Enoks Profetier, Enok den syvende fra Adam.

ENOKS BOK

Oversatt til Norsk av Ove K Lillemoen 2012

Dette er en oversettelse gjort utfra en vurdering og sammenlikning av de engelske oversettelsene "ENOCH THE PROPHET,1821" og "BOOK OF ENOCH,1882", "BOOK OF ENOCH,1912" og de svenske oversettelsene "PROPHETEN ENOCH,1826" og "HENOCHS BOG 1901"

Ektheten og troverdigheten kan jeg ikke gå god for da det ikke foreligger bekreftede originaler. Men ut fra min vurdering er det stor enighet mellom denne bokens underliggende budskap og Bibelens grunntanke og budskap.

Hovedtema i begge bøker er lydighet til den Høyeste Gud, synden (ulydigheten) som straffes med evig fortapelse og rettferdigheten (lydigheten) som gir evig liv hos Denne Høyeste Gud.

Likeledes fortelles det også her om en Frelser, Den Rettferdige, som er sendt av Gud og tar bort synd.

Boken gir hovedsakelig et forklarende innsyn i tiden før syndefloden, samt i endens tid og etter at Dommen er fullbyrdet.

Kapittel 1

INLEDNING (kap. 1 - 5)

Enoks lignelse om den ugudelige og rettferdiges framtidige lodd.

Enoks velsignelses ord, hvormed han velsignet de utvalgte og rettferdige, som skulle være tilstede på trengselens dag, da alle onde og ugudelige skal bli kastet bort.

2. Og da sa Enok, en rettferdig mann hvis øyne Gud hadde åpnet så han fikk se et hellig syn i himlene, som englene viste meg, og av de fortalte meg alt, og jeg forsto hva jeg så. Men det gjelder ikke denne slekten, men for de framtidige slektene, de som skal komme. (5 Mos. 29:29 . Dan. 12:4 . Dan. 12:9 . Åp. 5:1 f . Enok 82:1)

3. Om de utvalgte spurte og samtale jeg angående dem, med den Hellige og Store som skal tre frem fra sin bolig, med verdens Gud.

4. Og derfra skal han stige ned på Sinai berg og åpenbares sammen med sine hærskarer og vise seg på himmelen i Sin Himmelske storhet og makt.

5. Og alle skal undres, og vekterne skal skjelve, og stor frykt og redsel skal gripe menneskene, til jordens ender.

6. De høyreiste fjell skal skjelve, og de høye bakkene skal senke seg og smelte lik voks for flammen.

7. Jorden skal oversvømmes, og alt som er på den skal forgå, og det skal komme en dom over alle ting, og over alle mennesker.

8. Men de rettferdige skal Han gi fred, og bevare de utvalgte, og nåde skal hvile over dem, og de skal alle være Guds, og skal vokse og velsignes, og Guds lys skal skinne for dem.

9. Og se, han kommer med myriader av hellige for å holde dom over dem, og skal ødelegge de ulydige, og skal kalle alt kjød til regnskap for en hver ting synderen har gjort mot Ham. (Jud 1,14)

Kapittel 2

Jeg iakttok alt som skjedde på himmelen, hvordan lysene som er på himmelen ikke fraviker fra sine baner, at hver og en stiger opp og går ned i fast rekkefølge, hver i sin tid, og de fraviker ikke sine lover.

2. Se på til jorden og legg merke til de ting som er gjort på den, fra det første til det siste, hvorledes ingenting i alt Guds verk fremstår som tilfeldig.

3. Se på sommeren og vinteren, hvordan da hele jorden er full av vann, og skyer og tåke og regn hviler over den.

Kapittel 3

Jeg iakttok og så da hvordan da alle trærne så ut som de var forvitret, og alle deres blader var ristet av, unntatt fjorten trær, hvis blader ikke var ristet av, men som sparer de gamle i to til tre år, til de nye kommer

Kapittel 4

Og igjen iakttok jeg sommerens dager, hvordan solen står over den (jorden), overfor den, men dere søker skygge og kjølige plasser borte fra heten fra solen, men jorden brenner også med grusom hete, og dere kan ikke trå på jorden eller noen klippe på grunn av dens hete.

Kapittel 5

Jeg iakttok hvorledes trærne dekket seg selv med de grønne bladene, og bar frukt. Men se på alt dette og lær hvordan Han som lever evig har skapt alt dette for dere.

2. Hvordan Hans verk er innfor Hans øyne i årene som kommer, og alle Hans verk tjener Ham og forandres ikke, men slik Gud har befalt, skjer alle ting.

3. Og se hvordan havene og elvene sammen utfører deres oppgave.

4. Men dere har ikke holdt, og ikke oppfylt Herrens lov, men har overtrådt den og vannæret Hans storhet med store og harde ord fra deres urene munn. Dere hardhjertede, dere får ingen fred.

 5. Og derfor skal dere forbanne deres dager, og årene i deres liv skal forsvinne. Den evige forbannelse vil tilta, og dere finner ingen nåde.

6. På den dagen gir dere bort deres fred i bytte for en evig forbannelse til alle de rettferdige, og de vil evig forbanne dere som syndere, dere sammen med de andre synderne.

 7. Men for de utvalgte blir der lys og glede og fred, og de skal arve jorden, men for dere, dere gudløse, venter forbannelse. (Matt. 5,5)

8. og også visdom skal bli gitt til de utvalgte, og de skal leve og ikke fortsette å synde, hverken i ondskap eller i stolthet, men i dem der er visdom, vil være ydmyke og ikke fortsette å synde.

9. Og de skal ikke straffes gjennom alle deres levedager, og skal ikke dø av plager eller vredesdommer, men tallet på deres levedager skal fullendes, og deres liv skal bli langt i fred, og deres gledes år skal bli mange i evig glede og fred, i alle deres levedager.

Kapittel 6

Englefyrstenes syndefall.

Og det skjedde, etter at menneskebarnene hadde økt i de dager, ble det født dem vakre og tekkelige døtre. (1.Mos. 6,1)

2. Og englene, himmelens sønner, så og begjærte dem og sa til hverandre: Se, vi vil selv utvelge oss hustruer blant menneskenes døtre og få oss barn. (1.Mos. 6,2)

3. Og Semjasa, deres fyrste, talte og sa til dem: "Jeg frykter at dere ikke vil være villige til å utføre denne gjerning, og jeg alene skal lide for denne store synd."

4. Da svarte alle ham og sa: "Vi vil alle sverge en ed, og binde oss alle ved forbannelse, at vi ikke skal oppgi denne planen, men gjøre den til en gjerning"

5. Da svor de sammen alle, og bandt seg i felleskap gjennom forbannelser; og samlet var de to hundre.

6. Og de steg ned til Ardis, det er Hermons topp, og de kalte det Hermons berg, fordi de der hadde sverget og sammen bundet seg ved en forbannelse.

 7. Og dette er navnene på deres fyrster: Semjasa, deres leder, Urakibarameel, Akibeel, Tamiel, Ramuel, Danel, Esekeel, Sarakujal, Asael, Armers, Batraal, Anani, Sakebe, Samsaveel, Sartael, Turel, Jomjael og Arasjal.

Kapittel 7

Og de tok seg hustruer, og hver og en utvalgte en for seg selv, og de begynte å gå inn til dem, og blandet seg med dem, og lærte dem trolldomskunster og besvergelser og gjorde dem kjent med skjæring av røtter og ulike treslag.

2. Og de ble gravide og fødte kjemper som var tusen "ells" høye (svensk oversettelse; 450 fot) (1. Mos.6.4)

3. Disse fortærte all næring til menneskene, inntil menneskene ikke kunne livnære seg selv.

4. Da vendte kjempene seg mot menneskene for å oppsluke dem.

5. Og de begynte å forsyndet seg mot fugler og dyr, og mot alle krypene skapninger, og fiskene, og slukte deres kjøtt seg imellom, og drakk deres blod.

 6. Da klagde jorden over de urettferdige.

Kapittel 8

Menneskeslektens fordervelse.

Og Asael lærte menneskene å lage sverd og kniver og skjold og brystplater, og lærte dem å se hva som var bak dem*, og deres kunstverk; halskjeder og andre smykker, og bruk av sminke, og forskjønnelse av øyebryn, og de mest dyrebare og utsøkte stein og alle fargeemner til farging og jordens metaller.

 2. Og det ble stor ondskap og mye horeri, og de syndet, og alle deres veier var fordervet.

3. Amazarak lærte åndemanerne og rot kuttere, Armers lærte besvergelsens løsning, Barakal underviste stjernetyderne, Akibeel tydning av tegn, Tamiel lærte astronomi, og Asaradel om månene bevegelse.   * lage speil. ("Se hva som var bak dem" kan tyde på mer enn bare tilvirkning av speil, da speil er blitt brukt i okkultismen for å se inn i den åndelige verden)

Kapittel 9

Da skuet Mikael, Gabriel, Suriel og Uriel ned fra himmelen og så den store mengde bod som var spilt på jorden, og all ondskapen som var blitt gjort over hele jorden.

 2. Og de sa til hverandre: Den tømte jord gjenlyder av lyden av deres rop, like opp til Himmelens port.

3. Og nå til dere, dere himmelens hellige, ropte menneskenes sjeler og sa: "Sikre oss en rettferdig dom frem for Den Høyeste"!

4. Og de talte til sin Herre, til Kongen: "O herrenes Herre, gudenes Gud, kongenes Konge, din majestets trone er hos alle verdens generasjoner, og Ditt navn, hellig og vidunderlig, hos alle generasjonene i verden. Du være priset og høylovet!"  Åp. 17:14 . Åp. 19:16)

5. Du har skapt alle ting og all makt er hos Deg, alle ting er åpent for Deg og utildekket, og Du ser alt og intet kan skjule seg for Deg. (Åp. 4:11- Hebr. 4:13)

6. Så se da hva Asael har gjort, hvordan han har undervist i all ondskap på jorden og åpenbart jordens hemmeligheter som var klargjort i Himmelen.

7. Og Semjasa, til hvem du har gitt makt til å vare overhode for sine like, har gjort besvergelser kjent.

8. Og de har sammen gått til menneskenes døtre, og har kjent dem, med de kvinner, og har gjort seg urene, og har åpenbart for dem disse synder.

9. Men kvinnene har frembrakt kjemper, og derfor er hele jorden blitt fylt av blod og urettferdighet.

10. Og nå, se, sjelene som har dødd, gråter og klager frem for Himmelens port, og deres sukk stiger opp, og de kan ikke unnfly den ondskap som er gjort på jorden.

11. Og du vet alt, før det skjer, og Du vet dette og deres omstendighet, likevel taler Du ikke til oss. Hva skal vi gjøre i denne sak".

Kapittel 10

Herren dommer uttalt mot Vekterne. Det Messianske riket.

Da talte Den høyeste, Store og Hellige og sendte Uriel til Lameks sønn og sa:

2. "Si til ham, i Mitt navn: "Gjem deg!" og åpenbar for ham den ende som skal komme. For hele jorden skal bli ødelagt, renselsens vann kommer snart over hele jorden, og alt som er på den skal forgå.

3. Og opplys ham så han kanskje kan unnfly, og at hans sed forbli på hele jorden".

4. Igjen talte Herren til Rafael: Bind Asasel på hender og føtter, og kast ham inn i mørket, lag en åpning i ørkenen, som er Dudael, og legg ham der.

.5. Og legg på han ru og skarpe steiner, og dekk ham med mørke så han blir der for all evighet, og dekk ansiktet så han ikke kan se lyset.

6. Og på dommens store dag skal han kastes i ilden.

7. Og helbred jorden som englene har fordervet, og forkynn at Jeg vil helbrede den, og at ikke alle menneskebarna skal ødelegges gjennom mysteriene om alle ting som Vekterne har fortalt og lært deres barn.

8. Og hele jorden ble fordervet gjennom eksempler ved Asasels verk; Tilskriv ham alle syndene"

9. Og Gud sa til Gabriel: "Gå mot bastardene og de som er forkastet, og mot de som er avlet i hor, og ødelegg barna av hor og Vekternes barn, fra menneskene; før dem ut og slipp dem løs kanskje de ødelegger hverandre ved drap, for deres dager skal ikke bli mange.

10. Og de skal alle be deg om nåde, men deres fedre kan ikke forsikre noe for dem, selv om de forventer evig liv og at hver av dem skal lede i fem hindre år".

. Og Gud sa til Micael: "Kunngjør for Semjasa og til de andre som er med ham, de som har bundet seg til kvinner, at de skal ødelegges sammen med dem i all deres fordervelse.

12. Når alle deres sønner har drept hverandre, og de har sett ødeleggelsen av deres kjære, så bind dem under jordens åser i sytti generasjoner, til dagen for deres dom og ende, til den siste dom er forbi for all evighet. (2 Peter. 2:4 Jud. 1:6)

13. og i de dager skal de føres til den brennende avgrunnen, i tortur og i fengsel skal de låses for all evighet. (Åp. 20:10)

14. Og så skal de brenne og bli ødelagt; de skal brennes sammen fra nå og til generasjonenes ende.

15. Og ødelegg alle begjærets sjeler og Vekternes barn, fordi de har undertrykt menneskeheten.

16. Og ødelegg undertrykkelse fra jordens overflate, og all ond gjerning skal stanse, og rettens og rettferdighetens plante skal dukke frem, og tjenesten skal bli en velsignelse; rett og rettferdighet skal gro i glede all tid.

17. Og så skal alle de rettferdige bøye kne, og de leve til de får tusen barn, og de skal fullføre alle sine dager i som ungdom og deres Sabbat i fred.

18. Og i de dager skal jorden bearbeides med rett, og skal alle bli plantet med trær, og fylt med velsignelse.Allehanda ljufliga träd och vinstockar skall man plantera på henne.

19. Og alle ønskenes trær skal plantes på den, og vintrær skal plantes på den, vintrærne som er plantet på den skal bære frukt i overflod. Og alle frø som er sådd på den, skal ett mål bli til ti tusen, og et mål av oliven skal gi ti fulle vinpresser med olje.

20. Og rens du jorden fra all undertrykkelse, og all urettferdighet, og all synd, og all ondskap, og all urenhet som er gjort på jorden: utrydd dem fra jorden.

21. Og Alle menneskebarn skal bli rettverdige, og nasjonene skal tilbe Meg som Gud, og prise og tilbe Meg.

22. Og jorden skal være renset fra all fordervelse og all synd og all straff og alle kvaler, og Jeg vil aldri mer send en oversvømmelse over den, fra generasjon til generasjon, til evighet"

Kapittel 11

Det Messianske riket.

Og i de dager skal Jeg åpne velsignelsens forrådskammer, som er i Himmelen, for å bringe velsignelsen ned på jorden, over menneskenes verk og arbeid.

2. Fred og rettferd skal forene seg i jordens dager, og gjennom alle generasjoner på jorden".

Kapittel 12

Enok kalles av Guds engler å gi Vekterne deres første og siste dom.

Og før alt dette ble Enok gjemt, og ikke en av menneskenes barn visste hvor han var gjemt, hvor han var og hva det var blitt av ham. (1 Mos. 5:24)

2. Og all hans virksomhet var sammen med de hellige og med Vekterne i de dager. (1 Mos. 5:22)

3. Og jeg, Enok, mens jeg priste verdens store Herre og Konge, se, så kalte de Vekterne meg, Enok, skriveren, og sa til meg:

4. Enok, du rettferdighetens skriver, gå å forkynn til Himmelens vektere, de som forlot den høye Himmel, og det hellige, evige sted, og har fordervet seg med kvinner, og har gjort som menneskenes barn, og har tatt seg hustruer, og er fordervet i dyp fordervelse på jorden.

5. Men på jorden skal de ikke ha noen fred, eller tilgivelse for synd; for de skal ikke glede seg over sine barn.

6. De skal se deres kjære bli drept, de skal jamre seg over sine barns undergang, og skal be i evighet, uten at nåde og fred skal bli dem til del

Kapittel 13

Og Enok gikk bort og sa til Asael: du får ingen fred; en stor ødeleggelse er kommer over deg og han vil binde deg. (d.e. Rafael se 10,4)

2. og lindring og forbønn og barmhjertighet skal ikke tilfalle deg, fordi du har lært menneskene undretykkelse, og for alle gjerninger av missbruk, undertrykkelse, og synd som du har vist til menneskenes barn."

Så mens jeg gikk, talte jeg til dem alle sammen; og de ble alle redde, frykt og beven tok dem.

4. Og de bad meg skrive en påminnelses bønn for dem, at de ved den kunne få tilgivelse, og å bringe denne påminnelses bønn frem for Gud i himmelen.

5. For de kunne ikke selv, fra nå av, tale med Ham, ei heller løfte sine øyne mot himmelen, på grunn av skammen over deres syndeskyld som de ble straffet for.

6. Da forfattet jeg denne påminnelses bønn, og ba med henblikk på deres sjeler, og for hver og en av deres handlinger, og for det de hadde bedt meg om, at de derved skulle få tilgivelse og nåde.

7. Og jeg gikk avsted og satte meg ved Dans elv i Dan, som er til høyre (syd) for kveldssiden (vest) av Hermon, og ledet deres påminnelses bønn til jeg sovnet.

8. Og se, en drøm kom til meg, og syner falt over meg, og jeg så et syn om en straffedom som jeg skulle kunngjøre for himmelens sønner, og refse dem.

9. Og da jeg våknet, gikk jeg til dem, og de satt alle samlet og sørget ved Ublesjael mellom Libanon og Seneser, med sine ansikter tildekket.

10. Og fortalte alle de syner jeg hadde sett i min søvn, og begynte å tale rettferdighetens ord for å refse himmelens vektere

Kapittel 14

Enoks drømmesyn (kap. 14 - 16)

Enok forteller sitt drømmesyn for Vekterne: Deres dom.

Enok blir opptatt til himlen.

De to hus.

Hva som her i det følgende står skrevet er dommens ord og vederstyggelighetene vekterne gjorde, de som er fra evighet, slik de Hellige og Store befalte i dette syn.

2.mens jeg sov så jeg det som jeg nå skal åpenbare med min tunge av kjøtt, og med min ånde, som den Store har gitt til menneskenes munn, så de kunne tale med hverandre og forstå med hjertet.

3. Liksom Han har skapt og gitt til mennesket kraften til å forstå kunnskapens ord, har Han også skap meg og gitt meg kraften til å refse vekterne, himmelens sønner.

4. Jeg har skrevet deres bønn, men i mitt syn ser det ut som om, at deres bønn ikke skal bli besvart i alle verdens dager, og at dommen har kommet over dere, og intet vil bli gitt dere.

5. Og fra nå av skal dere ikke stige opp til himmelen i all evighet, og på jorden, det er avgjort, de skal binde dere for resten av jordens dager.

6. Men før dette skal dere ha sett deres kjære sønners undergang, og dere skal ikke kunne få tak i dem, men de skal falle for sverdet rett for deres øyne.

7. Deres bønn for dem skal ikke bli oppfylt, ikke hjeller den for dere selv; og mens dere gråter og ber kan dere ikke lese et eneste ord av skriftet jeg har skrevet.

8. Og synet fremsto for meg slik; Se skyene i synet innbød meg og en tåke innbød meg; og stjernenes baner og lyn førte og presset meg, og synets vinder gav meg vinger og førte meg. (Enok 39:3 .) (Enok 52:1 . Apg. 1:9-11)

9. De løftet meg inn i himmelen og jeg gikk inntil jeg kom til en vegg som var bygget av krystall og en ildtunge omgav den; og det begynte å gi meg frykt.

10. Og jeg steg inn i ildtungen kom til et stort hus, som var bygget av krystaller, og veggene i dette huset var som et golv innlagt med krystaller, og gulvet av krystaller.

11. Taket var som stjernenes baner og av lyn, og Kjeruber av ild var mellom dem, og deres himmel var vann.

12. Flammende ild omgav veggene, og døren brant med ild.

13. Og jeg gikk inn i huset, og det var varmt som ild og kalt som is, og det var ikke noe godt og ikke noe liv i det: frykt omgav meg, og beven grep meg.

14. Skjelvende og redd falt jeg på mitt ansikt og så i et syn.

15. Og se, der var en annen bygning, større enn den første, og alle dørene sto åpne foran meg, og det var bygger med en ildtunge,

16. Og overgikk alle ting i prakt og herlighet og størrelse, så jeg kan ikke beskrive for deg dets vidunderlighet og størrelse.

17. Men dets gulv var ild, og over var det lyn og stjernenes baner, og dets tak var også flammende ild

18. Og jeg så, og jeg så derinne en høy trone; den så ut som rimfrost, og rundt den lik en skinnende sol og stemmer fra Kjeruber.

19. Og fra under den mektige tronen rant strømmer av flammende ild, og det var umulig å se på den.

20. Og Han som er stor i majestet satt på den, og Hans kledning skjen klarere enn solen og var hvitere enn den reneste snø

21. Ingen av englene kunne gå inn, heller ikke noe kjød, for å se på ansiktsformen til den Majestetiske og Opphøyde.

22. Flammer av flammende ild var rundt Ham, og en veldig ild sto foran ham, og ingen av de som var rundt Ham kunne nærme seg Ham; ti tusen ganger ti tusen var foran Ham; men Han trengte intet hellig råd.

23. Og de hellige var nær Ham, og hadde ikke dag eller natt, heller ikke forlot de ham.

24. Og jeg hadde så lenge hatt et slør for mitt ansikt, og jeg skalv; og Herren kalte på meg med sin egen stemme og sa ti meg: "Kom hit, Enok, til Mitt hellige rike!"

25. Og for Hans skyld reiste jeg meg og gikk til døren; men jeg bøyde hodet ned.

Kapittel 15

Fortsettelsen på Enoks drømmesyn:
Herren taler till Enok og gir ham oppdraget å forkynne Vekternes og deres barns dom. Kjempene skal bli onde ånder etter deres død.

Og han svarte meg og talte til meg med disse ord: Hør, og frykt ikke, Enok, du rettferdige mann og rettferdighetens skriver, kom her og hør Mine ord.

2. Og gå, og si til Himlens Vekterne, som har sendt deg, for at du skulle be for dem: "Dere skulle be for menneskene og ikke menneskene for dere.

3. Hvorfor har dere forlatt den høye, hellige, og evige Himmel, og lagt med kvinner, og gjort dere selv urene med menneskenes døtre, og tatt dere hustruer, og oppført dere som jordens barn, og fått kjemper til sønner.

4. Da dere var åndelige, hellige, og hadde evig liv, fordervet dere dere selv med kvinner, og med kjødelig blod fått barn, og har begjært menneskeblod, og har laget kjøtt og blod slik som de lager, de som dør og blir ødelagt.

5. Derfor har Jeg gitt dem hustruer, så de kan befrukte dem og at barn må fødes ved dem, slik som på jorden.

6. Dere var tidligere åndelige og levde et åndelig liv uten død gjennom alle verdens generasjoner.

7. Derfor har Jeg ikke skapt noen hustruer til dere, for åndelige vesener har sitt hjem i Himmelen.

8. Og kjempene som er kommet fra kjøtt og blod, skal kalles onde ånder, og deres oppholdssted skal være på jorden

9. Onde ånder står frem fra deres kropper; fordi de er skapt fra det høye, deres begynnelse og utspring er fra de hellige Vekterne, de skal bli onde ånder, og skal kalles onde ånder.

10. Og himmelens ånder har deres oppholdssted i Himmelen, og jordens ånder, de som ble født på jorden, har sitt oppholdssted på jorden.

11. Og kjempenes ånder er skyene, og skal undertrykke, forderve, falle, gjøre ondskap og knuse på jorden. De skal kjempe og skape fordervelse på jorden. Mat skal de ikke ete; og de skal være tørste, de skal være usynelige.

12. Og skal ikke reise seg mot mennesket sønner, eller mot kvinner; for de skal komme frem på slaktedagene, på tilintetgjørelsens dag.

Kapittel 16

Avslutning av Herrens befaling til Enok.

Og kjempenes død, deres sjeler, hvis kjød åndene har stått frem i, skal ødelegges uten legende dom, men de skal ødelegge inntil utslettelsens dag, da dommen over verden fullføres, da skal Vekterne og de ugudelige utslettes, ja fullstendig utslettes"!

2. Og nå, til Vekterne som har sendt deg for å be for dem tidligere var i Himmelen, si til dem:

3. Dere har vert i Himmelen, selv om hemmeligheter ikke var åpenbart for dere , kjente dere allikevel skulte mysterier, og disse har dere, i deres harde hjerters hardhet, fortalt til kvinnene, od gjennom disse mysteriene har kvinner og menn økt sin ondskap på jorden.

4. Si derfor til dem: "dere får ingen fred"!

Kapittel 17

Enoks reiser med Guds engler. (kap. 17 - 36)

Over jordens lavere steder.

Og de tok meg til en plass der det var skapninger som så ut som flammende ild, og når de ville, sto de frem som mennesker.

2. Og han førte meg til virvelvindens sted, og opp på et fjell, hvis topp nådde til himmelen.

3. Og jeg så skinnende plasser, og tordenene ved dets ender; i dets dybder en bue av ild, og piler og deres kogger, og et ildsverd, og alle lyn-glimtene.

