Fra eiendommen til Christ Church, Jerusalem. Byens eldste protestantiske kirke.
 Foto: Martin Gellein.

 

 

 

 

 

Pastor i Christ Church Jerusalem:

Vesten forstår verken islam, Midtøsten eller Hamas

 


Fra eiendommen til Christ Church, Jerusalem. Byens eldste protestantiske kirke. Foto: Martin Gellein.

– Løgnene om at Hamas reagerer på israelsk okkupasjon spres i Vesten. Men nei, de kjemper for å utslette Israel, hevder David Pileggi, pastor i den eldste protestantiske kirken i Jerusalem.

Martin Gellein 

Assisterende redaktør

Publisert: 23.02.2024 kl 21:45

David Pileggi har bodd i Israel siden 1980, de siste 15 årene har han tjent som pastor for Christ Church i Jerusalems gamleby.

Christ Church er en anglikansk kirke som ble etablert av London Society for Promoting Christianity Amongst the Jews helt tilbake i 1849.

Christ Church var det opprinnelige setet til den anglikanske biskopen i Jerusalem. Den første anglikanske (og protestantiske) biskopen i Jerusalem var jødiske Michael Solomon Alexander. Han ble innsatt i 1842, men han levde ikke lenge nok til å se at Christ Church ble tatt i bruk.

Rundt 30 medlemmer av Christ Church tjener som soldater i den pågående krigen mot islamistiske terrorgrupper, forteller Pileggi til World. Også en av pastorens sønner deltar i krigen.

Hamas vil utslette Israel

– Mennesker i Vesten forstår ikke at folk her tar religion seriøst. Dersom du skal kommentere det som skjer i Midtøsten, må du forstå tankesettet til menneskene som lever her. I denne delen av verden er respekt og ære av enorm betydning, og dette er ofte forbundet med religiøs identitet, hevder Pileggi.

Han forklarer hvordan Hamas' og det bredere muslimske samfunnet har et eskatologisk syn som innebærer en sterk forventning til at muslimene i endetiden vil regjere ved sharia-lovene over hele jorden. Og dette verdensbildet påvirker deres syn på konflikten mellom arabiske muslimer og Israel.

– I omkring de siste hundre årene har de [Hamas og det bredere muslimske samfunnet] importert antisemittisme og konspirasjonsteorier fra Vesten, og mener jødene, og særlig Israel, er et hinder [for forventningene deres]. Løgnene om at Hamas reagerer på israelsk okkupasjon spres i Vesten. Men nei, de kjemper for at Israel ikke skal eksistere, understreker han.

Bekymret for antisemittismen i Midtøsten

Pileggi er svært bekymret for hvordan antisemittismen har fått grobunn i det internasjonale muslimske samfunnet.

Til tross for at muslimene gjennom århundrene har omtalt jødene for aper og svin, og behandlet dem som annenrangs borgere, har det gjennom historien ikke vært slik at jødene ble forbundet med Satan. Det var kristne arabere som spredde den vestlige antisemittismens konspirasjonsteorier i det muslimske samfunnet i Midtøsten, ifølge Pileggi.

– Vestens antisemittisme som preger den muslimske verden i dag, ble først introdusert på begynnelsen av 1900-tallet - av arabiske kristne intellektuelle, forklarer han. – De oversatte antisemittisk litteratur, som Sions Vises Protokoller, en løgn som hevder at jøder konspirerer for å kontrollere hele verden og er kilden til både det moralske forfallet og økonomiske kriser.

– I dag er arabiske, tyrkiske og iranske aviser, sosiale medier og populærkultur fylt av non-stop ondsinnet hets mot det jødiske folk og Israel, skriver han til CMJ UK.

 

 

_______________________________________________________________________________________________________________________

 

 

https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=b3fe85b7-7c19-56d5-adb1-19da5e81f57b&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=112&scaleup=1

 

 

 

 

Bergen Moské fører oss bak lyset

 

 

 

 https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=5eb03de0-bec1-5e57-bca8-c85e06e4bce2&function=cropresize&type=preview&source=false&q=75&crop_w=0.99999&crop_h=0.84428&width=1200&height=675&x=1.0E-5&y=1.0E-5

 

DEBATT OM TVANG I ISLAM: Styremedlem i Bergen Moské, Badreddine Maizi er i debatt med Jan Bygstad. I dette innlegget er det Dag T Elgvin og Eivind Gjerde som svarar. 

