Kommentarartikler
Pengestrøm fra Norge: – Hamas kan stole på Barth Eide. Han kommer stadig
med påfyll, hentet direkte fra mine og dine lommer, skriver sjefredaktør Trine
Overå Hansen. Foto: Ill: AH
Hamas kan stole på Barth Eide
Det er pinlig å se hvordan Norge har inntatt en rolle
som fremste anklager mot Israel etter at landet ble utsatt for det verste terrorangrepet
noensinne.
Trine Overå Hansen
Sjefredaktør
Publisert: 14.02.2024 kl
10:05
Da de fredelige kibbutzene og
landsbyehne i nærheten av Gaza-stripen ble brutalt angrepet den 7. oktober i fjor,
ble det klart at det var ikke nok å ha et av de beste forsvar i verden.
Israel kan ikke leve med tusenvis
av terrorister som er så nære at et uoppmerksomt øyeblikk kan få fatale
konsekvenser for uskyldige, kvinner og barn.
Det blir som å slippe en ulv
inn på soverommet til barnet ditt og håpe at du rekker å skyte den om den skulle
angripe. Akkurat som ulven vet vi at det alltid bare er et spørsmål om tid før
Hamas igjen angriper. I forrige runde med aggresjon var det bare Islamsk Jihad
som var aktive i rakettangrepene mot Israel fra Gaza. Da begynte enkelte
israelere å tro at Hamas hadde bedret seg og var nå mer opptatt av å styre Gaza
og ta seg av innbyggerne de tross alt en gang ble valgt av.
De tok dessverre skammelig feil.
Hamas forberedte sine grufullheter mot sivile israelere i detalj, og kastet
ikke bort energi på å bli med på den sedvanlige rakettskytingen.
Brutaliteten terrorgruppen viste
den 7. oktober savner sidestykke i moderne historie. Og enda er på langt nær
alle historiene om enkeltskjebnene fortalt. Mye av det er så grovt at det ikke
egner seg på trykk. Men det var grove voldtekter der offeret ble drept underveis
i ugjerningen, det var barn som ble halshugd i sin seng, babyer brent i ovnen,
det var barn og familier som ble bundet og brent levende, ungdommer som ble
skutt mens de løp desperat eller kjørte i panikk fra en fredsfest. Mange ble
herjet med og lemlestet på det groveste. Hele Israel er traumatisert.
Fortsatt er over 100 gisler
fanget på Gaza, vi vet ikke hvor mage som lever.
Hvordan kan Israel legge ned
våpnene for å gi fritt leide til en terrororganisasjon som er mer brutal enn IS
og som opererer få kilometer fra sivilbefolkningen?
Om Israel skulle gi seg før
Hamas er utslettet, er det som å godta at de selv vil bli utslettet. Så lenge Hamas
er sterke nok til å organisere terroroperasjoner og skyte raketter mot sivile
israelere, kommer de til å gjøre det.
Ledelsen på Gaza fikk spørsmål
om hvorfor de ikke beskyttet innbyggerne sine mot bomber i de hundrevis av
kilometer med terrortunneler. – Det er ikke vårt problem. De fleste er
flyktninger, og det er FN sitt ansvar, var svaret.
Slik er det også med drivstoff
og mat som kommer inn til Gaza. Hamas bryr seg ikke om andre enn sin egen
terrororganisasjon. De stjeler kynisk fra dem som trenger det mest.
I norsk media hører vi jevnlig
om hvor forferdelige israelerne er som angroiper sykehus. Men vi hører lite om
Hamas sitt sinnrike tunnelsystem som er under både sykehus, moskeer, FN-skoler
og private hjem.
IDF hadde ikke trengt å gå inn
i sykehusene, hvis det ikke var for at Hamas befinner seg nettoppp der, med sivile
som skjold.
Norges utspill når det gjelder
Israel har den siste tiden stått til stryk. Espen Barth Eide har inntatt en
rolle som en bedrevitende forståsegpåer og dommer over Det hellige land.
Mens andre nasjoner har begynt
å innse galskapen i å finansiere UNRWA-skolene som forer barn med propaganda
mot jøder og ikke minst terrorlønn, har Norge satt seg fore å øke støtten til
den verste terrororganisasjonen verden har sett.
Hamas kan stole på Barth Eide.
Han kommer stadig med påfyll, hentet direkte fra mine og dine lommer.
Norge som en gang var et Israel-vennlig
land har blitt en versting i klassen når det gjelder anti-israelske holdninger
og utspill.
La oss håpe vi kan
omvende oss før vi som nasjon må høste det vi sår.