4. Og de førte meg til det såkalte livets vann, og til ilden i vest, der solen går ned.

5. Og jeg kom til en elv av ild, og ilden fløt som vann, og den ble tømt i det store havet som er mot vest.

6. Og jeg så alle de store elvene, og kom til et stort mørke, og jeg dro dit alt kjød vandrer.

7. Og jeg så fjellet av vinteren sorte skyer, og stedet hvor alle dypets vann flyter.

8. Og jeg så munningen til alle jordens elver, og munningen til dypet.

Kapittel 18

Jordens grunnvoller. Vindene på jorden. Englenes veier. Sju berg av edle stein.

Enok vises en brennende kløft og over den et astronomisk objekt som tjener till fengsel for stjerner (falne engler).

Og jeg så vindenes forrådsrom, og jeg så hvordan Han hadde utsmykket all skapning, og jordens grunnvoller.

2. Og jeg så jordens hjørnestein og de fire vinder som styrker jorden, og himmelens hvelving.

3. Og jeg så hvordan vindene fylte himmelens høyder; og de er Himlens påler.

4. Og jeg så de vinder som dreier himlene, de som leder kursen for solen og alle stjernene.

5. Og jeg så jordens vinder, de som bærer skyene, og jeg så englenes stier; jeg forsto storheten ved jorden og himmelens hvelving over den. Og jeg fortsatte mot sør; hvor det brant, både natt og dag, seks fjell formet av vidunderlige steiner, tre mot øst, og tre mot sør.

6. Og de som var mot øst var fargede steiner, et av margaritt, ett av antimonitt og ett av perler. De mot sør var av en rød stein.

7. Den midterste nådde helt til Himmelen som Guds trone, en trone av laget av alabaster, toppen var av safir.

8. Og jeg så en brennende ild sveve over alle fjellene.

9. Og der så jeg en plass, utenfor den store jord, der hvor vannet ble samlet opp.

10. Og jeg så en stor avgrunn i jorden, med stolper av himmelsk ild; og blant de pilarene av himmels ild, som falt, er uten tall, hverken mot høydene eller mot dybdene.

11. Og over den avgrunnen så jeg et sted som ikke hadde noen himmelhvelving over, og ingen fast jord under, og ikke noe vann over, og ingen fugl på det, det var et øde sted.

12. Og der så jeg noe fryktelig: syv stjerner, lik beregnende fjell, og lik ånder som kalte på meg

13. Og engelen sa: dette er stedet der himmel og jord skal fortæres; det er et fengsel for himmelens stjerner, og himlens hersker.

14. Og de stjernene som kretser over ilden er de som har overtrådt Guds befalinger før de stod frem, fordi de ikke sto frem i sin bestemte tid.

15. Og Han ble vred på dem, og bandt dem inntil tiden for deres synds fullendelse, i hemmelighetens år.

Kapittel 19
Vekternes ånder og deres hustruer skal fengsles på samme sted etter den siste dommen.

Og Uriel sa ti meg: Her skal de englers sjeler bo som blandet seg med kvinner, og har antatt mange forskjellige former, har besmittet menneskeheten, og har forført dem slik at de har brakt ofringer til demoner liksom til guder, nemlig den store dommens dag, på hvilken de skal dømmes, skal fullendes. 1 Kor. 10:20

2. Og deres hustruer skal også dømmes, de som har villedet himmelens engler så de kanskje like dem.

3. Og jeg, Enok, alene så dette syn, alle tings ende, og ikke noe menneske har sett dem slik jeg har sett dem.

Kapittel 20
De syv erkeenglenes navn og embete.

Og dette er navnene på de hellige englene som passer på.

2. Uriel, en av de hellige englene, engelen over torden og frykt.

3. Rafael, en av de hellige englene, engelen over menneskets ånder

4. Raguel, en av de hellige enger, som hevner på jorden og himmellysene

5. Mikael, en av de hellige englene, som er satt over den beste delen av menneskene, over folket. (Guds folk)

6. Sarakael, en av de hellige engene, som våker over de menneskebarn som oppfordrer til synd.

7. Gabriel, en av de hellige engler, som er satt over slangene og Paradiset og Kjerubene-

8. - Ramiel, en av de hellige engler, som Gud satt over de som oppstår.

(Dette verset finnes kun i. I R. H. Charles engelske tekst , men er tatt med her)

Kapittel 21

Enok kommer igjen til de syv stjernenes sted.

Deretter til de falne englenes siste, evige straffested.

Og jeg vandret omkring og kom til et sted der ingenting skjedde

2. Og jeg så der noe forferdelig, det var ingen høy himmel, ingen fast jord, men et øde sted, grusom og frytlelig.

3. Og der så jeg syv himmelske stjerner, bundet fast til det, lik store fjell, og brennende som av ild.

4. Da sa jeg: for hvilke synd er disse bundet, og hvorfor er de kastet hit.

5. Og da svarte Uriel, en av de hellige englene som var med meg og førte meg, hva studerer du på og spør og er redd.

6. Disse er de stjerner som har overtrådt den høyeste Guds befaling, og er her inntil tusen verdener, tallet på deres synds dager, skal bli fullført.

7. Og derfra gikk jeg til et annet sted som var enda verre enn det forrige. Jeg så en grusom ting: en voldsom ild var der, som brant og flammet og den var delt; søyler av ild kjempet sammen helt til avgrunnens slutt, og dyp var dere nedstigning. Men hverken dens mål eller dens størrelse kunne jeg skjønne, heller ikke kunne jeg forstå dens opprinnelse. (Åp. 20:1-3)

8. Da sa jeg: "Hvor grusom dette sted er, så vanskelig å forstå".

9. Da svarte Uriel, en av de hellige englene som var med meg og sa: "Enok, hvorfor slik frykt og gru hos deg ved synet av dette grusomme sted, og synet av dets pine"?

10. Og han sa til meg:" dette er englenes fengsel, der hvor de skal være i all evighet. (Åp. 20:1-3)

Kapittel 22

Dødsriket.

De adskilte stedene for de rettferdiges ånder og de urettferdiges ånder.

Herfra fortsatte jeg til et annet sted, og han viste meg i vest en stor og høy fjellkjede og en hard stein, og fire vakre plasser.

2. Og under dem var steder, dype og vide og fullstendig slette, så slette som om de var valset, og dype og mørke å se på.

3. Denne gang svarte Rafael, som var med meg, og sa: disse vakre plassene er ment til dette, at det på dem må samles ånder, sjelene til dem som er døde; for de er blitt skapt for at alle menneskesjeler skulle bli samlet her.

4. Disse plassene er skapt til venteplasser inntil dommens dag, til den tid som er bestemt for dem; og denne tidsperioden er lang, inntil den store dommen kommer over dem.

5. Og jeg så åndene til menneskebarna som var døde, og deres stemmer nådde til Himmelen, og de klaget.

6. Og jeg spurte Rafael, engelen som var med meg, og sa: denne ånden som klager, hvem sin er det, hvem sin stemme er det som står frem og klager til himmelen.

7. Og han svarte meg: det er ånden som for ut av Abel, han som ble drept av sin bror Kain; og den klager på ham inntil hans sæd er fjernet fra jordens overflate, og hans sæd forsvinner fra sitt sted blant menneskets sæd.

8. Da spurte jeg derfor angående han, og om alles dom, og sa: "hvorfor er den ene skilt fra den andre"

9. Og han svarte meg: Disse tre avdelinger er laget for å skille de dødes sjeler. Og derfor er de rettferdiges sjeler avskilt: det er en vannkilde over den, og lys. (Luk. 16:26)

10. Likeså finnes en slik avdeling for syndere når de dør, og blir begravd, uten at en dom er avsagt over dem mens de levde.

11. Her blir deres sjeler delt i denne store pine inntil dommens store dag, og straffen og fornedrelse, på de som spotter, i evighet, og gjengjeldelse for deres sjeler, og her binder Han dem for evigheten.

12. Og om det var før evigheten, da ville denne avdeling vert laget til de sjeler som sørger, og de som åpenbarer sin ødeleggelse når de ble drept i syndernes tid.

13. Selv om det er blitt skapt for menneskesjeler som ikke er rettferdige, men syndere, som var fullendte i deres skyld: og de skal være blant kriminelle sik dem selv; men deres sjeler blir ikke drept på dommens dag og skal ikke tas bort herfra.

14. Da priste jeg herlighetens Herre og sa: "priset er min Herre, herlighetens og rettferdighetens Herre, som styrer alle ting i all evighet".

Kapittel 23

Den ild som følger himmellysene.

Derfra gikk jeg til at annet sted, mot vest, ved jordens ytterste ende.

2. Hvor jeg så en flammende, evig fremadfarende ild, som hverken dag eller natt avbrøt sitt løp, men fortsatte for bestandig på samme vis.

3. Jeg spurte og sa: hva er dette, som aldri opphører.

4. Da varte Raguel, en av de hellige engler som var med meg, og sa: denne flammende ild som du ser strømme vesterover, kommer fra himmellysenes lysende legemer.

Kapittel 24

De syv fjell i nordvest, og Livets tre.

Derfra gikk jeg til en annen del av jorden, og han viste meg fjellkjede av ild som brant natt og dag.

2. Og jeg gikk frem og så syv praktfulle berg, det ene forskjellig fra det andre. Deres steiner var strålende og vakre; alle var skinnende, og fantastiske se på, og vakker var deres overflate. Tre fjell mot øst, og styrket vad at de var satt oppå hverandre; og tre mot syd, styrket på samme vis. Likeledes var det dype daler som ikke falt sammen.

3. Og det syvende fjellet var midt mellom dem, og dets topp liknet en trone, omgitt av velluktende trær.

4. Og blant dem var det er duft hvis like jeg aldri hadde kjent, og hvis blader og blomster ikke visner i all evighet, og hvis ved aldri råtner, og hvis frukt er skjønn og likner drueklaser på palmetrær.

5. Denne gang sa jeg: Se, for et skjønt tre, herlig å se på, og vakre er dets blad, og vidunderlig er dets frukt.

6. Da svarte Mikael meg, en av de hellige og ærede englene, som var satt over disse berg og trær.

Kapittel 25

Duften av Livets tre.

Og han sa til meg: Enok, hva ønsker du å få vite om dette treets duft?

2. Da svarte jeg, Enok, ham og sa: jeg er nysgjerrig på alt, spesielt dette treet.

3. Og han svarte meg og sa: det høye berg med en topp som likner Herrens trone, du har sett, er Hans trone, der Den Hellige og Store, herlighetens Herre, den evige Konge skal sitte når Han stiger ned for å besøke jorden med godhet.

4. Og dette treet med den herlige duften skal intet kjød kunne berøre før den store dommens tid; når alle ting er gjengjeldt og fullbyrdet for evig, dette skal gis til de rettferdige og ydmyke.

5. Fra dets frukt skal liv bli gitt til de utvalgte; det skal plantes mot nord, på et hellig sted, mot Herrens hus, Den Evige Konge.Då skola de fröjda sig och jubla i den Helige.

6. Da skal de juble høyt, og glede seg i Den Hellige; de skal la duften trenge inn i deres ben, og lede et langt liv på jorden, slik fedrene gjorde; og i deres dager skal ingen sorg, ingen sykdom eller trengsel eller lidelse berøre dem. (Jes. 65:20-22)

7. Da priste jeg Herlighetens Herre, den Evig Kongen, fordi Han hadde beredt dette til de rettferdige blant menneskene, og lovet å gi dem dette. (Åp. 2:7 -. Åp. 22:2 - Åp. 22:14)

Kapittel 26
Jerusalem og fjellene, dalene og elvene.

Og herfra gikk jeg til jordens midtpunkt (1) og så et sted, velsignet og fruktbart, der avhugde grener slo rot, skjøt skudd og vokste.

2. Og her så jeg et hellig fjell (2) og nedenfor dette, mot øst, vanner (3) som følt mot syd.

3. Og jeg så mot øst et annet fjell (4) like høyt som det andre, og mellom dem var dype, men ikke bred dal (5). Vannet fløt mot fjellet mot vest, og under der var det på samme måte et annet fjell.

4. Og vestenfor dette var det et annet fjell, lavere enn det forrige, ikke høyt, og under, mellom dem var en annen dyp og tørr dal mot ytterkanten av de tre.

5. Alle disse dalene, som var dype og smale, besto av en hard steinsort, med et tre plantet i dem

6. Og jeg ble forundret på grunn av klippene og forundret på grunn av dalen*, jeg ble veldig forundret.

1 Israel (Jerusalem). 2 Sion. 3 Siloa. 4 Oljeberget. 5 Kedron (Josafats dal). *Gehenna (Hinnom).

Kapittel 27
Stedet med den fordømte dalen.

Så sa jeg, "Hva er hensikten med dette velsignede land, oppfylt med trær, og denne fordømte dalen* mellom dem?

2. Da svarte Uriel, en av de hellige englene som var med meg, og sa: "Den fordømte dalen er for dem som skal bli fordømt for evighet, og her skal de samles alle de som har ført utilbørlig tale mot Gud med deres munn, og som har talt nedsettende om Hans Herlighet. Her samler Han dem, og her er deres straffens sted. (Jud. 1:15)

3. På den ytterste dagen skal det bli avsagt en rettferdig dom over dem i de helliges påsyn; mens de som har fått nåde skal for alltid, alle deres dager, love Gud, den Evige Konge

4. Og i de dager, når deres dom kommer, skal de lovprise Ham for Hans nåde, som Han har gitt dem, hvormed Han har skjenket dem deres arvedel.

5. Da priste jeg Herlighetens Herre, og talte med Ham, og kom i hu Hans storhet slik det bør.

* Gehenna (Hinnom).

Kapittel 28
Reisen mot øst (kap. 28 - 33).

Herfra begav jeg meg mot øst, ut til midten av fjellene i ørkenen, der så jeg et sletteland.

2. Men det var fylt med trær av dette frø, og vann dryppet ned over det fra oven.

3. Det synes at vannet det sugde opp var sterkt, som mot nord, så mot vest, og som på alle plasser, så utgikk både vann og dugg herfra.

Kapittel 29
De velluktende trær.

Og jeg gikk til at annet sted, bort fra ørkenen, og kom til østsiden av fjellene

2. Der så jeg dommens trær, spesielt de som frembrakte duften av røkelse og myrra, og de var ikke som vanlige trær.

Kapittel 30
De velluktende trær.

Och öfver detsamma bortom dem höjde sig det östra berget på icke stort afstånd. Jag såg likaledes ett annat ställe med dalar af vatten, hvilka aldrig uttorkade.

Og ovenover, over disse, over det østre fjellet, ikke langt borte, så jeg et annet sted, daler med vann som ikke tørker bort. Hvarest jag märkte ett praktfullt träd, hvilket i lukt liknade Zasakinon.

2. Hvor jeg så et praktfullt tre med er duft som liknet Zasakinon*.

(*Zasakinon, muligens en blomst eller en annen kjent vekst.Och emot sidorna af dessa dalar blef jag varse kanel-trädet med en söt lukt. Vidare gick jag österut.

3. Og langs kantene av disse dalene så jeg duftende kaneltrær. Jeg gikk videre mot øst.

Kapittel 31

Og jeg så et annet fjell som var bevokst med trær hvorfra vannet fløt, det fløt liksom nektar, som kalles Sarira og Galbanum.

2. Og over dette fjellet så jeg et annet fjell hvor det vokste Aloe-trær; disse trær var av et hardt materiale liksom Mandeltrær.

3. Og de frambrakte frukt som var bedre enn deres duft.

Kapittel 32
Rettferdighetens hage.

Etter disse dufter, så jeg mot nord, over fjellene, der så jeg syv fjell fulle av kostelig Nardus og duftende trær og kanel og pepper.

2. Derfra gikk jeg over de fjellenes topper, langt mot øst, og passerte høyt over de Eritreiske hav, og dro langt avsted fra det og passerte over engelen Sutuel.

3. Og jeg kom inn i rettferdighetens hage, og jeg så mangfoldet av dens trær; mange store tær var plantet der, bemerkelsesverdig skjønne og store og vakre og fantastiske, og også kunnskapens tre; som gir den som eter av det stor visdom.

4. Og det likner johannesbrødtreet, og frukten likner druer, veldig gode; duften av dette treet sprer sg vidt omkring.

5. Og jeg sa: skjønt er dette tre, og hvor vakkert og herlig å se på.

6. Og den hellige engelen Rafael, som var med meg, svarte og sa: "dette er visdommens tre fra hvilket din gamle far og din aldrende mor som var før deg, åt av, og de lærte visdom, og deres øyne ble åpnet og de så de var nakne, og de ble drevet ut av hagen"

Kapittel 33
Jordens ytterste grenser i øst. Store dyr. Stjernehimlen.

Derfra gikk jeg til jordens ytterste grense, der så jeg store dyr, elle forskjellige fra hverandre, fuglene var forskjellige i sitt utseende, deres skjønnhet og lyder, forskjellige fra hverandre.

2. Østenfor disse dyr så jeg jordens ender, der himlene hviler, og Himlens porter åpner.

3. Og jeg så hvor stjernene kommer ut fra Himlen, og jeg talte portene hvor de kom ut, jeg skrev ned utgangene, hver og en, etter deres nummer og navn, deres forbindelse og deres posisjoner og deres tider og deres måneder, slik engelen Uriel, som var med meg, viste meg dem.

4. Han viste meg alle ting og skrev dem ned for meg; også lovene for dem og deres oppgaver

Kapittel 34
Enoks reise til norden.

Derfra gikk jeg mot nord, til jordens ender, og der så jeg et stort og fantastisk under, ved hele jordens ender.Jag

2. Der så jeg Himlens tre porter åpne i himmelen, de tre var tydelig avskilte; fra dem kom nordenvindene, når en av dem blåser, blir det kaldt, hagl, frost, snø, tåke, og regn.

3. Og ut av en av portene blåser det mildt; men når det blåser fra de to andre portene blåser det kraftig, og det blir elendighet på jorden, for de blåser med veldig kraft

Kapittel 35

Enoks reise vestover.

Herfra gikk jeg mot vest, mot jordens yttergrense, og så der tre åpne porter, liksom jeg hadde sett i øst, like porter og like utganger.

Kapittel 36
Reisen mot sør. Enok priser Herren for alt han har fått se.

Herfra gikk jeg mot sør, til jordens yttergrense, og der så jeg tre åpne porter på himmelen; ut fra dem kom sønnavinden og tåke og regn og vind.

2. Og herfra gikk jeg mot øst til himmelens yttergrense, og der så jeg de tre himmelske porter mot øst, med mindre porter inni.

3. Gennom hver av de små portene kom og gikk himmelens stjerner hver kveld i den led de var tildelt.

4. Mens jeg så på priste jeg Herlighetens Herre som hadde skapt de store og herlige undergjerninger, for å vise storheten av Sine gjerninger til englene og til menneskene, så de skulle prise Hans verk, og at alle Hans skapninger kunne se Hans mektige verk, og prise de store under skapt ved Hans hånd, og lovprise Ham i all evighet.

Kapittel 37

Annendel (kapitel 37 - 71)
Åpenbaringenes bok
Enok innleder visdommens tale, oppdelt i tre syner.

Kunnskapens andre syn som Enok så, Jereds sønn, Mahalaels sønn, Kenans sønn, Sets sønn, Adams sønn.

2. Dette er begynnelsen på visdommens tale, som jeg begynte å tale til dem som bor på jorden: "hør dere forfedre, og se, dere etterkommere, de hellige ord som jeg taler innfor Åndenes Herre.

3. Det sømmer seg å nevne de eldste først, men fra etterkommerne vil vi heller ikke holde tilbake visdommens opphav.

4. Hittinntil har aldri har det aldri vert gitt frem for Åndenes Herre den visdom jeg har mottatt etter min forstand, etter Åndenes Herres behag, av hvem jeg har fått evig liv.

5. Tre syner ble vist meg, og jeg begynte å fortelle for dem som bor på jorden

Kapittel 38

Den kommende dommen mot synderne.

Det første synet. Når den rettferdiges menighet skal stå frem, og synderne blir dømt på grunn av deres synder, og fjernet fra jordens overflate.

2. Og når Den Rettferdige skal åpenbares for de rettferdiges øyne, hvis verk er veid av Åndenes Herre, og lyset skal skinne for de rettferdige og de utvalgte, som er på jorden, - hvor er oppholdsstedet for syndere, og hvilestedet for de som har fornektet Åndenes Herre? Det hadde vert bedre for dem om de ikke hadde vert født. (Matt. 26:24)

3. Og når de rettferdiges hemmeligheter åpenbares, skal synderne dømmes, og de ugudelige skal fjernes fra de rettferdiges og utvalgtes øyne.

4. Og fra da av vil de som har makt på jorden ikke lenger være mektige og opphøyde, heller ikke skal de kunne se på de rettferdiges ansikter, for lyset fra Åndenes Herre sees i ansiktet til de hellige og rettferdige og utvalgte.

5. Og da skal de mektige kongene skal forsvinne, og gis i de Rettferdige og Helliges hender.

6. Og fra da av kan ingen be om nåde fra Åndenes Herre, for deres liv er slutt.

Kapittel 39

SYNENES BOK
Enok rykkes opp i skyen til Himmelen ende. Det første synet. De rettferdiges og Den Utvalgtes bolig. De velsignedes lovprisning.

Og det skal skje i de dager at den utvalgte og hellige slekten stige ned fra Himmelen, og deres frø skal bli ett med menneskenes barn.

2. I de dager mottok jeg, Enok, nidkjærhetens og vredens bøker og uroens og forvirringens bøker. Barmhjertighet skal de ikke få, sier Åndenes Herre.

3. Og på den tiden ble jeg rykket opp fra jorden av en virvelvind i en sky, og båret til Himmelens ende. (Enok 14.8 , Enok 52.1 , Apg 1.9-11 , 2.Kor.12.2-4)

4. Og her så jeg at annet syn; de rettferdiges oppholdssted og deres hvilested. (Enok 14:8. Enok 52:1. Ap.gj. 1:9-11. 2 Kor. 12:2-4)

5. Her skuet mine øyne deres tilstedeværelse blant englene, og deres hvilested med de hellige, og de spurte og begjærte og bønnfalt på vegne av menneskenes barn, og rettferdighetens fløt som elver foran dem, og nåde som duggen på jorden; og det er iblant dem for all evighet.

6. Og i de dager skuet mine øyne de utvalgte av rettferdighet og troendes sted, og hvordan rettferdigheten skal bli i de dager, og de talløse rettferdige og utvalgte står for Ham i all evighet.

7. Og jeg så de var under vingene til Åndenes Herrens; og alle de rettferdige og utvalgte foran Ham er pyntet med ildens glans, og deres munn er full av tilbedelse, og deres lepper priser Åndenes Herrens navn, og rettferdigheten opphører aldri innfor Hans åsyn. (Åp. 19:1)

8. Her ønsket jeg å være og min sjel lengtet etter dette sted; her har min del vert fra før, for slikt er fastsatt for meg hos Åndenes Herre.

9. Og i de dagene velsignet jeg og opphøyet jeg Herrens navn med velsignelser og lovprisning, for Han hadde styrket meg ved velsignelser og lovprisning etter Åndenes Herres vilje.

10. Lenge betraktet mine øyne dette sted, og jeg priste Ham og sa: priset være Ham, og velsignet fra begynnelse til evighet

11. Innfor Ham er det ingen ende. Han kjenner til, før verden ble skapt, at verden er, og skal bestå fra slekt til slekt.

12. Deg skal prise deg, de som ikke sover; de skal så fremfor Din herlighet og hellige og opphøye Deg og si: Hellig! Hellig! Hellig! Åndendes Herre fyller hele jorden med ånder.

13. Og her så mine øyne alle de som ikke sover stå innfor Ham og velsigne Ham, og de sa: Velsignet være Du, og velsignet være Herrens navn i all evighet.

14. Og ansikt ble forandret til jeg ikke kunne se noe mer.

Kapittel 40

Talløse engler innfor Herren. De fire ansiktene.

Og etter det så jeg tusen ganger tusen, og ti tusen ganger ti tusen skapninger, en talløs skare som ingen kunne telle, som sto innfor herligheten til Åndenes Herres. (Åp. 5:11)

2. Jeg så, og på de firesidene av Åndenes Herre så jeg fire ansikter, forskjellig fra de som sto der, jeg hørte deres navn, som engelen som var med meg kunngjorde meg, og viste meg alle hemmelighetene.

3. Og jeg stemmene til de fire ansiktene mens de lovpriste Herlighetens Herre.

4. Den første stemmen lovpriste Åndenes Herre i all evighet.

5. Og den andre stemmen lovsang Den Utvalgte og de utvalgte som led for Åndenes Herres skyld.

6. Og jeg hørte den tredje stemmen be og bønnfalle for dem som er på jorden, og påkaller Åndenes Herre navn.

. Og jeg hørte at den fjerde stemmen avviste djevlene, og ikke tillot dem å komme innfor Åndenes Herre for å anklage de som er på jorden.

8. Etterpå spurte jeg fredens engel, som var med meg, og som viste meg alle ting som var skult, og sa til ham: "hvem er disse fire ansikter som jeg ser, og de stemmene jeg hører og har skrevet ned?".

9. Og han sa til meg: "Den første er den hellige Mikael, barmhjertig og langmodig; den andre, som står over alle sykdommer og over alle sår hos menneskenes barn, er Rafael; den tredje, som står over alle makter, er den hellige Gabriel; og den fjerde, som er satt over deres anger og håp som arver det evige liv, er Fanuel".

10. Og de er Den Høyeste Guds fire engler, og de fire røstene jeg hørte i de dagene.

Kapittel 41

Astronomiske hemmeligheter.

