Er det bibelsk å lære at kristne blir døpt i ild?

ILD: Finnes det en ilddåp i Bibelen, en «second blessing», spør innsenderen i dette innlegget. Foto: Gorm Kallestad / NTB

 Etter 125 år bør tiden være kommet for å revidere læren om åndsdåp.

Debatt

Torgeir TønnesenNesttun

Publisert: 15.07.2024 21:30Sist oppdatert: 16.07.2024 09:30

Åndsdåplæren har stått «på stedet hvil», helt siden David Parham og William Seymour ledet pinsevekkelsen i Azusa street rundt år 1900. Det har gått 125 år. Er det kanskje på tide for pinsevenner å revidere denne læren? Finnes det en ilddåp i Bibelen, en «second blessing»?

Ulike typer dåp

Johannes døperen er en som lærer oss om vanndåp, dåp i ånd og dåp i ild. Hva representerer disse ulike dåpene? Matteus 3,11 er grunnlaget for karismatiske kirkers lære om dåpen i Den hellige ånd og ild: «Han hvis sko jeg ikke er verdig til å bære; han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild» (Matt 3,11).

.

Er dette velsignet og hellig ild som skal gi oss kraft, nådegaver og tungetale? Er dåpen i ånd og ild det samme? La oss se på konteksten:

Tre ganger, innenfor tre vers, nevner Johannes ordet «ild» i Matt 3,10–12. Det er vanskelig å tolke «ild» som en velsignelse: «Øksen ligger allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på 'ilden'» (v. 10).

Johannes snakker om mennesker som dømmes til fortapelse, fortært ved ild. Johannes utdyper det enda mer i vers 13: «og Han skal rense sin låve og samle sin hvete i laden, men agnene skal han brenne opp med uslukkelig ild» (v. 13). Beviser dette at vers 11, «han skal døpe dere i Den hellige ånd og (med) ild» også er domsild? Og hva med ildtungene på pinsedag? Disse tungene må vel ha vært en ilddåp?

Ild – både forbannelse og velsignelse

Det første vi må vite om pinsedag, er at tungene var «liksom av ild», de så ut som ild, det var et syn. Ilden var over den troende, ikke inni.

Vi vet at Gud kom til Moses i en brennende tornebusk. «Der åpenbarte Herrens engel sig for ham i en luende ild, midt ut av en tornebusk; og han så opp, og se, tornebusken sto i lys lue, men tornebusken brente ikke opp» (2 Mos 3,2).

Vi vet derfor at Gud presenterer seg i ild: «For vår Gud er en fortærende ild» (Heb 12,29). Men like sikkert som ild representer Gud, så representerer ild også dom, straff og forbannelse. «Dere elskede! undre eder ikke over den «ild» som kommer over eder til prøvelse» (1 Pet 4,12).

Ild kan være dom: «for med «ild» skal Herren holde dom og med sitt sverd slå alt kjød, og mange skal det bli som Herren slår i hjel» (Jes 66,16). Ild i Bibelen representerer også hellighet: «Ilden skal holdes brennende på alteret, den må ikke slukne; hver morgen skal presten legge ny ved på ilden og legge brennofferet til rette» (3 Mos 6,5).

Nå kan vi slå fast at ild er både velsignelse og forbannelse i Bibelen. Hva så med Johannes; han skal døpe dere (Israel) i Den hellige ånd og med ild? Er denne ilden velsignelse eller forbannelse? Johannes snakker her til jødene, til Israel. Han maner til omvendelse og advarer om dom over Israel: «Øksen ligger allerede ved roten.» Øksen er Guds dom.

Mangler bibelsk belegg

Hvordan gikk det med Israel? De tok ikke imot sin Messias, de forkastet Jesus og Gud forkastet midlertidig Israel. I år 70 brente romerne Jerusalem og ødela tempelet.

I Apostelgjerningene ser vi at noen tusen jøder vendte om, men dette ble altfor få for Gud å akseptere. Apostelgjerningene er ikke bare en seiersberetning, slik mange pastorer lærer, men en tragisk historie om Israels frafall og nederlag som nasjon.

Apostelgjerningene er ikke bare en seiersberetning, slik mange pastorer lærer.