 For å faktasjekke Badreddine Maizis påstander er bedre å gå til Koranen og historiske kilder, enn til nærmeste moské. Koranverset «Det er ingen tvang i religionen» motbevises av islams historie.

Debatt

Dag T. Elgvin og Eivind Gjerde

Publisert: 04.03.2024 13:36Sist oppdatert: 13:36

Badreddine Maizi hevdet i Dagen (nettavisen 1.3.) at Jan Bygstad skriver om «noe annet enn islam», det vil si feilinformerer. Bygstad har tilsvarsrett, men han ville gjerne at vi svarte.

Vår konklusjon er at han driver desinformasjon

Maizi skrev også at «Koranen oppfordrer muslimer til å unngå å uttale seg om emner utenfor deres ekspertise-område.» Han er altså ekspert på islam og vil fortelle oss hva islam virkelig sier.

https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=efc60852-3db2-509c-b4d2-0350cbef98a7&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=100&scaleup=1

LES OGSÅ

Det Jan Bygstad snakker om er noe annet enn islam

Vår konklusjon er at han driver desinformasjon. Innlegget hans handlet både om Koranen og historien. Vi tar for oss begge.

Koranen motsier det Maizi hevder

Maizi gjentok påstanden fra intervjuet 1. februar om at tvang er «totalt forbudt i islam» og viste til det kjente Koran-verset: «Det er ingen tvang i religionen». Dette er nr. 2: 256, tidlig i Medina da Muhammed prøvde å få jødene til å godta ham som profet. Maizi la til at «alt det Bygstad sier om tvang ---, kan tilbakevises med bare det verset …» Han vil ha oss til å tro at dette ene verset forteller hele sannheten. Det stemmer ikke.

Jødene hørte at Muhammed sa mye feil i forhold til hva som står i torahen, og de forkastet ham som profet. Da vendte profeten seg mot dem, og da kom dette budskapet: «Hvis noen ønsker noe annet enn islam som religion, vil dette ikke godtas.» 3:85. Altså tvang.

En stund etter kom versene i sura 4, her ser vi tvangen enda tydeligere: «. Ta ikke noen av dem [ikke-muslimene] som beskytter eller venn før de vender om til Allahs vei. Hvis de vender bort (fra islam), ta dem og drep dem uansett hvor du finner dem, og ta ingen av dem som venn eller hjelper.» 4:89. En drapsordre må vel regnes som tvang?

Hva gjør muslimer når det er motstridende vers? Det skrev Maizi ingenting om. Svaret står i Koranen: «Når Vi opphever et vers eller gjør at det blir glemt, bringer Vi et bedre eller likt.» 2:106. Samme budskap i 13:39 og 16:101. Det betyr at den åpenbaringen som kom sist, overstyrer den eldre. Det betyr at «tvangsversene» overstyrer/erstatter det fredelige 2:256.

Vi har funnet et mønster i Koranen: Surene fra Muhammeds tid i Mekka har en fredelig moral, men etter at han kom til Medina, er det mange vers som sier at muslimer kan kjempe mot ikke-muslimer for å utbre islam.

Muhammed endret etikk fra ikkevold til vold. Han bortviste alle jødene fra to av stammene i Medina. Det var tvang. I den tredje stammen ble alle mennene halshogd. Kvinnene ble solgt som slaver. Det var også tvang.

Maizi hevdet at Bygstads påstand om tvang tilbakevises av denne ene hadithen: «Den som skader en dhimmi, skader meg …» Igjen fører han oss bak lyset, det er lett å finne hadither med motsatt budskap.

.

Bak en vennlig invitasjon til å bli muslim er det tvang: «Når du møter fiendene dine som er polyteister [kristne], inviter dem til tre handlingsløp. Hvis de reagerer [positivt] på noen av disse, aksepterer du det og holder deg fra å gjøre dem noen skade. Først: inviter dem til (å godta) islam; hvis de aksepterer, godta det og avstå fra å kjempe mot dem …

Hvis de nekter å godta islam, kan du kreve jizya [beskyttelses-skatt] fra dem. Hvis de samtykker i å betale, godta det fra dem og hold hendene dine unna dem. Hvis de nekter å betale skatten, søk Allahs hjelp og kjemp mot dem.» Sahih Muslim 19:4294.

Bak en vennlig invitasjon til å bli muslim er det tvang

Maizi skrev videre at Muhammed «fortalte også at vi skal være greie og passe på ikke- muslimske naboer på samme måte som vi gjør mot våre muslimske.» Igjen uten noe hadith- nummer.