Og etter dette fikk jeg se alle Himmelens hemmeligheter, og hvordan det Himmelske kongeriket er fordelt, og hvordan menneskenes gjerninger er vid på vekt.

2. Der så jeg de utvalgtes og de helliges boliger, og mine øyne så der hvorledes alle synderne ble kastet bort, alle de som fornektet Åndenes Herres navn, og de blir slept bort, og det finnes ingen hvile for dem på grunn av straffen som utgår fra Åndenes Herre.

3. Og der skuet mine øyne lynets og tordenens hemmeligheter, og vindens hemmeligheter, hvorledes de er fordelt til å blåse over jorden, og skyenes og duggens hemmeligheter, og jeg så også hvorfra de kom, hvordan de tilfredsstilte jorden støv.

4. Der så jeg de lukkede lagerrommene, og fra dem blir vindene fordelt ut, og haglets lagerrom og tåkens og skyenes lagerrom; og Hans skyer svever over jorden fra jordens begynnelse.

5. Og jeg så tilholdsstedet til solen og månen, hvorfra de kommer og vender tilbake, og deres herlige tilbakekomst, og hvordan den dere er mer herlig enn den andre, og deres fastsatte lei, og hvorledes de ikke forlater sin lei, og hvorledes de ikke tillegger noe til deres lei og ikke tar noe bort, og fastsetter i deres troskap med hverandre, og forblir faste i sin ed.

6. Og solen går ut, og følger sin vei etter Åndenes Herres befaling, og mektig er Hans navn i all evighet.

7. Etter dette den skulte og den åpenbare kursen til månen, som fullfører hennes vei på sitt sted både ved dag og ved natt, den ene ser på den andre fremfor Åndenes Herre; og de gir takk og lovprisning uten å hvile, for deres takksigelse er hvile for dem

8. For den skinnende sol gjør mange skifter til velsignelse og forbannelse, og månens kurs er lys for de rettferdige, og mørket for synderne i Åndenes Herres navn, han som satte skille mellom lys og mørke, og fordelte menneskets ånd, og styrket de rettferdiges ånder, i Sin egen rettferdighets navn.

9. For engelen forhindrer ikke dette, heller ikke er noen makt evner å forhindre, for Dommeren ser dam alle, og dømmer dem alle innfor Ham.

Kapittel 42

Visdommens og urettferdighetens bolig.

Visdommen fant intet sted den kunne bo, og en bolig ble gitt den i Himmelen.

2. Visdommen kom for å bo iblant menneskenes barn, men fant intet sted å bo; visdommen dro tilbake til sin plass og tok sete blant englene.

3. Og urettferdigheten kom frem fra sitt gjemmested; dem den ikke søkte, dem fant han og ble boende hos dem, like regn i en ørken, og lik dugg i et tørt land.

Kapittel 43

Astronomisk bildetall.

Og igjen så jeg lyn, og himmelens stjerner, og jeg hørte hvorledes Han kalte dem ved navn, og de hørte Han.

2. Og jeg så at de ble veid på rettferdighetens vekt, ifølge deres lys, og etter størrelsen på dere utstrekning, og etter dagen de sto frem, og deres kurs; et blink fra lynet skaper at annet, og deres kurs etter antall engler, og den troverdighet de har til hverandre

3. Og jeg spurte engelen som gikk med meg, han som viste meg det som var hemmelig: " Hva er disse"?

4. Og han sa til meg: " Åndenes Herre her vist deg et bilde av dem; dette er navnene på de rettferdige, de som bor på jorden og tror på Åndenes Herres navn evinnelig og alltid.

Kapittel 44

Astronomisk hemmeligheter.

Også andre ting så jeg i forbindelse med blinkene fra lynet; hvorledes de sto frem fra stjernene, og ble til lyn, og ikke kan la noe bli tilbake.

Kapittel 45

Andre synet (kap. 45 - 62)
Fornekternes lodd. Herren lover en ny himmel og en ny jord.

Dette er den andre liknelsen angående dem som fornekter navnet på boligen til de hellige og til Åndenes Herre.

2. De skal ikke stige opp til Himmelen, og skal ikke komme til jorden; slik blir syndernes lodd, de som fornekter Åndenes Herres navn, de som er spart til dagen med lidelse og sorg.

3. På den dagen* skall den Utvalgte** sitte på sin herlighets trone, og velge blant deres gjerninger og steder uten tall, og deres ånder skal bli sterke i dem når de ser Min Utvalgte** som har kalt på Mitt Hellige og herlige navn. (Matt. 25.31-32)

4. Og på den dagen* skal Jeg la Min Utvalgte** bo hos dem, og skal omforme Himmelen og gjøre den til en evig velsignelse og lys for all evighet. Åp. 7.15)

5. Og Jeg skal forvandle jorden og gjøre den til en velsignelse, og la Mine utvalgte bo på den; men de som har gjort synd og ugjerninger skal ikke få trå på den.

6. For Jeg har sett og i fred fornøyd med Mine rettferdige, og har plassert den foran Meg; men for synderne som der avventer en dom av Meg, at jeg kommer til å utrydde dem fra jordens overflate. (* Dommens dag, ** Messias)

Kapittel 46

Den Gamle av dage, og Menneskesønnen.

Og der så jeg Den Gamle Av Dage, og Hans hode var som den hvite ull; og sammen med Ham var en som så ut som en menneskesønn, og Hans fremtreden var full av skjønnhet, liksom englene.

2. Og jeg spurte en av englene som var med meg og viste meg alle hemmelighetene, angående denne menneskesønnen, hvem Han var og hvorfra Han var, og hvorfor Han går sammen med Den Gamle Av Dage.

3. Og han svarte meg og sa: "Dette er Menneskesønnen, Han som eier rettferdigheten, og rettferdighet er hos Ham. Og alle hemmelighetens rikdommer åpenbarer han, fordi Åndenes Herre har utvalgt Ham, og Hans del overgår alle ting innfor Åndenes Herre, opphøyet i evighet.

4. Og denne menneskesønnen, som du har sett, skal vekke kongene og de mektige fra deres leie, og de sterke fra deres troner, og skal løse de mektiges lenker, og skal bryte syndernes tenner. (Salm. 3.8 , Salm 58.7 , Matt.13.41-42 , Apg. 7.54)

5. Og han skal styrte kongene ned fra deres troner, og fra deres kongedømmer, fordi de ikke opphøyer Ham og tilber Ham, og ikke anerkjenner ydmykt hvem som gav dem kongedømmet deres.

6. Og Han skal jage bort hovmodet fra de sterkes ansikter; og skam skal fylle dem, mørke skal bli deres bolig og makk deres leie, og de skal ikke ha noe håp om å reise seg fra sine leier, fordi de ikke oppøyer Åndenes Herres navn.

7. Og disse er de som styrer himmelens stjerner, og hever sin hånd mot den høyeste, og vandrer på jorden og bor på den, og all deres gjerning er urettferdighet og gjerninger åpenbarer urettferdighet, og deres makt er grunnet i deres rikdom, og deres trøst er i ting de har laget med sine hender, og de har fornektet Åndenes Herres navn.

8. Og de skal kastes ut av Hans forsamling hus, og fra de trofaste som fortrøster seg på Åndenes Herres navn.

Kapittel 47

De helliges og de dødes rettferdige bønn om dom, og deres fryd over at den er satt i verk.

Og i de dager skal de rettferdiges bønner, og den rettferdiges blod stige fra jorden innfor Åndenes Herre.I

2. I disse dager skal de hellige, som bor i den høye himmel, forenes i en stemme, og skal be og tilbe og prise og takke og velsigne Åndenes Herres Navn, på grunn av de rettferdiges blod som er spilt, og de rettferdiges bønner, at det ikke må være fåfengt fremfor Åndenes Herres ansikt, at dom må holdes over dem, og at de ikke må lide mer evighet.

3. Og i de dagene så jeg Den Gamle av Dager der Han satt på Sin herlighets trone, og de levendes bok ble åpnet foran Ham, og hele Hans hær, som er i den høye himmel og rundt Ham, sto foran Ham.

4. Og de helliges hjerter ble fylt av glede, fordi de rettferdiges tall var oppfylt, og de helliges bønner var blitt hørt, og de rettferdiges blod var forsont innfor Åndenes Herre.

Kapittel 48

Rettferdighetens kilde, De rettferdiges bolig.

Menneskesønnen. Dom over jordens konger og mektige.

Og på det stedet så jeg den uutømmelige rettferdighetens kilde; og rundt den, mange kilder av visdom, og alle de tørste drakk av dem og ble fylt av visdom, og deres bolig var hos de rettferdige og der hellige og de utvalgte.

2. Og ved den timen som menneske sønnen ble kalt innfor Åndenes Herre, og Hans navn innfor Den Gamle av Dage.

3. Og før solen og tegnene ble skapt, før himmelens stjerner var dannet, ble Hans navn nevnt innfor Åndenes Herre.

4. Han skal være tjener for de rettferdige og hellige, på Ham skal de støtte seg og ikke falle, og Han skal være nasjonenes lys, og Han skal bli deres håp som er bedrøvet i sine hjerter.

5. Alle som bor på jorden skal falle ned for Ham og bøye sine knær for Ham, og skal velsigne og lovprise og skal synge salmer i Åndenes Herres navn.

6. For dette ble Han utvalgt og skult innfor Ham før verden ble skapt, og skal være innfor Ham i all evighet.

7. Og visdommen til Åndenes Herre har åpenbart Ham for de hellige og de rettferdige, for Han bevarer de rettferdiges del, fordi de har hatet og foraktet denne verdens urettferdighet, og har hatet alle dets gjerninger og veier i Åndenes Herres navn; for ved dette navn skal de bli frelst, og Han skal bli deres livs hevner. (Gal.1.4 , 1. Joh. 2.15)

8. Og i de dager skal oppsynet til jordens konger og de mektige som besitter jorden, bli slått ned på grunn av deres henders gjerninger, for på dagen for deres trengsel og frykt skal deres sjeler ikke bli spart.

9. Og Jeg skal overgi dem i hendene på Min Utvalgte, lik halm i ild og lik bly i vann; så de skal brenne innfor ansiktene på de rettferdige, og synke innfor ansiktet til de hellige, og det skal ikke finnes spor etter dem.

10. Og på deres trengsels dag skal det bli hvile på jorden; innfor Ham skal de falle og ikke reise seg igjen, og der finnes ingen til å te dem i sine hender og løfte dem opp, fordi de har fornektet Åndenes Herre og Hans salvede. Lovet være Åndenes Herres navn! (Salm. 2.2)

Kapittel 49

Den Utvalgtes makt og visdom.

For visdom er utøst som vann, og herligheten opphører ikke innfor Ham i evighet.

2. For Han er mektig i all rettferdighetens hemmeligheter; og urettferdighet, lik en skygge, forsvinner uten å bestå, fordi den Utvalgte har steget opp innfor Åndenes Herre og Hans herlighet varer evig, og Hans makt gjennom alle slektsledd.

3. I ham bor visdommens ånd, og Hans som gir forstands, kunnskaps og krafts ånd, og deres ånd som er innsovnet i rettferdighet.

4. Og Han skal dømme hemmelighetene, og ingen skal kunne tale unyttige ord innfor Ham, fordi Han er den Utvalgte innfor Åndenes Herre, etter Hans vilje.

Kapittel 50
De rettferdiges forherligelse og seier. Hedningenes omvendelse.

Og i de dager skal det bli en forandring for de hellige og utvalgte, og dagens lys skal hvile over dem, og herlighet og ære skal bli overgitt til de hellige. (1 Kor. 15:51-52)

2. Og på trengselens dag ska de onde samles over synderne, men de rettferdige skal unnslippe ved Åndenes Herres navn; og Han skal vise det til de andre, kanskje de vil angre, og stanse sine henders gjerninger, (1 Tess. 5:3-5)

3. Og de står uten ære fremfor Åndenes Herre, men i Hans navn skal de bli frelst, og Åndenes Herre skal være nådig mot dem, for Hans nåde er stor.

4. Og Han er rettferdig i sin dom, og innfor Hans herlighet, og urett finnes ikke i Hans dom: den som ikke vil angre skal ødelegges.

5. Fra denne stund av vil Jeg ikke lengre vise barmhjertighet mot dem, sier Åndenes

Kapittel 51
De dødes oppstandelse og den Utvalgtes deling av de rettferdige og de urettferdige.

Og i de dager skal jorden gi tilbake det som overgitt den, og havet skal gi tilbake det som er overgitt det, det har mottatt, og dødsriket skal gi tilbake hva det skylder. (Åp. 20:13)

2. Og Han skal utvelge de rettferdige og hellige blant dem, for dagen er kommet da de skal bli frelst

3. Og den Utvalgte skal i de dager sitte på Sin trone, og alle visdommens hemmeligheter skal åpenbares fra Hans munns tanker, for Åndenes Herre har

4. Og i de dager skal fjellene hoppe som gjetebukker, og bakkene som lam mettet med melk, og de skal alle være engler i Himmelen. (Matt. 22:30)

5. Deres ansikter skal skinne av glede, fordi den Utvalgte har reist i de dager, og jorden skal juble, og de rettferdige skal leve på den, og de utvalgte skal gå og bevege seg på den.

Kapittel 52
Enok rykkes op igjen. Seks fjell av metall og den Utvalgtes velde.

Og etter de dager, på det stedet der jeg hadde sett synet av det som var skjult, for jeg var tatt opp ved en virvlende vind og båret mot vest. ( Enok 14:8 . Enok 39:3 . 2 Kon. 2:11 . Job 38:1 . Jes. 66:15 . Jer. 4:13 . Hos. 1:4 . Apg. 1:9-11 . 2 Kor. 12:2-4 )

2. Der så mine øyne himmelens hemmeligheter, alt som skal være på jorden, et fjell av jern, og et fjell av kobber, et fjell av sølv, et fjell av gull, og et fjell av mykt metall*, og et fjell av bly.

3. Og jeg spurte engelen som var med meg, og sa:" Hva er de ting jeg har sett i hemmelighet?"

4. Og han sa til meg: " Alle disse ting som du har sett er til styrke for Hans Salvede for at Han skal styre og være mektig på jorden.

5. Og denne fredens engel svarte og sa: "Vent litt, så vil du få se, og det skal åpenbares for deg alle hemmeligheter som Åndenes Herre har planlagt.

6. De fjellene du har sett, fjellet av jern, og fjellet av kopper, og fjellet av sølv, og fjellet av mykt metall*, og fjellet av bly, alle disse skal være innfor den Utvalgte som voks i ildens nærhet, og lik vann som faller ned fra oven på disse fjell, og skal være svake foran Hans føtter.

7. Og det skal skje i de dager, at ingen kan redde seg selv, ikke med gull og ikke med sølv: nei ingen skal være i stand ti å redde seg selv eller unnfly!

8. Og det kommer ikke til å være noe jern til krig, og ingen bekledning til brynje; metall skal ikke gagne og sink vil ikke gagne, og skal ikke bli hamret ut, og bly skal ikke være til begjær.

9. Alle disse ting skal forsvinne og bli fjernet fra jordens overflate, når den Utvalgte skal stå frem for Åndenes Herres ansikt.

* Oversatt. Det finnes ingen nøyaktig fortolkning av dette ord. (kanskje Kviksølv?)

Kapittel 53

Dommens dal. Straffengler. Den Utvalgtes forsamlings bolig.

Der så jeg en dyp dal, hvis munning av åpen, og alle de som bor på jorden og havet og øyene skal komme med gaver og presanger og tegn på underkastelse, men de dype dalene blir ikke fylt.

2. Og de som gjør onde handlinger med sine hender, og i alt de gjør er fylt med ondskap, men de skal bli ødelagt i Åndenes Herres nærvær, de, synderne, og skal bli jagd bort fra Jordens overflate for evig og alltid.

3. For jeg har sett straffes engler, gjøre seg klare med alle Djevelens redskap  Enok 66:1

4. Og jeg spurte fredens engel som var med meg:" For hvem er disse redskap klargjort?"

5. Og han sa til meg: "disse er klargjort for jordens konger og jordens mektige så de kan ødelegges med dem.

6. Og etter dette skal de rettferdige og utvalgtes hus av Hans menighet stå frem; og deretter skal det være uforanderlig i Åndenes Herres navn.

7. Og disse fjell skal være for Hans åsyn slik som jorden, bakkene skal være som vannkilder, og de rettferdige skal hvile fra undertrykkelsen fra synderne".

Kapittel 54

Den brennende dalen. 54:7-55:2:

Fragment av Noah om den første verdensdommen.

Og jeg så, og vendte meg mot en annen side av jorden, og jeg så der en dal med en flammende ild.

2. Og de kongene og de mektige ble brakt dit, og kastet ned i den dype dalen.

3. Og der så mine øyne hvorledes de lager anordninger til dem, jernkjeder med enorm vekt.

4. Og jeg spurte fredens engel, som var med meg: "For hvem blir disse lenkene klargjort?"

5. Og han sa til meg: "De blir klargjort til Asasels skarer, for å fengsle dem og kaste dem ned i det dypeste hvelvete, og deres kjever skal dekkes med ru steiner, slik Åndenes Herre har befalt.

6. Mikael og Gabriel, Rafael og Fanuel skal overmanne dem på den store dagen, og skal kaste dem inn i ovnen med den flammende ild, så at Åndenes Herre kan hevne Seg på dem etter deres urettferdighet, fordi de ble satans tjenere, og har ført vill de som bor på jorden".

7. Og i dager skal straffen fra Åndenes Herre komme, og alle forvaringsrom for vann som er oppe i himmelen, og også vannkildene som er under himmelen, og som er under jorden, skal bli åpnet.

8. Og alle vannene skal bli slått sammen med de vann som er oppe i himlene; men det vannet som er oppe i himlen er maskulint, og vannet som er under, på jorden er feminint.

9. Og så skal de bli ødelagt alle de som bor på jorden, og de som bor under himmelens ender.

10. Og gjennom dette skal de kjenne sin urett som de har gjort på jorden, og derfor skal de alle bli ødelagt.

Kapittel 55

55:3-56:4: Den endelige dommen mot Asasel.

Vekterne og deres barn.

Og etter det angret Den Gamle av Dage og sa: "Forgjeves har Jeg ødelagt alle de som bor på jorden".

2. Og Han svor vad Sitt store navn: "Heretter skal Jeg ikke gjøre slik med de som bor på jorden, og skal sette et tegn på himmelen; og det skal være et tegn på troskap mellom Meg og dem for evig, så lenge himmelen er over jorden. (1 Mos 9,13 Jeg setter regnbuen Min i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellom Meg og jorden.)

3. Og så skal det være slik, i følge Min befaling; når Jeg ønsker straffe dem ved en engels hånd på trengselens og lidelsens dag, innfor denne Min vrede og Min straff, skal min vrede og Min straff forbli over dem, sier Åndenes Herre.

4. Dere mektige konger som bor på jorden, dere skal snart se Min Utvalgte, der Han sitter på Min herlighets trone, og dømmer Asasel og alle hans sammensvorne, og alle hans tilhengere, ved Åndenes Herres navn.

Kapittel 56

56:5-8: De hedenske maktenes siste strid mot Israel.

Og jeg så der en skare av straffens engler som gikk og holdt lenker av jern og kopper.

2. Og jeg spurte fredens engel som gikk med meg, og sa: "Til hvem går disse, som holder dem?"

3. Og han svarte meg og sa: "Hver og en til sin utvalgte og kjære, at de må kastes ned i den dype avgrunnen i dalen.

4. Og så skal den dalen bli fylt med deres utvalgte og kjære, deres livs dager skal være over, og dagen for deres urett skal, fra den tiden av, være talt".

5. Og i de dager skal englene samle seg, og vende seg mot øst, mot menneskene i Partia og Media, for å opprøre kongene, så en forstyrrende ånd skal komme over dem, og forstyrre dem så de faller fra sine troner, slik at de skal komme ut fra sine hvilsteder lik løver, og lik sultne ulver midt i deres flokk.

6. Og de skal stige opp og stå på deres utvalgtes land, og landet til deres utvalgte skal være som et treskegulv og en sti for deres øyne.

7. Men byen til Mine utvalgte skal være til hinder for deres hester, og de vil begynne å krige seg imellom, og deres rett skal bli sterk mellom den, og en mann skal ikke kjenne sin neste eller sin bror, heller ikke en sønn sin far eller sin mor, før der mangler kropper for de er drept og deres straff er over dem, - det skal ikke bli fånyttes.

8. Og i de dager skal dødsrikets munn åpnes, og de skal synke ned i det; og deres ødeleggelse, dødsriket, skal oppsluke synderne for de utvalgtes øyne. Åp. 20:14-15

Kapittel 57

Enok ser mennesker i flygende vogner komme til det hellige landet.

Og det skjedde etter jeg hadde sett dette, så jeg igjen en skare med vogner, som mennesker kjørte i, og de hastet fram fra øst og fra vest og fra syd.

2. Og larmen fra deres vogner ble hørt, og mens dette kaos forgikk, la de hellige i Himmelen merke til det; og jordens søyler ble flyttet fra sine plasser, og det ble hørt fra jordens ender like til himlens ender på EN dag.

3. Og de skal alle falle ned og bøye sine kne innfor Åndenes Herre. Og dette er slutten på den andre liknelse.

Kapittel 58

Det tredje synet. (kap. 58 - 71):
De rettferdiges salighet.

Og jeg begynte å tale den tredje liknelse angående de rettferdige og angående de utvalgte.

2. Salige er dere, dere rettferdige og utvalgte, for deres del er hellig.

3. Og de rettferdige skal være i solens lys, og de utvalgte i lyset fra det evige liv; og der skal ikke være noen ende på deres levedager, og de helliges dager skal være uten tall.

4. Og skal søke lyset og skal finne rettferdighet med Åndenes Herre; for de rettferdige skal det være fred med verden Herre.

5. Og etter det skal det bli sagt til de hellige, at de skulle søke i Himmelens etter rettferdighetens hemmelighet, sannhetens del, for det har stått opp lik solen på jorden, og mørket har forsvunnet.

6. Og der skal ikke være noe sviktende lys, og i dagenes tall skal de ikke finnes, for mørket skal først ødelegges, og lyset skal være mektig for Åndenes Herre, og lyset av de oppstandne skal være sterkt i evighet innfor Åndenes Herre.

Kapittel 59

Lynets og tordenens hemmelighet.

Og i de dager så mine øyne lynets hemmeligheter, og dets lysmasse,

Og deres dommer; og de blinket for en forbannelse og for en velsignelse, etter hva Åndenes Herre ønsket.

2. Og jeg så der tordnets hemmeligheter, og hvordan når det gjenlyder i Himmelen når dets lyd høres; og de viste meg jordens hvilested, og tordnet, for fred eller velsignelse eller til forbannelse, etter Åndenes Herres ord.

3. Og etter alt dette ble alle hemmelighetene til himmellysene og lynet vist meg, når de blinker som en velsignelse og til tilfredsstillelse.

Kapittel 60

Et fragment av Noahs bok: (kap 60 - 69)
Himlen rister og skjelver før syndefloden,

Behemot og Leviatan. Elementene.

I året fem hundre, og i den syvende måneden, på den fjortende dagen i måneden, av Enoks liv. I det synet så jeg at Himmelens himmel ble rystet voldsomt, og Den Høyestes skarer, og englene, tusen ganger tusen, og ti tusen ganger ti tusen, ble veldig rystet.

2. Og så så jeg Den Gamle av Dage sitte på Sin herlighets trone, og englene og de rettferdige sto rundt Ham.

3. Og en veldig skjelving kom over meg, og frykten tok meg; mine ledd ble vridd og løsnet, og hele mitt vesen smeltet sammen, og jeg falt på mitt ansikt.

4. Da sendte den hellige Mikael en annen hellig engel, en av de hellige englene, og han reiste meg opp. Da han reiste meg vendte min ånd tilbake, for jeg hadde ikke klart å holde ut synet av den store skare, og den veldige skjelvingen og rystelsen i Himmelen.

5. Og den hellige Mikael sa til meg. "Hva har du sett som gir deg denne skjelving? Inntil i dag var dagen for Hans nåde, og Han var barmhjertig og sen til vrede over de som bor på jorden.

6. Men når dagen og makten og straffen og dommen kommer, som Åndenes Herre har gjort klar for de som bøyer seg for rettferdighetens dom, og de som fornekter rettferdighetens dom, og for de som misbruker Hans navn - for den dagen er det klargjort en pakt for de utvalgte, og en prøve for syndere.

7. På den dagen skal to fryktelige udyr bli fordelt, et kvinnelig udyr, kalt Leviatan, til å bo i havets dyp, over vannets kilder.

8. Men det mannlige er kalt Behemot, som okkuperer, med sitt bryst, en vid ørken kalt Dendain, øst for hagen hvor de utvalgte og hellige skal bo, hvor min* oldefar ble tatt opp, den syvende fra Adam, det første mennesket som Åndenes Herre skapte. (*Noah)

9. Og jeg spurte den andre engelen som skulle vise meg makten til disse udyrene, hvordan de ble adskilt på en dag, og at en for ned til havets dyp, og den andre til ørkenlandet.

10. Og han sa: "Du menneskesønn, du ønsker her å vite det som er hemmelig".

11. Så talte den andre engelen, som var med meg, til meg, og viste meg hva som var hemmelig det første og det siste, hva som er i den høye Himmel, og i dypet av jorden, og ved himlenes ender, og Himmelens fundamenter, og vindenes forrådskammer.

