top2.jpg - 4040 Bytes

 

 

 

 

DEN MESSIANSKE JØDEDOMMEN OG DEN PAULINSKE KRISTENDOMMEN. DEL 1

 

Dette foredraget ble holdt i Oscarshavn 15-02-03.

 

OVERORDNEDE SYSTEMER I LESNINGEN AV GUDS ORD

 

   Når en bygger et hus, må en ha en grunnmur. 

   Når en gransker Bibelen og dens lære, må en også ha en grunnmur å bygge på. En må ha OVERORDNEDE SYSTEMER, og de må være KORREKTE.

   Grunnsteinen i grunnmuren er naturligvis Jesus eller jødenes Messias og forsoningsverket. Det har den bestandig vært, men grunnmuren vil ellers bestå av pakter og ordninger som gjelder i en bestemt tidshusholdning. Hva som gjelder den tidsperioden som vi er i, er den "bygget opp på apostlenes og profetenes (Paulus og hans medarbeidere) grunnvoll (lære), mens hjørnesteinen er Jesus Kristus selv." (Ef.2,20.)

 

   Når Guds menighet har forskjellige oppfatninger på de samme problemstillingene, så skyldes det at kristenfolket IKKE FORTOLKER Bibelen på den samme måten.

   Vi skal innledningsvis se på en del slike elementer i en teologisk grunnmur.

   Vi har også den INDIVIDUELLE GRUNNMUREN, som i tillegg til selve frelsen består av oppgaver, tjenester, embeter og nådegaver. (1.Kor.12.)

   Vi skal vite hvilke oppgaver og nådegaver vi har.

 

   Vi skal forkynne hele "Guds råd". Vi kan tale over ALLE TEMAER og ALLE TEKSTER i Bibelen. Når vi tar opp et bestemt tema, skal vi underrette tilhørerne i HVILKEN SAMMENHENG det står. Til hvilken tidsperiode det hører, og dersom vi ikke kan bruke alt som står i teksten, skal vi gjøre tilhørerne oppmerksomme på det.

   Det er ikke nok å si: At det står i Bibelen. Vi vet at Bibelen gir ulike opplysninger på mange forhold, og det skyldes at tidsperiodene er forskjellige.

   I vår tid skal vi IKKE forkynne loven som frelsesgrunnlag, for den er avskaffet og opphevet (Ef.2,14-16.) Vi skal derimot forkynne Guds kjærlighet og nåde. Det er det som frelser en fortapt synder. Vi skal også forkynne Guds dom.

                         

HVEM ER ADRESSATEN?

 

   Når vi gransker Skriftene, må vi bestandig spørre etter ADRESSATEN. En må spørre seg selv: Til hvem er dette skrevet? (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter. s.25.)

   I vår Bibel har vi 66 Skrifter. Skriftene i Tanach (G.T.) er heller ikke enhetlige. De gjelder ikke alle den samme tidsperioden. De har ikke alle det samme innholdet.

   I det såkalte Nye Testamente, som heller burde kalles for Den nye pakt, for å vise sammenhengen med Den første pakten, er det  27 Skrifter. Paulus har skrevet 14 av disse.

   Hva som gjelder Hebreerbrevet, så mener jeg at det er Paulus som har skrevet det. Det er en rekke paulinske uttrykksmåter i dette brevet til jødene, men til tross for det vi finner ikke de ny-testamentlige hemmelighetene i dette brevet. Det er skrevet til jødene, for å vise dem at den nye pakt i Jesu blod er blitt etablert gjennom Jesu forsoning, at de har fått et nytt prestedømme, og at ofrene er tatt bort som forsoningsoffer.

 

   Skriftene i N.T. er heller ikke enhetlige hva som gjelder innholdet. Vi må skille mellom de PROFETISKE Skriftene og Paulus sine Skrifter. Vi må skille mellom de jødiske Skriftene og Paulus sine brev. Det er mange likheter, men også STORE FORSKJELLER. De profetiske Skriftene har sin basis i G.T. og er en fortsettelse av disse. De tar sikte på å få opprettet "Riket for Israel", mens Paulus sine Skrifter tar sikte på å ta ut Jesu mystiske legeme eller den kristne menighet. Dette er en frelsesforsamling som IKKE VAR GJORT KJENT i gammel-testamentlig tid. Den kristne menighet er beskrevet som DEN STORE HEMMELIGHETEN, som består av flere del-hemmeligheter. (Ef-2-3.)

 

   De jødiske Skriftene i N.T. har ingen ting med de paulinske hemmelighetene å gjøre. De bygger på løfter, profetier og pakter som er gitt i Tanach (G.T.) Det er først når vi kommer til Paulus, at vi får NOE VIRKELIG NYTT. Det er ikke merkelig at mange jøder tar avstand fra Paulus, for de ser at hans undervisning PÅ INGEN MÅTE stemmer med den jødiske teologien. (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter. s.29 og 70-73.)