Israel ble døpt i ild i år 70 e.Kr. – og de skal igjen døpes i ild i den sjuårige trengsel. Johannes sikter også til dommens dag – og den uslukkelige evige ild. Jeg finner ikke belegg i skriften for å hevde at vi kristne har «Guds ild i oss», som gjør oss til brennende kristne.

«Ildkasting»?

Et annet vers teologene hevder beviser ilddåp, er Jesu ord i Luk 12,49–50: «Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; og hvor gjerne jeg ville den alt var tendt! Men en dåp har jeg å døpes med; og hvor jeg gruer til den er fullført!»

Hva er denne ilden Jesus vil kaste på jorden? Er det kristne Jesus vil sette i brann? Det er samme domsild som Johannes døperen beskriver i Matt 3,11–13, nemlig ilddåpen.

Jeg tror ikke Jesus ville definere pinsedag som dagen da han «kastet ild» ned på jorden. Jesus sier at han ønsker ilden «alt var tent», så fort som mulig, at dommedag var over.

Pinsedag betegnet derimot Jesus slik i Luk 24,49: «Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir ikledd kraft fra det høye.»

Det rimer ikke at Den hellige ånds komme beskrives som «ildkasting» på jorden.

La oss søke dåpen i Den Hellige Ånd

DEN HELLIGE ÅNDS GAVE: Første steg er altså at vi tror at dette for oss, og at vi søker og ber Gud om denne erfaringen, skriver rektoren ved HLT, Arne Mella. Foto: Adobe Stock

 Dersom de første kristne ikke kunne greie seg uten Den Hellige Ånds kraft, hvorfor er ikke vi i større grad opptatt av å søke denne erfaringen?

Disippel

Arne MellaRektor ved Høyskolen for ledelse og teologi

Publisert: 24.06.2024 07:40Sist oppdatert: 07:40

Før Jesus igjen dro opp til himmelen, lovet han å sende oss en annen talsmann (advokat, hjelper, trøster mv.) som skulle være hos oss bestandig (Joh 14,15–21). Den Hellige Ånd er Gud som er nær oss og i oss, på samme måte som Jesus var det mens han var sammen med disiplene her på jorden.

Den Hellige Ånd vil undervise oss slik Jesus gjorde, og minne oss om hans ord (Joh 14,25–26). Faktisk vil han vise oss sannheter disiplene ennå ikke var klare til å forstå, og åpenbare mer av Jesus og Guds rike for oss (Joh 16,12–15).

I sin avskjedstale til disiplene i Johannes 14–16 legger Jesus sterkt vekt på enheten og nærheten vi kan ha til ham og Far gjennom Den Hellige Ånd. Han sammenligner vårt forhold med greiner på et vintre. Like lite som en grein kan bære frukt uten å være på vintreet, kan vi få til noe i Guds rike uten å være forenet med Jesus (Joh 15,5). Den Hellige Ånd vil hjelpe oss med dette.

Jesu vitner på jord

Han ønsker også å gi oss kraft til å fortsette Jesu gjerninger på jorda og være hans vitner. Derfor sa Jesus til disiplene at de måtte bli i Jerusalem til de mottok dåpen i Den Hellige Ånd (Apg 1,4–5,8). Dette er hva pinse handler om: Å bli fylt av Den Hellige Ånd slik at vi får kraft, åndelige gaver og mer frukt i vårt kristenliv! (Se Apg 1–2; 1 Kor 12–14 og Gal 5).

ARNE MELLA: Rektor ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT). Foto: Herman Frantzen

Bibelen sier at dette er for alle kristne, og når vi leser Apostlenes gjerninger, ser vi tydelig at dette var en bevisst erfaring etter at man hadde tatt imot Jesus som Frelser. Dette var oppfyllelsen av profetenes budskap og Fars løfte (Apg 2,16–18; Luk 24,49). Peter, som hadde fornektet Jesus, sto nå frimodig og talte til folket på pinsedag.

Senere ser vi store tegn og under som skjer, sterk kjærlighet til andre kristne og tungetale som tegn på at man var blitt fylt av Ånden. Den Hellige Ånds gave er for alle som tar imot Jesus og vender seg til ham (Apg 2,39–40).