12. Og hvordan åndene er fordelt, og hvordan veiing blir gjort, og hvordan vindenes kilder er tellet etter åndens kraft, og kraften av månens lys, og det er den en rettferdes kraft, og fordelingen av stjernene etter deres navn, og hvordan hver avdeling er fordelt;

13. Og tordenens lyspåler etter hvile steder de faller, og alle fordelingene som blir gjort mellom lynblinkene så lyn kan skje, og dets skarer adlyde.

14. For tordnet har steder hvor den hviler mens den venter på sine søyler av lyn, og torden og lyn er uadskillelige, og fordi ikke en, går begge gjennom ånden og er ikke adskilte.

15. For når lynet blinker, lar tordnet sin stemme høre, og ånden skaper en hvile mens det blinker, og deler likt mellom dem, for rikdommen av deres blink er lik sanden; og hver av dem, i sitt blink, er holdt med et bissel, og vendes tilbake ved åndens kraft, og er skjøvet frem, etter tallet til retningen på jorden.

16. Havets ånd er maskulin og sterk, og etter styrken i hans kraft, drar han det tilbake med et bissel, og på samme måte blir det skjøvet fremover, og blir spredt i alle fjellene på jorden.

17. Rimfrostens ånd er dens egen engel, og haglets ånd er en god engel.

18. Og han latt snøens ånd gå etter sin styrke, og den har en spesiell ånd, og det som stiger opp fra den er lik røyk, og dets navn er frost.

19. og tåkens ånde er ikke sammen med dem i deres forrådskammer, men den har et spesielt forrådskammer, for dens løp er i klarhet og i lys og i mørket og om vinteren og om sommeren, og dets forrådskammer er lyset, og det er dets engel.

20. og duggens ånd har sin bolig ved himmelens ender, og er forbundet med regnets forrådskammer, og dens løp er på vinteren og om sommeren; og dets skyer og tåken skyer er forbundet, og den ene gir til den andre.

21. Og når regnets ånd beveger seg ut av sitt forrådskammer kommer englene og åpner forrådskammeret, og leder det ut, og når det er spredd over jorden, og også så ofte som det er forent med jordens vann.

22. For vannet er for de som lever på jorden; for de er næringen til jorden fra den Høyeste, som er i Himmelen; derfor har regnet sitt mål, og englene mottar det.

23. Alle disse ting så jeg i retning mot de rettferdiges hage.

24. Og fredens engel, som var med meg, sa til meg: "Disse to udyrene er rede til å bli matet, etter Guds storhet, at Guds straff ikke skal være unyttig, og sønner skal drepes sammen med deres mødre, og barn sammen med deres fedre.

25. Når straffen fra Åndenes Herres skal hvile over dem den skal hvile over, så straffen fra Åndenes Herre ikke skal være unyttig over dem; etter det skal det bli en dom i Hans nådes tålmod. * Noahs.

Kapittel 61

Englene samler informasjon.

Den Utvalgte skal dømme og veie de helliges

Alle i Himmelen skal lovprise den Utvalgte og Gud.

Og jeg så i de dager at lange strenger ble gitt til de englene, og de tok seg vinger, og fløy, og reiste mot nord.

2. Og jeg spurte engelen og sa: "Hvorfor har disse tatt de lange strengene og flydd bort?" Og han svarte meg og sa: "De dro for å måle".

3. Og engelen som var med meg sa: "Disse bringer tilbake målene av der rettferdige og snørene til de rettferdige, at de må støtte seg på Åndenes Herres navn for all evighet".

4. Og de utvalgte skal begynne å bo hos de utvalgte, og disse mål skal gis til sannheten, og skal styrke rettferdighetens ord.

5. Og disse mål skal åpenbare alle hemmelighetene fra jordens dyp, og de som er ødelagt av ørkenen, og de som er blitt slukt av havets fisk, og av udyrene, at de skal vende tilbake og oppholde seg selv, på den Utvalgtes dag. Ingen skal ødelegges innfor Åndenes Herre, og ingen kan bli ødelagt.

6. Så mottok alle et påbud, alle som bor i Himlens høye, og en styrke, og en stemme, og et lys, som en ild, ble gitt dem.

7. Og den Utvalgte velsignet og helliget de med visdom, og viste dem selv vise i tale, og i livets Ånd

8. Og Åndenes Herre plasserte Sin Utvalgte på Sin herlighets trone, og Han skal dømme alle Himlens helliges gjerninger, og veie deres gjerninger på vekt.

9. Og når Han skal heve sitt åsyn for å dømme deres hemmelige veier ved Åndenes Herres ord, og deres sti etter måten av den rettferdige dommen til den Høyeste Gud, så skal de alle tale med en stemme, og velsigne og lovprise, og opphøye, og hellige navnet til Åndenes Herre.

10. Og så skal hele himlens hær juble, og alle de hellige der oppe, og Guds hærskare, Kjeruber og Serafer og Ofaner, og alle kraftens engler, og alle de fremste englene, og Den Utvalgte, og andre krefter på jorden, over havet, på den dagen; (2 Tess. 1:1 Mos. 1:2)

11. Og skal heve èn stemme, og skal velsigne, og hellige, og prise, og opphøye, i åndens troskap, og i og i visdommens og tålmodets ånd, og i nådens ånd, og i fredsommens ånd, og i godhets ånd, og alle skal si med èn røst; "Velsignet være Ham, og velsignet være Herrens navn, i evighet og til evighet".

12. Og alle som ikke sover i den høye Himmel skal love Ham, alle hans hellige, som er i Himmelen, skal prise Ham, og alle de utvalgte, som bor i livets hage, og hver eneste lysets ånd, som har mulighet til å velsigne, og forherlige, og opphøye, og si: "Hellig", til Ditt hellige navn, og alt kjød, som skal uendelig prise og lovsynge Ditt Navn i all evighet.

13. For stor er Åndenes Herres barmhjertighet, og sen til vrede, og alt Han gjør, og all Hans makt, alt Han har skapt har Han åpenbart for de rettferdige og til de utvalgte, i Åndenes Herres navn.

Kapittel 62

Dom mot jordens konger og mektige. De rettferdiges salighet.

Og således befalte Herren kongene og de mektige og de opphøyde og de som bor på jorden, og sa: "Lukk op deres øyne og løft opp deres horn, om dere kanskje kan erkjenne den Utvalgte".

2. Og Åndenes Herre satt på Sin herlighets trone, og rettferdighetens ånd ble tømt over Ham, og Hans munns ord slo alle synderne og alle urettferdige, og de gikk til grunne foran Hans ansikt. (Jes. 11:2-4. 2 Tess. 1:9. 2 Tess. 2:8.)

3. Og de skal reise seg på den dagen, alle kongene og de mektige og de opphøyde og de som bor på jorden, og de skal se Ham og kjenne at Han sitter på Sin herlighets trone, og at de rettferdige er dømt ved rettferdighet innfor Ham, og at der ikke noe unyttig ord blir talt innfor Ham.

4. Og smerte skal komme over dem, like en fødende kvinne hvis fødselen er hard, når sønnen entrer mormunnen, og hun føder i smerte. (1 Tess. 5:3) 5. Og en del av dem skal se på de andre, og skal skjelve og kaste blikket ned, og smerte skal gripe dem, når de ser kvinnens Sønn sitter på Sin Herlighets trone. (Matt. 25:31)

6. Og de mektige kongene, og alle som besitter jorden, skal ære, og velsigne, og opphøye Ham som har herredømme over alt, og som var skjult. (Ef. 1:21-22)

7. For tidligere var Menneskesønnen skult, og Den Høyeste har voktet Ham innfor sin makt, og har åpenbart ham for de utvalgte. (Kol. 2:2 . Kol. 1:27)

8. Og de hellige og utvalgtes forsamling skal sees, og de utvalgte skal stå hos Ham på den dagen,

9. Og alle de mektige kongene og de opphøyde og de som styrer på jorden skal falle på sitt ansikt innfor Ham, og skal tilbe og ha sitt håp i menneskesønnen, og skal rope på ham og be om nåde. (Fil. 2:9-11)

10. Og Åndenes Herre skal bare presse dem så de i hast rømmer fra Hans åsyn og deres øyne er fulle av skam, og mørke hoper seg opp i deres åsyn. (2 Tess. 1:9)

11. Og straffens engler skal motta dem og hevne seg på dem, fordi de har misshandlet Hans barn og Hans Utvalgte. (2 Tess. 1:6-10)

12. Og de skal bli et skuespill for de rettferdige og Hans Utvalgte, de skal juble over dem, fordi Åndenes Herres vrede hviler over dem, og Åndenes Herres sverd er mettet av deres blod.

13. Og de rettferdige og de utvalgte skal bli frelst på den dagen, og skal aldri mer se ansiktene til synderne og de urettferdige. (1 Tess. 5:4)

14. Og Åndenes Herre skal være over dem, og de skal være hos denne Menneskesønnen, og de skal spise og legge seg ned og reise seg igjen sammen med Ham i all evighet. (1 Tess. 4:17b)

15. Og de rettferdige og de utvalgte har steget opp fra jorden, og slår ikke lenger sitt blikk ned, og skal ikles livets kledning. (1 Tess. 4:17a)

16. Og disse skal bære livets kledning innfor Åndenes Herre; og deres klær skal aldri bli gamle, og herligheten vil aldri opphøre innfor Åndenes Herre. (Åp. 7:9-17)

Kapittel 63
Kongenes og de mektiges unyttige anger.

I de dager skal de mektige konger, de som besitter jorden, skal be straffens engler, som de er overgitt til, at de skulle gi dem litt ro, så de kunne falle ned og tilbe innfor Åndenes Herre, og kunne få erkjenne deres synder innfor ham.

2. Og de ville velsigne og herliggjøre Åndenes Herre, og si: Velsignet er Åndenes Herre, og Herre over kongene, Herren over de mektige, og Herren over herskerne, og Herlighetens Herre, og Visdommens Herre, og enhver hemmelighet er åpenbar.

3. Og Din makt varer gjennom alle slektsledd, og Din herlighet i all evighet; dype er alle Dine hemmeligheter og uten tall, Din rettferdighet er uten grenser.

4. Nå vet vi at vi burde prise og velsigne kongenes Herre, og Ham som hersker over kongene".

5. Og de skal si: "Hvem skal gi oss hvile, så vi kan prise og takke Ham, og bli troende innfor hans herlighet

6. Og nå lengter vi etter litt hvile, men finner det ikke; vi er drevet vekk, og får det ikke; lyset er slutt hos oss, og mørket er vårt bosted for evig.

7. For vi har ikke trodd på Ham, og har ikke æret navnet til kongenes Herre, og vi har ikke lovprist Herren i alt Hans verk, og vårt håp var i vårt eget rike og i vår egen herlighet.

8. Og på vår doms og prøvelses dag frelste Han oss ikke, og vi finner ikke fred for å tro at vår Herre er trofast i all Sin gjerning og i alle Hans dommer og Sin rettferdighet, og at Hans dom ikke tar hensyn til presoner. (Rom. 2:11)

9. Og vi skal forsvinne fra Hans ansikt på grunn av våre gjerninger, og alle våre synder blir regnet med i dommen.

10. Så skal de si til dem: våre sjeler er tilfredsstilt med urettferdig gods, men det forhindrer ikke at ender i Helvedets flammer og pine.

11. Og etter på ska deres åsyn bli fylt med mørke og skam innfor Menneskesønnen, og de skal bli bortvist fra Hans nærvær, og et sverd skal være midt mellom dem innfor Hans åsyn.

12. Og så talte Åndenes Herre: "Dette er ordningen og dommen av de mektige konger og de opphøyde og de som er på jorden innfor Åndenes Herre.

Kapittel 64

Synet av de falne englene i deres straffested.

Og jeg så andre ansikter på den plassen i hemmelighet.

2. Jeg hørte en engels stemme si: "Dette er de englene som er fart ned fra Himmelen til jorden, og hat åpenbart for menneskenes barn det som var hemmelig, og har ført menneskenes barn vill så de har syndet.

Kappttel 65

Enok forutsier syndefloden for Noah, og Noahs redning.

Og i de dager så Noah at jorden var bøyd, og at dets undergang var nær.

2. Og han løftet sine føtter opp derfra, og gikk til jordens ender, og ropte til sin oldefar Enok; og Noah sa med bitter stemme: "Hør meg! Hør meg! Hør meg!" tre ganger.

3. Og han sa til ham: "Fortell meg hva som er blitt gjort på jorden, så jorden er blitt så trett og rystet? Må jeg ikke gå under sammen med den!"

4. Og fra den tiden av ble det stor forvirring på jorden, og er stemme ble hørt fra Himmelen, og jeg falt på mitt ansikt.

5. Og Enok, min oldefar, kom og stod ved min side og sa: " Hvorfor har du i bitterhet og sorg ropt på meg?

6. En befaling er kommet frem for Herren over alle de som bor på jorden, at deres ende er forestående, fordi de kjenner alle englenes hemmeligheter, og all undertrykkelse og ondskap til djevlene, og alle hemmelighetens krefter, og alle deres krefter som driver med trolldomskunster og fasinasjonens krefter, og makten til de som lager støpte bilder over hele jorden;

7. Og også hvordan sølv er produsert fra jordens støv, og hvordan myke metaller kommer fra jorden.

8. For bly og sink er ikke lagd lik det andre; en kilde er det de kommer fra, og en engel står i den; og den engelen er underbar."

9. Og etter at min oldefar Enok grep meg med sin hånd, og reiste meg opp, og sa: "Gå, for jeg har spurt Åndenes Herre angående denne rystelsen av jorden.

10. Og han talte til meg og sa: "På grunn av deres urettferdighet er deres dom fullendt; og skal ikke redegjøres for Meg de månedene de har studert ut, og gjennom hvilke de har sett at jorden og de som bor på den skal bli ødelagt.

11. Og for dem er det ingen steder å flykte til for all evighet, fordi de har vist dem det som var hemmelig, og de skal dømmes; men ikke du, Min sønn; Åndenes Herre vet at du er ren og fri for denne anklage om hemmelighetene.

12. Og Han har styrket ditt navn blant de hellige, og skal bevare deg fra de som bor på jorden, og skal styrke ditt frø (din ætt) o rettferdighet for konger og stor ære; og fra din sæd det fremstå en kilde av rettferdige og hellige, uten tall, for evighet".

Kapittel 66
Vannets engler bedt om å holde dem tilbake.

Og deretter viste han meg straffens engler, som e r forberedt til å komme for å åpne de vannets krefter som er under jorden, så det kan bli en dom og ødeleggelse over alle de som bor på jorden. (Enok 53:3)

2. Og Åndenes herre befalte de englene som dro frem, at de ikke skulle løfte sine hender, men skulle vente; for disse enger har makt over vannene. Og jeg gikk bort fra Enok.

Kapittel 67

Ett fragment av Noahs bok:
Guds løfte til Noah. Englenes og kongenes straffested.

Og i de dager var Guds stemme hos meg, og sa: "Noah, se, din del er steget opp til Meg, en del uten skyld, en arv av kjærlighet og av rettskaffenhet.

2. Og nå bygger englene en bygning av tre, og de har satt i gang arbeidet, Jeg skal løfte mine hender over den og bevare den; og ut av den skal livets sæd komme. Og en forandring skal komme over jorden så jorden ikke forblir tom.

3. Og Jeg skal styrke din sæd innfor Meg for all evighet, og spre de som bor hos deg over hele jorden, og den skal bli velsignet og utvide seg ut over jorden i Herrens navn.

4. Og de ska omkranse de englene som har vist urettferdighet i den flammende dalen som min oldefar Enok viste meg tidligere, i vesten, i fjellene av gull og sølv og jern og kopper og sink.

5. Og jeg så den dalen, der hvor det var en stor rystelse og en rystelse av vannene.

6. Og mens dette skjedde ble det fra den ilden skapt, flytende metall, og ut fra rystelsene som rystet dem, på det stedet, kom en lukt av svovel, og det blandet seg med de vannene; og til de englene som hadde ledet vill, brant under jorden. (Åp. 20:10)

7. Og gjennom dalen på den jorden kom elver av ild, hvor de engler som hadde villedet de som bor på jorden, blir fordømt.

8. og de vann skal i de dager være for kongene og de mektige og de opphøyde og de som bor på jorden, en legedom for sjelen og legemet, men en dom for ånden, for deres ånde er full av begjær, at de må straffes på deres kropp, fordi de har fornektet Åndenes Herre, og se deres dommer daglig, og allikevel ikke tro på Hans navn.

9. Og mens brenningen av deres kropp tiltar skal det bli en forandring i deres ånd for evig; for ingen skal tale unyttige ord innfor Åndenes Herre.

10. For dommen kommer over dem, fordi de tror på kjødets begjær, og fornekter Herrens Ånd.

11. Og vannene selv skal i de dager undergå en forandring, for de engler skal fordømmes i de dager, heten av de vanns kilder forandres, og når englene stiger opp, vil disse vannkilder forandres og bli kalde.

12. Og jeg hørte den hellige Mikael svare og si: " Denne dommen hvormed englene fordømmes er et vitnesbyrd for konger og mektige og for de som bor på jorden.

13. For disse dommens vanne er helbredelse for englene, og en død for deres legeme, men de vil ikke se og vil ikke tro at de vann forandres og skal bli er ild som brenner i all evighet.

Kapittel 68

Mikael och Rafael forundres over dommens strenghet.

Og etterpå gav min oldefar Enok tegnene på alle hemmelighetene i en bok, og liknelsene som var gitt ham, og han forklarte dem for meg i liknelsenes bok.

2. På den dagen svarte den hellige Mikael og sa til Rafael: "Maktens ånd driver meg bort og tvinger meg avsted! Hvem er i stand til å beskue strengheten av englenes hemmelige dom, fortsettelsen av denne dom som har skjedd og blitt gjort uforanderlig, uten å smelte bort?

3. Atter svarte den hellige Mikael og sa til Rafael: "Hvem er den hvis hjerte ikke blir ydmyket vad det, og Hvis nyrer ikke blir rystet av disse ord? Dommen er kommet over dem på grunn av dem de har ledet bort".

4. Og det skjedde da de sto fremfor Åndenes Herre, at Mikael talte til Rafael: "Og jeg vil ikke stå frem for dem innfor Herrens øyne, for Åndenes Herre er sint på dem, fordi de oppfører seg som om de var Herren.

5. Derfor skal den skjulte dom komme over dem, for all evighet; derfor, skal hverken engler eller mennesker motta sin del, men de alene skal få deres evige dom

Kapittel 69
De falne englenes navn og embete. Den hemmelige eden.

Etter denne dommen skal de forferdes og vredes, fordi de har vist dette til dem som bor på jorden.

2. Og merk deg de englenes navn! Og dette er deres navn: den første av dem er Samjasja, den andre Arstikafa; den tredje Armen; den fjerde Kakabael; den femte Turel; den sjette Rumyel; den sjuende Danyal, den åttende Kael, den niende Barakel; den tiende, Azazel; den ellevte Armers; den tolvte Bataryal; den trettende Basasael; den fjortende, Ananel; den femtende Turyal; den sekstende Simapiseel; den syttende Yetarel; den attende Tumael: den nittende Tarel; den tjuende Rumel; den tjueførste Azazel.

3. Disse er englenes fyrster, og navnene på lederne over hunder og lederne over femti, og lederne over ti.

4. Navnet på den første er Yekun; han var den som villedet alle de hellige englenes barn, og har ført dem ned på jorden, og har ledet dem vill gjennom menneskenes døtre.

5. Navnet på den andre er Kesabel, han er den som har lært de hellige englenes barn den onde plan, og har ledet dem vill så de har ødelagt deres kropper ved døtrene til menneskenes barn.

 6. Navnet på den tredje er Gadreel; han er den som har lært menneskenes barn alle dødens vinder, og ledet vill Eva, og vist menneskenes barn alle drapsvåpen, skjellbrynjen og skjold og kampens sverd, og alle dødens våpen til menneskenes barn.

7. Og fra hans hånd er de kommet over de som bor på jorden, fra da av og til evighet.

 8. Navnet på den fjerde er Penemu; han lærte menneskebarna det bitre og det søte, og lært dem all deres visdoms hemmelighet.

 9. Han lærte menneskene skrift med blekk og papir, og ved det syndet mange fra evighet og til evighet og frem til denne dag.

10. For menneskene var ikke født for å styrke sin tro ved penn og blekk.

11. For mennesket ble ikke skapt annerledes enn englene, at de skulle forbli rene og rettferdige, og døden, som ødelegger alle ting, ville ikke ha rørt dem, men gjennom deres kunnskap er de ødelagt, og også gjennom denne kraft blir de oppslukt.

12. Navnet på den femte er Kasdeja; han har lært menneskenes barn all den onde smerte fra ånder og demoner, smertene av fødselen i morslivet, så det faller, og sjelens smerte, slangene bitt, og døds slaget ved middagstid, og slangens sønn hvis navn er Taba´t.

 13. Dette er Kesbeels tall, som viste den høyestes ed til de hellige, da han hvilte i høy herlighet, og hans navn er beka.

14. Og denne bad den hellige Mikael vise dem det hellige navnet, at de kanskje kunne de det skulte navnet og at de kanskje kunne nevne dette navn i eden, og at de ville skjelve innfor det navnet og eden, de som viste manneskebarnene alle den hemmeligheten.

 15. og dette er kraften av den eden, for den er mektig og sterk, og han la denne eden Akàe eden i den hellige Mikaels hender

16. Dette er hemmelighetene av denne eden, og de ble styrket ved hans ed, og himmelen ble utstrekt før jorden ble skapt, og til evighet.

17. Og ved den ble jorden grunnfestet på vann, og fra de skjulte steder ved fjellene kommer vidunderlige vann til de levende, fra verdens skapelse til evighet.

18. og ved denne ed ble havet skapt, og som fundament det la Han sand til tiden for Hans harme, og det våger ikke gå over, fra verdens skapelse og til evighet.

19. Og ved den eden ble dypene styrket og står, og flytter seg ikke fra sine steder, fra evighet til evighet.

20. Og ved den samme ed har solen og månen fullendt sin bane og avviker ikke fra befalingen de ble gitt, fra evighet til evighet.

21. Og ved den eden fullender stjernene sin bane, og Han kaller på den ved navn og de svare Ham, fra evighet til evighet.

22. Og også vannets ånder og vindens ånder og alle stjernebildene og deres baner, i følge alle deres ånders forening.

23. Og i den er skattene av tordnets stemme, og lynets glans, og det er skattene for hagl og rimfrost, og snøens skatter, og skattene tilregnet og til doggen.

24. Og alle disse tror på og retter takken inn for Åndenes Herre, og priser Ham med all deres makt, og deres mat er takksigelsen, og de takker og priser og opphøyer Åndenes Herres navn evinnelig.

25. Og over dem er denne eden sterk, og de er bevart ved den, og deres baner er bevart, og deres kurs blir ikke ødelagt.

26. Og der var stor glede iblant dem, og de velsignet og æret og opphøyde, fordi navnet til menneskesønnen ble åpenbart for dem.

27. Og Han satt på Sin herlighets trone, og summen av dommen ble gitt Ham, menneskesønnen, og Han gjør det så at synderne og de som har villedet på jorden, blir ødelagt og forsvinner fra jordens overflate

28. De skal bindes med lenker og skal bli fengslet på ødeleggelsens samlingssted, og alt deres verk skal forsvinne fra jordens overflate.

29. Og fra den tiden av skal det ikke være noe som skal ødelegges, for Han, menneskesønnen, er stått frem, og sitter på Sin Herlighetens trone, og all ondskap skal forsvinne foran Hans ansikt og fly; men Menneskesønnens ord skal bli sterkt innfor Åndenes Herre.

30. Dette er Enoks tredje syn.

Kapittel 70

Enoks bok:
Enoks endelige forvandling.

Og det skjedde etter dette at navnet til Menneskesønnen, Han som levde hos Åndenes Herre, ble opphøyet av de som bor på jorden.

2. Og det ble løftet opp på åndenes vogn, og navnet utgikk fra deres midte. (Enok 14:8 . Enok 39:3 . Enok 52:1 . 2 Kon. 2:11 . Jes. 1:4 . Apg. 1:9-11

3. Og fra den dagen ble jeg ikke ført i deres midte, men satte meg mellom to vinder, mellom nord og vest, der var englene som tok målesnorene for å måle for meg plassen for de utvalgte og de rettferdige.

4. Og der så jeg de første fedrene og de rettferdige som bodde på dette stedet fra begynnelsen av.

Kapittel 71

To av Enoks tidigere henrykkelser.

Og det skjedde etter dette at min ånd ble skjult, og det steg opp til himmelen; der så jeg englenes sønner gå på en flammende ild; deres klær var hvite og også deres kledning; og lyset fra deres ansikter var som krystall.

2. Og jeg så to elver, og lyset fra den ilden flammet lik hyasint, og jeg falt på mitt ansikt innfor Åndenes Herre.

3. Og Mikael, en engel blant englenes fyrster, tik meg ved høyre hån og løftet meg opp, og ledet meg ut til alle nådens hemmeligheter, og til rettferdighetens hemmelighet.

 4. Og han viste meg alle hemmelighetene til himmelens ende, og alle lagerrommene til stjernene og himmellysene, og når de beveget seg innfor de hellige.

