ÅPNING: Sjefredaktør
i Norge IDAG Finn Jarle Sæle ledet i bønn sammen med Jan Hanvold fra Visjon
Norge, og holdt appell. Foto: Ingvill Mydland
– Det er fantastisk at vi får
lov å gjøre dette på Kristi Himmelfartsdag
Finn Jarle Sæle og Jan Hanvold åpnet markeringen av 1000-årsjubileet
for kristenheten i Norge like nedenfor det kjente korset som står på Moster - i
fotsporene etter Olav Den Hellige.
Journalist
Publisert: 09.05.2024 kl 13:35
·
En
stor gruppe var møtt opp for å overvære den høytidelige jubileumsmarkeringen.
Deklarasjon
på Moster 2024 ble lest opp av Finn Jarle Sæle.
–
Dette er opphavet til lovene våre at vi skal vende oss mot Øst og be til
Kvitekrist, leste han fra deklarasjonen.
–
Vi takker Gud for 1000 år med Kristus, det er det viktigste som har hendt vår
nasjon, påpekte Sæle.
Jo
Hedberg ledet forsamlingen i Fader Vår, før forsamlingen sang Gud Signe vårt
Fedreland. Programmet for kristningsmarkeringen fortsetter utover torsdag
ettermiddag.
RUSKEVÆR: Torsdag
ble det «mer enn dråper», som kom fra himmelen - jfr sangen «Strømmer av nåde». Foto: Ingvill
Mydland
DEKLARASJON: Her leser
Finn Jarle Sæle opp deklarasjonen om gjenkristning av landet. Foto: Ingvill Mydland
FADER VÅR: Leder for
bønnelista Jo Hedberg leder i bønn. Foto: Ingvill Mydland
PROKLAMASJON: Samlingen
markerte åpningen av kristningsjubileet, der man sang fedrelandssalmen. Foto: Ingvill
Mydland
_________________________________________________________________________________________________________________________________________________________
Menneskelivet blir utrygt
– der en berøves Bibelens tro på Gud
Kommentarartikler
Foto: Pete Linforth/Pixabay. Foto: Norge IDAG (innfelt/collage)
Berøves
mennesket Gud, ja så er mennesket utrygt fra fødsel til død. Abort og eutanasi er
tilstrekkelige og åpenbare beviser for det, også i vår sosialdemokratiske tilværelse.
I stor stil ble ateismen satt ut i livet i sosialistiske/kommunistiske samfunn.
Og resultatet er foreløpig talt opp til 100 millioner lik på 100 år – rundt i
verdens ulike, totalt mislykkete sosialistiske eksperimenter.
Finn Jarle Sæle
Sjefredaktør
Publisert: 28.07.2023 kl
20:19
«Kommunismens Svartebok» burde finnes på alle
biblioteker – fordi den nøkternt teller opp.
Og den beste måte å vurdere samfunnsform ut fra, er å telle lik, var det en som
sa.
Hva har
skjedd de siste 100 år, sett ut fra en kristen vurdering av ateismen?
Saken er at ateismen aldri har vært noen vitenskap.
Den kan ikke bevises.
Men verre er det at den ikke kan begrunne våre verdier, det gode, det sanne og
det skjønne, som vi er desperat på leting etter – når vi som samfunn og
mennesker er på vårt beste.
Ateismen er som alle andre ideologiske forestillinger og
religioner en annen tro enn kristendommen. Ateismen er full av
kvasivitenskapelige påstander, men like fullt en tro.
Det har de siste 200 år med filosofi bevist.
Ut fra
filosofien, og «den rene fornuft» som basis for vår erkjennelse, kan vi ikke
begrunne tvilsfritt en eneste verdi. Det fant filosofene ut de siste 200 år. De
begynte å undersøke fornuften og erkjennelsesevne med filosofen Kant. Det
fortsatte med Nietzsche. Det endte med Wittgensteins berømte oppsummering av
resultatet i en setning:
— Hva vi
ikke kan tale om, må vi tie om.
