|
Det paulinske evangeliet Selve ordet "evangelium" betyr "godt budskap". Det er mange evangelier som er beskrevet i N.T. Vi skal nevne følgende: Guds evangelium. Det er evangeliet om at Gud sendte sin Sønn, når tiden var inne til det. (Rom.1,1-4.) Evangeliet om Jesu forsoning. Han er en forsoning for all verdens synd. (1.Joh.2,2.) Evangeliet om himlenes rike. Dersom jødene som folk og nasjon ville ta imot Jesus fra Nasaret, så ville han opprette "riket for Israel" for dem. (Ap.gj.1,6.) Dette evangeliet er også kalt for "omskjærelsens evangelium". (Gal.2,7.) Jesu sosiale evangelium. Den som solgte det som han eide og gav til de fattige, skulle arve Guds rike. (Mat.19,21.) (Dette er en av forpliktelsene i evangeliet om himlenes rike.) Evangeliet om den frie nåden. (Ef.2,8-9.) Dette er det evangeliet som gjelder i vår tid. Et annet evangelium. (Gal.1,6-9.)Det er judaistenes evangelium. De blandet Mose-Torah inn i den frie nåden. Evangeliet om Kristi herlighet. Det beskriver Jesu herlighet og det forholdet at han seiret på Golgata. (2.Kor.4,3-4.) Det tidsalderlige evangeliet. (Joh.Åp.14,6-7.) Det skal forkynnes i endetiden, etter den kristne menighets bortrykkelse. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kap: De 8 evangeliene i N.T., hvor jeg skriver utfyllende om dette.) Hva som gjelder Paulus og de hemmelighetene som han fikk åpenbart av Herren, så er de beskrevet i evangeliet om den frie nåden og i den læreform som Paulus stod for. Paulus formaner oss gang på gang at vi må skille mellom Jesu og apostlenes forkynnelse og den forkynnelsen som han stod for. Den første forkynnelsen angår "riket for Israel". Den andre forkynnelsen angår den kristne menighets tid, og den angår oss. Dette gjelder den spesielle siden ved forkynnelsen, men ikke det som er generelt. Det er en del generelle aspekter ved Guds ord som gjelder til enhver tid. Det er ikke mange i Norge som forstår det at vi må skille mellom evangeliet om himlenes rike og evangeliet om den frie nåden. Torleif Bomann var en av de få som så (ser) dette. Han skriver i sin bok: Jødenes Messias- Grekernes Kristus. s. 173: "Jesus forkynte sitt budskap for det enkelte menneske. Men til tross for at Paulus hadde AVSKREVET hele Jesu forkynnelse og hele hans offentlige virksomhet, bevarte kirken Jesu evangelium og hans forkynnelse for folket." (Se min nyeste bok: Kristendommens Jødiske Røtter, hvor jeg skriver mye om dette.) Paulus høyeste ønske ovenfor menigheten er at den måtte få tak i dette og få del i den frihet som vi skal ha i inneværende tidsperiode. Han strevde med dette hele sitt liv, men det evangeliet som han forkynte, ble møtt med motstand og forakt fra mange hold. Slik er det også i dag. De aller fleste forkynnere blander inn Jesu og apostlenes forkynnelse i Paulus sin forkynnelse, og det var ikke meningen. Paulus evangelium greier godt å stå på egne ben. Det er det evangeliet vi skal forkynne i dag. Dersom vi gjør det, vil det føre til stor frihet for de troende. Vi behøver ikke å bekymre oss for evangeliet om himlenes rike. Det skal Jesus ta seg av, når han kommer tilbake. Når Paulus oppfordret hver enkelt troende til å få del i "Guds fylde" og "aldersmålet for Kristi fylde", som er beskrevet i Efeserbrevet, så gjelder dette den hele og fulle sannheten om den frie nådens forkynnelse. Dersom vi blander sammen Jesu forkynnelse og Paulus sin forkynnelse, så når vi aldri fram til den fylden som Gud ønsker at vi skal ha. "La oss da så mange som er fullkomne (angående Paulus sin forkynnelse), ha dette sinn, og om dere er annerledes sinnet i noe, så skal Gud åpenbar dere det, bare at vi så langt som vi er kommet, holder fram i samme spor." (Fil.3,15-16.) Det gjelder å ha et rett utgangspunkt. Dersom vi har det, skal vi forstå Paulus sin forkynnelse fullt ut. Tingvoll den 04-06-02. |