5. Og ånden forflyttet Enok inn i himlenes himmel. Og jeg så der i midten av lyset hvordan det der var noe som var bygget av krystall steiner, og mellom disse steiner tunger av levende ild.

6. Og min ånd så hvordan er ild omringet dette hus, på de fire sidene var elver av levende ild, og hvordan de omringet dette hus

7. Og rundt omkring var Serafer og Kjeruber og Ofaner; disse er de som ikke sover, men vokter Hans herlighets trone.

 8. Og jeg så engler som ikke kunne telles, tusen ganger tusen, og titusen ganger titusen, omkranset dette huset, og Mikael og Gabriel og Fanuel, og de hellige englene som er i den høye himmel kommer og går i det huset.

9. Og Mikael og Gabriel og Fanuel, og mange hellige engler uten tall kom ut fra det huset.

 10. og med dem Den Gamle av Dage, Hans hode var hvit som ren ull, og hans kledning utenfor en hver beskrivelse.

11. Og jeg falt på mitt ansikt, og mitt kjød smeltet, og min ånd ble forandret; og jeg ropte ved høy stemme, med åndens kraft, og jeg velsignet og æret og opphøyde.

12. Og disse velsignelsene, som kom ut av min munn, behaget Den Gamle av Dage.

13. Og Den Gamle av Dage kom sammen med Mikael og Gabriel, Rafael og Fanuel, og med tusener og med tusen ganger tusen engler uten tall.

14. Og den engelen kom til meg og hilste meg med sin stemme og sa: " du er en menneskesønn som ble født til rettferdighet, og rettferdighet hviler over deg, og Den Gamle av Dages rettferdighet vil aldri vike fra deg".

15. Og han sa til meg: "Han gir deg fred i den kommende vedens navn, for da skal fred stige frem fra skapelsen av den verden, og slik skal det bli for deg for all evighet og fra evighet til evighet

16. Og alle som vil følge din sti, deres bosted skal bli hos deg, og de skal ikke bli skilt fra deg i evighet og fra evighet til evighet.

 17. Og så langt som livet skal bli sammen med Menneskesønnen, og fred er til de rettferdige, og Han rette sti til de rettferdige, i Åndenes Herres navn i all evighet.

Kapittel 72

Tredje delen (kapitel 72 - 82)
BOKEN OM HIMMELYSENES SYKLUS
Solen.

Boken om himmellysenes sykluser, hvordan det forholder seg med hver og en av dem, som deres klasser, deres baner, deres tider, om deres navn og opphav, om deres måneder, som deres leder Uriel, en hellig engel som var med meg, viste meg, og hele deres beskrivelse lik den ble vist meg, og hvordan det er i forhold til alle verdens tider og i evighet, til alt som blir skapt på nytt skal fortsette i evighet.

 2. Og dette er den første loven for himmellysene: den lysende sol har sin oppgang i himmelens porter som er mot øst, og dens nedgang i de vestre himmelens porter.

3. Og jeg så seks porter hvorfra solen går opp, og seks porter som solen går ned i; månen stiger opp og går ned i disse portene, og stjernenes ledere og de som er ledet av dem; seks i øst og seks i vest, og alle, den ene etter den andre, i samme høyde; også mange vinduer på høyre og venstre side av disse portene.

4. Først kommer det store lyset frem, kalt solen; og dens rand er lik himmelens, og er fullstendig fylt med flammende og varmende ild.

5. Vognen som den kommer opp på er drevet av vind, og solen nedgang forsvinner fra himmelen og returnerer gjennom nord for å komme til øst, og den er ledet så den kommer til den porten og skinner på himmelhvelvingen.

6. Og slik den kommer frem, i den først måneden, i den store porten, og den kommer frem i den fjerde av disse seks portene mot øst.

7. Og i den fjerde porten, fra hvilken solen kommer frem i den første måneden, er det tolv vindusåpninger, fra hvilke er flamme kommer frem når de er åpnet i sin tid.

8. Når solen stiger fra himlene kommer den ut av den fjerde porten tretti morgener, og går direkte ned gjennom den fjerde vestre port.

9. Og i de dagene er dagen daglig forlenget, og natten forkortet inntil den trettiende morgenen.

10. Og på den dagen er dagen to deler lengre enn natten, og dagen er nøyaktig ti deler og natten åtte deler.

11. Og solen kommer frem fra denne fjerde port og går ned i den fjerde og returnere til den femte port i øst tretti morgener, og kommer frem fra den og går inni den femte port.

12. Fra da av blir dagen forlenget to deler, og dagen er elleve deler, og natten er forkortet og er syv deler.

13. Og så vender solen tilbake til øst og går inn i den sjette porten, og kommer frem og går ned i den sjette porten, trettien morgener i følge dens tegn.

14. Og på denne dagen er dagen lengre enn natten, og dagen vil være det dobbelte av natten, og dagen er tolv deler, og natten er kortere og er seks deler.

 15. Og solen steget så at dagen blir forkortet og natten er forlenget, og solen går tilbake til øst og går gjennom den sjette porten og stiger fra den og går ned i tretti morgener.

16. Og når den trettiende morgenen er over er dagen avtatt med nøyaktig en del, og dagen er elleve deler og natten syv deler.

17. Og solen kommer fra den sjette porten i vest og går til øst og stiger gjennom den femte porten tretti morgener og går ned i vest igjen i den femte porten.

18. På den dagen minker dagen to deler, og dagen blir ti deler og natten åtte deler

19. Og solen kommer frem fra den femte porten og går ned i den femte porten i vest og stiger i den fjerde porten, i følge dens tegn, trettien morgener og går ned i vest.

20. På den dagen er dagen lik natten, og de er like, og natten er ni deler og dagen er ni deler.

21. Og solen kommer frem fra den porten og går ned i vest og går tilbaker til øst og kommer fra den tredje porten tretti morgener og går ned i vest i den tredje porten.

22. På denne dagen er natten lengre enn dagen inntil den trettiende morgenen, og dagen blir kortere daglig inntil den trettiende morgenen, og natten er nøyaktig ti deler og dagen åtte.

23. Solen kommer frem fra den tredje porten og går ned i den tredje porten i vest og returnerer til øst, og går inn i den andre porten i øst tretti morgener, og på samme måte inn i den andre porten vest på himmelen.

24. På den dagen er natten elleve deler og dagen syv deler

25. Og solen kommer frem fra den andre porten på den dagen og går ned i den andre porten og returnerer til øst i den første porten og går ned i vest i den andre porten og returnerer til øst i den første porten i tretti morgener og går ned i vest i den første porten.

26. Og på den dagen er natten så lang at den er de dobbelte av dagen, og natten er nøyaktig tolv deler og dagen seks deler.

27. Og med dette har solen fullendt sine stasjoner, og den returnerer igjen til sin stasjon og entrer den porten tretti morgener; den går opp og går ned motsatt i vest.

28. Og på den dagen minker natten i lengde med en del, og er elleve deler og dagen syv deler.

 29. Solen returnerer og går inn i den andre porten i øst og fortsetter sin kurs tretti morgener, siger opp og stiger ned.

30. På den dagen minker natten i lengde, og natten er ti deler og dagen åtte deler.

 31. Og på den dagen kommer solen frem fra den andre porten og går ned i vest og returnerer til øst og stiger opp fra den tredje porten i trettien morgener og går ned vest på himmelen.

 32. Og på den dagen er natten forkortet og er ni deler, og dagen er ni deler, og natten er lik dagen, og året har nøyaktig tre hundre og sekstifire dager.

 33. Og lengden på dagen og på natten, og kortheten på dagen og på natten. Ved solens bane er de adskilt.

 34. På grunn av det blir dag kursen lengre daglig og natt kursen kortere nattlig.

 35. Og dette er loven og kursen til solen og dens retur når den returnerer; seksti ganger returnerer den og kommer frem, dette er den store, evige lyskilde som er kalt solen i all evighet.

36. Og det som på den måten stiger opp er det store lys, som det er kalt på grunn av dens utseende, i følge Herrens befaling.

37. Og slik den stiger og går ned, og blir ikke forminsket, og hviler ikke, men går natt og dag i sin vogn, og dens lys skinner syv ganger sterkere enn månens; men i forhold til størrelsen er de like.

Kapittel 73
Månen.

Og etter denne lov så jeg en annen lov som gjelder det mindre himmellys hvis navn er månen.

2. Og dens syklus er lik himmelens syklus, og dens vogn som den kjører i er drevet av vinden, og lyst ble gitt den etter mål.

 3. Hver måned dens oppgang og dens nedgang forandrer seg; dens dager er lik solens dager, og når dets lys er likt (full) er dens lys er syvende del av solens.

4. Således stiger den. Og dens begynnelse i øst skjer på den trettiende morgen, og på den dagen blir den synelig og er for deg begynnelsen av månen, på den trettiende morgenen sammen med solen i den port som solen kommer opp.

5. Og den andre halvparten er synlige den syvende delen, og hele omkretsen er tom, og det er ikke noe lys med unntak av den ene syvendedelen av de fjorten delene med lys.

6. Og på den dagen får den en syvende del, og halvparten av en del av dens lys. Dens lys er en syvende, ved en syvende del og en halvpart av en del. Den går ned med solen.

7. Og når solen stiger opp stiger også månen opp sammen med den og tar en halvporsjon lys, og i dens natten i begynnelsen av dens morgen på dens første dag går månen ned med solen, og er formørket i den natten, men den syvende og den syvende porsjon og halvparten av en.

 8. Og den vil stå opp på den dagen med nøyaktig den syvende del, og kommer ut og blir mindre fra solens oppgang og skinne resten av dens dager, med den syvende og den syvende del.

Kapittel 74
Månen. Himlens porter.

Og jeg så en annen syklus og lov for den, som utgjorde dens månedlige syklus i følge den loven.

 2. Og Uriel, den hellige engelen, som er leder for dem alle, viste meg alle ting, og skrev ned alle deres posisjoner mens han viste dem for meg, og jeg skrev ned deres måneder slik de var og syneligheten av deres lys inntil femten dager er fullendt.

3. Og i syv enkle deler gjør den ferdig all dens lys i øst, og i syv enkle deler gjør den unna all dens mørke i vest.

4. Og på bestemte måneder skifter den sitt oppsett, og i bestemte måneder går den sin underlige kurs.

5. Og i to går månen ned med solen, i de to porter som er i midten, i den tredje og den fjerde port.

 6. den kommer frem syv dager, og snur og returnerer igjen gjennom den porten som solen kommer; og i at den fullender alt dens lys og avviker fra solen; og entrer inn åtte dager i den sjette port, den som solen kommer fra.

7. Og når solen kommer ut av den fjerde port kommer månen ut syv dager, så kommer den ut av den femte og returnerer syv dager inn i den fjerde port og fullender alt sitt lys, og minker og entrer den første port i åtte dager.

 8. Og den returnerer igjen i syv dager til den fjerde port, gjennom hvilke solen kommer frem.

9. Slik så jeg deres steder, solen gikk opp og gikk ned etter rekkefølgen av deres måneder.

 10. Og i de dagene, om fem år er sett i sammenheng, har solen tretti overskudds dager; og alle dagene som hører til den i et av disse fem år, når de er fulle , er tre hundre og seksti fire dager.

 11. Og overskuddet til solen og til stjernene er seks dager; av fem år, hver på seks, er tretti dager, og månen har tretti dager mindre enn dem.

12. Og månen forer inn alle årene nøyaktig, slik at deres sted ikke øker eller avtar en eneste dag, men den skifter året med eksakt rettferdighet i tre hundre og seksti fire dager.

13. Tre år har ett tusen og nitti to dager; og fem år, atten hundre og tjue dager; så at det i åtte år blir to tusen ni hundre og tolv dager.

14. Til månen hører det i tre år, ett tusen og seksti to dager, og på fem år mangler femti dager i forhold til solen, til summen av dette legges seksti to dager,

15. Og slik blir det på fem år sytten hundre og sytti dager, slik at dagene for månen i løpet av åtte år blir to tusen åtte hundre og tretti to dager.

16. For dens forsinkelse i løpet av åtte år er åtti dager, og alle de dagene den blir etter på åtte år er åtti dager.

 17. Og året er korrekt avsluttet, i forhold til deres stilling og stillingen til solen, deres oppgang gjennom deres porter som de har steget og gått ned i gjennom tretti dager.

Kapittel 75
Porter. Vinder.

Og lederne for overhodene for tusener, som er over alle skapninger og over alle stjernene, er altså fire innvevde dager, som ikke kan flyttes fra sine plasser, i følge utreningen av år, og disse fire dagene er ikke medregnet i utregningen av årene.

2. Og på grunn av dem gjør menneskene feil, for disse lys tjener i virkeligheten jordens posisjoner, en i den første port og en i den tredje porten og en i den fjerde porten og en i den sjette porten; og sammenhengen av jordens syklus fremkommer ved dets separate tre hundre og seksti fire stillinger.

3. For tegnene og tidene og årene og dagene, viste engelen Uriel meg, han som den evige Herlighets Gud hadde satt over alle himmellysene i himmelen og på jorden, at de skulle styre på himmelhvelvingen, og bli sett på jorden, og være ledere for dagen og leder for natten, solen og månen og stjernene og alle tjenende skapninger som holder sin syklus i alle himlens vogner.

4. Engelen Uriel viste meg også tolv åpninger i syklusen til solens vogner hvorfra solens stråler kommer frem; og dem kommer varmen over jorden når de er åpnet på de tidene som er bestemt for dem.

 5. De er også for vindene og for duggens ånd, når de tidvis er åpnet,

6. Tolv dører så jeg på himmelen, ved jordens ender, ut av dem kom solen frem og månen og stjernene og all himlens verk, fra øst og fra vest.

7. Og mange vidusåpninger er på venstre og høyre side av dem, og ett vindu skaper varme i sin tid, liksom de porter der stjernene kommer frem slik Han har befalt dem, og går ned i ifølge deres tall.

8. Og jeg så vogner i himmelen, som kjørte i verden, over og under disse portene, som de stjernene som ikke går ned kjørte i.

9. Og en er større enn dem alle, som går rundt hele jorden.

Kapittel 76
De tolv portene.

Og ved verdens ende så jeg tolv åpne porter for alle vindene, hvorfra vindene kommer og blåser over jorden.

 2. Tre av dem er åpne i himlens forgrunn (øst), og tre i vest, og tre til høyre (syd) på himmelen, og tre til venstre (nord).

 3. Og de tre første er de mot øst, og tre mot nord, og tre bak de som er til venstre, mot syd, og tre i vest.

4. gjennom fire av disse kommer velsignelsens vind og fredens vind, og gjennom de åtte kommer skadens vind; når de er sendt ut bringer de ødeleggelse til hele jorden og til vannet og til alle de som er på det og til alt som er i vannet og på land.

 5. Og den første vinden fra disse porter, som kalles østre, kommer det frem fra den første porten som er mot øst, lengst mot syd; ut av den kommer ødeleggelse, tørke og hete og død.

6. Og gjennom den andre midterste porten kommer den rette blanding; der kommer regnet og fruktbarhet og fred og dugg frem. Og gjennom den tredje porten, som er mot nord, kommer kulde og tørke frem.

 7. Og etter disse kommer vindene mot sør frem fra tre porter; først gjennom den første av dem, som er lengst mot øst, der kommer hetens vind.

8. Og fra den midterste porten, som er ved sidden av, der kommer frem en søt duft og dugg og regn og fred og liv.

9. Og gjennom den tredje porten, som er mot vest, der kommer det frem dugg og regn og brann i sæd og ødeleggelse.

 10. Og etter disse nordlige vinder fra det området i nord, som kalles havet, de utgår fra tre porter. Den første porten er den som er mot øst, lengst mot syd, der kommer det frem dugg og regn og brann i sæd og ødeleggelse.

11. Og ut av den midterste porten kommer det direkte frem regn og dugg og liv og fred, og gjennom den tredje port, som er mot vest, lengst mot syd, der kommer det frem tåke og rimfrost og snø og regn og dugg og brann i sæd.

12. Og etter disse vinder som er mot vest; gjennom den første port, som er lengst mot nord, der kommer det frem dugg og regn og frost og kulde og snø og kjøl.

 13. Og fra den midterste porten kommer det frem dugg og regn og velsignelse, og gjennom den siste porten som er mot sør, kommer det frem tørke og ødeleggelse, brennende hete og fortapelse.

14. Derved er de tolv portene i de fire himmelretningene komplett, og alle deres lover og deres ødeleggelser og deres ære har jeg vist til mein sønn Metusalem

Kapittel 77
Verdens fira vinder. Syv fjell. Syv elver. Syv øyer.

De kaller den første vinden østavinden, fordi den er den første, og de kalle den andre den sønnavind fordi Den Høyeste nedstiger der, spesielt nedstiger den Velsignede i Evighet der.

2. Og navnet på den vestre vinden er den avtagende, fordi himmellysene avtar og går ned.

 3. Og den fjerde vinden, kaldt nordavind, er delt i tre deler, en av dem er for menneskenes bolig, den andre for havene av vann og for dalene og for skoger og for elver og for mørket og for duggen; og den tredje delen med rettferdighetens hage.

4. Jeg så syv høye fjell, som er høyere enn de fjell som er på jorden, og fra dem kommer det rimfrost; og dager og tider og år som stanser og forsvinner.

5. Jeg så syv elver på jorden, lengre enn alle elvene; en av dem som kommer fra vest tømmer sitt vann ut i det store hav.

6. Og to av dem om fra nord mot havet, og tømmer sitt vann ut i det Eritreiske hav i øst.

7. Men de andre fire kommer fra nordsiden over til havet, to av dem til det Eritreiske hav, og to tommer seg i det store hav; i følge andre, i ørkenen.

8. Jeg så syv store øyer i det store hav og på land: to på land og fem i det store hav.

Kapittel 78

Solen og Månen. Månens tiltagende og avtagende.

Solens navner er disse. Det første Aryares og det andre Tomas.

2. Og månen har fire navn, det første er Asonya, det andre Ebla, det tredje Benase, det fjerde Erae.

3. Dette er de to store lysene; deres syklus er lik himmelens syklus, og i størrelse er begge like.

4. Og i solens syklus er det en syvende del av lys hvor noe er gitt til månen, i følge måling er det lagt til inntil den syvende del av solen er avsluttet.

 5. Og de går ned i portene i vest og går rundt via nord, og kommer opp av portene i vest på himmelens hvelving.

 6. Og når månen er oppe er den sett på himmelen, og har i seg det halve av den syvende del av lys, og på fjorten dager er dens lys fullendt.

 7. Altså tre ganger fem deler av lys er lagt i den, så at på den femtende dagen er dens lys komplett, i følge årets merker, og blir tre ganger fem deler, og månen blir slik ved en halvpart av en syvende del.

8. Og i dens avtaking på den første dag avtar den til en fjortendel av dens lys, og på den andre avtar den til en trettendel, og på de tredje avtar den til en tolvdel, og på den fjerde avtar den til en ellevtedel, og på den femte avtar den til en tiendedel, og på den sjette avtar den til en niendedel, og på den syvende avtar den til en åttendedel, og på den åttende avtar den til en syvendedel, og på den niende avtar den til en sjettedel, og på den tiende avta den til en femtedel, og på den ellevte avtar den til en fjerdedel, og på den tolvte avtar den til en tredjedel, og på den trettende avtar den til todel, og på den fjortende avtar den til halvparten av den syvende delen, og dens lys som er tilbake forsvinner helt på den femtende dagen.

9. Og i bestemte måneder har månen hver gang tjueni dager, og en gang tjueåtte.

10. Og Uriel viste meg en annen lov, når lyset er lagt til månen, og fra hvilke side av solen det er lagt til.

11. Hela den tiden som månen fortsetter i dens lys øker den på motsatt side for solen, inntil den fjortende dagen når dens lys er fullendt på himmelen; og når den skinner fullt er dens lys fullendt på himmelen.

12. Og på den første dagen er den kalt den nye månen, for på den dagen er lyset opprettet på den.

13. Og månen er fullført nøyaktig på den dagen solen går ned i vest og den går opp i øst på natten og skinner hele natten til solen stiger motsatt av månen og månen sees motsatt av solen.

 14. Når lyset av månen kommer, så avtar den igjen til alt lyset er borte, og månens dager er slutt, og dens sirkel er tom og uten lys.

15. Og tre måneder utfører den hver måned sin syklus på tretti dager, og tre måneder utfører den det på tjueni dager, dette er de tidene som den avtar i første periode, og i første port, nemlig ett hundre og sytti sju dager.

16. Og på tiden for dens fremgang i de tre månedene, er den synlig tretti dager i hver måned, og i de tre neste månedene syns den i tjue ni dager i hver måned.

17. Om natten synes den hver gang som en mann tjue ganger, og om dagen er den lik himmelen, for der er ingenting foruten dens lys.

Kapittel 79

79-80:1 Summering av himmellysenes omløp.

Og nå, min sønn Metusala, har jeg vist deg alle ting, og hele stjernenes lov er ferdig.

2. Og han viste meg alle deres lover for hver dag og for hver tid og for alle herredømmer og for hvert år, og dens utreise, i følge dens orden i hver måned og hver uke.

 3. Og månens avtagende, som skjer i den sjette port, for i den sjette porten er dens lys fullendt, og fra da av er månedens begynnelse.

4. Også den avtagelsen som skjer i den første porten, i dens tid, inntil ett hundre og sytti syv dager er unnagjort; i ukenes lov, tjue fem uker og to dager.

5. og dens omløp er mindre enn solens, i følge stjernenes lov, nøyaktig fem dager; akkurat fem dager på et halvt år.

6. Da er deres synlige visning fullendt. Slik er fremtredenen og likheten til alle lysene, som Uriel, den store engelen som styrer dem, viste meg..

Kapittel 80

80:2-8. Forandringer i naturen og blant himmellegemene på grunn av menneskenes synd.

Og i de dager svarte Uriel meg og sa: "Se, jeg har vist deg alle ting; O Enok, og har åpenbart for deg så du skulle se denne sol og denne måne, og de som styrer stjernene på himmelen og alle de som sviver, at deres gjerninger og deres tider og deres utganger.

2. Og i syndernes dager skal årene bli forkortet, og deres frø skal bli forsinket på deres fruktbare land og deres jorder, og alt som blir gjort på jorden skal endres og ikke fremstå på sin tid. Regnet skal bli holdt tilbake, for himmelen oppholder det.

3. Og i de tider skal jordens frukter bli forsinket og ikke modnes i rette tid, og treenes frukt skal holdes tilbake i denne tid.

4. Og månen skal forandre sin bane og ikke synes på den rette tid.

5. Og i de dager skal det sees på himmelen at en stor ufruktbarhet skal komme ved den ytterste vognen i vest, og den skal skinne sterkere enn dens vanlige styrke.

6. Og mange av de fremste stjernenes ledere skal fare vill, og de skal forandre sine baner og sine oppgaver, og de som er bundet til dem skal ikke fremstå på rett tid.

7. Og hele stjernenes orden skal være ubegripelig for synderne. Og tankene til dem som bor på jorden skal fare vill på grunn av dem, og de skal vendes bort fra alle deres veier, og fare vill og se på dem som guder.

 8. Og ondskapen skal bli større over dem, og straff skal komme over dem og ødelegge dem alle.

Kapittel 81

De himmelske tavlene. Enoks oppdrag.

Og han sa til meg: "O Enok, legg deg påminnet skriften på de himmelske tavler, les det som er skrevet på dem og lær deg hver og en.

2. Og jeg betraktet alt på disse himmelske tavler, og leste alt som var skrevet, og lærte meg alle ting og leste boken og alt som var skrevet i den, alle menneskenes gjøremål og alle kjødets barn som skal være på jorden frem til evighets generasjonen.

3. Og så priste jeg øyeblikkelig Herren, den Evige Herlighetens Konge, at Han hadde laget alle jordens ting, og priste Herren på grunn av Hans tålmodighet, og priste Ham på grunn av verdens barn.

4. Og da sa jeg: "Salig er det menneske som dør rettferdig og god, om hvem det ikke er skrevet noen misgjerningenes bok, og hos hvem det ikke er funnet noen skyld".

 5. Og de tre hellige bar meg og satte meg på jorden foran døren på mitt hus, og sa til meg: "Forkynn alt til din sønn Metusalah, og vis alle dine barn at ingen er rettferdig innfor Herren, for Han har skapt dem.

6. Et år skal vi la deg være hos dine barn, til du er kommet til krefter, at du må lære dine barn og skrive for dem og at du kan vitne for dem alle, dine barn; og i det andre året ska de løfte deg ut av deres midte.

7. La ditt hjerte være sterkt, for de gode skal forkynne rettferdighet til de gode, de rettferdige skal juble med de rettferdige og gratulere hverandre seg i mellom.

 8. Men synderne skal dø sammen med syndere, og flyktninger skal synke ned med flyktninger.

9. Og de som gjør rettferdighet skal dø på grunn av menneskenes gjerninger, og skal samles på grunn av de ulydiges gjerninger.

10. Og i de dager fullførte de samtalene med meg, og jeg reiste til mitt folk mens jeg priste Verdens Herre.

Kapittel 82

Enok overleverer sine skrifter til Metusalah.

Fire overskudds dager.

Stjernene som leder årstidene og månedene.

Og nå min sønn, Metusalah, alle disse ting overlater jeg til deg og skriver for deg, og jeg har åpenbart til deg alle de ting, og har gitt deg bøkene om som angår det alt. Ta vare, min sønn Metusalah, på bøkene fra din fars hånd, og overlever dem til de kommende slektene på jorden.

