|
Det er Åge Åleskjær som har rett.
Det har i den senere tid vært en del diskusjon i en del kristne aviser angående Åge Åleskjærs påstand om hvovidt de 10 bud er opphevet i vår tidsperiode, eller om de 10 bud fortsatt står ved lag. Det er Åge Åleskjær som har rett i sin vurdering. De andre tar feil. De 10 bud er essensen eller den innerste kjernen i Mose-Torah. Rabbinerne har regnet ut at det er 613 bud og forskrifter i Mose-Torah. Det er 480 positive bud, som begynner med ordene "Du skal", og det er 365 negative bud, som begynner med ordene: "Du skal ikke." Paulus lærte at alle forskriftene og budene i Siani-pakten ble opphevet eller satt til side ved Jesu forsoning på Golgata. "i det han ved sitt kjød AVSKAFFET den lov som kom med bud og forskrifter for at han ved seg selv kunne skape de to (jøder og hedninger) til et nytt menneske (den kristne forsamlingen), i det han gjorde fred." (Ef.2,15.) "og UTSLETTET SKYDBREVET mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, det tok han bort i det han naglet det til korset." (Kol.2,14.) Dette betyr at vi ikke lenger må holde de ti bud for å få del i Guds rike. I inneværende tidshusholdning regner ikke Gud lenger med to typer rettferdighet. Det er menneskets egen rettferdighet, som er en etisk rettferdighet, og Guds rettferdighet, som er den frelsende rettferdighet. I dag er det nok med Guds rettferdighet. Vi blir frelst utelukkende av nåde- uten gjerninger- på grunnlag av Jesu forsonergjerning. "Men nå (i vår tidshusholdning) er Guds rettferdighet, som loven og profetene vidner om, åpenbart UTEN LOVEN." (Rom.3,21.) Gud kanaliserer ikke lenger menneskenes frelse gjennom overholdelse av de 10 bud. (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter.) Når vi undersøker Paulus sin undervisning, som er undervisningen for inneværende tidshusholdning (den frie nådens tid), så finner vi heller ikke igjen følgende momenter ved jødenes 10 bud: a) Paulus hevdet aldri at sabbaten skal være ukens kviledag. "La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke, eller i spørsmål om høytid, nymåne eller SABBAT. Disse er en skygge av det som skulle komme, men legemet hører Kristus til." (Kol.2,16-17.) b) Paulus gjengav heller ikke det 2. budet i dekalogen (de 10 bud) om at vi ikke skal gjøre oss gudebilder, som vi tilber. c) Han nevnte heller ikke budet om gjengjeldelse i 3.og 4. generasjon for de som hater Gud. Ellers så vil vi finne igjen innholdet i de andre budene i Paulus sin undervisning. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4. s.486-489.) Jeg vil sitere hva Charles Ryrie sier om dette i sin Studiebibel. s. 285: "Mose-Loven var gitt til den jødiske nasjonen- ikke for å være en byrde, men for å skille dette folket fra alle andre folk og gjøre det klokt, stort og yndig for en hellig Gud. Som livsregel for Guds folk har Mose-loven BLITT ERSTATTET for de kristne med Kristi lov (2.Kor.3,11.), selv om noen av de spesielle budene i den gamle loven er gjeninntatt som krav i den nye loven (Rom.13,9.) Som del av den inspirerte Skriften så er den gamle såvell som den nye loven tjenlig for folk til alle tider (1.Tim.1,8-10, 2.Tim.3,16.)" Hva som gjelder Jesu undervisning, så både HOLDT han de ti bud og alle Mose forskrifter. Han utdypet til og med budene og forskriftene til også gjelde motivene som lå bak handlingen. "Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve Loven og profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å OPPFYLLE." (Mat.5,16.) Jesu undervisning angår ikke primært vår tidshusholdning. Den angår det første tilbudet om å opprette "riket for Israel" for jødene. Når Jesus kommer tilbake, vil Jesu undervisning bli aktuell igjen. Det som kjennetegner den er både KRAV og NÅDE. De 10 bud vil igjen komme fram som forutsetning for frelsen og krav i vandringen. