Jakter bøker etter fargerik forkynner. Er redd eierne skal dø ut

Vi mangler bare ni bøker av Adolf Bjerkreim og to bøker av Gustav Nielssen, forklarer Torsteinsbø.

PREDIKANT: – Adolf Bjerkreim hadde en enorm innflytelse i sin samtid, sier Svein Helge Torsteinsbø. Foto: Privat / Ove Eikje

 Bestselgeren hans hadde kanskje et opplag på 100.000. – Han har hatt en enorm innflytelse på norsk lavkirkelig kristendom, sier bedehushistoriker.

Jarle Kallestadjarle@dagen.no

Publisert: 06.10.2024 19:08Sist oppdatert: 07.10.2024 09:51

Norsk bedehusmuseum har i fire år forsøkt å få tak i alle bøkene til lekpredikanten, bibellæreren og forfatteren Adolf Bjerkreim. Han skrev nærmere 60 bøker og hefter, og museet har anskaffet ulike utgaver av de aller fleste.

Men de mangler ni bøker, og styrelederen er redd for at tiden renner ut.

– Mange av de som har disse bøkene, går snart bort. Men jeg har ikke gitt opp håpet, sier Svein Helge Torsteinsbø (29).

Komplett samling

Sammen med historieinteresserte venner har han bygget opp et museum i et gammelt bedehus på øya Fosen i Karmøy kommune.

Les også

Historisk bibel selt for 419 millionar kroner

Torsteinsbø er også interessert i å få en komplett samling av bøkene og heftene til Gustav Nielssen, som var en nær medarbeider av Bjerkreim.

– Det er viktig få samlet alle bøkene til disse to rogalendingene i en og samme bokhylle som et vitnesbyrd om den betydningen de har hatt innenfor lekmannsbevegelsen, sier styrelederen.

MUSEUM: Norsk Bedehusmuseum samler gjenstander som kaster lys over bredden i norsk bedehushistorie. Foto: Ove Eikje

– Vi mangler bare ni bøker av Adolf Bjerkreim og to bøker av Gustav Nielssen, forklarer Torsteinsbø.

Bøkene han jakter på, er listet opp i faktaboksen.

Dette er bøkene de mangler

Bøker og hefter av Adolf Bjerkreim:

Truloving og giftarmaal. Egersund, 1909.

Songar på hjemveien. Egersund, 1911.

Kristus og menigheden, 1916

Hvad enhver troende bør vite, 1916, Kristiansand

Lys over Dunkle spørsmaal, 1916, Kristiansand

Sandheten om fortapelsen, 1919

Brødsbrytelsen, Porsgrund, Thorvald Nielsens trykkeri, 1921

Adlolf Bjerkreim og Johannes Daasvand: Falske profeter og falsk lære. Bergen: Lunde, 1922.

Bibelkurset, 1924

Bøker av Gustav Nielsen:

Kristus som yppersteprest, ukjent år

Korset og den åpne grav, 1930

Kilde: Norsk bedehusmuseum ved Svein Helge Torsteinsbø

Adolf Bjerkreim ble født i 1887 og vokste opp i enkle og fattige kår. Etter en radikal omvendelse fikk han tidlig stor tillit som forkynner i daværende Kinamisjonsforbundet, dagens Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Han kom tidlig i kontakt representanter for Plymouth-brødrene og utviklet en teologi som ble krevende for en del ledere i de lutherske organisasjonene.

Les også

Her kan du navigere deg gjennom hundre bibler

I 1916 kom det til et brudd med «Kinamisjonen», og resten av livet hadde Bjerkreim sin mest tydelige tilknytning til bladet Evangelisten, hvor han var fast bidragsyter i 40 år. Samtidig fikk han mange steder inngang i bedehusmiljøer som tilhørte de etablerte misjonsorganisasjonene.

– Hvorfor ble han kontroversiell?

– Det er nok flere grunner til dette. Det jeg imidlertid tror fikk størst betydning er synet han hadde på dåpen og endetiden. Dette avvek fra den tradisjonelle lutherske lære.

– Du har lest alt han har skrevet?

– Jeg har prøvd. Men de første bøkene har gotisk skrift.

Les også

Svein Helge (25) frykter verdifull bedehushistorie havner i søpla

Sju språk

Torsteinsbø mener at både Bjerkreim og Nielsen har hatt satt dype spor etter seg i bedehusland, særlig fra Møre i nord til Agder i sør.