2. Visdom har jeg gitt deg og dine barn, og de som vil være dine barn, at de bringer dem videre til sine barn, til slektene i all evighet, denne visdom overgår nemlig deres egne tanker.

3. Og de som forstår den skal ikke sove, men skal høre med deres ører så de kan lære denne visdom, og den skal være til behag for dem som eter den, mer enn gode retter.

 4. Lykkelige er alle de rettferdige, lykkelige er de som vandrer på rettferdighets stier og ikke har noen synd slik som synderne, når de teller sine dager som solen går over himmelen, og går ut og inn i sine porter, hver dag i tretti dager sammen med overhodene for tusener klasser av stjerner, sammen med de fire som er tillagt og hører til de fire deler av året, som fører dem, og er henger sammen med dem i fire perioder.

5. Og for deres skyld skal menneskene bli irritert og ikke regne dem med i utreningen av år, for de irriterer dem ganske mye, menneskene vet heller ikke at de er med i utregningen av året.

6. For de hører med til beregningen av året de er nøyaktig merket for alltid, en i den første porten og er i den tredje porten og en i den fjerde og en i den sjette, og året er fullbyrdet med tre hundre og sekstifire dager.

7. Og grunnlaget for dette er sant og markeringen er nøyaktig, for himmellysene og månedene og høytider og året er vist meg og gitt meg av Uriel, som Herren over all skapninger har gitt i oppgave, for min skyld, av himmelens Herre.

8. Og Han har makt over natt og dag i himmelen, så han kan vise lyset over menneskene, solen og månen og stjernene og alle himmelens krefter, som sirkulerer i sine baner.

9. Og dette er ordningen til stjernene som går ned på sine plasser og i deres tider og deres høytider og deres måneder.

10. Og dette er navnene på de som leder dem, som overvåker at de inngår i deres tider og i deres orden og i deres hendelser og i deres måneder og i deres posisjoner.

11. Deres fire førere som deler de fire delene av året fremtrer først, etter dem kommer de tolv førerne for klassene, som deler månedene og året inn i tre hundre og sekstifire dager, sammen med overhodene over de tusener som deler dagene, for de fire ekstra dagene, er disse de førerne som deler de fire delene av året.

12. Og av de overhodene for tusener, er en plassert mellom føreren og den førte, bakenfor posisjonen, og deres fører er skillet

13. Og dette er navnene på førerne som deler de fire delene av året, og som er satt over dem: Melkeêl og Helemmêlêch, og Mêlêjal and Narêl.

 14. Og navnene på dem de fører er: Adnârêl og Ijasusâêl og Ijelumîêl, disse tre følger etter førerne av klassene, og en følger etter de tre førerne av klassene, som følger etter de førerne for stillingen som deler de fire delene av året.

 15. I begynnelsen av året står Melkejâl først frem og styrer, han som er kalt Tamaânî og solen, og alle dagene hanstyrer ar nittien dager.

16. Og dette er tegnene på de dagene som sees på jorden i tiden for hans herredømme: svette og hete og frykt, og alle trærne som gir frukt, og blader sees på elle trær, og hvete høsten, og rosenes blomstring, og alle blomstene på marken, men vinterens trær forvitrer.

17. Og dette er navnene på førerne som er under dem: Berkeêl, Zalbesâêl, og en annen som er tillagt, et overhode for tusen, kalt Hêlojâsêph; og endt er dagene for hans makt.

 18. Den andre føreren, som kommer etter dem er Helemelek, som de kaller den skinnende sol, og alle dager av hans lys er nittien dager.

19. Og dette er tegnene på dagene på jorden: brennende hete, tørke, og tre som frembærer sin frukt til modning og fullkommenhet, og sauer som parer og blir drektige; og all frukten på jorden høstes inn, og alt som er på markene, og vin pressing, alt dette skjer i de dager han styrer.

20. Dette er navnene og befalingene til de underordnede førerne til de overhodene for tusenene: Gedael og Keèl og Heèl, og overhodet for tusener som er tillagt dem, Asfàèl, og fullendt er dagene inder hans kommando.

Kapittel 83

Fjerde delen (kap. 83 - 90)

DRØMMESYNENES BOK

Drømmesynet om syndefloden.

Og nå, min sønn Metusalah, skal jeg vise deg alle synene jeg har sett, og legge dem frem for deg.

2. To syner så jeg før jeg tok meg en hustru, og en av dem var ikke lik den andre. Første gang, mens jeg lærte å skrive, den andre gangen, før jeg tok din mor, så jeg et grusomt syn, og på grunn av det ropte jeg til Herren.

3. mens jeg kvilte i huset til Mahalael, min bestefar, så jeg der et syn om at himlene ble senket og forsvant og falt ned på jorden.

 4. Og i det det falt ned på jorden så jeg at det ble oppslukt i en stor avgrunn, og fjell på fjell og bakker på bakker sank ned og høye trær ble revet av stammen, og falt ned og sank ned i avgrunnen.

 5. Og på grunn av dette falt en tale i min munn, og jeg begynte å skrike og si: "Jorden er ødelagt!"

 6. Og Mahalael, min bestefar vekte meg mens jeg hvilte der ved hans side, og sa: "Hvorfor roper du slik, min sønn, og hvorfor klager du så?"

 7. Og jeg fortalte ham hele synet jeg hadde sett, og han sa til meg: "En grufull ting har du sett, min sønn, og kraften i synet i din drøm er angående hemmeligheten til all jorden synd, den skal snart fare ned i avgrunnen og bli grusomt ødelagt.

8. Og nå, min sønn, stå opp og rop til Herlighetens Herre, siden du liter på Ham, at en rest kanskje må bli spart på jorden, og at ikke hele jorden må bli ødelagt.

9. Min sønn, fra himmelen skal alt dette komme over jorden, og over jorden skal det komme en stor ødeleggelse"

10. Etterpå sto jeg opp og ba og ropte til Herren, og skrev ned min bønn for verdens slekter, og jeg vil vise deg allting, min sønn, Metusalah

11. Og mens jeg gikk under, og så opp på himlen og på solen som steg opp i øst, og månen som gikk ned i vest, og noen få stjerner, og alt slik han hadde kjent det fra den første tid, velsignet jeg Dommens Herre, og lovpriste Ham fordi Han ledet solen frem fra vinduene i øst, og den senker seg og stiger opp på himlens hvelv, og opphøyer seg selv, og går den stien som er vist den.

Kapittel 84

Enok ber for sine etterkommere.

Og jeg løftet mine hender i rettferdighet, og lovpriste Den Hellige og Store, og jeg talte med min munns ånde og med en tunge av kjøtt, som Gud hadde skapt til menneskenes barn, så de kunne tale med den, og gav dem ånde og språk og munn så de derved kunne tale.

2. Lovet være du, O Herre, Konge stor og mektig i din storhet, Herren over all skapning i himmelen, kongenes Konge, og all verdens Gud, Din godhet og Ditt herredømme og Din storhet skal bestå evig, og i all evighet, og gjennom alle slekter Din makt, og hele himlen er Din trone i evighet, og jorden er Din fotskammel for evig, og i all evighet.

 3. For Du har skapt og styrer alle ting, og ingenting er for vanskelig for Deg, og ingen visdom unngår deg, den vender seg aldri bort fra sin trone, Din trone, og ikke fra Ditt åsyn, for Du vet og ser og hører alle ting, og ingenting er skjult for Deg, for Du ser alle ting.

4. Og nå synder Din himmels engler, og Din vrede er over menneskenes kjød op den store dommens dag.

5. Og nå, Gud og Herre og mektig Konge, roper jeg og ber om at Du ville stadfeste min bønn for meg, at det må bli igjen en etterkommer etter meg på jorden, og at Du ikke utrydder alt menneskelig kjød, og ikke gjør hele jorden tom, så det blir en evigvarende ødeleggelse.

6. Og nå, min Herre, tilintetgjør fra jorden alt kjød som har forbitret deg, men gjør kjød av rettferdighet og av anger bli en evig frøbærende plante, og gjem ikke Ditt åsyn fra din tjeners bønn, O Herre!"

.

Kapittel 85

Verdens historie fram til det Messianske rikets grunnleggelse.

Og etter dette så jeg en annen drøm, og jeg vil vise deg alt , min sønn.

2. Og Enok begynte og sa til sin sønn Metusalah: " til deg, min sønn, vil jeg tale. Hør mine ord, og lån meg ditt øre til dette syn fra din fars drøm.

 3. Før jeg tok din mor Edna, så jeg et syn på mitt leie, En okse kom opp av jorden, og denne oksen var hvit, og etter den kom det et hunnkjønn av samme art, og sammen med denne kom det andre kyr, en av dem var sort og en rød.

4. Og den svarte stanget den røde, og forfulgte den over jorden. Så kunne jeg ikke lenger se den røde.

5. Og den sorte vokste, og en ku kom sammen med den, og jeg så mange kyr, som var lik den og fulgte den, og kom fra den.

 6. Og den kuen, den første fra den første oksens nærvær, og søkte etter den røde, men fant den ikke, og den ropte høyt, og jaktet på den.

7. Og jeg så inntil denne første oksen kom til henne og roet henne, og fra da av jamret hun seg ikke mer,

8. Og etter det frembrakte hun en annen hvit okse, og etter det frembrakte hun mange okser og sorte kuer.

9. Og i min søvn så jeg denne hvite oksen vokse og bli stor hvit okse, og fra den kom mange hvite okser, og de var like ham, og de paret seg og fikk mange hvite okser, og den ene fulgte etter den andre.

Kapittel 86

Vekternes fall og menneskeslektens fordervelse.

Og igjen så jeg med mine øyne, mens jeg sov, og jeg så himlene der oppe, og es en stjerne falt falt fra himmelen, og reiste seg og åt og beitet sammen blant de oksene. Luk. 10:18. Åp. 9:1

2. Og etter det så jeg store sorte okser, og se alle skiftet staller og beiter og kuer, og begynte å klage den ene med den andre.

3. Og igjen så jeg i et syn, og så på himlene, og se, jeg så mange stjerner, og de falt fra himmelen, og ble kastet fra himmelen nær der den første stjernen, og mellom de kuene og oksene. Der var de sammen med dem, og beitet mellom dem.

4. Og jeg så på dem, og se de slapp alle ut sitt kjønnslem, liksom hester, og begynte å pare seg med kuene til oksene. Og disse ble alle drektige, og frembrakte elefanter og kameler og esler.

5. Og alle oksene fryktet dem, og var skremt av dem. Og de begynte å bite med sine tenner, og å sluke, og å dytte med sine horn.

6. Og de begynte å oppsluke de oksene, og se alle jordens barn begynte å skjelve, og beve innfor dem, og rømte

Kapittel 87

De fire erkeenglenes ankomst.

Og igjen så jeg dem da de begynte å stange hverandre, og oppsluke hverandre, og jorden begynte å klage høylydt.

 2. Og igjen løftet jeg mine øyne mot himmelen, og jeg så i et syn, og se det kom fra himmelen de som var lik hvite mennesker, en kom ut derfra, og tre var med ham.

3. Og disse tre som kom ut sist tok meg ved hånden, og bar meg bort fra jordens slekter, og løftet meg opp til en stor plass, og viste meg et høyt tårn, høyere enn jorden, og åsene var lavere.

4. Og de sa til meg: "Bli her inntil du ser alt som kommer over de elefantene og kamelene og eslene, og over stjernene, og over alle oksene.

Kapittel 88

Erkeenglenes straff av de falne Vekterne.

Og jeg så en av disse fire som hadde kommet ut først, og han tok stjernen som hadde falt først fra himmelen, og bandt den på hender og føtter, og kastet den i en avgrunn, og denne avgrunn var trang og dyp og forferdelig og mørk.

 2. Og en av dem dro sitt sverd og gav det til elefantene og kamelene og eslene, og de begynte å slå hverandre, og hele jorden rystet på grunn av dem.

 3. Og mens jeg så i synet, se en av de fire som hadde steget ned fra himmelen, og samlet og tok alle de store stjernene, hvis kjønnslem var som hestenes kjønnslem, og dem alle på hender og føtter, og kastet dem i en avgrunn på jorden.

Kapittel 89

1-9 Syndefloden og Noahs redning.

10-27 Fra Noahs død til uttangen av Egypt.

28-40 Israel i ørkenen, Lovens utgivelse, inntoget i Kanaan.

41-50 Fra Dommernes tid til første templet.

51-71 De to kongerikene Israel og Juda, til Jerusalems ødeleggelse.

72-77 Templets gjenoppbygging.

Og av de fire gikk til den hvite oksen, og lærte ham en hemmelighet mens han skalv. Han* var født okse, og ble et menneske, og han laget seg et skip og bodde i det. Og tre okser** levde sammen med ham i det skipet, og det var dekket over dem.  (* Noah. ** Sem, Kam og Jafet. )

2. Og igjen løftet jeg mine øyne mot himmelen, og jeg så et høyt tak og syv sluser i det. Og ut av slusene strømmet mye vann i en innhegning.

3. Og jeg så igjen, og se kilder ble åpnet på jorden, i en stor innhegning. Og vannet begynte å svelle, og å bli løftet over landet, og fikk innhegningen til å forsvinne, inntil alt land var dekket av vann.

4. Og vannet og mørket og tåken tiltok over den. Og mens jeg så på høyden på dette vannet, steg vannet over innhegningen, og fløt over innhegningen, og stod over jorden.

5. Og alle oksene som var i innhegningen ble samlet, så at jeg øyeblikkelig så hvordan de sank ned og forsvant, og ble tilintetgjort i vannet.

 6. Men det skipet fløt på vannet, og alle oksene og elefantene og eslene på jorden sank ned, og alle dyrene. Og jeg kunne ikke se dem, og de kunne ikke komme ut, men ble ødelagt og sank ned i avgrunnen.

 7. Og igjen så jeg i et syn inntil de slusene ble tatt bort fra det høye taket, og kildene på jorden tørket ut, og en annen avgrunn ble åpnet.

 8. Så rant vannet ned i disse til jorden tørket opp. Men det skipet nådde jorden, og mørket trakk seg bort, og det ble lys.

9. Men den hvite oksen som var blitt et menneske kom ut av det skipet, og de tre oksene sammen med ham. Og en av de tre oksene var hvite, liksom den første, og en av dem var rød som blod, og en sort. Den hvite oksen dro bort fra dem.

 10. Og de begynte å komme frem ville dyr og fugler. Av alle disse kom de forskjellige arter, løver og pantere, og hunder og ulver og hyener og villsvin og rever og ekorn og griser og falker og gribber og Ørner og kråker. Og blant dem ble det født en hvit okse

11. Og de begynte å bite hverandre, men den hviteoksen som ble født mellom dem fikk en vilt esel og en hvit okse, og det ville eselet økte.

12. Men den oksen* som ble født fra ham fikk en villsvin** og et hvitt lam***. Og dette villsvinet fikk mange villsvin, men fåret fikk tolv lam****.                 (* Abraham. **Ismael. *** Isak. ****De tolv patriarkene.)

13. Og når disse tolv lam hadde vokst, gav de en av dem til eslene*, og disse esler** gav lammet til ulvene***, og lammet vokste opp blant ulvene.            (* Josef. ** Midianittene. ***Egypterne.)

14. Og Herren brakte de elleve lammene til å bo hos det, og til å beite sammen med det blant ulvene. Og de ble fler og ble mange flokker av får.

 15. Og ulvene begynte å bli redde, og undertrykte dem til de (Ulvene) til skutt ødela deres (fårenes) unge, og kastet deres unge i den store elven. Men de fårene begynte å rope innfor Herren på grunn av deres barn.

16. Og et lam *) som var blitt spart fra ulvene rømte, og flyktet til eslene. Og jeg så fårene mens de klagde og ropte og ba deres Herre med all deres kraft, inntil fårenes Herre steg ned som et fårs stemme fra Sitt tilholdssted, og kom og så til dem.(* Moses.)

17. Og Han ropte slik at det lammet som hadde rømt fra ulvene hørte, og talte til det angående ulvene, at det skulle si til dem at de ikke skulle røre fårene.

 18. Og det lammet gikk til ulvene ved Herrens stemme. Og et annet lam * møtte det lammet og gikk med det. Og disse to dro sammen til ulvenes tilholdssted, og talte til dem, og formante dem at de ikke skulle røre fårene. (* Aaron.)

19. Og så så jeg ulvene, og hvordan de grusomt undertrykte fårene med sin makt, og lammene ropte høyt.och deras Herre kom till dem.

20. Og deres Herre kom til fårene og begynte å straffe ulvene, og ulvene begynte å klage, men fårene ble stille, og fra da av gråt de ikke.

 21. Og jeg så fårene til de hadde gått bort fra ulvene, og ulvene ble blindet på deres øyne, og de ulvene dro ut og ville følge etter fårene med all deres makt.

22. Og fårene Herre gikk med dem, og ledet dem, og alle fårene fulgte Ham. Og Han ansikt skinte, og Han fremsto som skremmende og herlig.

23. Men ulvene begynte å følge etter de fårene inntil de nådde dem igjen i et hav av vann*. (* Rødehavet.)

24. Og dette hav av vann ble delt, og vannet sto stille fra denne siden og fra den fremfor deres ansikt. Og deres Herre som ledet dem stod også mellom dem og ulvene.

 25. Og de ulvene så enda ikke fårene, de* dro ut til midten av sjøen av vann, og ulvene fulgte fårene, og løp etter dem ut i sjøen av vann. (*fårene )

 26. Og da de så fårene Herre snudde de så de kanskje kunne flykte fra Hans åsyn. Men sjøen av vann samlet seg sammen og plutselig tok tilbake sin egen form, og vannet svellet og vokste til det dekket ulvene.

27. Og jeg så til ulvene som hadde forfulgt fårene var ødelagt og sank ned.

 28. Men fårene slapp unna vannet, og gikk ut i ørkenen hvor det ikke var vann og intet gress. De begynte å åpne sine øyne og begynte å se. Og jeg så fårenes Herre vokte dem og gav dem vann og gress, og det lammet som gikk og ledet dem.

29. Og dette lammet hadde steget til toppen av en stor klippe*, og Lammenes Herre sendte det** til dem. (* Sinai ** Moses)

 30. Og etter det så jeg fårene Herre da Han sto foran dem. Og synet av Ham var fryktinngytende og mektig, og alle fårene så Ham, og fryktet innfor Hans ansikt.

31. Og de ble alle redde og skalv innfor Ham, og ropte på det lammet og det andre lammet som var med ham og som var iblant dem: "Vi makter ikke å stå innfor vår Herre, eller se på Ham".

32. Og det lammet som ledet dem kom tilbake, og steg igjen opp på klippens høye. Men fårene begynte å bli bindet på deres øyne, og fravek stien som det hadde vist dem. Men dette lammet visste det ikke. (2 Mos 32,8)

33. Og fårene Herre ble meget rasende på dem. Og lammet* oppdaget det, og steg med fra klippens topp, og kom til fårene, og fant at største delen av dem var blindet på sine øyne, og fart vill fra stien. (*Moses)

34. Og når de så det, fryktet de og skalv innfor dets ansikt, og ønsket å gå tilbake til sine fold.

35. Da tok dette lammet* det andre lammet** med seg, og kom til de som hadde fart vill. Og så begynte det å drepe dem, og fårene fryktet dets nærvær. Og det lammet* førte de villfarne lammene tilbake, og de gikk tilbake til sine fold. (*Moses **Aron)

36. Og jeg fulgte med der i mitt syn inntil det lammet ble et manneske, og bygde fårene Herre en bolig, og plasserte alle fårene i den boligen.

37. Og jeg så inntil det lammet som hadde møtt lammet som ledet fårene, døde. Og jeg så inntil alle de store fårene ble ødelagt, og små oppsto i deres sted. Og de kom til et beite, og kom til en vannstrøm*.(* Jordan.)

38. Og dette lammet som ledet dem, og som ble et menneske, ble skilt fra dem, og døde. Og alle fårene søkte etter det, og gråt voldsomt over det.        (5 Mos 34,8)

39. Og jeg så inntil de sluttet å gråte over dette lammet, og krysset vannstrømmen. Og det sto alltid frem et annet lam* som ledet dem i stedet for de som hadde blitt borte, og ledet dem. (*Josva til og med Dommerne i Israel)

 40. Og jeg så fårene inntil de kom inn til en god plass*, inn i et godt og herlig land. Og jeg så disse fårene inntil de ble tilfredsstilt. Men huset stod blant dem i et vakkert land. (*Kanaan)

41. Og noen ganger ble deres øyne åpnet, og noen ganger ble de blindet, inntil et annet lam* sto frem, og ledet dem alle tilbake, og deres øyne ble åpnet. (* Samuel.)

42. Og hundene og revene og villsvinene begynte å sluke fårene inntil et annet lam fremsto, en vær*, i deres midte, som ledet dem. (* Saul.)

43. Og denne væren begynte å stange hunden og revene og villsvinene fra begge sider, inntil han hadde tilintetgjort dem.

 44. Og det fåret * hadde sine øyne åpne, og så denne væren** som var blant fårene vike bort fra sin ære, og begynte å stange fårene, og trampe på dem, og ferdes uværdig. (* Samuel ** Saul)

45. Og fårenes Herre sendte det lammet til et annet lam* og opphøyde det til å bli en vær, som skulle føre fårene i stedet for den væren som hadde forlatt sin herlighet. *David

46. Og det gikk til det, og talte til det alene, og opphøyde det til å bli en vær, og gjorde det til prins og leder for fårene. Men i hele den tiden undertrykket hundene* fårene. (* Filistrene.)

47. Og den første væren forfulgte den andre væren, og den andre sto opp, og rømte fra dens ansikt. Og jeg så inntil hundene styrtet ned den første væren. (1 Sam 31,1)

48. Og den andre væren sto frem og ledet de mindre fårene, og denne væren fikk mange lam, og døde. Og et lite lam* ble vær i dens sted, og ble prins og leder for fårene. ( * Salomo.)

49. Og fårene vokste og ble mange. Og hundene* og revene** og villsvinene*** fryktet, og flyktet for det. Og den væren stanget og drepte alle villdyrene, og de ville dyrene hadde ikke lenger makt blant fårene, og stjal aldri noe fra dem. (*Filistrene **? *** ? )

50. Og huset ble stort og vidt, og fårene bygget et stort tårn på huset til fårenes Herre. Og huset var lavt, men tårnet var høyt og bredt. Og fårene Herre sto på det tårnet, og de satt et dekket bord foran Ham.

51. Igjen så jeg at fårene igjen for vill, og gikk mange veier, og forlot sitt hus. Og fårene Herre kalte noen av dem, og sendte dem til fårene, men fårene begynte å drepe dem*. (*Profetene.)

52. Og et av dem ble reddet, og ble ikke drept*, men unnslapp og gråt over fårene. De ville drepe det, men fårenes Herre reddet det ut av hendene på fårene, og brakte det opp til meg, og lot det hvile her. (* Elias)

53. Og Han sendte andre lam til de fårene for å advare dem, og for å klage over dem.

54. Og etter dette så jeg, mens de forlot huset til fårenes Herre og Hans tårn, de forlot det fullstendig, og deres øyne ble blindet. Og jeg så fårene Herre gjorde det slik at det ble mye død blant dem i alle flokkene, inntil fårene til og med ropte etter denne død, og de sviktet Hans sted. (Esek 4,16-5,16-14,13)

55. Og Han overlot dem i hendene til løver* og tigere* og ulver* og sjakaler*, og i hendene til rever og alle ville dyr, og de ville dyrene begynte å rive fårene i biter. (*Nabofolk, Kanskje Babylonere, Egyptere, Assyrere, )

56. Og jeg så at Han dro bort fra huset deres og fra tårnet og gav dem alle i hendene på løvene* så de skulle rive dem i biter og skulle fortære dem, i hendene på alle de ville dyrene. (*Babylonere)

57. Og jeg begynte å rope av all makt, og kalte på fårene Herre, og viste Ham hvordan fårene ble fortært av alle villdyrene.

58. Men Han forble stille, men så det, og jublet over at de ble fortært og oppslukt og robbet, og gitt i hendene på de ville dyrene som mat.

59. Og Han kalte på sytti hyrder* og satt tilside de lammene, så de kunne vokte dem, og Han talte til hyrdene og til deres kamerater og sa: hver eneste av dere skal nå vokte dem, og gjøre alt Jeg befaler dere. (*Kongene i Juda og Israel)

60. Og jeg overlater dem til dere atter antall, og skal fortelle dere hvilke av dem som skal ødelegges, de skal drepes".

61. og Han overgav de fårene til dem. Og til en annen sa Han: " se etter, og alt det hyrdene gjør med disse får, for de skal komme til å ødelegge fler av dem enn Jeg har befalt.

62. Og enhver overtredelse og ødeleggelse gjør mot disse, skriv det ned, hvor mange de ødelegger etter Min befaling, og hvor mange de ødelegger etter deres egen vilje, og skriv ned hver for seg hver ødeleggelse for hver hyrde.

63. Og etter antall bekreft overfor Meg hvor mange de har ødelagt for deres egen regning, og hvor mange som ble gitt dem til ødeleggelse, så dette blir et vitnesbyrd mot dem. Så Jeg kan kjenne hver gjerning hyrdene har gjort, og kan se hva de gjør, enten de følger Mine befalinger som Jeg har gitt dem eller ikke

64. Og skal ikke vite, og du skal ikke la dem vite eller advare dem, men skrive ned all ødeleggelse hyrdene gjør, hver i sin egen tid, og legg alt frem for Meg.

