angår ”Riket for Israel”. Den var obligatorisk for den som ville bli
frelst. Frelsen var avhengig av to forhold, og det var TRO og DÅP. Slik er
det ikke i vår tid. Vanndåpen har ingen ting med verken renselsen eller
gjenfødelsen å gjøre. Den som har en levende tro på Jesus, den blir frelst-
så enkelt er det. 3.) Hva som
gjelder Johannes 3,5-6, så lyder det: "Jesus svarte: Sannelig, sannelig
sier jeg deg: Uten at noen blir født av VANN og ÅND, kan han ikke komme inn i
Guds Rike. Det som er født av kjødet er KJØD og det som er født av Ånden, er
ÅND." Denne
konstruksjonen, som disse to Bibel-versene er bygd
opp omkring, er den såkalte parallellismen. Det betyr at jødene uttrykte DE
SAMME TANKENE i to setninger som stod ved siden av hverandre. De kunne bruke
ulike ord på det som de sammenlignet. I dette
tilfellet blir ordet "VANN" sammenlignet med ordet
"KJØD", og ordet ”ÅND" blir sammenlignet med ordet
"ÅND". Vi ser da at ”vannet” er det samme som ”kjødet”. Det er ”det
menneskelige legemet” eller ”fostervannet” som det her er snakk om. Dette
betyr at det som er født ut av mennesket, det er menneske, og det som er født
ut av Ånden, det er Ånd. Dette betyr
videre at den som vil arve Guds Rike, må ha TO FØDSLER, og det er den
legemlige og den åndelige fødselen. Dette har
den katolske kirken og den lutherske kirken ikke forstått, men Nikodemus
forstod det. Han spurte om det gikk an at et menneske kunne komme inn i mors
liv og bli født to ganger. (Joh.3,4.) 4.) Hva som gjelder dåpsbefalingen
i Apostlenes Gjerninger, 2,38, så lyder den: ”Peter sa da til dem: Omvend
dere, og enhver av dere la seg døpe på Jesu navn til
syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.” Denne dåpsbefalingen gjelder heller ikke for den kristne
menigheten. Den gjelder den messianske menigheten. For å få Den Hellige Ånd,
måtte de messianske jødene ta vanndåpen på forhånd. 5.) Hva som gjelder Romerbrevet 6,3-4, så lyder det:
”Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til
hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen
til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens
herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet.” Dette
utsagnet har ikke noe med vanndåpen å gjøre, men det angår gjenfødelsens dåp.
Når vi ble frelst, ble vi døpt (koblet til) Jesu død og oppstandelse. 6.) Hva som gjelder 1.Korintierbrevet12,13,
så lyder det: ”for vi er alle døpt med en Ånd til å være ett legeme, enten vi
er jøder eller grekere, enten vi er treller eller frie, og vi har alle fått
en Ånd å drikke.” Dette
utsagnet har ikke noe med vanndåpen å gjøre. Det angår det forholdet at et
menneske blir frelst og satt inn i det kristne legemet. I og med at vi da får
Den Hellige Ånd i vårt hjerte, kan vi drikke av Ånden. 6.) Hva som
gjelder Galaterbrevet 3,27, så lyder det: ”for dere, så mange som er døpt til
Kristus, har ikledde seg Kristus.” Dette
utsagnet har helle ikke noe med vanndåpen å gjøre. Det har med gjenfødelsens
dåp å gjøre. Den som har tatt imot Kristus, har Kristus rundt hele sitt liv
som et klesplagg. Vi er helt dekt av hans forsoningsverk. Han dekker oss som
en høne dekker sine kyllinger under sine vinger. (Mat.23,37.) (Dette siste
utsagnet angår den messianske menigheten, men når vi bruker det på en
generell måte, kan det også gjelde den kristne forsamlingen.) 7.) Hva som gjelder Kolossenserbrevet
2,11-12, så lyder det: ”Han i hvem dere og ble omsåret med en omsjærelse som ikke er gjort med hender, ved avkledningen
av kjødets legeme (syndelegemet, den gamle naturen) ved Kristi omskjærelse, i
det dere ble begravet med ham i dåpen og i den
(eller ”i ham”) ble dere og oppreist med ham i troen på Guds kraft, han som
oppreiste ham fra de døde.” Dette
utsagnet går heller ikke på vanndåpen, men det går på gjenfødelsens dåp. Det
var ikke i vanndåpen at vi fikk avkledd vårt ”syndelegeme”, men det var i
gjenfødelsen. 7.) Hva som
gjelder Titus 3,5, så lyder det: ”frelste han oss,
ikke for rettferdige gjerningers skyld som vi hadde gjort, men etter sin
miskunn (nåde), ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige
Ånd." Dette
utsagnet angår ikke vanndåpen i det hele tatt, men det angår gjenfødelsens
dåp. Det er en dåp til gjenfødelse og til fornyelse. Vanndåpen kan verken
gjenføde eller fornye et menneske. Både