– Gjennom bibelkursene skapte de en unik tørst etter innsikt i Guds ord. Om Gustav Nielsen ble det sagt at han leste Bibelen på sju språk for å undersøke hva de ulike utgavene og oversettelsene sa i ulike spørsmål. Bibelkursene deres varte en hel uke og inneholdt 24 bibeltimer.

Ikke alltid like populært

Men konflikten rundt retningen var velkjent mange steder, og i de første årene etter krigen kom det til en opprivende strid mellom lutheranere og «bjerkreimianere» i Sunmmøre Indremisjon. Spor av konflikten har på ulike måter vært synlige også i nyere tid.

Les også

Her går predikanten Johannes Kleppa laus på bedehuset med slegge

– Derfor er det kanskje noen som sitter på bøkene til Bjerkreim og Nielsen uten at det blir snakket så høyt om det. Å bli stemplet som «bjerkreimianer» var ikke like populært i alle kretser, påpeker Torsteinsbø.

Han har skrevet sin masteravhandling i historie om bedehuskulturen fra 1800 til 1960.

Krokket i kirketiden

Adolf Bjerkreim blir gjerne regnet som en av de mer radikale lekmannshøvdingene i forrige århundre. Han meldte seg tidlig ut av Den norske kirke, mens kompanjongen Gustav Nielsen ble stående i statskirken.

Det blir fortalt om Bjerkreim at han gjerne spilte krokket hjemme i hagen i kirketiden på søndager. Slik fikk han på underfundig vis fortalt han mente om gudstjenestene i Den norske kirke.

– Han var også kjent som en stor humorist, fortsetter Torsteinsbø.

Les også

Ei øy prega av mange vekkingar

– Hva ville Bjerkreim sagt om dagens kristenliv i lekmannsbevegelsen?

– Han ville nok blitt forundret og skuffet over hvor liten interesse det er for detaljene i Guds ord. Så tror jeg også han ville sett med undring på hvordan grunnlaget for den vekkelesforkynnelsen han sto for, er borte. Han virket i en tid hvor ordet som «synd og nåde» ga umiddelbar gjenklang hos mange. Klangbunnen er der ikke lenger, og det stiller jo dagens forkynnere overfor nye pedagogiske utfordringer, mener Svein Helge Torsteinsbø.

Adolf Bjerkreim

Fullt navn: Johan Adolf Bjerkreim.

Født 20. oktober 1887 i Tengesdal i Bjerkreim kommune, død 27. april 1963. Vokste opp i fattige kår med enslig mor som fikk barn utenfor ekteskap med tre forskjellige menn.

Opplevde en radikal omvendelse som 18-åring.

Var omreisende predikant for Kinamisjonsforbundet (dagens NLM) fra 1908 til 1916. Da kom det til et brudd med organisasjonen på grunn av læremessige spørsmål.

Virket deretter som forkynner for foreninger tilknyttet Det Vestlandske Indremisjonsforbund (dagens ImF) og bladet Evangelisten.

Et opphold i USA i 1913/14 ble skjellsettende for hans liv og virke.

Ble fra 1917 medutgiver av bladet Evangelisten i Kristiansand, og i regi av bladet arrangerte han sammen med sin nære medarbeider Gustav Nielsen bibelkurs som på meste kunne samle flere tusen mennesker. Disse kursene eksisterer fortsatt og blir holdt hver sommer.

Ga ut nærmere 60 bøker hvor ulike temaer blir grundig belyst i lys av bibelske tekster. Bøkene var gjerne resultat av artikler han hadde skrevet for bladet Evangelisten. I løpet av 40 år svarte han i bladet på 750 spørsmål.

Boken «Frelst» ble trykt i nærmere 60.000 eksemplarer, kanskje nærmere 100.000 inkludert uautoriserte utgaver.

Skrev også en rekke sangtekster, blant annet «Tak meg, min Jesus, åleine med deg».

Hadde et stort publikum i det vest- og sørlandske bedehusmiljøet, men var også omstridt av teologiske årsaker.

Sønnen Arnold Bjerkreim (1924-2016) førte videre mye av farens teologiske prosjekt.

Kilder: Wikipedia og Svein Helge Torstensbø i Norsk Bedehusmuseum