 65. og jeg så de hyrdene beite i sin tid og begynte å drepe og ødelegge mer enn det som var befalt dem, og lot de fårene i hendene på løvene.

 66. Og løvene og tigrene oppslukte og svelget største delen av de fårene. Og villsvinene slukte sammen dem. Og de brente ned tårnet og rev ned huset.

 67. Og jeg sørget mye over det tårnet fordi fårenes hus ble revet ned. Og etter det kunne jeg ikke lenger se om fårene gikk inn i det huset.

 68. Og hyrdene og deres partnere gav de fårene til alle de ville dyrene så de kunne oppsluke dem, og hver av dem fikk i sin tid et fastsatt antall. Og jeg skrev ned den ene etter den andre i en bok hvor mange som ble ødelagt.

69. Og hver av dem drepte og ødela mer enn det som ble befalt ham. Og jeg begynte å rope og klage voldsomt på grunn av fårene.

70. Og i synet så jeg den skriftlærde mens han skrev ned hver og en som var drept av de hyrdene for hver dag. Og han brakte opp og åpnet boken og viste hele boken til fårenes Herre, alt det de hadde gjort, og hver ting hver og en hadde fjernet, og alle de hadde overlevert til ødeleggelse

71. Og boken ble opplest fremfor fårenes Herre, og Han tok boken i sin hånd og leste den, og forseglet den og la den ned.

72. Og etter det så jeg at hyrdene beitet i tolv timer, og se, tre* av de fårene vendte om og sto frem og begynte å bygge alt som var ødelagt av huset. Men villsvinene* prøvde å hindre dem, men kunne ikke. (*Serubabel, Esra och Nehemia. **Samaritanene.)

73. Og de begynte igjen å bygge, som før, og satte opp tårnet, og det ble kalt "det høye tårn". Og de begynte igjen å plassere et bord foran tårnet, og alt brødet på det var urent og ikke rent.

74. Og fårene var alle blindet på sine øyne, og så ikke, og hyrdene likeså. Og en stor mengde ble overgitt til hyrdene deres til ødeleggelse, og de tråkket på fårene med sine føtter og oppslukte dem.

75. Og fårenes Herre forble stille inntil alle fårene var spredt over marken og blandet seg med villdyrene og sparte dem ikke fra hendene til villdyrene.

 76. Og han som skrev boken brakte den til fårene Herres hus, og viste den og leste den og bønnfalt og spurte Ham, mens han viste Ham alle deres hyrders gjerninger, og vitnet innfor Ham mot disse hyrder.

77. og Han tok boken og la den ved Hans side, og for bort.

Kapittel 90

1-5 - fra Bortførelsen til Alexander den Store.

6-12 Den Makkabeiske oppstanden.

13-19 Hedningenes siste angrep mot jødene.

20-27 De falne englenes dom, Hyrdene dom og syndernes dom.

28-38 Det nye Jerusalem, De overlevende hedningenes omvendelse, De rettferdiges oppstandelse, Messias.

Og jeg så inntil tiden når de trettiseks hyrdene* hadde voktet, og hver og en hadde endt sin tid som den første. Og andre tok imot dem for å vokte dem i sin tid, hver hyrde i sin tid. (* kongene i Juda og Israel(Utenom Saul, David og Salomo som var konger før riket ble delt)

2. Og etter det så jeg i et syn alle fuglene under himmelen komme, ørnene og gribbene og haukene og kråkene. Men det var ørnene som ledet alle fuglene. De begynte å ete fårene og hakket ut øynene deres og åt deres kjøtt.

3. Fårene jamret seg fordi deres kjøtt ble oppslukt av fuglene. Og jeg klagde og ropte i min søvn over hyrdene som gjette fårene.

4. Og jeg så inntil fårene var oppslukt av hundene og ørnene og haukene, og de lot ikke noe kjøtt eller skinn eller muskel bli igjen på dem inntil skjelettene stod der alene. Og skjelettene falt også til jorden, og fårene ble færre.

5. Og jeg så inntil tiden når de tjue tre hyrdene* gjette, og de endte, hver av dem i sin tid, femtiåtte tider. (* Kongene av Babylon)

6. Men små lam ble født fra disse hvite får, og de begynte å åpne sine øyne og se og a klage til fårene.

7. Men fårene klagde ikke til dem* og hørte ikke hva de sa, men var uendelig døve, og dere øyne var uendelig og kraftig blindet. (hyrdene)

8. Og jeg så i mitt syn at kråkene slo ned på de fårene og tok en av dem, men spredte lammene og oppslukte dem.

 9. Og jeg så inntil hornene kom til disse får og kråkene kastet ned disse hornene. Og jeg så inntil ett mektig horn kom frem, et av de fårene, og deres øyne ble åpnet.

10. Og det så på dem, og deres øyne ble åpnet, og det ropte til fårene, og værene så det, og løp til det.

11. Og med alle de ørnene og gribbene og kråkene og haukene på den tiden rev fårene i stykker, og angrep dem og slukte dem, men fårene forble stille, og værene klagde og ropte.

12. Og de kråkene kjempet og kriget med den og prøvde å fjerne det hornet, men ingen hadde makt over det.

13. Og jeg så på dem inntil hyrdene og ørnene og de gribbene og haukene kom, og de skrek til kråkene at de skulle brekke den værens horn. De kjempet og kriget med den, og den kjempet med dem, og den ropte så at dens hjelp kanskje ville komme

14. Og jeg så inntil den mannen som hadde skrevet ned navnene på hyrdene, og holdt dem oppe til fårenes Herre kom. Og Han hjalp den væren og viste den alt, at dens hjelp hadde kommet ned.

 15. Og jeg så inntil fårenes Herre kom til dem i harme, og alle som så Ham flyktet og falt inn i Hans skygge innfor Hans åsyn.

16. Alle ørnene og gribbene og kråkene og haukene samlet seg og tok med seg alle ørkenens får, og de kom alle sammen og hjalp hverandre for å knekke hornet på væren.

 17. Og jeg så mannen som hadde skrevet boken ved Herrens stemme inntil Han åpnet ødeleggelsens bok som de tolv siste hyrdene* hadde gjort, og viste dem at de hadde ødelagt mer enn de før dem, innfor fårenes Herre. (* De innfødte Kongene i Juda etter dets befrielse fra Syriske åket. )

 18. Og jeg så inntil fårenes Herre kom til dem og tok harmens stav i sin hånd, og slo jorden slik at jorden gikk i stykker, og alle villdyrene og fuglene under himmelen falt bort fra fårene, og sank ned i jorden, og det ble dekket over dem.

19. Og jeg så at et stort sverd ble gitt til fårene, og fårene kom til de ville dyrene for å drepe dem, og dyrene og fuglene under himmelen flyktet fra deres ansikt.

20. Og jeg så inntil er trone ble bygget på jorden i et vakkert land*, og fårenes Herre satt på den, og han** tok alle de forseglede bøkene og åpnet de bøkene innfor fårenes Herre. (*Israel **Skriveren)

21. Og Herren kalte på de første seks hvite*, og beordret at de skulle bringe Ham, fra den første stjernen** av, som hadde kommet frem, alle de stjerner*** hvis kjønslem hadde vert lik hesters kjønnslem, og også den første stjernen som først hadde falt, og de brakte alle inn for ham. (**Lusifer *** Vokterne = Guds sønner.)

 22. Og Han sa til den mannen som skrev for ham, som var en av de seks hvite, og sa til ham: "Ta de sytti hyrdene som jeg har overlatt lammene til, og ta dem som de etter deres egen vilje har drept, utover det Jeg befalte dem".

23. Og se, jeg så dem alle bundet, og alle sto inn for Ham.

 24. Og dommen var først over stjernene, og de ble dømt og ble funnet å være syndere, og gikk til dommens sted og ble kastet i en avgrunn fylt med ild og brant og fylt med ildsøyler.

25. Og de sytti hyrdene ble dømt og ble funnet å være syndere, og de ble kastet i denne brennende avgrunnen.

26. Og jeg så at på den tiden en avgrunn likesom åpnet i jordens midte, som var full av ild, og de førte de blinde fårene, og de ble dømt og funnet som syndere, og ble kastet ned i avgrunnen av ild og brant. Og denne avgrunnen var til høyre* for huset**. (* mot syd, for den tiden ble verden sett mot øst, mot solens oppgang. (Se Esek. 18,16).** Templet)

27. Og jeg så hvorledes fårene brant, og dere ben brant.

 28. Og jeg sto og så inntil Han omsluttet det gamle huset, og de tok ut alle støttene, og plankene og ornamentene som bar innpakket sammen med det. Og de brakte det ut og la det på en plass, på den høyre siden av jorden.

29. Og jeg så fårenes Herre inntil Han skapte et nytt hus, større enn det første, og satte det på det førstes sted, det som var blitt omhyllet, og alle dets søyler var nye, og ornamentene var nye og større enn det gamle, som var blitt fjernet, og alle fårene var i dets midte.

30. Og jeg så alle fårene som hadde blitt igjen og alle dyrene på jorden og alle fuglene under himmelen, falle ned og tilbe de fårene og lovprise og adlyde dem på alle vis.

31. Og etter at de tre som var kledd i hvitt, som hadde ledet meg opp tidligere, tok meg ved hånden, og hånden til den væren tok tak i meg, de reiste meg opp, og satte meg ned i midten av de fårene før dommen skjedde.

32. men de fårene var alle hvite, og ullen deres var stor og ren.

33. Og alle som ble tilintetgjort og spredt, og alle de ville dyrene og fuglene under himmelen ble samlet i det huset, og fårenes Herre jublet stort, for de var alle gode og hadde kommet tilbake til Hans hus.

 34. Og jeg så inntil de la ned det sverdet som var gitt til fårene, og returnerte det til Hans hus. Og det ble forseglet innfor Herrens ansikt, og alle fårene ble innelukket i det huset, men det var ikke plass til alle.

35. Og alles øyne var åpnet, de så det gode, og det var ikke en blant dem som ikke kunne se.

36. Og jeg så at det huset var stort og bredt og overmåte fullt.

37. Og jeg så at en hvit Okse* ble født, og Hans horn var store, og alle de ville dyrene og alle himmelens fugler fryktet Ham og tilba Ham alltid. (*Jesus)

38. Og jeg så hele deres slekt ble forandret, og de ble til hvite okser, og den første av dem var Ordet, og Ordet var et mektig dyr, og på Sitt hode hadde Det store sorte horn. Og fårenes Herre jublet over dem og over alle oksene.

39. Og jeg våknet i deres midte, og jeg våknet og så alt.

40. Og dette er synet jeg så mens jeg sov. Og jeg våknet og priste rettferdighetens Herre og gav Ham æren.

 41. Og så gråt jeg sårt, og mine tårer stanset ikke for jeg kunne ikke makte det. Da jeg så, strømmet de på grunn av det jeg så, for alt vil komme og bli oppfylt. Og alle menneskenes gjerninger ble vist meg i rekkefølge.

 42. Og den natten husket jeg min første drøm, og på grunn av den gråt og skalv jeg, fordi jeg hadde sett det synet.

Kapittel 91

Femte del (kap. 91 - 105)

ENOKS EPISTEL (VISDOMMENS LÆRE)

Enoks formaningstale til sine barn.

De tre siste ukene.

Den nye himmelen.

Og nå, min sønn Metusalah, kall til meg alle dine brødre, og same sammen alle din mors sønner til meg, for Guds ord kaller meg, og Ånden er tømt ut over meg, for at jeg skal vise dere alle hva som skal skje for all fremtid.

 2. Da kalte Metusalah på sine brødre, og samlet sine slektninger til ham.

 3. Og Enok talte til alle sine barn angående rettferdighet, og sa: " Hør mine barn, på alle deres fars ord, og lytt nøye på min munns røst, for jeg formaner dere og forteller dere, mine elskede, elsk rettferdighet og vandre i den.

 4. Og nærme dere ikke rettferdighet med et delt hjerte, og bland dere ikke med dem som har et delt hjerte, men vandre i rettferdighet, mine barn, og den skal føre dere på en god sti, og rettferdigheten skal bli deres følgesvenn.

5. For jeg vet at en undertykkende holdning skal bli sterk på jorden, og en stor straff skal fullendes på jorden, og all urettferdighet skal bli fullkommen og fjernes ved roten, og hele jorden ødelegges.

6. Og igjen skal uretten bli gjentatt, og alle urettferdige gjerninger og de undertrykkende gjerninger og syndens gjerninger skal gjentas på jorden.

7. Og når urettferdighet og synd og ringakt og undertrykkelse og alle gjerningene skal tilta, og frafall og ringakt og urenhet skal tilta. Det vil komme en stor staff fra himmelen over dem alle, og den Hellige Gud skal komme med harme, og med straff, så Han kan dele ut dommen over jorden.

 8. Og i de dager skal undertrykkelsen bli fjernet ved roten, og urettferdighetens røtter sammen med bedraget, skal bli tilintetgjort under himmelen.

9. Og alle avgudsbilder skal fjernes. Tårnene skal brennes med ild, og de skal fjernes fra den hele jord, og skal bli kastet inn i en fordømmelsens ild, og bli tilintetgjort i harme, og i en streng dom som varer evig. (Åp. 20:9)

10. Og den rettferdige skal reise seg fra søvnen, og visdom skal reise seg og bli gitt til dem.

11. Og så skal urettferdighetens røtter bli kuttet av, og synderne skal bli tilintetgjort med sverdet, og de ringaktendes røtter skal kuttes av på alle steder, og de som utfører undertrykkelse og ringakt skal bli tilintetgjort ved sverdets egg.

12. Og etter det skal det komme en annen uke, den åttende, rettferdighetens uke. Og sverdet vil bli gitt den, så den kan gi dom og rettferdighet til de som gjør urett, og synderne skal overgis i hendene på de rettferdige.

13. Og på slutten av den skal eie huser ved deres rettferdighet, og de skal bygge et hus til den store Kongen for å ære Ham i evighet.

14. Og etter det, i den niende uken skal rettferdighetens dom åpenbares for all verden, og alle de ugudeliges gjerninger skal fly fra jorden, og jorden skal bli skrevet ut til ødeleggelse, og alle mennesker skal lete etter rettferdighetens sti.

15. Og etter dette, i den tiende uken, i den syvende delen, skal det bli en evig dom, som avholdes over vokterne, og den store evighetens himler skal springe frem fra englenes midte.

 16. Og den første himmel skal forsvinne og ikke være mer, og en ny himmel skal stå frem, og alle himlens krefter skal skinne i evighet syvfoldig.        (Jes. 30:26. Åp. 21:1)

17. Og etter det skal det bli mange uker, uten tall, for evig, i godhet og rettferdighet, og synd skal ikke nevnes fra den tiden og i evighet.

18. Og nå skal jeg fortelle deg, mine barn, og vise deres rettferdighetens sti og undertrykkelsens sti. Og jeg skal vise stil dere igjen så dere skal vite hva som skal komme.

19. Og hør nå, mine barn, og vandre på refferdigetens veier, og gå ikke på undertrykkelsens vei, for de skal bli ødelagt for evig som går på urettferdighetens vei.

Kapittel 92

Enoks bok om Visdommens lære.

Skrevet av Enok, den skriftlærde, all denne visdommens lære, prisverdig for alle mennesker, og en dommer for hele jorden, til mine barn som bor på jorden, og til kommende slekter som vil gjøre rettskaffenhet og fred.

2. La ikke deres ånd være sorgfull på grunn av tidene, for den Store Hellige har fastsatt dager til alle ting.

3. Og den rettferdige skal våkne fra sin søvn, og stå opp og vandre på rettferdighetens stier, og alle hans stier og veier skal være i evig godhet og nåde.

4. Han skal være barmhjertig mot de rettferdige, og gi ham evig rettskaffenhet og skal gi kraft, og skal være i godhet og rettferdighet, og han skal vandre i det evige lys.

5. Men synd skal bli tilintetgjort i mørket for evig, skal ikke bli sett fra den dagen av og til evighet.

Kapittel 93

Uke apokalypsen.

Og ette dette begynte Enok å lese fra bøkene.

2. Og Enok sa: " Om rettferdighetens barn og de utvalgte på jorden og om planten av rettferdighet og rettskaffenhet, om disse vil jeg tale til deg og fortelle dere, mine barn. Jeg, Enok, slik det har fremkommet til meg i et syn fra himmelen, og hva jeg har lært gjennom de hellige englers stemme, og forstått av himmelens tavler". (Dan. 4:10 . Dan. 4:13. Dan. 4:14. Dan. 4:17)

 3. Og Enok talte ut fra bøkene og sa: "Jeg ble født som den syvende i den første uken, mens dommen og rettferdigheten enda våket med tålmodighet.

4. Og etter meg skal det i den andre uken oppstå en stor ondskap, og ødeleggelse skal springe frem, og i den skal den første ende komme. Og i den skal en mann bli frelst, og etter at den er over skal rettferdighet vokse, og han skal lage en lov for synderne.

5. Og etter det, i den tredje uken, i slutten av den, skal et menneske bli utvalgt til den rettferdige dommens plante, og etter ham skal rettferdighetens plante komme for evig.

6. Og etter det, i den fjerde uken, i slutten av den, skal det sees syner om den hellige og den rettferdige, og en lov for alle slekter, og et tinghus skal bli laget til dem.

7. Og, etter det, i den femte uken, i slutten av den, skal et hus av herlighet og herrevelde bli bygget.

8. Og etter det, i den sjette uken, de som skal leve i den skal alle bli blindet. Og dere hjerter skal alle glemme visdom, og i det skal et menneske* stige opp. Og i slutten av uken skal herreveldets hus bli brent med ild, og hele ætten til den utvalgte rot skal kuttes av. (* Elias.)

9. Og etter det, i den syvende uken, vil en opprørsk slekt stå frem, og mange blir deres gjerninger, og deres gjerninger vil bli opprørske.

10. Og i slutten av uken skal de utvalgte rettferdige av den evige rettferdighetens plante bli lønnet. Syv tider med læring er gitt dem om all Hans skapning.

11. Og som er der av alle menneskebarn som tåler å høre stemmen til Den Hellige, uten å skjelve, og som makter å tenke Hans tanker, og som kan se alle himmelens verk?

12. Og hvordan kunne en kjenne dets gjerninger, men ikke dens ånd. Han kan kanskje evne å forholde seg til den, men ikke stige opp til den. Han ser kanskje grensene for disse ting, og grunne på dem, men kan ikke skape noe i likhet av dem.

13. Og hvem er den mann som kan kjenne hva bredden og lengden av jorden er, og til hvem er målene av den gitt?

14. Eller er der noe menneske som makter å kjenne lengden av himmelen, eller hvor stor er dens høyde, og hva hviler den på? Eller hvor stort er stjernenes tall? Eller hvor alle stjernene hviler?

Kapittel 94

1-5 Formaninger till de rettferdige.

6-11 Advarsler til synderne.

Og nå sier jeg til dere, mine barn, elsk rettferdighet og vandre i den, for rettferds stier er verdig å bli respektert. Og urettens stier blir plutselig ødelagt og er ikke mer.

2. Og til noen mennesker av en fremtidig generasjon vil voldens og dødens stier bli åpenbart, og de skal trekke seg bort fra dem, og vil ikke følge dem.

3. Og nå sier jeg til dere, de rettferdige: Vandre ikke på den onde sti og i vold, og ikke op dødens stier, hold deg langt borte, så dere ikke blir ødelagt.

4. Men elsk, og velg for dere selv rettferdighet og et liv i glede, og vandre på fredens vei, så dere kan få et lykkelig liv.

5. Og ha det i ditt hjertes tanker, og la aldri mitt ord bli utradert fra deres hjerter, for jeg vet at synderne skal prøve å lure menneskene til å gjøre visdommen ond, og visdommen vil ikke få noen plass, og alle slags fristelser kommer ikke til å opphøre.

6. Ve dem som bygger urettferdighet og vold, og legger grunn for bedrag, for de skal plutselig rukkes opp, og ikke finnes mer.

7. Ve dem som bygger sitt hus med synd, for de skal rykkes opp fra sitt fundament, og skal falle for sverdet. Og de som setter sin lit til gull og sølv skal plutselig bli ødelagt av en plutselig dom.

8. Ve dere rike, for dere har stolt på deres rikdom eder, men dere skal komme bort fra deres rikdommer, for dere har ikke husket på Den Høysete i deres rikdoms dager.

9. Dere har ringaktet og vert urettferdige, og var forberedt for dagen med blodsutgytelse, og til dagen med mørke, og til den store dommens dag.

10. Dette taler jeg til dere, og roper ut til dere, at Han som har skapt dere skal tilintetgjøre dere fra grunnen, og over deres fall skal det ikke sørges, og deres Skaper skal glede seg i deres ødeleggelse.

11. Og deres rettfedighet skal i de dager være en skam for synderne og de ugudelige.

Kapittel 95

Enoks sorg. Advarsler til synderne.

O, om mine øyne hadde vært skyer full av vann, så jeg kunne gråte over deg, og tømme ut mine tårer lik en sky av vann, så jeg kunne hvilt fra mitt hjertes sorg.

 2. Hvem har tilskyndet dere til å hate og gjøre ondskap? Måtte dommen nå dere, dere syndere!

 3. Frykt ikke for synderne, dere rettferdige, for Gud skal gi dem i deres hender igjen, så dere kan dømme dem, slik dere måtte ønske.

4. Ve dere som uttaler forbannelser at de ikke må løses, og helbredelse skal være langt borte fra dere på grunn av deres synder.

 5. Ve dere gjengjelder ondt til deres nabo, for dere skal tilbakebetales etter deres gjerninger.

6. Ve deg, du som vitner usant, og de som undertrykker i urettferdighet, for dere skal bli plutselig ødelagt.

7. Ve dere, dere syndere, for dere forfølger der rettferdige. For dere skal overgitt til forfølgelse, dere urettferdighetens mennesker, og tungt skal deres åk være på dere.

Kapittel 96

Håp for de rettferdige.

Verop til synderne.

Håp, dere rettferdige, for synderne skal plutselig ødelegges fremfor dere, og makten over dem skal dere ha slik dere måtte ønske.

 2. Og på syndernes nøds dag, skal deres* barn stå seg sammen og reise seg som ørner, og deres rede skal være høyere enn haukens, og de skal stige inn og liksom ekornene gå inn i jordens mørke, og in i fjellets kløfter evinnelig, innfor de rettferdige. Men de** skal klage over dere og skrike lik raggete troll. (* de rettferdiges ** Synderne )

3. Men dere, frykt ikke, dere som lider, for en helbredelse skal finnes for deg, og et lys skinne for deg, og du skal høre en beroligende stemme fra himmelen.

 4. Ve dere, syndere, for dine rikdommer får deg til å fremstå som de rettferdige, men deres hjerte beviser for dere at dere er syndere. Og dette ordet skal være et vitnesbyrd mot dere, som et minne om deres onde gjerninger.

5. Ve dere som sluker margen av hveten, og drikker kraften fra roten av kilden, og tråkker ned det ydmyke ved deres makt

6. Ve dere som drikker vann til alle tider, for dere skal plutselig tilbakebetles, og skal tørke opp og forvitre, fordi dere har forlatt livets kilde.

 7. Ve dere, dere som gjør urett og ødelegger og håner, der skal bli et minne mot dere om ondskap.

8. Ve dere mektige, dere som haster ned den rettferdige med makt, for dagen for deres ødeleggelse skal komme. I de dager skal det bli mange og gode dager for de rettferdige, på dagen for deres dom.

Kapittel 97

Hva som venter syndere, og de urettferdige rike.

Tro, dere rettferdige, for synderne skal skjemmes, og skal bli ødelagt på urettferdighetens dag.

3. Hva vil dere gjøre, dere syndere, og hvor vil dere flykte, på dommens dag, når dere fremdeles hører lyden av den rettferdiges bønn?

 4. Dere kommer ikke til å være lik dem, dere som dette ord er et vitnesbyrd mot: "Dere har vært syndernes følgesvenner."

5. Og i de dager vil de rettferdiges bønn nå opp til Herren, og dagen for deres dom skal nå dere.

 6. Og alle dine urettferdige ord skal oppleses fremfor Den Store og Hellige, og deres ansikter skal fylles av skam, og enhver gjerning som er grunnet på urett skal forkastes

7. Ve dere syndere, i havets midte og over landet, hvis minne om deg er ondskap.

8. Ve dere, dere som stoler på sølv og gull uten rettferdighet, og sier: " Vi er blitt rike, og har rikdommer, og har alt vi måtte ønske oss.

9. Og nå skal vi gjøre hva vi ønsker, for vi har samlet sølv, og våre skattkammer er fulle, og som vann er arbeiderne i våre hus.  Luk. 12:16-21

10. Og lik vann skal våre løgner flyte vekk, for din velstand skal ikke vare, men skal plutselig fare fra deg, for dere har skaffet det alt i urettferdighet, og dere skal overgis til en stor ødeleggelse.

Kapittel 98

Syndernes nytelseslyst.

Synden kommer ikke fra himmelen.

All synd oppdages i himlen.

Verop over de urettferdige.

Og nå sverger jeg for dere, dere vise og dere dårer. For der skal se mye på denne jorden.