Vi kan
ikke tale om verdier, det gode, det sanne og det skjønne, ut fra en empirisk
fornuft.
Mennesket ble, om det holdt seg til vantroens fornuft, stående igjen verdiløst.
For fornuften kan ikke begrunne våre verdier. Det må tro og Åpenbaring til.
Igjen fra
denne filosofiske søken ble bare spørsmåltegnet: Nihilisme?, som en filosof
satte som tittel på sin første bok. Ingenting-læren lå ved døren.
Vantroen, er altså en annen tro, ikke en vitenskap, og har
ikke noe med empiri å gjøre.
Men den har lenge ført det store ordet i kulturdebatten i vestlige land. Nå
banker nye totalitære sekulære ideologier og utopier på døren i Vestens land.
Med store følelsesmessige symboler og masse honnørord – for det meste stjålet
fra kristendommens bagasje.
Vi ser en
ny religion vokse fram og selge seg som fornuft og vitenskap – et filosofisk
bedrag ut fra vantroens egen forutsetning. Vantroen er hyllet så lenge at den
har forvillet den vestlige verden. Den har undergravet den Åpenbaring av Gud i
Jesus Kristus og i Bibelen, Guds Ord, som Vestens kristne kultur og verdier
bygger på.
Vi ser en ny religion vokse fram og selge seg som
fornuft og vitenskap – et filosofisk bedrag ut fra vantroens egen forutsetning.
Finn Jarle Sæle
Bibelkritikken
har svekket Bibelens autoritet i kirkene, så kirken motstandsløst lar seg
forvise til periferien av samfunnsdebatten og de tomme kirkebenker – i Vesten.
— Kan Vestens hegemoni gå ned? Slik spør Niall Ferguson,
Harvard-universitetets fremste på økonomi og politisk historie. Og svaret er at
når kirkene er tomme og kristendommen svekket, kan Vesten gå ned.
Hvorfor kan Kina gå opp og vinne hegemoni, spør Ferguson i BBC-filmen over sin
bok Sivilisasjon: Jo, fordi det er fullt i kirkene her. Niall Ferguson gjør
opptaket i kirken i Wenzhou, som han kaller en kristen by, og Kinas økonomiske
motor.
Harvards
store statsviter, Samuel Huntington, sier i sin bok om sivilisasjonshistorie at
en sivilisasjon faller om dens kjerne går til grunne. Det har skjedd med
sivilisasjoner før.
Og kjernen i Vestens sivilisasjon er kristendommen, sier han.
Vesten
overlever ikke nedsmelting av kjernen. Det sier også Os Guinnes i sin siste bok
om Amerika på nullpunktet. Han viser at vi står framfor et kulturelt
skjebnevalg. Dette valget avgjør Amerikas posisjon i verden, om det skal være
ledende - eller en sekulær avkristnet refleks.
Det store
spørsmålet for Vesten i dag er dette: Skal vi velge Bibelen og kristendommen?
Skal vi forkaste det som ble Vestens suksess i 1000 år med Kristus?
Det er hva vi må fokusere på foran det store
Kristningsjubileet i 2024.
Margit Liljan Apelthun:
Kristningen
og avkristningen
Kommentarartikler
Frosta kirke, 20. september 2024. Foto: Gorm
Kallestad / NTB
Gjennom de siste 1000 årene har
kristendommen vært en sentral del av Norges kultur, historie og
samfunnsstruktur. Prosessen med å kristne Norge begynte på 900-tallet,
kristenretten ble innført på Moster i 1024. Olav den Helliges fall på
Stiklestad i 1030 – og kanoniseringen av han som helgen, befestet kristendommen
som «statsreligion».
Margit Liljan Apelthun
Produksjonsredaktør
Publisert: 22.09.2024 kl 14:05
Kirken ble en samlende institusjon utover i
middelalderen, og kristendommen formet både lovverk, sosiale normer og politisk
makt. Kirken var ikke bare et religiøst sentrum, men også den viktigste aktør i
utdanning og helsevesen. Det kom naturlig av den kristne samfunnstanken.
