Vår
umistelige frihet
Når vi
feirer 17. mai er ikke det bare en overfladisk feiring der barna får spise is
og folk samles til hyggelige frokoster, går i tog og roper hurra. Som nasjon
markerer vi at det betyr noe for oss, det grunnlaget vi bygger på. Men de siste
årene har vi dessverre sett nasjonaldagen misbrukt
Kommentarartikler
judeo-kristne
verdier: Henrik Wergeland snudde, islamister snur, la oss håpe vår blinde
regjering også kan snu i sitt syn, skriver sjefredaktør Trine Overå Hansen.
Foto: NTB
.
Trine Overå Hansen
Sjefredaktør
Publisert: 14.05.2025 kl 12:55
17. mai på Eidsvoll verk i fjor var Magdi Omar
Ytreeide Abdelmaguid, kjent fra hiphop-duoen Karpe, hovedtaler.
«Jeg står her i dag og veiver med det norske
flagget, men jeg forbanner det israelske», sa artisten.
«Tretti meter fra grunnlovsbygningen der våre
sagnomsuste valgmenn som vi med rette er stolte av, vedtok den rasistiske
Grunnlovens paragraf nummer 2 som forbød jøder adgang til riket. Der velger
Magdi å forbanne det israelske flagget. Og jeg tenker han har en farlig
blindsone», kommenterte biskopen i Borg, Kari Mangrud Alvsvåg, på Facebook.
Ja, våre grunnlovsmenn hadde også en farlig
blindsone, jødehat. Dette tok Henrik Wergeland et kraftig oppgjør med da han
endret sitt syn på jødene. Og vi fikk avskaffet denne skammens paragraf.
Tragisk nok hadde det vært bedre for mange jøder at
de var utestengt fra Norge, i stedet for at 529 av deres etterkommere skulle bli
sendt med Donau fra Oslo, 26. november 1942, rett i døden i utryddelsesleiren
Auschwitz.
Antisemittismen har dype røtter i Norge. Vi ser det
også i de hatske demonstrasjonene i dag som heier på utslettelse av staten
Israel. De roper «From the river to the sea», da er det ikke noe plass for
Israel og jøder.
Men søndag 11. mai ble en gledens dag for Norge og
Israels venner, da over 1000 møtte opp foran Stortinget for å vise sin støtte
til jødene og feire Israels nasjonaldag. Stadig flere våkner opp og ser at vi
må støtte det eneste demokratiet i Midtøsten mot despotiske islamist-regimer og
terrororganisasjoner som forherliger drap og krig mot Israel.
Israels historie og våre verdier er uløselig knyttet
sammen. Alt det gode vi har i Vesten kommer fra Israel. Det ville ikke være
frie og trygge land å bo i, var det ikke for jøden Jesus Kristus. Han er
israeler, sionist og jøde.
I denne avisen kan vi lese om Luai Ahmed som er fra
Jemen, men elsker Israel. Da han vokste opp, ble han indoktrinert til å hate
Israel og jødene. De ba til Allah fra de var små om at han måtte drepe jødene.
Og jødene var så dårlige skapninger at de ikke engang var mennesker, han fikk
lære at de var på linje med apekatter.
Han våknet da han ble kjent med en jøde som slett
ikke var slik ha var blitt fortalt. Og det tok slutt på holocaustfornektelsen
da han fikk se hvordan hans venner og familie feiret det Hamas gjorde mot
sivile israelere 7. oktober 2023. Kunne nedslakting av uskyldige jøder skje i
2023, kunne det også skje under andre verdens-krig, skjønte han. Nå er han en
varm forsvarer av Israel og jødene.
Henrik Wergeland snudde, islamister snur, la oss
håpe vår blinde regjering også kan snu i sitt syn. For vi er blitt til skamme i
Israel med vår anti-israelske og tildels antisemittiske politikk. Espen Barth
Eide er nektet innreise i Israel, minst tre ganger, av forståelige grunner.
Men nå har han sammen med Jens Stoltenberg vært på
smisketur til Donald Trump i Det hvite hus. Israel har ikke bedre allierte enn
USA, som har stått på deres side uavhengig av de ulike presidentene. Selv om
Trump har hatt en langt mer stabil og vennlig politikk enn det Biden hadde.
Trusler om å holde tilbake våpen når de er angrepet av den verste
terrororganisasjonen i historien, vil vi neppe få se under den nåværende
president.
Om vi skal holde oss inne med USA, gjør vi klokt i å
dreie politikken i mer Israel-vennlig retning.