Koranen sier noe annet, nemlig at muslimer skal være milde og hjertevarme mot andre muslimer, men harde eller strenge mot ikke-muslimer. 48:29, 5:54 og 9:73. Disse surene har nr. 111, 112 og 113, altså de siste, fra Muhammeds siste leveår, de er ikke erstattet av andre vers.

Maizi ville få oss til å tro at islam ikke tillater tvang, og for å greie det fortalte han bare halve sannheten. Det er lov i islam, kalles ‘kitman’, men det er ikke en god skikk i vår kultur.

Sharia-reglene sier det er lov å lyve: «Å tale er et middel for å oppnå mål. Hvis et prisverdig mål kan oppnås gjennom både å fortelle sannheten og lyve, er det ikke lov å lyve. Når det er mulig å oppnå et slikt mål ved å lyve, men ikke ved å fortelle sannheten, er det tillatt å lyve.

Hvis målet er obligatorisk, er det obligatorisk å lyve. I religiøse saker er det alltid en god forholdsregel å bruke ord som gir et misvisende inntrykk.» (Reliance of the Traveller, kap. 8.2, vår oversettelse.)

Historien etter Muhammed

Maizi hevdet at «Antallet kirker som ble bygd etter islam er betydelig flere (enn før islam)», og bad Bygstad om å telle kirker. Det holder ikke.

.

Den som fremsetter en påstand, har bevisbyrden. Derfor bør Maizi opplyse om antall kirker bygd, og antall kirker ødelagt, med kilder. Vi skal hjelpe til med to eksempler. Den andre kalifen, Omar (634–644) laget mange regler for de kristne. To handlet om kirker: De ikke fikk lov å reparere kirkene sine, heller ikke bygge nye.

Det første stedet muslimske krigere angrep Midtøsten, var i Gaza, i februar 634. Der ble 4.000 bønder massakrert! Dette må vi kunne kalle tvang. Se Robert G. Hoyland: «In God’s Path. The Arab Conquests and the Creation of an Islamic Empire» 2015. Bokens tittel viser ikke til Bibelens Gud, men om «Allahs vei».

Så hopper vi 350 år fram, med en muslimsk historiker som kilde. al-Maqrizi skriver i boken om kopterne i Egypt at kalif al-Hakim (996–1021) konfiskerte alle gavene til kirkene og klostrene, rev ned kirkene i Kairo og lot folk plyndre det de fant, og ga ordre om at kirker i hele Egypt skulle ødelegges, og det var 30.000! Se R. Ibrahim: «Crucified Again» s 40.

Maizi hevdet at jizya-skatten var lavere enn hva muslimene betalte. Uten kilde er dette ikke troverdig. Den koptiske forfatteren Adel Guindy skriver i «A Sword over the Nile», 2020, at jizya-skatten var så stor at noen måtte selge barna sine! Andre kristne gikk over til islam for å slippe unna jizya-skatten.

På 720-tallet ble alle kristne svimerket på hånden, og alle voksne menn måtte ha på seg en halsring av bly. Hvis muslimene fant munker som ikke hadde svimerke, ble det ene beinet kappet av eller han ble pisket til døde.

En biskop ble tvunget til å sette føttene ned i en skål med glødende kull fordi han ikke hadde betalt det de krevde i jizya-skatt. En annen ble tatt med ut på Nilen, steiner ble bundet til føttene hans og han ble lempet ut i vannet. Her er det mye tvang.

Faktasjekk

Maizi oppfordret Bygstad til å gjøre «en faktasjekk hos nærmeste moské». Bergen Moské er nok ikke det beste stedet. Det er bedre å gå til Koranen og historiske kilder. Koranverset «Det er ingen tvang i religionen» motbevises av islam historie.

Hvis Maizi mener at vi har skrevet noe feil, vil vi gjerne høre det. Vi ber ham oppgi nummer på koranvers og hadither, og historiske kilder.

Kristen Mediaallianse Drift AS


Myrdet av islamister for å ha ledet muslimer til Jesus

Illustrasjonsfoto fra Calvary Temple Worship Center - fellesskapet den myrdede evangelisten tilhørte i Mbale, øst i Uganda.
 Foto: Calvary Temple Worship Center/Facebook.

Illustrasjonsfoto fra Calvary Temple Worship Center - fellesskapet den myrdede evangelisten tilhørte i Mbale, øst i Uganda. Foto: Calvary Temple Worship Center/Facebook.