Ingen bør lenger være i tvil
KRISTNE TIER:
I frykt for å bli stemplet som rasister og islamofober, har de fleste kristne
tidd stille mens landet påføres det som kan komme til å bli banesår, skriver
Ole Jørgen Anfindsen. Foto: Privat
Debatt
Ole
Jørgen Anfindsenforfatter og pensjonert lektor
Publisert: 03.06.2024 22:15Sist
oppdatert: 22:50
Selbekks
betimelige lederartikkel i Dagen 29. mai retter et
kritisk søkelys mot den snillismen som i flere tiår så å si har vært KrFs
fremste varemerke.
Jeg
festet meg særlig ved følgende: «KrF har vært sett på som et parti bestående av
snille, velmenende, kristne mennesker som [ikke vil sette] grenser for hvor
mange migranter det er kulturelt og økonomisk bærekraftig å ta imot. […] Vi kan
ikke huske at de har vært opptatt av at det skal stilles krav til de som kommer
i det hele tatt.»
Dette
er dessverre del av et større bilde. En gang på 1980-tallet fikk slagordet «Ja
til et fargerikt fellesskap» betydelig gjennomslag i samfunnet. Også kristne
organisasjoner brukte parolen, noen ganger med krav om tilslutning fra folk som
skulle velges til ulike verv.
I
ettertid må vi kunne si at dette var lite gjennomtenkt. Hvis man bare mener at
vi skal være vennlige og respektere alles menneskeverd, er det selvsagt greit.
Bak dette kampropet lå det imidlertid mye mer, og «snille, velmenende, kristne
mennesker» ble her brukt av kyniske krefter med et langsiktig mål om å
revolusjonere Norge (og andre vestlige land) ved hjelp av innvandring.
Det
er forståelig at mange kristne (ledere) den gangen ikke gjennomskuet den
bakenforliggende, antivestlige ideologien. Det som er vanskeligere å forstå, er
at man 40 år senere ennå ikke har sett skriften på veggen.
Kan
noen få prosent muslimer i Norge være noe å bekymre seg for, skrev en erfaren
kristen leder til meg så sent som for et års tid siden (fritt gjengitt). Det er
snakk om en mann jeg har kjent hele mitt voksne liv, og som jeg har stor
respekt for.
Hans
bemerkning er imidlertid typisk for en tenkning som i praksis har lammet
kristenfolket i Norge, og som vi trenger å ta et oppgjør med. I frykt for å bli
stemplet som rasister og islamofober, har de fleste kristne tidd stille mens
landet påføres det som kan komme til å bli banesår.
Etter
Hamas-terroren 7. oktober, og alt som har skjedd i vestlige land siden da, bør
ingen lenger være i tvil om at islamistene får stadig større innflytelse over
våre samfunn.
Amerikanske
eliteuniversiteter lammes av anti-israelske demonstrasjoner. Den nye ordføreren i Leeds proklamerer at
hans valgseier er en seier for folket i Gaza. I Frankrike og andre steder blir
kirker og skoler stadig oftere satt i brann. Og i gatene i de fleste vestlige
land ropes det om utslettelsen av Israel samt på folkemord mot jøder etc.
Her
hjemme er jødiske og pro-israelske demonstranter blitt kastet stein på, slått
og i minst ett tilfelle utsatt for livstruende vold. Regjeringen har anerkjent
Palestina som stat. Og på Universitetet i Oslo, på den prestisjetunge Per Fugelli Lecture 2024 (21. mars), ble
det under panelsamtalen sagt at det nå snart må tas et oppgjør, ikke bare med
jødene, men også med alle som har støttet Israel.
.
Det
er utrolig at viserektor, samt diverse tilstedeværende professorer og
aktivister, uten kommentarer lot denne dårlig skjulte trusselen om vold og
terror passere. Det eneste UiO ser ut til å ha foretatt seg i sakens anledning,
er å holde tilbake videoen som dokumenterer skandalen.
Hatet
mot Israel og jøder, samt mot Vesten og kristne, er formidabelt og ser bare ut
til å vokse.
Hvis
ikke denne utviklingen stoppes, ligger vi – ikke minst våre barn og barnebarn –
tynt an.
Det
som nå skjer er tegn på at vi lever i de siste tider, er budskapet fra flere av
Dagens leserbrevskribenter. Mulig det, men jeg minner igjen om Jesu klare advarsel
om at bare Gud vet når enden kommer (Mark 13,32).
Mange
kristne, ikke minst innen KrF og Dnk, ser ut til aktivt å støtte det synet at
Vesten er ond og må ødelegges/revolusjoneres. I motsatt ende av skalaen har vi
kristne som tilsynelatende synes det er greit at våre samfunn bryter sammen, i
tro på at det vil fremskynde Jesu gjenkomst. Det ene er ukristelig, og det
andre er svermerisk. Begge deler er ubibelsk.
Vi
er kalt til å være lys og salt i verden, og vi kan ikke tillate oss å resignere
og forsømme vårt samfunnsansvar.
________________________________________________________________________________________________________________________________________________
The Sign of The Statue | Jonathan
Cahn Prophetic