   De jødiske Skriftene i N.T. er: De 4 evangeliene, første del av Apostlenes Gjerninger, Hebreerbrevet, Jakobs brev, Peters første og andre brev, Johannes første, andre og tredje brev, Judas brev og Johannes Åpenbaring.

  Mange rabbinere har sagt: Jesus er o.k. Døperen Johannes er o.k. De hører med til jødedommen. Apostlenes lære er grei, men problemene begynner med Johannes og Paulus.

   Jeg henviser til det som Gary Stearman og J.R. Church sier om de 9 siste Skriftene i N.T. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. s.533-534.)

 

   Hva som gjelder 1. og 2. Korinterbrevet, Romerbrevet og Galaterbrevet er skrevet både til jøder og til hedninger, men SENTRUM i disse brevene er den jødiske del av den kristne menighet, for den måtte ha svar på en rekke problemstillinger i forhold til Moseloven. Moseloven angår ikke hedningene, men den angikk jødene. Indirekte angår den også hedningene, for jødene er Guds demonstrasjonsfolk i verden og avspeiler alle menneskers evne til ikke å greie å holde verken Moseloven eller hvilken som helst lov. (Rom.3,19.)

   Hva som gjelder de andre brevene, som Paulus skrev, så finner vi også jødiske elementer i dem, men hovedfokuset i dem er en beskrivelse av de paulinske hemmelighetene.

   Det er også gjort plass for den nytestamentlige menighet i Tanach- i personer, profetiske utsagn, hemmelige budskaper og hendelser, men dette er ikke utdypet der.

 

   Paulus sitt evangelium er et rent NÅDESEVANGELIUM, mens de jødiske Skriftene i N.T. beskriver jødiske elementer som deler av Moseloven, krav for å få del i Guds Rike og ytre seremonier som for eksempel vanndåpen. Det som frelser til alle tider, er Guds nåde.

   Det er ingen som fortjener Guds nåde, men til tross for det må vi likevel mellom to typer nåde i N.T., og det er:

 

a) betinget nåde og

b)      ubetinget nåde.

 

 

   Det er 2 evangelieforkynnelser i N.T. Det er Rikets forkynnelse og den kristne menighets forkynnelse. Disse må ikke blandes, men det gjøres i nesten ALLE MENIGHETER.

   Dette har med den såkalte ERSTATNINGSTEOLOGIEN å gjøre, og den har en snart 2000 årig- historie bak seg. I denne teologien er det mye URIKTIG TEOLOGI, og den må lukes bort. Den går blant annet ut på at kirken har overtatt jødenes løfter og oppgaver. ”Riket for Israel" er blitt tolket til å gjelde kirkens tid. Verdensmisjonsoppdraget er blitt overtatt av kirken.

   Kirken har også overtatt benevnelser som er gitt til Israel. Det er ikke kirken som er JESU BRUD, men det er Israel. Vi må TOLKE TILBAKE det som er ranet fra jødene, for sine nådegaver og sitt kall angrer Herren ikke på. (Rom.11,29.) (Dette er sagt til jødene.)

   Vi må holde fast på det som er sagt til oss og ikke stjele fra andre. Den som ikke forstår sin egen egenart, forstår heller ikke andres egenart.

 

         

DE TO LINJENE I DET NYE TESTAMENTE

 

   Det er 2 linjer i N.T. Det er RIKSLINJEN, og det er den HIMMELSKE linjen. Rikslinjen begynte med Abraham, gikk over David til Kristus. Apostlene forsatte å forkynne ”Riket for Israel” til Paulus fikk åpenbaringen om den himmelske linjen. "Men jeg sier dere at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Jakob og Isak i Guds Rike." (Mat.8,11.)

  "Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag, og han så den og gledet seg.” (Joh.8,56.)

  "Og gi ikke ham (Gud) ro før han BYGGER JERUSALEM OPP IGJEN og gjør den til en LOVSANG PÅ JORDEN." (Es.52,7.)

 

   Det var Paulus som først fikk åpenbaringen om den himmelske linjen. Den er knyttet til den kristne menighet, som består både av troende jøder og hedninger i vår tidsperiode. Vi er allerede her og nå satt inn i himmelen sammen med Jesus Kristus. (Ef.1,3 og 2,6.)

   "For VÅRT BORGERSKAP ER I HIMLENE, og derfra venter vi også den Herre Jesus Kristus som frelser." (Fil.3,20.)

   "han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike." (Kol.1,13.)

 

   Rikslinjen er knyttet til lover og regler. Den er knyttet både til Mose-loven og til Jesu nye lov, som han underviste om i evangeliene og i de jødiske Skriftene. "Å bli frelst" i denne forkynnelsen var både å gå inn under NÅDEN og LOVEN. En måtte forplikte seg både på Nåden og på den messianske loven. (Se min bok: Jødenes Konge. Bind 2. s.181.)

   Den himmelske linje, slik som Paulus forkynte den, er ikke knyttet til lover og regler som forutsetning for frelsen, men til NÅDEN ALENE.

