|
De forskjellige tidsperiodene
Det er mange som er imot at vi deler frelseshistorien opp i frelsestidsperioder. På samme måten som selve jorden har sine tidsperioder, har frelseshistorien sine perioder. Det er vanlig å dele jorden opp i følgende perioder: a) Den jorden som var før skapelsen av Adam og Eva. b) Jorden fra Adam og Eva og til Syndfloden. c) Jorden fra Syndfloden og til opprettelsen av 1000 års-riket. Det er den jorden som er nå. d) Jorden i 1000 års-riket. Det er den kommende tidsalder eller tidsalderen i "tidenes fylde" (Ef.1,10) e) Den nye jord etter 1000 års-riket. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5.) Det er HELT NØDVENDIG at vi deler inne frelseshistorien i tidsperioder, for dersom vi ikke gjør det, så blir lesningen av Guds ord et ENESTE ROT for oss. Vi kan naturligvis diskutere hvor mange tidsperioder vi skal regne med, men det er helt innlysende at vi i alle fall må regne med 7 tidsperioder, og det er: a) Tiden fra Adam og til Abraham. b) Tiden fra Abraham og til Moses. c) Tiden fra Moses og til Kristus. Det er Mose Torahs tidsperiode. d) Tiden fra Kristus og til Paulus. Det er tidsperioden for muligheten av opprettelsen av "riket for Israel". e) Tiden fra Paulus og til den kristne menighets bortrykkelse. Det er menighetens tidsperiode. f) Tiden fra den kristne menighets bortrykkelse og til avslutningen av 1000 års-riket. Det er 1000 års-rikets tidsperiode. g) Tiden etter 1000 års-riket. Tiden fra Adam og Abraham kan også deles inn i 4 tidsperioder, og det er: a) Uskyldighetens periode. b) Samvittighetens tidsperiode. c) Perioden for Menneskelig Styre. d) Løftets tidsperiode. Det er mange som mener at denne oppdelingen er uheldig og at den fordunkler Guds ord, men undertegnede mener at den kaster LYS over Guds ord. Gud handler ikke likt med menneskene i de forskjellige tidsperiodene. Mange mener også at denne oppdelingen går tilbake til en engelsk presten ved navn John N.Darby (1800-1882), og at han igjen var influert av en kvinne ved navn Margaret Mc. Donald og en prest ved navn Edward Irving. Dette kan ikke være riktig, for Darby selv sier at det var Esaias 32, som åpnet øynene på ham om at det skal komme en tid, da Messias skal styre som konge. Det betyr at det skulle komme en ny tidsperiode, som ikke hadde vært før. Det viser seg også at det var flere som hadde delt inn frelseshistorien i tidsperioder før Darby sin tid, så det er ikke riktig at det var han som "oppfant" tidsperiodene. Selv mener jeg at tidsperiodene er nedfelt i Guds ord, og at en finner dem der. De har blant annet tilknytning til de forskjellige paktene som Gud har inngått med menneskene. Når det er uoverenstemmelser mellom oss kristne om forståelsen av Guds ord, så henger dette blant annet sammen med hvor vi setter SKILLENE mellom de forskjellige tidsperiodene. Hva som gjelder den tiden som vi lever i, så er det av den største viktighet at vi er oppmerksomme på det forholdet at den kristne menigheten eller "Kristi legeme" ikke begynte verken ved døperen Johannes eller ved Jesus, men den begynte med Paulus. Dette betyr da at vi kan ikke ta hele N.T. til inntekt for menighetens tidsperiode. Vi må være klar over det forholdet at de jødiske Skriftene i N.T. som er evangeliene, Peter og Johannes sine brever, Hebreerbrevet og Johannes Åpenbaring primært ikke hører med til menighetens Skrifter, men de hører med til "riket for Israel", som var nært for jødene på Jesu tid og tiden deretter. Den kristne menighets Skrifter finner vi i Paulus sine brever. Opprinnelig var også de hebraiske Skriftene satt etter de 4 evangeliene i N.T., men de ble flyttet bakerst i våre Bibler av den katolske kirken. Dette er naturligvis et utslag av den såkalte erstatningsteologien. Dersom de fortsatt hadde stått først i våre Bibler, så hadde dette gitt en korrekt forståelse av det innbyrdes forholdet mellom Skriftene i N.T. Først kom de Skriftene som hadde tilknytning til "riket for Israel" og deretter kom de Skriftene som hadde tilknytning til den kristne menighet. Først kom de genuint jødiske Skriftene og deretter kom de jødiske Skriftene som var tilpasset hedningeverdenen. Vi må videre skille mellom det generelle innholdet i Guds ord og det spesielle. Enhver tidsperiode har sin egen Torah. Enhver tidsperiode har også sin menighet. Den kristne menighets Torah er ulik både den Torahen som man hadde under Moses og den Torahen som man hadde i forbindelse med Jesu forkynnelse. Den Torahen som vi har i dag, begynte med apostelmøtet i Jerusalem med 4 forbud. (Ap.gj.15.) Vi må videre være oppmerksomme på det forholdet at ordet "torah", ikke skal oversettes med "lov", men med " lære", "undervisning". Torahen består dermed både av krav og av Guds nåde. Til slutt i denne artikkelen. Vi må lære oss å skille mellom det profetiske ordet og hemmelighetene. Store deler av det profetiske ordet var gjort kjent allerede i G.T. De jødiske Skriftene fører dette videre. Hemmelighetene begynner med Paulus. Han skriver om dem i sine Skrifter. Etter den kristne menighets bortrykkelse, vil igjen de jødiske Skriftene få sin store betydning. Lykke til med en riktig forståelse av Guds ord. (Se mine bøker: Jesu Gjenkomst. Bind 1-5 og min nye bok: Kristendommens Jødiske Røtter.) Tingvoll den 18-09-01. |