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5.om Jesu undervisning.) Da jødene ikke ville ta imot tilbudet om riket, fikk vi kirkens tid. Det er i Paulus sine Skrifter at vi må søke det læremessige grunnlaget for vår tid. Det er Paulus sin Torah som er aktuell i vår tid, men i og med at nesten samtlige kirkesamfunn BLANDER SAMMEN Jesu og Paulus sin forkynnelse og forsøker å lage en syntese av disse, blir forkynnelsen gal, og forvirringen er stor i Kristi kropp. Vi må lære oss å skille mellom 3 forskjellige tidsperioder og forstå at disse har SITT EGET TEOLOGISKE FUNDAMENT. Disse tidsperiodene er: a) Sinai-paktens periode, som varte fra Sinai og til døperen Johannes. b) Rikets periode, som varte som tilbud fra døperen Johannes og til Paulus. c) Den fri nådens periode, som varer fra Paulus og til den kristne menighets bortrykkelse. I disse periodene har de 10 bud forskjellige funksjoner. I den første perioden var de 10 bud selve kjernen i Mose Torah. Jødene måtte holde budene for å få del i Guds rike. I den andre perioden utvidet Jesus de 10 budene og hele Mose-Torah til også å gjelde motivene bak handlingene. (Allerede ved Jesu undervisning ble de 10 budene forandret og utvidet, i og med at de ble tillagt et annet innhold.) I inneværende tidsperiode så er de 10 budene og hele Mose Torah opphevet, og vi får Paulus sin undervisning om den frie nåden. I sin undervisning gjentok han de fleste av budene i vandringen som troende. (Enhver tidsperiode har sin egen Torah. Selve ordet "Torah" betyr "lære" eller "undervisning.) Den fatale feilen som de fleste gjør i fortolkningen og forståelsen av Guds ord, er det forholdet at man ikke regner med Riket for Israel. Man ser ikke at man har en MELLOM-PERIODE mellom Sinai-paktens periode og den frie nådens periode. De fleste setter skillet mellom Sinai-paktens periode og menighetens periode ved pinsefestens dag og mener at kirken begynte på den dagen. Dette blir helt feil. Pinsefestens dag var et løfte til jødene om en ny pakt. Når jødene fikk en ny pakt, så var også denne KJERNEN I en ny tidsperiode, som i dette tilfellet var Riket for Israel. Menighetens tid har ingen kjent pakt med Herren, for den er basert på den frie nåden. Den behøver ingen pakt, for den er basert på løfter og hemmeligheter. Vi administrerer i vår tid deler av den nye pakt i Jesu blod. Når jødene blir frelst, skal de administrere hele den nye pakt i Jesu blod. Når vi setter skillet ved pinsefestens dag, så blir en annen fatal konsekvens av dette at man må samkjøre de jødiske Skriftene i N.T. med Paulus sine Skrifter. Når en gjør dette, så får man en BLANDING mellom Kristi lov og den frie nåden. Man ser ikke at vi er TOTAL FRI i vår tidsperiode, og at det er nåden som driver oss framover og ikke loven. Før vi greier å få skikk på disse tingene, er det en total forvirring i Jesu legeme, hva som gjelder våre retter og plikter. Det er Åge Åleskjær som har rett i denne problemstillingen. Han mener at det begynte EN NY TID ved Golgata, og det er rett, men jeg er ikke så sikker på om han har det samme synet som undertegnede med hensyn til inndelingen av tidsperiodene. Det får bli en utfordring som jeg gir ham og alle som er interessert i teologiske spørsmål. Åge Ålerskjær har i alle fall pekt på et meget viktig punkt i fortolkningen, nemlig at vi i dag lever i den frie nådens tidsperiode, og at vi ikke behøver å oppfylle noe bud eller noen forskrift for å få del i Guds rike. |