   Etter den kristne menighets bortrykkelse, får vi igjen den jordiske linjen og Rikets forkynnelse.

 

TROSLINJEN.

 

   En annen linje i Bibelen er TROSLINJEN. Den skal ikke knyttes til noen bestemt tidsperiode. Troen vil være av forskjellig karakter i de forskjellige periodene, men det er bestandig den som frelser. Det som ligger rundt troen av krav og utfordringer, kan være forskjellig i de forskjellige tidsperiodene. Abraham ble ikke frelst av gjerninger, men på grunn av den tro som han hadde fått av Gud. "For ble Abraham rettferdiggjort av gjerninger, da har han noe å rose seg av, men det har han ikke for Gud. For hva sier Skriften: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet." (Rom.4,2-3.)

   "Således priser også David det menneske salig, som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger." (Rom.4,6.)

   "Derfor skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn." (Gal.3,7.)

 

DE FORSKJELLIGE TIDSPERIODENE

 

   For at vi skal kunne forstå innholdet i Bibelen på en rett måte, må vi også regne med TIDSPERIODENE. Det er mange som er IMOT at vi inndeler frelseshistorien i tidsperioder, men ALLE må nødvendigvis lese Skriften tidshusholdningsmessig. En må i alle fall regne med følgende tidsperioder:

 

a)      Edens hage.

b)      Tiden fra utdrivelsen av Edens hage og til Abraham.

c)      Tiden fra Abraham og til Sinai.

d)      Tiden fra Sinai og til døperen Johannes.

e)      Tiden fra døperen Johannes og til Paulus.

f)       Tiden fra den kristne menighets bortrykkelse og til og med ”Riket for Israel”.

g)       De kommende tidsaldere. "for at han i de kommende tidsaldere kunne vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus." (Ef.4,7.)

 

   Jesus regnet også med tidsperiodene. "Om noen taler et ord mot Menneskesønnen, det skal det bli ham tilgitt, men om noen taler mot Den Hellige Ånd, det skal ikke bli ham forlatt verken i DENNE TIDSALDEREN eller i DEN KOMMENDE (TIDSALDEREN)." (Mat.12,32.)

   Paulus hadde fått i oppdrag å administrere en egen tidshusholdniing. ”viss tjener jeg er blitt etter den Guds HUSHOLDNING som er meg gitt ibklant dere, det vil si å fullføre Guds ord.” (Kol.1,25.)

   I og med at teologene og Bibel-oversetterne stort sett ikke regner med tidsperiodene, så oversetter de også det hebraiske ordet ”olam” og det greske substantivet "aion" galt. De oversetter det enten med "verden" eller med ”evighet”, men den korreket oversettelsen er "tidsalderen".

 

 Enhver tidsperiode ender med dom. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5.s. 343.)

   Enhver tidsperiode har sin egen pakt eller flere pakter. Her er det ett unntak. Den kristne menighet har INGEN EGEN PAKT. Den er basert på en utvelgelse  som Gud gjorde "før verdens grunnvoll ble lagt". "Likesom han utvalgte oss i ham FØR (gr.pro) VERDENS GRUNNVOLL BLE LAGT, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn." (Ef.1,4.)

       Den som er frelst av bare nåde, behøver heller ingen pakt. I den frie nådens tidsperiode behøver vi ikke noe annet enn Guds nåde.

   

   Jødene er uttatt fra et SENERE TIDSPUNKT enn den kristne menighet. Jødene er uttatt FRA verdens grunnvoll ble lagt. "Da skal kongen si til dem på sin høyre side: Kom hit dere min Faders velsignede. Arv det Rike (”Riket for Israel”) som er beredt dere fra (gr.apo) verdens grunnvoll ble lagt." (Mat.25,34.)

   "Jeg mener: Kristus er blitt (var blitt) en tjener for de omskårne for Guds sanndruhets skyld, for å STADFESTE LØFTENE TIL FEDRENE, men hedningene skal prise Gud for hans miskunnhet (nåde)" (Rom.15,8-9.)

   Hva som gjelder Den nye pakt i Jesu blod, er den ikke gitt til hedningene, men den er gitt til jødene. Den er et løfte fra Tanach om at Gud ville gi dem en ny pakt, ikke som Sinaipakten, som de brøt stadig vekk. (Jer.31,31-34.)

   Den kristne menighet administrerer deler av Den nye pakt i vår tid. "Vi er blitt tjenere for en ny pakt." (2.Kor.3,6.)

   Augustin har sagt: "Skill mellom tidsperiodene, og Skriften harmonerer."

   En gamel vismann har sagt: Qui bene distinguit, bene docet." Det betyr: "Den som forstår å skille, den forstår å lære."

 

   Likeså viktig som å skille mellom tidsperiodene, er det å kunne sette SKILLET mellom dem på RETT STED. Når vi kommer til N.T., skal vi sette skillet mellom Den gamle pakt og Den nye pakt ved Golgata. Det er rett, men vi kan ikke sette skillet mellom den jødiske menighet og den kristne menighet ved Golgata. VI MÅ SETTE DET VED PAULUS.

