DET ALMINNELIGE
PRESTEDØMMET. del 2
Rolf Th. Aagaard hadde et innlegg i Magazinet den 3-5 med tittelen: Teologisk akrobatikk om
prester. Det var et svar på min artikkel: Det er jødene som er Herrens prester
og konger. Den stod i Magazinet den 21-4.
Rolf Th. Aaagaard
er uenig med meg og mener at de kristne av i dag også kan bruke benevnelsen
"konger og prester" om sin tjeneste for Herren. Han forsøker å bevise
dette ut ifra 1.Pet.2,9 og de 7 sendebrevene i
Johannes Åpenbaring 2-3.
Han burde ikke bruke disse Skrift-stedene som bevis for sin Skrift-forståelse,
for de angår begge de messianske jødene. Hva som gjelder det første Skrift-stedet, så er det skrevet til de jødene som bodde i disaporaen. (1.Pet.1.)
Hva som gjelder de 7 lilleasiatiske
menighetene, så er de skrevet til 7 messianske menigheter. Det teologiske
innholdet i de 7 sendebrevene viser at dette ikke har noe med den paulinske
kristendommen å gjøre. I henhold til den paulinske kristendomsforståelsen er vi
løst fra jødenes lov, og vi er både frelst og bevart av nåde alene.
I de 7 sendebrevene er ikke fokuset satt på
nåden, men på de gjerninger som Gud krevde av disse menighetene, for at de
kunne bli bevart i Guds nåde. Til menigheten i Sardes
skrev Johannes følgende: "Bli våken og styrk det
annet, som er på vei til å dø, for jeg har ikke funnet DINE GJERNINGER FULLKONMNE for Gud." (Joh.Åp.3,2.)
Mitt spørsmål blir derfor: Hvilke gjerninger
skal vi gjøre for å bli bevart som troende, når vi blir bevart av nåde? (Titus 2,11-12.)
Betegnelsen "det alminnelige
prestedømmet" kan ikke brukes på de troende av i dag. Det angår jødene.
Denne betegnelsen er derfor et oppkonstruert begrep, som hører med til den
såkalte erstatningsteologien, og den går ut på å ta fra jødene deres oppgaver,
titler og benevnelser.
Den vestlige teologien har ment at den
kristne kirken har overtatt jødenes rolle som Guds folk og enda verre at dette
skjedde på grunn av Jesu første komme. Teologene kaller dette for
"Kristus-transformasjonen". Det betyr at alle de gammel-testamentlige
løftene, som jødene har fått, oppfylles på en ikke-bokstavelig måte i Kristus
og er gått over til den kristne menigheten. De må derfor bli nytolket i ny-testamentlig tid. (Se Oskar Skarsaunes
hefte: Endetid. Hvordan forstå Bibelens endetidsprofetier?)
Dette er gal teologi. Gud har ikke forandret
på sine løfter til jødene. De står fast, for Gud angrer ikke på sine kall og
sine nådegaver. (Rom.11,29.)
Alle er vel enige i at jødene ble kalt for
Herrens konger og prester i gammel-testamentlig tid.
(2.Mos.19,6.)
I 1000 års-riket-
en periode som heller ikke teologene regner med- vil det
"jødisk-alminnelige prestedømmet" komme inn igjen. (Es.61,6.)
I vår tid har vi ikke noe alminnelig
prestedømme, for det hører jødene til og angår styret over hele jorden.
Hva som gjelder begrepet "konger og
prester", så forekommer det bare i de jødiske Skriftene i N.T. Det er Peter og Johannes som skrev om dette. Paulus
nevnte det ikke i sine Skrifter. Peter og Johannes forkynte og skrev- ikke til
den kristne menigheten- men de forkynte og skrev til
jødene.
Et lite spørsmål til Rolf Th. Aaagaard som kanskje kan sette det hele i sitt rette
perspektiv. Hvor er du "konge" i dag? Er du "prest" i dette
kongedømmet? Det er det som er de troende jøders oppgave i 1000 års-riket.
På apostelmøtet i Jerusalem i år 50 ble
Paulus og apostlene enige om at Paulus skulle gå til hedningene med sitt
evangelium, og de skulle gå til jødene med sitt evangelium. (Ap.gj.15 og Brevet
til galaterne, kapittel 1.) Dette betyr at apostlene forkynte bare til jødene,
og de skrev også sine brever til dem.
Vi må ikke blande sammen de messianske
jødene med den kristne menigheten. Disse to gruppene hadde forskjellige kall og
forskjellige siktemål. De messianske jødene skulle utgjøre KJERNEN i det
frelste Israel. Israels frelse lå i forlengelsen av deres frelse. Israel hadde
en mulighet for å bli frelst på apostlenes tid. Peter skrev at dersom de
omvendte seg, så ville Jesus komme tilbake og opprette Riket for Israel for
dem. (Ap.gj.3,19-21.)
Dersom dette hadde skjedd, hadde jødene
blitt konger og prester i dette Riket. Nå skjedde ikke dette, og løftene til
jødene ble utsatt til et senere tidspunkt.
Da jødene ikke ønsket å omvende seg til sin Messias, så oppreiste Gud en ny mann, Paulus, med et delvis
annet evangelium enn det evangeliet som apostlene hadde. Gud åpenbarte for
Paulus HEMMELIGHETENE med den kristne menigheten.
Vi kan ikke komme inn på alle enkelt-hemmelighetene i en liten artikkel, men i
forbindelse med det som vi diskuterer her, så har ikke den kristne menigheten
fått noe jordisk kall. Vi skal ikke være konger og prester på jorden, men vi er
allerede satt INN I HIMMELEN sammen med Jesus. (Brevet til efeserne,
1,3 og 2,6.) Det er ikke noe behov for konger og prester i himmelen. De hører
jorden til.
Under Rikets periode skal den kristne
menigheten være i himmelen, mens de troende jødene skal styre sammen med Jesus
som konger og prester på jorden. Det er først på den nye jord at disse to
frelsesgrupperingene skal bo sammen. De skal da bo i det nye Jerusalem. Dette
hører også med til hemmeligheten. "om en husholdning i tidenes fylde: At
han ville samle alt i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på
jorden." (Ef.1,10.)
Tingvoll den 4-5-05.
Oskar Edin Indergaard.