Luai Ahmed trodde også det var hans ansvar som
muslim å utbre islam over hele verden, en religion alle måtte underkaste seg.
Islamistene begynner med lørdagsfolket, en
irriterende liten demokratisk flekk i et hav av islamisme og sharia. Men så vil
de ta søndagsfolket. Og vi ser det allerede, hvordan moskeer bygges i Europa,
og islam utbres på ulike måter. Vi hører til og med om mennesker som opplever
strengere sharia-regler i Sverige enn det de gjorde i landene de flyktet fra.
Dette er tiden for å stå med Israel, stå opp for
vårt kristne verdigrunnlag og vise nulltoleranse for intolerante religioner og
ideologier, så ikke våre forfedre kjempet forgjeves.
La friheten leve!
Barnas dag, ikkje
alkoholens dag
17. mai er ikkje
ein dag for å drikke frå morgonen av.
Publisert
Dette er en lederartikkel. Lederen gir
uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for
innholdet.
17. mai er barnas dag, men det kan fort
også bli alkoholens dag. Oslo bystyre har i vår vedtatt
at serveringsstadar skal få lov å skjenke alkohol frå klokka 08.00 på søndagar,
og heilag- og høgtidsdagar.
Så viktig var det for bystyret i
hovudstaden vår å få dette på plass til nasjonaldagen, at saka vart
hastebehandla.
Det er smått utruleg. For sjølv om det
finnes argument for alkoholservering frå tidleg morgon på 17. mai, finnes det
få gode grunnar.
Ein alkoholpolitikk i endring
Vi har ein lang tradisjon med alkohol i
Noreg, men vi har også ein kultur der alkoholen ikkje skal få sitte i
førarsetet når vi samlast.
Kampen mot ein øydeleggjande ruskultur
har røtter tilbake til midten av
1800-talet, da kjempa avhaldsrørsla blant anna for å hindre at
enkeltmenneske drakk seg frå gard og grunn. Denne kampen, der det
religiøse Noreg og fagrørsla fant saman, var sterkt medverkande til at vi fekk
ein god og restriktiv alkoholpolitikk i Norge.
Men denne restriktive politikken er no i
endring. Og det er eit stort problem at ei av gruppene alkoholmisbruk går
hardast ut over, og som sjeldan blir høyrt: Barna.
Tydeleg signal til barna
Det handlar ikkje berre om belastinga på
familier der foreldre slit med alkoholmisbruk, eller om trusselen fulle vaksne
utgjer og skaden dei forårsakar.
Det handlar også om kva signal vi no
sender til barna våre.
Ved å opne for skjenking frå tidleg om
morgonen på nasjonaldagen, seier vi at alkorusen høyrer heime på 17. mai.
Alle som har vokst opp i Noreg, kjenner til drikkepresset i
landet vårt
Har politikarane tenkt seg om?
– Eg trur ikkje politikarane som stemte
på dette har satt seg ned og sett på kva for verdiar dei formidlar når dei vel
å prioritere det å ha muligheita til å drikke alkohol frå tidleg på morgonen
17. mai, seier
Reidar Hjermann, tidlegare barneombod og psykolog, til Dagsavisen.
Han meiner barna toler at folk er
annleis, altså rusa, på ein slik dag, men er meir oppteken av kva for signal
som no blir sendt.
– Dette handlar om kva for verdisett som
blir formidla.
Det norske drikkepresset
Vel, verdisettet er temmeleg klart: Vi
aksepterer ikkje berre at russen skal feste og konsumere alkohol til alle tider
på døgnet. No kan ungdommen ta dette med seg inn i vaksenlivet.
Alle som har vokst opp i Noreg, kjenner
til drikkepresset i landet vårt. Ein av dei som har skrive godt om dette, er
Raudt-politikar Mímir Kristjánsson. I boka Pabbi - en familiesaga om drukkenskap fortel han om si eiga drikking. Og i
eit innlegg her i avisa er han tydeleg på kva han meiner om dei
nye skjenketidene på 17. mai:
– Ingen - INGEN - har noko behov for å
kjøpe alkohol før 12, men vi er mange som har behov for at ølsalget er stengt
fram til barnetoget er gått. Enten som barn, eller som foreldre.
Eit større ansvar
Det burde aldri ha vore opna for å
skjenke alkohol på 17. mai frå kl 08.00 om morgonen. Når det no er tillatt, gir
det oss vaksne eit enda større ansvar. Dette er ikkje ein dag for å drikke, men
for å sette barna i fokus når vi feirer demokratiet og Grunnloven vår.
17. mai er barnas dag, ikkje alkoholens
dag.