 

                  

FLYTT PREKESTOLEN TIL DAMASKUS

 

 

   Jeg har nettopp hørt på en kassettserie av Åge Åleskjær, som han har kalt: Flytt prekestolen fra Sinai til Golgata. Han har oppdaget at Paulus sin teologi er en REN NÅDESFORKYNNELSE, og det er bra, men han har ikke oppdaget at det finnes 2 evangelieforkynnelser i N.T.

   Jeg tror vi må flytte prekestolen fra Sinai over Golgata og til Damaskus. Det var der Paulus ble omvendt. Etter hvert fikk han åpenbart det teologiske grunnlaget for den kristne menighet.

   Hva som gjelder Golgata, så skjedde følgende ting der:

 

a)      Jesus sonet all verdens synd. "Han er ikke bare en soning for våre (jødenes) synder, dog ikke bare for våre, men for hele verdens synd." (1.Joh.2,2.)

 

b)      Jesus oppfylte alle Guds krav både i Sinai-pakten og de forskjellige krav, som han hadde stilt til hedningene opp gjennom frelseshistorien. "idet han tilgav oss (jødene) alle våre overtredelser, og utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud (Sianipakten), det som gikk oss i mot, og det tok han bort idet han naglet det til korset. " (Kol.2,13-14.)

   ”Men vi vet at alt det som loven sier, det taler han til dem (jødene) som har loven, for at HVER MUNN (alle mennesker) skal lukkes og HELE VERDEN bli skyldig for Gud.” (Rom.3,19.)

 

c)      For den kristne menigheten så tok Jesus bort jødenes lov- både som forutsetning for frelsen og i vandringen som en troende. Dette gjelder også den jødiske delen av den kristne menigheten.

 

d)      For den messianske menigheten tok ikke Jesus bort loven, men han oppfylte den og utdypet den. I Rikets evangelium ble det fortsatt stilt krav til jødene i vandringen som troende.

 

   e) Jesus REV NED SKILLET mellom jøder og hedninger på korset. Skillet var Moseloven som definerte jødene som Guds spesielt utvalgte folk. Han DREPTE FIENDSKAPET mellom jøder og hedninger i det han AVSKAFFET den lov kom med bud og forskrifter (Sinailoven) og satte sammen SITT EGET LEGEME, som består av både jøder og hedninger. Dette er Jesu Kristi legeme eller den nye skapningen. (Ef.2,14-16.)

   Golgata er felles for alle tidsperiodene. Den er grunnlaget for ALL FRELSE. Vi kan ikke ta Golgata til inntekt for noen spesiell tidsperiode. Den gjelder både hedningene, jødene og den kristne menighet. Den virker både framover og bakover i frelseshistorien.

 

SINAIPAKTEN

 

  

 

Vi skal videre se på noen få aspekter ved Sinai-pakten:

 

a)      Sinaipakten har aldri vært noen FRELSESPAKT, men en pakt som gjorde at jødene kunne leve et GODT LIV. "For Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse tingene (etterlever budene og lovene) skal LEVE ved dem." (Rom.10,5.)

 

b)      Sinai-pakten er ikke en pakt til frelse, men TIL FORDØMMELSE, for ingen kan greie å oppfylle kravene i den. Paulus sa følgende om den: "siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger, for ved loven kommer syndens erkjennelse." (Rom.3,20.) 

  "For Kristus er lovens ende (hensikt)(gr.telos), til rettferdighet for hver den som tror." (Rom.10,4.)

  "Så er da loven blitt vår (jødenes) tuktemester (veiviser) (gr.pedagog) til (inntil) Kristus (Golgata), for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro, men etter at TROEN (NÅDEN) er kommet, er vi ikke lenger under veiviseren." (Gal.3,24-25.)

 

c) Deler av Sinaipakten er opphevet for den messianske menigheten. Jesus utarbeidet en ny lov for jødene. Den bestod av deler av Sinaipakten og hans nye lære. Det er den MESSIANSKE LOVEN.

    Det var en av Jesu oppgaver å gi jødene en ny lov. "Han skal lære Jakob dine bud og Israel din lov, og han skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter (forsoningen.)" (5.Mos.33,10.)

     "En profet vil jeg oppreise for dem av deres brødres midte, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byder dere. Og enhver som ikke hører på mine ord, som han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap for det." (5.Mos.18,18-19.)

 

   Hva som gjelder Jesu undervisning for de messianske jødene, så sa han at han ikke var kommet for å oppheve loven og profetene, men han var kommet for å oppfylle. "Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven og profetene  (både de 613 budene i Moseloven og det som stod i Tanach), men for å oppfylle. For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav (jota) eller en eneste tøddel av loven forgå, før det er skjedd alt sammen." (Mat.5,5.)