– Vi har advart dere mot å konvertere våre muslimske brødre og søstre til kristendommen, men dere tok ikke hensyn til vår advarsel. Det har kostet deg livet, skrev islamistene som myrdet den hengivne evangelisten på en lapp festet til den døde kroppen hans.

Publisert: 

Ugandas grunnlov sikrer landets borgere religionsfrihet, også den muslimske minoriteten på 12 prosent. Men islamister i landet vil det annerledes.

8. mars ble den hengivne kristne evangelisten Kiisa Masolo myrdet av islamister fordi han forkynte evangeliet og ledet muslimer til tro på Jesus, melder Christian Daily Africa.

Masolo hadde kommet hjem til landsbyen Nakitiku, etter å ha forkynt evangeliet på gatene i Nakaloke og Busajjabwankuba, da syv maskerte menn kledd som islamister brøt seg inn i hjemmet hans og bortførte ham, forteller hans mor, ifølge Morning Star News.

– Etter å ha bortført ham, ble tre menn igjen og fortalte meg at «allah er veldig misfornøyd med sønnen din, og vi er ute etter å straffe for det», forteller moren, Norah Nandege.

Liket av den hengivne evangelisten ble senere funnet i bushen, med dype kutt i nakken og hodet. På en lapp festet på likte stod det skrevet på arabisk: «Vi har advart dere mot å konvertere våre muslimske brødre og søstre til kristendommen, men dere tok ikke hensyn til vår advarsel. Det har kostet deg livet.»

– Jeg forsøkte å råde sønnen min til å være forsiktig, men han pleide å fortelle meg at livet hans var i Guds hender og at han var kalt til å forkynne Kristi evangelium. Siden den gang har jeg visst at min sønns liv var i fare og at han kanskje ikke ville leve lenge, forklarer moren.

Masolo hadde mottatt flere truende meldinger på mobiltelefonen sin fra islamister som advarte ham mot å forkynne evangeliet for muslimer og med trusler om at allah ville drepe ham.

Morning Star News har den siste tiden dokumentert hvordan islamister i Uganda forfølger og dreper kristne som forkynner evangeliet for muslimer. I februar delte Norge IDAG nyheten om et ektepar som ble myrdet fordi de konverterte fra islam til etterfølgelse av Jesus.

Masolo tilhørte menighetsfelleskapet Calvary Temple i Mbale, øst i Uganda. Fellesskapet har 1200 medlemmer, og har et fokus på å evangeliser og trene disipler.

 

 

 

 

 

Fra eiendommen til Christ Church, Jerusalem. Byens eldste protestantiske kirke.
 Foto: Martin Gellein.

 

 

 

Rasisme, mangfold og en nyansert virkelighet

 

 

https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=1c9a7664-0af8-5f44-a937-ee3d344f3193&function=cropresize&type=preview&source=false&q=75&crop_w=0.99999&crop_h=0.75&width=1200&height=675&x=1.0E-5&y=0.185

 

ANSVAR: Kanskje er det på tide at vi som minoriteter også tar ansvar for hvordan vi forholder oss til majoritetsbefolkningen, skriver statsviter Almir Martin. 

Debatt

Almir Martinstatsviter og tidligere mangfoldsrådgiver i IMDi

Publisert: 26.09.2024 20:34Sist oppdatert: 20:34

NRKs nylige reportasje om rasisme i Drammen maler et bilde av Norge som et land preget av fordommer og diskriminering. Som tidligere mangfoldsrådgiver i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ser jeg et behov for å nyansere dette bildet og belyse aspekter som ofte overses i rasisme-debatten.

La oss være klare: Rasisme eksisterer i Norge, som det gjør overalt hvor mennesker bor. Vi er skrudd sammen med en vi-og-dem-tankegang som har vært avgjørende for vår overlevelse gjennom historien. Men i dagens samfunn, hvor likestilling og inkludering står sterkt, er dette mønsteret ikke lenger en nødvendighet – snarere et hinder. Likevel må vi være forsiktige med hvordan vi fremstiller rasisme i Norge, for virkeligheten er mer kompleks enn mange ønsker å anerkjenne.

.

Norge: et av verdens mest tolerante land

Norge rangeres konsekvent som et av verdens minst rasistiske land. Forskning fra World Population Review plasserer Norge på en imponerende fjerdeplass når det gjelder toleranse og inkludering, til tross for flere tiår med høy innvandring – en utvikling som i mange andre land har ført til økt fremmedfrykt og polarisering.

