|
DE TI BUD.
De 10 bud er essensen eller den innerste kjernen i Mose-Torah. (Vi skal ikke bruke benevnelsen "Mose-Loven" om de 5 Mose-bøkene, men derimot Mose-Torah, som betyr "undervisning", "lære" eller "rettledning", for de 5 Mose- bøkene består ikke bare av lover, men også av en rekke andre forhold. Når vi bruker benevnelsen "Loven" om innholdet i de 5 Mose-bøkene, så fokuserer vi ensidig på en bestemt side ved disse Skriftene, og det vil gå ut over det øvrige innholdet.) (Se min bok: Kristendommens Jødiske Røtter, hvor jeg skriver mer om dette.) Rabbinerne har regnet ut at det er 613 bud og forskrifter i Mose-Torah. Det er 480 positive bud, som begynner med ordene "Du skal", og det er 365 negative bud, som begynner med ordene: "Du skal ikke." I avisen Dagens leder: "De ti bud er ikke opphevet" av den 11- 03 går Odd Sverre Hove i rette med Åge Åleskjær, som hevder i Rikere Liv. Nr. 1. 2003, at de ti bud er opphevet i inneværende tidshusholdning, da de hører med til jødedommen og ikke til kristendommen. Det er Åge Åleskjær som har rett i dette og ikke Odd Sverre Hove. 1) For det første har den romersk katolske kirken selv opphevet de 10 bud i og med at den har forandret dem. Den har tatt bort det 2. budet i dekalogen om at jødene ikke skulle lage seg noe utskåret bilde av guddommen og tilbe det. Den romersk katolske kirken har for mange utskårne helgenbilder til at de kunne la dette budet bli stående. Den har også tatt bort den forbannelsen som lå over barna (når de ble voksne) i den 3. og den 4. generasjonen til dem som hatet Gud og gjorde dette. Denne dommen hadde også villet ramme denne kirken. 2) For det andre har den delt opp det tiende budet, om at jødene ikke skulle begjære noe i sin nesten hus, til 2 bud. Dette ble gjort for at det totale antallet skulle bli 10 bud. Kirken har dermed selv opphevet og forandret de 10 bud. Den protestantiske kirken har fulgt den katolske kirken i dette. Dersom kirken hadde opprettholdt den opprinnelige ordlyden i de 10 bud, så hadde den forstått at de ikke gjelder i dag. 3) For det tredje så lærer Paulus at alle forskriftene og budene i Siani-pakten ble opphevet eller satt til side ved Jesu forsoning på Golgata. "i det han ved sitt kjød AVSKAFFET den lov som kom med bud og forskrifter for at han ved seg selv kunne skape de to (jøder og hedninger) til et nytt menneske (den kristne forsamlingen) i det han gjorde fred." (Ef.2,15.) "og UTSLETTET SKYDBREVET mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, det tok han bort i det han naglet det til korset." (Kol.2,14.) Dette betyr at vi ikke lenger må holde de ti bud for å få del i Guds rike. I inneværende tidshusholdning regner ikke Gud lenger med to typer rettferdighet. Det er menneskets egen rettferdighet, som er en etisk rettferdighet, og Guds rettferdighet, som er den frelsende rettferdighet. I dag er det nok med Guds rettferdighet. Vi blir frelst utelukkende av nåde- uten gjerninger- på grunnlag av Jesu forsonergjerning. "Men nå (i vår tidshusholdning) er Guds rettferdighet, som loven og profetene vidner om, åpenbart UTEN LOVEN." (Rom.3,21.) Gud kanaliserer ikke lenger menneskenes frelse gjennom overholdelse av de 10 bud. Når vi undersøker Paulus sin undervisning, som er undervisningen for inneværende tidshusholdning (den frie nådens tid), så finner vi heller ikke igjen følgende momenter ved jødenes 10 bud: a) Paulus hevdet aldri at sabbaten skal være ukens kviledag. "La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke, eller i spørsmål om høytid, nymåne eller SABBAT. Disse er en skygge av det som skulle komme, men legemet hører Kristus til." (Kol.2,16-17.) b) Paulus gjengir heller ikke det 2. budet i dekalogen om at vi ikke skal gjøre oss gudebilder, som vi tilber. c) Han nevner heller ikke budet om gjengjeldelse i 3.og 4. generasjon for de som hater Gud. Ellers så vil vi finne igjen innholdet i de andre budene i Paulus sin undervisning. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 4. s.486-489.) Jeg vil sitere hva Charles Ryrie sier om dette i sin Studiebibel. s. 285: "Mose-Loven var gitt til den jødiske nasjonen- ikke for å være en byrde, men for å skille dette folket fra alle andre folk og gjøre det klokt, stort og yndig for en hellig Gud. Som livsregel for Guds folk har Mose-loven BLITT ERSTATTET for de kristne med Kristi lov (2.Kor.3,11.), selv om noen av de spesielle budene i den gamle loven er gjeninntatt som krav i den nye loven (Rom.13,9.) Som del av den inspirerte Skriften så er den gamle såvell som den nye loven tjenlig for folk til alle tider (1.Tim.1,8-10, 2.Tim.3,16.)" Hva som gjelder Jesu undervisning, så både HOLDT han de ti bud og alle Mose forskrifter. Han utdypet til og med budene og forskriftene til også gjelde motivene som lå bak handlingen. "Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve Loven og profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å OPPFYLLE." (Mat.5,16.) Jesu undervisning angår ikke primært vår tidshusholdning. Den angår det første tilbudet om å opprette "riket for Israel" for jødene. Når Jesus kommer tilbake, vil Jesu undervisning bli aktuell igjen. Det som kjennetegner den er både KRAV og NÅDE. De 10 bud vil igjen komme fram som forutsetning for frelsen og krav i vandringen. (Se min bok: Jesu Gjenkomst. Bind 5. om Jesu undervisning.) Da jødene ikke ville ta imot tilbudet om riket, fikk vi kirkens tid. Det er i Paulus sine Skrifter at vi må søke det læremessige grunnlaget for vår tid. Det er Paulus sin Torah som er aktuell i vår tid, men i og med at nesten samtlige kirkesamfunn BLANDER SAMMEN Jesu og Paulus sin forkynnelse og forsøker å lage en syntese av disse, blir forkynnelsen gal og forvirringen er stor i Kristi kropp. Åge Åleskjær har gitt ut en kassettserie som han har kalt: Flytt prekestolen fra Sinai til Golgata." Jeg for min del tror at vi må flytte prekestolen helt til Damaskus, for det er der Paulus sin undervisning begynner. Dersom vi ikke gjør det, vil vi ikke forstå Paulus sin nådesforkynnelse fullt ut. Det begynner en ny tid med Paulus. |