   Dette betyr:

 

a)      at alt det som både loven og profetene har skrevet, skal skje.

b)      at Jesus skulle fylle opp (utfylle, utvide) loven, slik at den ikke bare gjaldt de ytre bud men også menneskenes motiver.

     c) at Jesus skulle oppfylle den til frelse for jødene. Det er forskjell på det "å OPPFYLLE" og det "å OPPHEVE".

   Dette utsagnet i Matteus 5,5. betyr ikke at Jesus avskaffet loven, men på grunn av en ufullstendig oversettelse av ordet "loven", tror vi at det er det som står. Til grunn for ordet "loven" ligger det hebraiske ordet "torah", og det betyr ikke "lov", men det betyr "undervisning", "instruksjon" eller "lære". Det er sammenhengen i teksten som må vise HVILKET ASPEKT ved loven det gjelder.

   Selve ordet Torah kan bety:

 

a)      Alt som er skrevet i Tanach.

b)      Alt det som er skrevet i de 5 Mosebøkene.

c)      Budene og forordningene i Mose Torah.

d)      De 10 bud eller "dekalogen".

e)      Ofringene. "For da loven (ofringene) bare er en skygge av de kommende goder,…" (Hebr.10,1.)

   Jesus opphevet ikke jødenes Torah, men han OPPFYLTE den og FORANDRET den. Han utvidet den til også å gjelde motivene. Han skjerpet den. Han gjorde det enda vanskeligere for jødene å holde den. (Se Mat.5,19-22.)  (Se også min bok: Matteus Evangeliet. Jesu Liv og Lære.)

 

   I og med at Jesus tok bort synden ved sitt offer- en gang for alle mennesker, så forandret han også Mose Torah. Han tok den ikke bort for den messianske menigheten, men han FORANDRET DEN. "Forandres prestedømmet, da går jo nødvendigvis også en FORANDRING AV LOVEN for seg. " (Hebr.7,12.).

   Mose Torah var fullkommen, men jødene var ufullkomne. "For hadde den første (Sinaipakten) vært ulastelig, da var det ikke søkt rom for en annen, for han finner FEIL MED DEM (JØDENE),…" (Hebr. 8,7-8.) (Dette Skrift-stedet er dårlig oversatt i våre Bibler. Det ser ut til at det er Moseloven, som det er noe galt med, men det er det ikke. Det var jødene som feilet. De greidde ikke å oppfylle Moseloven.)

   Jesus tok bort de forskjellige ofrene. Han var både offer og yppersteprest på en og samme tid. "men han har frembåret et OFFER FOR SYNDEN FOR ALLTID, og har deretter satt seg ved Guds høyre hånd (for alltid). (Her skal man flytte ordene "for alltid" lenger fram i konteksten enn det som står i våre Bibler), og nå venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter, for med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget." (Hebr.10,12-14.)

  

    Paulus sa at den kristne menighet SKAL DRIVE UT Sinaipakten. "Men hva sier Skriften? Driv ut trellkvinnen og hennes sønn. Altså brødre, er vi (både jøder og hedninger) ikke trellkvinnens barn, men den frie kvinnes." (Gal.4,30-31.)

    Dette betyr at ALLE KRAV og ALLE BUD i Sinaipakten ER OPPHEVET for den kristne menigheten. Dette betyr ikke at vi ikke har bud og krav i vandringen som troende, men de er ikke basert på Moseloven, men de er basert på den paulinske undervisningen. (Ef.2,10.)

   Det er tre grunner til at mange ikke ser, at Moseloven er opphevet for den kristne menigheten, og de er:

 

a)      De ser ikke at der er to forkynnelser i N.T.

b)      Kjødet (den uomvendte natur i oss) vil gjerne ha et tillegg til nåden.

c)      Store deler av den kristne menigheten er utsatt for gal teologi og gal forkynnelse.

 

           

DE TO EVANGELIENE I DET NYE TESTAMENTE

 

            

    Jesus stilte krav til jødene, for at de skulle kunne få del i Guds rike. Han krevde en STØRRE RETTFERDIGHET enn den som de skriftlærde og fariseerne hadde. Han fokuserte på gjerningene. (Mat.5,20.)

   Bergprekenen (Mat.5-7.) og Sletteprekenen (Luk.6) er GRUNNLOVEN i ”Riket for Israel”, mens Ef.4,4-6 er grunnloven for den kristne menigheten.

   Det blir hevdet at i og med at innholdet i evangeliene skjedde før Golgata, så gjelder ikke Jesu krav lenger, men Jesus sa også ETTER GOLGATA at apostlene skulle gå ut i verden å lære alle folkeslag ALT DET som han hadde lært dem. (Se misjonsbefalingen i Mat.28,18-20.) Dermed faller det argumentet bort at jødenes lov er opphevet for jødene. Den er ikke opphevet, men i Paulus sin undervisning med det nye budskapet for jøder først og så for hedninger, er loven opphevet som indirekte frelsesvei. "Men NÅ er Guds rettferdighet (frelsen), som loven og profetene telte om, åpenbart uten loven (uten at en behøver å holde budene i den). Det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror, for det er ingen forskjell." (Rom.3,21-22.)