Paradoksalt nok rapporterer stadig flere innvandrere, særlig andregenerasjons, at de opplever rasisme. Dette skjer samtidig som majoriteten av nordmenn uttrykker positive holdninger til innvandring og mangfold. Hvor kommer denne tilsynelatende motsetningen fra?

En del av forklaringen ligger kanskje i vår tendens til å se rasisme som et ensidig fenomen – fra majoriteten mot minoriteter. Dette bildet er ikke bare unyansert, det er direkte feilaktig. Min erfaring viser at rasisme innad i og mellom minoritetsgrupper er utbredt, men sjelden diskutert. Hvorfor tør vi ikke snakke om dette?

Minoriteter diskriminerer også hverandre, ofte basert på stamme- og klansystemer fra opprinnelseslandene. Og ikke minst, etniske norske ungdommer i innvandrertette områder blir utsatt for trakassering fra innvandrergrupper. Disse aspektene blir imidlertid sjelden nevnt i offentlige debatter.

Minoritetsgrupper og «vi og dem»-tankegang

Ironisk nok er det ofte innvandrere fra stamme- og klansamfunn som raskest anklager det norske samfunnet for å være ekskluderende. Det er verdt å reflektere over denne paradoksale kritikken. I landene de kommer fra, er det klan og familie som bestemmer dine rettigheter og muligheter – i kontrast til Norge, som har et sterkt rettighetsbasert system hvor individet står i sentrum, uavhengig av hudfarge, kjønn, religion eller seksuell legning. Hvor mange steder utenfor Vesten finner man et så sterkt fokus på minoriteters rettigheter?

https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=099d60ab-4326-51b1-b3e5-05aed37af44c&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=100&scaleup=1

Les også

Forsker: Vanlig at muslimer ser Norge som det mest islamske landet i verden

Når vi snakker om rasisme, må vi ikke glemme at Norge, sammenlignet med mange andre deler av verden, har mindre strukturell rasisme. Dette er ikke for å benekte eksisterende utfordringer, men for å påpeke hvor forskjellig det norske samfunnet er fra mer kollektivistiske og hierarkiske samfunn, der systemisk diskriminering er dypt forankret.

Rasisme mot jøder: Et oversett problem

Noe av det mest sjokkerende, og dessverre ofte neglisjerte, er den vanskelige situasjonen for Norges jødiske minoritet. De lever under konstant press, skjuler sin identitet og må beskytte sine synagoger med gjerder og politibevoktning.

Det er dokumentert at de negative holdningene mot jøder ofte kommer fra grupper med muslimsk bakgrunn. Likevel er denne formen for rasisme nærmest fraværende i mediedekningen. Hvorfor snakker vi så lite om dette?

 

Generalisering: En uunngåelig nødvendighet

Samfunnsvitenskapen studerer mønstre og tendenser på gruppenivå for å forstå større samfunnsmessige bevegelser. Å avfeie alle statistikker om innvandring og integrering som rasistiske er ikke bare intellektuelt uærlig, det hindrer oss i å håndtere virkelige utfordringer. Det er ikke rasisme å studere samfunnstrender – det er grunnleggende vitenskap.

NRKs sak gir inntrykk av at rasisme er et systemisk problem i Norge. Men er dette et balansert bilde? Hvor er historiene om rasisme mellom forskjellige innvandrergrupper? Hvorfor nevnes ikke kriminaliteten som rammer etniske nordmenn i innvandrertette områder? Dette er viktige spørsmål vi må tørre å stille.

Hva mener minoriteter om nordmenn?

Til slutt bør vi reflektere over hvordan vi, som minoriteter, ser på nordmenn. Det er mye snakk om nordmenns holdninger til innvandrere, men burde vi ikke også undersøke hva minoriteter mener om det norske samfunnet?

Jeg er usikker på om det som kommer fram i en slik studie nødvendigvis ville være positivt. Kanskje er det på tide at vi som minoriteter også tar ansvar for hvordan vi forholder oss til majoritetsbefolkningen.

Veien videre: Ærlig dialog

Ingen former for rasisme er akseptable, og vi må bekjempe dem alle. Men det tjener ingen å male et bilde av Norge som et gjennomgående rasistisk samfunn. Nordmenn flest er åpne og inkluderende, og vi har institusjoner som aktivt jobber for å bekjempe diskriminering. La oss være ærlige, både om de reelle utfordringene vi står overfor, og de store fremskrittene vi har gjort.

Dette er en utfordring som krever vår felles innsats.

Meninger