Kristne har et kall fra Gud til å dele evangeliet, drive opplæring i
kristentroen og bringe legedom og hjelp til syke og fattige. Derfor har kristne
opp gjennom tidene respondert på et kall til å etablere samfunnsinstitusjoner
som kirker, sykehus, skoler etc.
Det var ikke tilfeldig at det var to prester i
Bergen som etablerte Norges første almueskole, Christi Krybbe, på 1700-tallet.
Det var heller ikke tilfeldig at det var bedriftsleder Hans Nielsen Hauge som
først tok opp problemet med dårlige boforhold for arbeiderne i Sandviken, og
fikk organisert barnepass slik at også fattige enker kunne få arbeidsinntekt.
De siste 100 årene har imidlertid Norge gått gjennom
en betydelig sekularisering. Vi må forstå at det har ikke «bare skjedd». Det
har vært en målrettet ideologisk kulturkamp.
Som sosialistisk ideolog i Arbeiderpartiet, spilte
den norske politikeren Edvard Bull en viktig rolle i Aps utvikling, og også i
avkristningsprosessen som fant sted i Norge fra 1920-tallet. Bull ønsket å
redusere kristendommens innflytelse på det norske samfunnslivet og politikken,
og dette var en sentral del av Aps agenda for et mer sekulært samfunn.
Den første
regjering fra Arbeiderpartiet, 28/1-15/2-1928, regjeringen Hornsrud, som satt
litt over to uker. Stående f.v. Steinnes, Holmboe, Alfred Madsen, J.
Nygaardsvold, Alvestad. Sittende fra v.: Fredrik Monsen, Edvard Bull,
statsminister Christopher Hornsrud, Magnus Nilssen. Foto: NTB /
SCANPIX
Bull var den første som for alvor gikk inn for å
reformere skolen i marxistisk ånd. I 1923, i valgkampheftet «kommunisme og
kristendom», skrev Bull at Arbeiderpartiet skulle ha en «pågående og hensynsløs
kirkepolitikk» som skulle «slåss uforsonlig mot den bestående offisielle
lutherdom og andre fordummende sekter». Han uttalte også at «Kirkens egentlige
maktposisjon i vårt samfund ligger i skolen … Er det så at Kirken er vår
fiende, blir det først og fremst i vår skolepolitikk, vi må kjempe mot den».
I denne sekulariseringsprosessen ble det lansert et
slagord om at religion var en privatsak, og at staten skulle være nøytral i
religiøse spørsmål.
Bulls strategi og ideologi sammenfaller med en
intellektuell og filosofisk bevegelse som oppstod i Tyskland i 1920-årene ved
Institut für Sozialforschung (Institutt for sosialforskning) ved
Goethe-universitetet i Frankfurt. Frankfurterskolen er mest kjent for
utviklingen av «kritisk teori», en form for marxisme som fokuserer på hvordan
samfunn, kultur, økonomi og ideologi fungerer sammen for å opprettholde
maktstrukturer. Denne retningen kombinerer elementer fra både marxistisk
økonomi, sosiologi, psykologi og filosofi for å kritisere kapitalismen,
moderniteten og det vestlige samfunn.
Sekulariseringen av Norge, særlig i etterkrigstiden,
førte til en betydelig svekkelse av kristendommens innflytelse. Kristne sykehus
og skoler ble overtatt av staten, og den kristne påvirkningen i skolesystemet
ble gradvis redusert. Staten og kirken skilte lag i 2012, og kristendommen ble
formelt fjernet fra statens verdigrunnlag. Den økonomisk og teknologiske
fremgangen i Vesten har vært formidabel, men om vi leser kriminalstatistikker i
Norge, kan vi konstatere at avkristningen har gjort samfunnet mer utrygt.