 

   Peter hadde den samme undervisningen som Jesus: "Omvend dere og la dere døpe, så skal dere få Den hellige Ånds gave.” (Apgj.2,38.)

          "Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk, men blant ethvert folkeslag tar han imot de som frykter ham og GJØR RETTFERDIGHET." (Ap.gj.10,35.)

   Stefanus sa det samme: "Dere som mottok loven, gitt ved engler, og dere har ikke holdt den." (Ap.gj.Ap.gj.7,35.) (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. s.318.)

   Jakob forpliktet også jødene på loven. "For enhver som holder hele loven, men snubler i en ting, er blitt skyldig i alle." (Jakob.2,10.)

"For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten roser seg mot loven." (Jak.13.)

 

   Det er i det hele 9 evangelier som er beskrevet i N.T (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5.s.423.), men i denne sammenhengen skal vi bare behandle to av dem, og det er:

 

a)      RIKETS EVANGELIUM og

b)      DEN FRIE NÅDENS EVANGELIUM.

 

   De har både likheter og ulikheter. De må ikke blandes sammen. De tilhører to forskjellige tidsperioder. Både Jesus og apostlene forkynte Rikets evangelium. Den skal komme tilbake igjen i trengselstiden og i ”1000 års-Riket”. Denne forkynnelsen ble avbrutt ved at Paulus kom med sitt delvis nye budskap om nåden alene. Det er hans forkynnelse som gjelder i dag- både for jøder og for hedninger.

      I disse to evangeliene er frelsens orden følgende:

 

a)      I Rikets forkynnelse er det NÅDE, GJERNINGER og GJERNINGER. Frelsen var avhengig av at jødene kom til tro på Jesus og holdt den messianske loven.

b)       I Paulus undervisning er det NÅDE og GJERNINGER. Han forkynte et rent nådesevangelium. Gjerningene hadde ingen ting med frelsen å gjøre. De som var frelst, skulle gjøre gode gjerninger. (Ef.2,10.)

 

   Disse to periodene har to forskjellige toraher. Jeg pleier å kalle dem for JESU FØRSTE og JESU ANDRE UNDERVISNING eller Jesu FØRSTE og ANDRE TORAH.

   Det var ikke Jesus som utformet den kristne menighets læremessige basis, men det var Paulus. Paulus fikk sine åpenbaringer gjennom den oppstandne Jesus. ”Men han som er mektig til å styrke dere etter MITT EVANGELIUM og JESU KRISTI FORKYNNELSE, etter åpenbaringen av den hemmelighet som har vært fortidd i tidsaldelige tider, men nå er kommet for lyset ved profetiske Skrifter etter den tidsalderlige Gud befaling for å virke troens lydighet.” (Rom.16,25-26.)

         

          

HVA ER DET SOM KJENNETEGNER JESU FORKYNNELSE?

 

   La oss se litt på hva som KJENNETEGNER Jesu forkynnelse og den åndelige basis for "Riket for Israel". (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter. s. 80-82.)

   Ved siden av sine krav, så viste også Jesus STOR KJÆRLIGHET mot dem som var mislykket i samfunnet, mot dem som viste stor kjærlighet og mot dem som angret sine synder. Dette betyr ikke at han opphevet kravene i loven, men det betyr at det ikke til enhver tid var riktig å komme med en ensidig  forkynnelse av loven. Jesus avpasset forkynnelsen etter situasjonen. Det er SUMMEN av Guds ord som er rett.

   Vi skal i det følgende ta med en del slike Bibelord der Guds kjærlighet og nåde blir forkynt på bekostning av forkynnelse av loven:

 

1)      "Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile (nåden). Ta mitt åk (Jesu bud) på dere og lær av meg. For jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet, så skal dere finne kvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig og min byrde er lett." (Mat.11,30.)

 

2)      Kvinnen som ble grepet i hor. (Johannes 8,3-11.) Jesus kunne ikke dømme henne av følgende grunner:

 

a)      Det var ikke slått fast hvilken type hor det her var snakk om- om det var frivillig hor, eller om det var en voldtekt.

b)      Den mannen som hadde vært delaktig i ugjerningen, skulle også stilles fram og bli steinet.

c)      Jesus var ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. Jesus gav henne en advarsel: "Heller ikke jeg fordømmer deg (nåde), gå bort å synd ikke mer (krav)." (Joh.8,11.)

 

3)      Synderinnen i Simon, fariseerens hus. (Luk.7,36-50.) "Derfor sier jeg deg (Simon): "Hennes mange synder er henne forlatt, for hun ELSKET MEGET, men den som lite forlates, elsker lite. Og han sa til henne: Dine synder er deg forlatt. Da begynte de som satt til bords med ham å si ved seg selv. Hvem er denne mann som endog forlater synder? Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg, gå bort i fred." (v.Luk.7,47-50.)