katolikkene og lutheranerne tror at gjenfødelsen ligger i dåpens vann, men
det er ikke rett. En blir ikke et Guds barn i dåpen. En er et Guds barn
allerede fra unnfangelsen av. Vi har heller ikke noe Skrift-sted
som forteller oss, at vi får Den Hellige Ånd i dåpen. I og med at
de fleste mennesker, som blir frelst i verden i dag, får Den Hellige ånd uten
å være døpt på forhånd, viser også dette at det IKKE ER GJENFØDELSE I DÅPENS
VANN. Det er fin
handling å bære fram sine barn for Gud, men en kan ikke tro at det er
gjenfødelsen i dåpens vann, for vannet gir ikke gjenfødelse. VANNET GIR INGEN
TING UTEN GAL LÆRE. Dersom en ikke kommer til tro på Jesus, så går en fortapt
for Guds rike. UT MED VANNET OG INN MED DEN FRIE NÅDEN. I en annen
sammenheng ber den lutherske kirken om at de frafalne må komme tilbake til
”DÅPENS NÅDE”. Hvor i N.T. står det er nåde i
dåpen? Jeg tror at de frafalne må komme til en helt annen nåde, og det er
Guds nåde i troen på Jesus. Baptistene
sier at dåpen skal være et gjensvar på at en er frelst, eller at den gir ”en
god samvittighets pakt” mellom Gud og den enkelte. De bruker det som står i 1.Peters Brev 3,18-21 som et bevis på at voksendåpen gir en
god samvittighet. Til dette
vil jeg si at vi må være meget forsiktige med å bruke Bibel-vers
fra de jødiske Skriftene, når vi skal bevise at noe er riktig i vår
tidsperiode. I mange tilfeller går det galt når vi gjør det. Innholdet i
disse brevene angår ”Riket for Israel” og ikke den kristne menigheten. Hva som
gjelder innholdet i 1.Peters Brev 3,18-21, så
beskriver ikke det vanndåpen, men det beskriver Jesu død og oppstandelse.
Dette blir også kalt for en ”dåp”. Det er denne ”dåpen” som gir menneskene EN
GOD SAMVITTIGHET” og ikke vanndåpen. Den gir oss bare FORVIRRING og GAL LÆRE. Baptistene
har misforstått innholdet i 1.Peters Brev 3,18-21.
Det er ikke vanndåpen som gir en ”god samvittighets pakt med Gud”, men det er
gjenfødelsen. (Se Brevet til Hebreerne 9,14.) Baptistene
siterer også Romerbrevet 6,3-7 og Kolossenserbrevet
2,11-12. i forbindelse med dåpen. Dette er en gal bruk av disse Bibel-versene. Vi er ikke død og oppreist med Kristus i
vanndåpen, men vi er gjenfødt til et levende håp i Jesu forsoning. Paulus som
er vår lærer, døpte også mennesker i begynnelsen av sin virksomhet, men fra
året 51 sluttet han med det. Gud hadde vist ham at det budskapet som han
forkynte om den frie nåden, var uforenlig med vanndåpen. Paulus
skrev følgende om forholdet mellom det evangeliet som han forkynte og
vanndåpen: "Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne
evangeliet, ikke med vise ord, for at Krist kors ikke skulle tape sin
kraft." (1.Kor.17.) ”for jeg
ville ikke vite noe (ikke vanndåpen) iblant dere uten Jesus Kristus og ham
korsfestet.” (1.Kor.2,2.) Vanndåpen
har INGEN BETYDNING i vår tidsperiode. Når en blir frelst, blir en døpt av
Den Hellige Ånd med det samme inn i den kristne forsamlingen, som er Jesu
legeme. (1.Kor.12,13.) Dette er det samme som at en blir en del av
Kristi legeme. Den som først er blitt en del av Kristi legeme, kan ikke falle
ut av nåden. Han kan miste hele nådelønnen og helliggjørelsen, men ikke
gjenfødelsen, for vi er både frelst av nåde og blir bevart som troende av
nåde. (Se artiklene: En gjenfødt kristne kan ikke falle ut av nåden og Den
frie nåden.) I Efeserbrevet 4,5 sier også Paulus at det bare er EN DÅP.
Dette er verken barnedåp eller voksendåp, men det er ”gjenfødelsens dåp”. I
forlengelse av denne ligger også Ånds-dåpen. Hva skal vi
så gjøre for å få orden på dåpsspørsmålet, slik at
vi får det rett. Vi må gjøre det samme som vi må gjøre med alle teologiske
spørsmål. Vi må fordele Guds ord på en rett måte. (2.Tim.2,15.) Hvordan
gjør vi det? Vi må skille ut Paulus sin forkynnelse i N.T.
fra den øvrige forkynnelsen, som gjelder ”Riket for Israel”. Det er Paulus
sin forkynnelse i hans brev som gjelder for oss. Er vi
villige til å gjøre dette? Jeg vet ikke, men viss vi gjør det, så får vi et riktig syn på
alle spørsmål i N.T.- også dåpsspørsmålet-
som det nå er full forvirring om. Den som døper mennesker i vår tidsperiode, er med på
å føre dem inn i Mose-loven, men den er opphavet
(Ef.2,15 og Kol.2,14) for snart 2000 år siden." Tingvoll den 15-5-04 og den 10-06-06.
|