2. For dere, mennesker, skal komme til å henge på dere mer pynt enn kvinner, og mer fargeprakt enn jomfruer. Med kongelighet, og med storhet, og med makt, og med sølv, og med gull, og med purpur og ære, med mat, og de skal allikevel flyte av sted som vann.

 3. Og derfor skal de ikke ha noen kunnskap og ikke noe visdom, og derved blir ødelagt sammen med sine skatter, og med all deres herlighet og ære. I skam og ved drap, og i stor fattigdom skal deres ånder bli kastet i den brennende ovnen.

4. Jeg sverger for dere syndere: Liksom et fjell ikke har, og ikke skal bli en slave, heller ikke en ås en tjenestepike for en kvinne, heller ikke har synden blitt sendt til jorden, men mennesket selv har skapt den, og den skal bli en stor forbannelse for de som gjør den.

5. Og ufruktbarhet ble ikke gitt til kvinnen, men på grunn av hennes gjerninger dør hun barnsløs.

6. Jeg sverger for dere syndere, ved den Hellige og Rettferdige, at alle deres onde gjerninger er åpenbare i himmelen, og ingen av deres gjerninger er dekket eller skjult.

 7. Og tro ikke i deres sjeler, og si ikke i deres hjerter, at dere ikke vet og ikke ser at enhver synd er daglig nedskrevet i himmelen fremfor Den Høyeste.

 8. Og fra nå av vet dere at all deres ondskap som dere gjør er skrevet ned på hver dag inntil dagen dere skal dømmes.

9. Ve dere dårer, for dere skal bli ødelagt ved deres dumhet. Og dere hører ikke på de vise, og vil ikke motta noe godt!

10. Og nå vet dere at dere er beredt for ødeleggelsens dag, men håper ikke at dere skal leve på den dagen, dere syndere. Men dere skal skilles bort og dø, for dere kjenner ingen løsepenge. For dere er beredt for den store dommens dag, for nødens dag og til stor skam for deres sjeler.

11. Ve dere som har forherdet deres hjerter, dere som gjør ondt og spiser blod. Hvorfra får dere den gode maten og drikken og mettheten? Fra alt det gode som vår Herre, den Høyeste, har spredt rikelig utover jorden. Og dere får ingen fred.

12. Ve dere som elsker utettferdighetens gjerninger. Hvorfor håper dere på godhet for dere selv? Vit at dere skal bli gitt i hendene på der rettferdige. De skal kutte av halsen deres og slå dere, og ikke ha medfølelse med dere.  (Vers 10-12: Se Joel 3:1-2 Joel 3:9-16 Åp. 19:17-21)

13. Ve dere som jubler over de rettferdiges vansker, for en grav skal ikke graves for deg.

14. Ve dere som gjør de rettferdiges ord til unyttige, for livets håp skal ikke være deres.

15. Ve dere som skriver ned usanne ord, og ugudelige ord. For de skriver ned sine løgner så de skal bli hørt, så deres dumhet ikke skal bli glemt. Og det blir ingen fred for dem, men de skal dø en plutselig død!

Kapittel 99

Verop over de ugudelige og de som forvrenger sannheten.

Ulykken skal komme over synderne i de siste dager.

Flere verop.

Ve dem som handler ugudelig, og finner glede i usannhetens ord, og ærer dem. Dere skal bli ødelagt, og ikke ha noe godt liv.

 2. Ve dere som forvrenger sannhetens ord, og som bryter evighetens lov, og gjør seg selv til det de ikke er, nemlig syndere. De skal trampes ned på jorden.

 3. Og bered dere i de dager, dere rettferdige, til å heve deres påminnelses bønn, så de settes som et vitnesbyrd innfor englene, slik at de må legge syndernes synder fremfor Den Høyeste som en påminnelse.

4. I de dagene skal nasjonene bli uroet, og nasjonenes slekter skal reise seg på ødeleggelsens dag.

5. Og i de dager skal morslivets frukt ikke modnes, og de skal mangle sine egne barn. Og de skal kaste sine egne barn bort fra seg, og ufullstendige svangerskap skal de få. De skal kaste spedbarn fra seg, og kommer ikke tilbake til dem, og de skal ikke sørge over deres elskede.

6. Igjen sverger jeg til dere syndere, at synd er beredt for en dag med blod som ikke ender.

7. Og de skal tilbe stein. Og andre skal lage bilder av gull og sølv og av tre og leire, og andre skal tilbe urene ånder og demoner og alle slag forbilder, også i forbilledlige templer. Men ingen hjelp skal bli funnet i dem.

8. Og de skal bli ugudelige i deres hjertes dårskap, og deres øyne skal bli blindet gjennom frykt i deres hjerter og gjennom en visjon av deres drømmer.

9. Gjennom dem skal de bli ugudelige og komme til å frykte, fordi de gjør all sin gjerning i utroskap, og tilber steiner. Men de skal bli ødelagt på et øyeblikk.

 10. Men i de dager, velsignet er de som mottar visdommens ord og kjenner dem, og vandrer på Den Høyestes stier, og vandrer på rettferdighets stier, og ikke handler ugudelig med dem de som handler ugudelig, for de skal bli frelst.

11. Ve dere som sprer ondskap blant dine neste, for dere skal drepes i helvete.

12. Ve dere som legger grunnlag for synd og bedrageri, og som skaper bitterhet på jorden, for ved det skal de nå en ende.

13. Ve dere som bygger deres huser ved andres arbeid, og hvis byggematerial ikke er annet en byggestein av synd. Jeg sier dere, at dere skal ikke ha noen fred.

14. Ve dem som kaster bort målene og arven fra deres fedre, som er evig, og får deres sjeler til å følge avguder, ingen hvile skal de få.

 15. Ve dem som gjør urettferdighet og underbygger undertrykkelse, og dreper sin neste, inntil dagen for den store dommen.

16. For Han skal ende deres herlighet, og legge ondskap i deres hjerter, og oppreise Sin vredes ånd, og ødelegge dere med sverdet. Og alle de rettferdige og hellige skal komme i hu deres synder.

Kapittel 100

Synderne ødelegger hverandre.

De falne englenes dom.

De rettferdiges trygghet.

Enda fler verop mot syndere.

Og i de dager skal fedrene bli drept på sammen med deres sønner, i hverandres nærvær, og brødre mot brødre skal falle i kamp mot hverandre, inntil deres blod flyter i strømmer.

2. For en mann skal ikke trekke sin hånd tilbake i nåde fra sin sønn, og fra sin sønns sønn, fra å drepe dem. Og synderen skal ikke trekke sin hånd tilbake fra sin aktede bror. Fra soloppgang til solnedgang skal de drepe hverandre.

3. Og syndernes blod skal nå opp til hestens bringe, og en vognen skal dekkes av blod.

4. Og i de dager skal englene stige ned i skjul, og samle alle de som pleiet synden, på et sted. Den Høyeste skal reise Seg på den dagen å felle en mektig dom over alle synderne.

 5. Men over alle de rettferdige og hellige skal Han sette vaktmenn for å vokte over dem lik en øyesten, inntil det er gjort ende på alle syndere og all synd. Og selv om de hellige sover en lang søvn, er det ingenting å frykte.

6. Og de kloke blant menneskene skal se sannheten, og jordens barn skal forstå alle ordene i denne boken, og kjenne at deres rikdom ikke skal kunne frelse dem når deres bygning faller.

7. Ved dere syndere, om dere plager de rettferdige, på den onde dag, og svir dem med ild. Dere skal få deres lønn etter deres gjerninger.

8. Ve dere som har et hardt hjerte, som leter anledning til å gjøre ondskap. Frukt skal komme over dere, og det skal ikke være noen til å frelse dere.

9. Ve dere, dere syndere, for på grunn av deres ord, og på grunn av deres henders verk, som dere har gjort, handler dere som handler ugudelig skal brenne i en brennende sjø.

10. Og vet nå, at englene skal se deres gjerninger fra himmelen og fra solen og månen og stjernene på grunn av deres synder, fordi dere dømmer de rettferdige på jorden.

 11. Og Han skal kalle hver sky og tåke og dugg og regn for å vitne mot dere, for de skal holdes tilbake så de ikke faller på dere. Og skal de ikke deres synder i hu?

12. Og gi nå gaver til regnet så det kanskje kunne holdes tilbake fra å falle på dere, eller duggen når den har fått gull eller sølv fra dere.

13. Når rimfrost og snø og deres kulde faller på dere, og alle snøens vinder og deres plager. I de dager skal dere ikke kunne stå imot dem.

Kapittel 101

Oppfordring til å frykte Gud.

Hele naturen frykter Ham, men synderne gjør ikke.

Legg merke til himmelen, alle dere himlens barn, og alle Den Høyestes gjerninger, og frykt Ham, og gjør ikke ondskap innfor Ham.

 2. Når han låser himmelens vinduer, og hindrer regnet og duggen fra å falle på jorden på grunn av dere, hva vil dere gjøre da?

3. Og når Han sender Sin vrede over dere og alle deres gjerninger, kan dere ikke ønske dere noe fa Ham, fordi dere har talt overmodig og frekt mo Hans dom, og dere skal ikke få noen fred.

 4. Og ser dere ikke skipenes førere, hvorledes deres skip blir kastet hit og dit av bølgene, og rives i stykker av vindene, og derfor gripes de av frykt?

5. Og derfor frykter de, fordi all deres gode skatter går ut i havet sammen med dem, og de frykter i sene hjerter at havet kanskje svelger dem, og de selv forgår i det.

6. Er ikke hele havet og alle vann, og alle dets bevegelser et verk av Gud? Og har Han ikke forseglet alle dens verk, og satt dets grenser med sand?

7. Han truer og det tørker opp , og frykter, og all fisken og alt som er i det dør, men dere syndere, dere som bor på jorden frykter Ham ikke.

8. Har Han ikke skapt himmel og jord og alt som er i dem? Og hvem har gitt kunnskap og visdom til alt som beveger seg på jorden, og til de i havet?

 9. Frykter ikke skipenes førere for havet? Men synderne frykter ikke Den Høyeste.

Kapittel 102

Overraskelser for synderne på dommens dag.

Det motsatte, lykken for de rettferdige på jorden.

Og i de dager, når Han fører pinens ild over dere, hvor vil dere flykte, og hvor vil dere redde dere selv? Og når Han fører sverdet over dere, vil dere ikke da bli angstfulle og frykte.

2. Og alle himmellysene skal skjelve i stor frykt, og jorden skal vakle, og skal skjelve og riste.

3. Og alle englene skal fullføre deres oppgaver, og skal ønske å gjemme seg for Hans åsyn, stor i herlighet, og jordens barn skal frykte og skjelve. Og dere, syndere, er forbannet i evighet, og får ingen fred.

4. Frykt ikke; dere rettferdige sjeler, og håp på dagen for deres rettferdige død.

5. Og sørg ikke at deres sjeler farer ned til dødsriket, til den store bedrøvelse og klage og sorg, og i anger, og at deres kropper ikke har funnet det slik deres godhet fortjener, men heller fra en dag dere var lik synderne, og som på forbannelsens og straffens dag.

6. Og når dere dør sier synderen om dere: "Liksom vi dør, dør den rettferdige, og hvile gagn har de av deres gjerninger?

7. Se, liksom vi, har de dødt i angst og i mørke, og hvilke fordel har de fremfor oss? Fra nå av er vi like.

8. Og hva får de, og hva vil de få se i evigheten? For se, de har også dødt, og fra nå og til evigheten ser de ikke lyset".

9. Jeg sier dere syndere: "Det nok for dere å ete og drikke og å gjøre en mann naken, og å røve og synde, og ha velstand, og se gode dager.

10. Har dere sett de rettferdige, hvordan deres ende var fred, fordi ingen undertrykkelse ble funnet hos dem til den dagen de døde.

11. "Og de ble ødelagt, og ble som om de aldri hadde vært, og deres sjeler for ned i dødsriket med møye."

Kapittel 103

Ulike ender for de rettferdige og de urettferdige.

Innvendinger til synderne.

Og nå sverger jeg til dere rettferdige, ved Hans store herlighet og hans store ære, og ved Hans herlige rike og ved Hans storhet sverger jeg for deg:

2. Jeg kjenner den hemmelighet, og har lest den på hilens tavler, og har sett boken til Den Hellige, og har funnet nedskrevet i den, beskrivelse angående dere.

 3. At all godhet og glede og ære er beredt dor dem, og er skrevet ned for deres ånder som døde i rettferdighet, og at mye godt er gitt dere som lønn for deres arbeid, og at deres del er bedre enn de levendes del.

4. Og deres sjeler skal leve, dere som døde i rettferdighet. Og deres ånder skal juble og være glade, og deres minne skal stå for Den Mektiges ansikt til alle slekter i evighet. Og frykt derfor ikke deres skam.

5. Ve dere, syndere, om dere dør i deres synder, og de som er som dere sier og dere: "Velsignet er de, synderne, for de har sett alle sine dager.

6. Og nå er de døde i hell og velstand, og har ikke sett vanskeligheter eller mord i deres liv. I herlighet ar de dødt, og dommen har ikke rammet dem i deres liv."

7. vet dere at deres sjeler skal fare ned til dødsriket? Og at det skal bli grusomt for dem, og deres plager blir store?

8. Og i mørket og i slit og i en brennende ild skal deres sjeler brenne i den store dommen. Og en stor dom skal komme over alle slekter i evighet. Ve dere, for dere får ingen fred!

9. Si ikke til de rettferdige og gode som lever. "I våre behovs dager har vi gjort arbeid, og har sett alle behov, og sett mye ondt, og er blitt såret og fornedret, og våre ånder har blitt små.

10. Vi er blitt ødelagt, og det var ingen til å hjelpe oss. Med ord og handlinger maktet vi intet, og oppnådde slett ingen ting. Vi ble torturert og ødelagt, og håpet å ikke se livet, dag etter dag.

11. Vi håpet på å være hodet, men ble halen. Vi arbeidet mye, og oppnåde intet ved vårt arbeid. Vi ble mat for synderne, og de urettferdige la sitt åk tungt på oss.

12. De som hatet, og de som slo oss ble våre overhoder. Og vi bøyde vår nakke til de som hatet oss, og de hadde ikke medynk med oss.

 13. Vi ønsket å gå fra dem for å rømme og for å hvile, men vi fant ikke ut hvordan vi hverken kunne flykte eller redde oss selv fra dem.

14. Vi klagde til våre overhoder i vår trengsel og i vår smerte over de som oppslukte oss. Men de vendte seg ikke til vårt rop, og ønsket ikke å høre på vår røst.

 15. Og de som robbet oss og oppslukte oss, og de som fornedret oss, og de holdt deres undertrykkelse skjult, så at de ikke tok bort sitt åk fra oss, men oppslukte oss og spredte oss og drepte oss. Og de skjulte drapene på oss, og så ikke på det slik at de hadde løftet sine hender mot oss".

Kapittel 104

Oppmuntringer til de rettferdige.

Påminnelser til synderne og de som forvrenger sannhetens ord.

Jeg sverger til deg, dere rettferdige, at i himmelen skal englene huske dere til det gode innfor herligheten til Den Allmektige. Deres navner skal bli skrevet innfor herligheten til Den Allmektige.

2. Håp, for først ble dere fornedret i ondskap og nød, men dere skal nå skinne lik himmellysene, og skal bli sett, og himlens porter skal åpnes for dere.

3. Og fortsett deres rop etter dom. Du skal se den, for alle deres vanskeligheter skal bli hevnet på herskerne, og alle de som hjalp den som undertrykte dere.

4. Håp, og slutt ikke å håpe, for dere skal få stor glede, liksom englene i himmelen.

5. Siden slikt skal bli deres, vil dere ikke gjemme dere på den store dommens dag, og dere skal ikke bli funnet å være syndere, og en evig dom skal være langt borte fra dere gjennom alle verdens slekter.

6. Og nå, frykt ikke, dere rettferdige, når dere ser synderne styrkes og jubler i deres begjær, og bli ikke assosiert med, men hold dere langt bort fra deres undertrykkelse, for dere skal være sammen med den himmelske hærskare

7. dere syndere, fordi dere sier: "Dere kan ikke finne det ut, og all vår synd er ikke skrevet ned". Allikevel skal de fortsette skrive ned deres synder hver eneste dag.

8. Og nå skal jeg vise det til deg, at lys og mørke, dag og natt, ser alle deres synder.

9. Være ikke ugudelig i deres hjerter, og lyv ikke, og gjør ingen endring i de opphøyde ord, og kall dem ikke løgn, de ordene fra den Hellige og Store, og herliggjør ikke dine avguder. For alle dine usannheter og all din ugudelighet tjener ikke til rettferdiggjørelse for deg, men til en stor synd.

10. Og nå, jeg kjenner til den hemmeligheten at den høyestes ord skal bli forandret, og mange synderes vil gjøre opprør, og tale onde ord. Og skal lyve og gjøre store gjerninger, og skrive bøker om deres ord. (1 Tim. 4:1-2 )

 11. Men når de skriver alle mine opphøyde ord på sitt eget språk, så gjør ingen forandring eller hopp ikke over noen av mine ord, men skriv alle som opphøyde, alle jeg har vitnet om fra begynnelsen

12. Så vet jeg en annen hemmelighet, at bøkene skal bli gitt til de rettferdige og de vise til glede og opphøyelse og til mye visdom.

13. Og bøkene vil bli gitt til dem, og skal tro på dem og glede seg i dem. Og så skal alle de rettferdige, de som har lært å kjenne alle de opphøyde stier ut fra dem, skal bli belønnet.

Kapittel 105

Gud og Messias skal forene seg med menneskene.

"Og i de dager" sier Herren "skal de kalle på og vitne over jordens sønner angående deres visdom. Vis det til dem, for de er deres ledere, og belønning for hele jorden.

 2. For Jeg og Min Sønn skal være sammen med dem for evig på deres livs rettferdige stier. Og freden skal være deres; juble, dere barn av rettferdige, i sannhet.

Kapittel 106

AVSLUTNING (kap. 106 - 108)

Et fragment av Noahs bok (106 - 107)

Noahs fødsel.

Lameks og Metusalahs undring over Noah.

Og etter noen dager, tok min sønn Metusalah en hustru til sin sønn Lamek, og hun ble gravid ved ham, og fødte en sønn.

2. hans kropp var hvit som snø*, og rød som en blomstrende rose, og hans hodehår var hvitt som ull, og hans øyne var vakre. Og da han åpnet sine øyne lyste de opp hele huset liksom solen, og hele huset ble ekstremt lyst. (* i følge forskning var de første mennesker brune, det ser ut til at Noah kan ha vert den første som ble født hvit.)

3. Og da han ble tatt ut av hendene på jordmoren, åpnet han sin munn, og talte med Rettferdighetens Herre

4. Og hans far Lamek var redd for ham, og flyktet, og kom til sin far Metusala.

5. Og sa til ham: "Jeg har fått en enbåren sønn, ulik et menneske, men lik de himmelske englenes barn, og hans skapelse er annerledes, og ikke lik vår, og hans øyne er lik solens stråler, hans åsyn herlig.

6. Og det synes meg at han ikke er fra meg, men fra englene. Jeg frykter at underfulle ting skal skje på jorden i hans dager.

7. Og nå, min far, jeg er her for å be deg og spørre om du kunne gå til Enok, vår far og høre sannheten fra ham, for han har sin bolig hos englene".

8. Og når Metusalah hadde hørt sin sønns ord, kom han til meg, ved jordens sender, for han hadde hørt at jeg var der, og ropte høyt, og jeg hørte hans stemme og gikk til ham. Og jeg sa til ham: " Se her er jeg, min sønn, for du har kommet til meg".

9. Og han svarte og sa: "Jeg har kommet til deg angående en stor ting, og på grunn av et uroende syn er det jeg har kommet.

10. Og nå, min far, hør meg, for det er født til min sønn en sønn. Hvis likhet og slekt ikke er lik menneskenes slekt. Hans farge er hvitere enn snø, og rødere enn blomsten på en rose, og hans hår er hvitere enn hvit ull, og hans øyne er lik solens stråler. Og han åpnet sine øyne og de lyste opp hele huset.

11. Og da han ble tatt fra jordmorens hender, åpnet han sin munn og velsignet Himmelens Herre.

12. Og hans far Lamek ble redd, og flyktet til meg, og ville ikke tro at han var kommet fra ham, men hans likhet var fra himmelens engler. Og se, jeg har kommet til deg så du skulle lære meg sannheten

13. Og jeg, Enok, svarte ham og sa: "Herren skal skape nye ting på jorden, og dette vet jeg, og har sett i et syn, og jeg forteller det til deg at i min far Jareds generasjon at noen fra de himmelske høyder forlot Herrens ord.

14. Og se, de begikk synd, og forlot Loven, og forente seg med kvinner, og begikk synd med dem, og giftet seg med noen av dem, og fikk barn med dem.

15. Og en stor undergang skal komme over jorden, og det skal komme en oversvømmelse av vann, og en stor undergang skal vare i ett år.

16. Denne sønnen som er født dere skal bli tilbake på jorden, og hans tre barn skal bli frelst sammen med ham. Når alle mennesker som er på jorden skal dø, skal han og hans barn bli spart.

17. De fikk kjemper på jorden, ikke i åndelig mening, men i kjød, og det skal bli en stor straff på jorden, og jorden skal bli vasket ren for all dets urenhet.

18. Og kunngjør nå for din sønn Lamek at han som ble født ham et i sannhet hans sønn, og gi ham navnet Noah, for han skal bli en rest av deg. Og han og hans barn skal bli spart fra ødeleggelsen som skal komme over jorden, på grunn av all synd og urettferdighet som skal fullendes over jorden i hans dager.

19. Og etter det, skal urettferdighet overstige det som først ble gjort på jorden. For jeg kjenner den helliges hemmeligheter, for Han, Herren, har vist meg, og instruert meg, og jeg har lest på himmelens tavler.

Kapittel 107

Methusalahs utsagn angående Noah.

Og jeg så skrevet på dem at slekt etter slekt skal gjøre overtredelser inntil en slekt av rettferdige fremstår, og overtredelse skal bli tilintetgjort, og synd skal forsvinne fra jorden, og alt godt skal komme over den.

2. Og nå, min sønn, gå og fortell din sønn Lamek, at denne sønn som er født er virkelig hans, og at dette ikke er falskneri".

3. Og da Metusala hadde hørt sin far, Enoks, ord, for han hadde vist ham alt det som var skjult, vendte han tilbake, etter hans møte med ham, og kalte sin sønn Noah, for han skal glede jorden etter all ødeleggelsen.

Kapittel 108

En annen skrift av Enok: Et astronomisk objekt.

Avsluttende ord.

Den annen bok som Enok skrev til sin sønn Metusala, og for dem som kommer etter ham, og holder Loven i de siste dager.

2. dere som holder den, og venter i de dager inntil de som gjorde ondskap er fullendt, og overtredernes makt er fullendt

3. Vent inntil synden forsvinner, for deres navn skal bli utslettet fra de helliges bok, og deres frø skal bli ødelagt for evig, og dere ånd skal bli drept, og de skal gråte og klage på et øde og tomt sted, og brenne i en ild uten ende.

4. Og der så jeg noe som liknet en sky som ikke kunne sees, for fra dens dyp kunne jeg ikke se over den. Og jeg så en flamme av ild skinnende brann, og omkranset der ting lik skinnende fjell, og de beveget seg fram og tilbake.

5. Og jeg spurte en av de hellige engler som var med meg, og sa: " hva er det som skinner så klart? Fore det er ikke en himmel, men bare flammer av en brennende ils, og stemmer som roper og gråter og klager ev stor smerte."

6. Og han sa til meg: "Dette stedet som du har ser, her er de ført, sjelene til synderne og til spotterne og til dem som gjør ondskap og forandrer alt som Gud taler gjennom munnene til profetene om de ting som skal skje.

7. For noen av disse er skrevet ned, og notert oppe i himmelen, så englene kan lese og vite hva som skal skje synderne og med åndene til de ydmyke som har plaget sine kropper, og derfor får deres lønn fra Gud, og de som er spottet av onde mennesker.

 8. dem som elsket Gud, og ikke elsket gull og sølv eller verdens rikdommer, men gav deres kropper over til tortur.

9. Og dem, så lenge de levde, ikke lengtet etter jordisk mat, men så på seg selv som et pust som farer bort, og levde slik, og var ofte prøvd av Gud, og deres ånder ble funnet i renhet å prise Hans Navn.

10. Alle velsignelser de har fått har jeg avmerket i bøkene. Og Han har bestemt for dem deres lønn, fordi de har vist seg å være lik dem som elsket den evige himmel mer enn deres liv, og mens de ble tråkket ned av onde mennesker, og hørte harde anklager og spott fra dem, priste de Meg".

11. Og nå skal jeg påkalle åndene for det gode, fra lysets slekt, og forandre de som var født i mørket, som er blitt belønnet med ære i legemet, som svarte til deres troskap.

12. Og Jeg skal lede dem ut i et skinnende lys, de som elsker Mitt hellige navn, og sette av dem på en ærens trone, av Hans ære.

13. Og de skal glitre i talløse tider, for Guds dom er rettferdig, for Han skal gi troskap til de trofaste i dere hvile på rettferds stier.

14. Og de skal se hvordan de som ble født i mørket skal bli kastet inn i mørket, mens de rettferdige skal glitre.

15. Og synderne skal gråte, og se dem når de skinner. Og de går dit hvor dager og tider er oppskrevet for dem.

 16. Her slutter profeten Enoks åpenbaring.