   Det var følgende ting som frelste henne: Hennes anger, hennes kjærlighet til Jesus (Du skal elske Herren din Gud) og hennes tro.

   Dette betyr ikke at Jesus opphevet kravene i sin torah, men det betyr at han underviste om de forskjellige aspekter ved sin lære. Vi må forsøke å se HELHETEN i Jesu undervisning.

 

4)      De to mennene som var i templet for å be. (Luk.18,10-14.) Fariseeren fremhevet sin fortreffelighet. Han fastet to ganger i uken, og han gav tiende av hele sin inntekt. Tolleren sa: "Gud vær meg synder nådig." (v.13.) Han gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus. (v.14.)

 

5)      De to bortkomne sønnene. Den ene angret sitt utsvevende liv og fikk NÅDE. Den andre holdt loven og fikk ikke nåde. (Luk.15,11-32.) Det var altså ikke nok bare å holde loven, en MÅTTE OGSÅ FÅ TAK I GUDS NÅDE.

 

   Jesus sa om den virksomheten som døperen Johannes og han hadde: " De (jødene) ligner små barn som sitter på torvet og roper til hverandre og sier: Vi (Jesus og Johannes) blåste på fløyte for dere (forkynte nåden), og dere ville ikke danse (glede dere). Vi sang sørgesanger (forkynte loven) for dere, og dere ville ikke gråte (angre deres synder)." (Luk.7,32.) Uansett hva de gjorde for den jødiske nasjonen, så var jødene ikke fornøyd med det nye tilbudet om ”Himlenes Rike”.

   Den som ville ha tak i frelsen, den måtte gå inn under både Jesu krav og Jesu nåde. Vedkommende måtte FORPLIKTE SEG PÅ BEGGE DELER.

   I vår tid er vi frelst utelukkende på grunn av tro. (Ef.2.8-10.)

 

   Jeg vil i det følgende ta med tre krav som de messianske jødene måtte oppfylle, for å få del i Guds Rike, og det var:

 

a) Det var et ABSOLUTT KRAV i Jesu undervisning at en måtte være villig til å selge alt det som en eide og gi det til de fattige. Dette kommer blant annet til uttrykk i fortellingen om den unge rike mannen som kom til Jesus og spurte om hva han skulle gjøre for "å arve tidsalderlig liv". (Det betyr et liv i den kommende tidsalderen, som er ”Riket for Israel”.) (Mat.19,16-23.)

   Jesus sa at han måtte holde budene. (v.17.)

   Jesus sa videre at hvis han ville være FULLKOMMEN (etisk fullkommen), så måtte han selge alt det som han hadde og gi til de fattige. Dersom han gjorde det, skulle han få en skatt i himmelen. Når han hadde gjort det, skulle han komme og følge Jesus. Det vil si at han skulle få del i troen og i frelsen. (v.21.)

  Jesus sa videre at det var vanskelig for en som var rik å komme inn i Guds rike, for han var ikke villig til å dele med andre. (v.23.)

   Peter benyttet anledningen og spurte Jesus hva apostlene skulle få. De hadde forlatt alt og fulgt Jesus. Jesus sa at i gjenfødelsen skulle de få sitte på 12 troner og dømme (frelse) Israels 12 stammer, og enhver som hadde forlatt sine familier og sine gjøremål, skulle få mangfold igjen og arve tidsalderlig liv. (Mat.19,27-30.)

 

b) Det var et ABSOLUTT KRAV at de messianske jødene skulle dele med andre, og når noen spurte om å få et lån, da skulle en låne ut sine penger. "Selg det dere eier og gi almisse. (Luk.12,33.) (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. Kapittel: Jesu forkynnelse s.299.)

 

   c) Den som IKKE VILLE TILGI, DEN FIKK IKKE TILGIVELSE SELV. Dette kommer bl.a. til uttrykk både i Fadervåret og i forklaringen til det. "For dersom dere forlater menneskene deres overtredelser, da skal deres himmelske Fader også forlate dere, men dersom dere ikke forlater menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres far forlate deres overtredelser." (Mat.6,14-15.)

Dette kravet kommer også til uttrykk i lignelsen om den kongen som ville ha oppgjør med sine tjenere. (Mat.18,23-35.) Kongen er her Jesus. Han tilgav den jødiske nasjonen alle deres synder (nåden) (v.27.), men tjeneren (Israel) ville ikke tilgi sin medtjener. Av den grunn kunne han ikke få tak i nåden. Nåden var betinget av at han tilgav selv.

   Paulus sa derimot at vi skulle tilgi, fordi vi selv er blitt tilgitt. (Ef.4,32 og Kol.3,13.) Tilgivelsen skulle være en følge av omvendelsen og ikke en forutsetning for frelsen.