Pinsepioneren Engstrøm

Tidligere tenkte man at dette ikke gjelder oss i dag, men i sin selvbiografi «Ha tro til Gud», skriver pinsepioneren Dagmar Engstrøm om det som skjedde da pinsevekkelsen kom til Norge:

«For første gang i moderne tid opplevde vi i 1906–07 å stå ansikt til ansikt med en mann som i sannhet hadde opplevd Johannes 14,6, der det står om å ha Ånden boende som en person i hjertet. Straks Barratt kom hjem fra Amerika-reisen, begynte han å tale om sine opplevelser med en slik ild og kraft at enhver av oss følte hvor fattige vi var. Det var nettopp dette vi trengte, og det ble en levende og ransakende søking innfor Gud.»

Resultatet ble et kall som misjonær til India for Dagmar, og en vekkelse som bredte seg over hele Europa og senere utover verden.

En god gave

Dersom de første kristne ikke kunne greie seg uten Den Hellige Ånds kraft, hvorfor er ikke vi i større grad opptatt av å søke denne erfaringen? Jesus sa at disiplene skulle vente i byen til de ble utrustet med kraft fra det høye. Forandringen var synlig for alle og enhver.

.

Den Hellige Ånd fyller oss for å hjelpe oss til å leve det kristne livet; det er ikke en belønning for et perfekt liv.

Den samme lengselen har preget vekkelser opp gjennom historien. De gode nyhetene er at vi også kan be om Den Hellige Ånds fylde i våre liv, og Jesus sier at det er en god gave som Far ønsker å gi oss når vi ber om det (Luk 11,9–13)!

Søke og be

Første steg er altså at vi tror at dette for oss, og at vi søker og ber Gud om denne erfaringen. Som alle andre Guds gaver, er den av nåde og ikke noe vi kan gjøre oss fortjent til. Den Hellige Ånd fyller oss for å hjelpe oss til å leve det kristne livet; det er ikke en belønning for et perfekt liv.

Et annet viktig poeng, er at alle kristne allerede har Den Hellige Ånd. Det er han som har født oss på nytt og gitt oss et nytt liv som Guds barn (Rom 8,9;14–16). Åndens dåp handler om at han får fylle oss med sin kraft, kjærlighet og gaver.

Jesus snakket først om det nye livet som en kilde med levende vann på innsiden (Joh 4,14), og senere om elver av levende vann som et bilde på Ånden (Joh 7,37–39). Vi kan altså vokse i vår erfaring av Den Hellige Ånd!

Åpne seg for Ånden

Neste steg er å åpne seg for Ånden. Å tale i tunger er ikke det eneste tegnet på Åndens dåp, men det er kanskje det første og mest konkrete.

Hva betyr det å tale i tunger? Det innebærer rett og slett å snakke et språk man ikke forstår, men som Ånden gir deg. På pinsedag var dette språk som folk fra ulike land forsto (Apg 2,4ff), noe det også finnes mange eksempler på senere, men som regel taler man «hemmeligheter ved Ånden» (1 Kor 14,2).

Tungetale kan også bli tydet i menigheten, og da er det som en profeti (et direkte budskap fra Gud). Oftest er imidlertid tungetale et «bønnespråk», en hjelp til å be og uttrykke vårt hjerte innfor Gud. Den Hellige Ånd hjelper oss å uttrykke det vi ikke finner ord for, eller vet hvordan vi skal be om (Rom 8,26–27).

Bruke det nye språket

Når vi har bedt om Den Hellige Ånds gave og åpnet oss for Ånden, må vi åpne munnen og bruke det nye språket Gud gir oss. Min erfaring er at mange venter på at Gud skal gjøre noe dramatisk, slik at de begynner å tale i tunger. Men Den Hellige Ånd tvinger deg ikke, det er du som taler i tunger «alt etter som Ånden gir deg å tale» (Apg 2,4 BGO).

.

Du bestemmer selv om og når du taler i tunger; mirakelet er at du snakker et språk du ikke kan!

Bibelen sier at vi bygger opp vår tro når vi taler i tunger (Jud 20). Det gir oss kraft, minner oss om Åndens nærhet og hjelper oss i vår bønn til Gud. La oss derfor søke og øke bevisstheten om Åndens dåp og fylde!