 

         

TORLEIF BOMANS VURDERING AV INNHOLDET I DET NYE TESTAMENTE

 

    Jeg vil sitere fra Torleif Bomans bok: "Jødenes Messias- Grekernes Kristus. s.12: ” I Det nye testamente finnes det 2 RELIGIONSFORMER i så rene former som aldri senere, DEN JØDISKE KRISTENDOM i de eldste lag av Markus, Matteus og Lukas- de såkalte synoptiske evangeliers overlevering, og i Peters taler i de første kapitler i Apostlenes Gjerninger.

   Den GRESKE FRELSESKRISTENDOM finnes i sin reneste og mest konsekvente form i de paulinske brever. Paulinismen utgjør, som det siden skal påvises, en EGEN KRISTNEDOMSFORM, en variant av den opprinnelige jødekristendommen.

   I Det nye testamente har vi også den dypeste og fineste FORMIDLING MELLOM DE TO FORMENE, nemlig Johannesevangeliet og i 1.Johannes brev.

   Videre kan vi finne verdifulle BLANDINGSFORMER i1.Petes brev, Hebreerbrevet, Jakobs brev og pastoralbrevene.”

   Torleif Boman så klart at det var to religionsformer i N.T. Han regnet også med at det fantes en del mellomformer mellom jødedommen og kristendommen.

   Jeg ser det også slik at det er to trossystemer i N.T. Det er den messianske jødedommen og den paulinske kristendommen. Alle Skriftene i N.T. kan innordnes i ett av disse to systemene. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. s.524.)

 

  Jeg vil i det følgende sitere en del viktige tanker fra Torleif Bomans bok:

 

a)      Jødekristendommen la vekt på LYDIGHET mot Gud, mens Paulus la vekt på TROEN. "At en verdensreligion (jødedommen) har kunnet gjennomgå en slik forvandling, og det i løpet av så kort tid, allerede noen få år etter stifterens død, er et nesten utrolig faktum." (s.14.)

 

b)      Jesus hadde det JØDISKE RETTFERDIGHETSBGREPET, men han førte inn GODHET og KJÆRLIGHET overfor synderen i det. Han gav det en NY DIMENSJON. Han var mild og menneskelig overfor folket. (s.55.)

 

c)      For oss som har overtatt det gresk-romerske rettferdighetsbegrepet, er det en kløft mellom rettferdighet og godhet. De utelukker hverandre, for det er rettferdig at den som har brutt loven, den skal straffes og ikke ha nåde og godhet. (s.56.) (Som foreldre så kjenner vi godt til dette.Våre barn skulle ha hatt en eller annen form for avstraffelse, fordi de hadde gjort noe galt, men vil tilgir dem og gir dem kjærlighet i stedet. Min kommentar.)

 

d)       Fariseerne og de skriftlærde var sinte over at Jesus viste synderne GODHET, når de ANGRET, mens han viste HÅRDHET MOT DEM (s.57.)

 

e)      Hovedordet i jødedommen er RETTFERDIGHET, mens hovedordet i kristendommen er KJÆRLIGHET. (s.61.)

 

f)        Torleif Boman ville ha tilbake den opprinnelige kristendomsformen, som er Jesu lære. (s.82.) (Dette blir galt, for det er Paulus sin lære som gjelder i dag. Min kommentar.)

 

g)      Paulus stiftet en variant av den opprinnelige jødekristendommen. (s.141.)

 

h)      Det er bare Paulus som fullt ut har greid å realisere sin egen kristendomsforståelse. For alle andre er den over evne. (s.144.)

 

i)        Kirken har ikke fulgt Paulus. Den har plukket ut det som passet for den. (s.145.)

 

j)        Jesus opphevet ikke de jødiske budene. Han forkynte til HELE FOLKET, slik som profetene før ham hadde gjort. (s.172.)

 

k)     Paulus forkynte sitt budskap for det ENKELTE MENNESKE, men kirken fortsatte med å forsøke å KRISTNE NASJONENE. Dette gjaldt både i oldtiden og i middelalderen. Da reformasjonen kom, innså Luther at det kristne budskap ikke gjaldt nasjonene som sådan, men enkeltmennesket. Et BEFRIENDE BUDSKAP til den enkelte som var i nød. Din nåde er nok for meg. (s.173-174.)

 

l) Luther regnet med 2 regimer. Et åndelig og et verdslig. Det åndelige var overordnet det verdslige, men han fant ingen fellesnevner for dem. Han fant ikke noe som kunne binde dem sammen. (s.175.)  (Det var ikke noe rart at Luther ikke greidde å utarbeide en syntese mellom disse to regimene, for vi mangler bindeleddet mellom dem i vår tid. Bindeleddet er Jesus Kristus og et rettferdig styre. Når Jesus kommer tilbake, skal han greie å kombinere det åndelige og det verdslige regimet. Min kommentar.)

 

  m) Marx og kommunismen derimot utarbeidet et system, som skulle styre hele nasjonene. Det var et ateistisk system. Dette systemet ble innført i en rekke land. (s.176.) (Det ble opprettholdt ved hjelp av tvang og diktatur. Min kommentar.)

          

Tingvoll den 19-12-03 og 15-3-06. Oskar Edin Indergaard.

 

forrige side