Våre sentrale vestlige verdier er kristne

Debattinnlegg

JESU VERDISYSTEM: Kristendommens grunnlegger, Jesus Kristus, etablerte et radikalt nytt verdisystem som forandret måten vi oppfatter menneskelivet på, skriver Hanne Nabintu Herland. Foto: iStock

Hanne Nabintu Herland:

Mange antar at de fleste av våre sentrale verdier har et sekulært opphav, men det er feil.

Hanne Nabintu Herland

Religionshistoriker, bestselgende forfatter, leder av nettstedet Herland Report

Publisert: 25.03.2025 kl 17:37

·

Etter ateismens fremvekst i Europa fra 1800-tallet, har vi vært utsatt for en historieforfalskning av enorme dimensjoner – der sekulære intellektuelle har omskrevet historien til å passe deres gudsfornektende historiesyn. De har fått det til å høres ut som om det var opplysningstiden fra 1700-tallet som skapte de moderne verdiene som har gjort den vestlige sivilisasjon til verdens mest fremgangsrike moderne prosjekt.

La meg se på noen av de sentrale, etiske prinsipper som har sin rot i kristen tenkning.

Det var kristendommen som introduserte likeverdsprinsippet, tanken om at hvert menneske, uavhengig av klasse, kjønn og rase, har en helt unik verdi. Kristendommens grunnlegger, Jesus Kristus, etablerte et radikalt nytt verdisystem som forandret måten vi oppfatter menneskelivet på. Mens den romerske og greske antikken skilte mennesker opp i et klassesystem, der slaveri var vanlig og kun de rike og utdannede hadde stemmerett, ble Jesus feminismens første forkjemper. Han hjalp edelt kvinner fra alle lag av samfunnet, fremmet rettferdig behandling for både fattig og rik, og barn fikk en ny status. Slaveriet har alltid vært bekjempet av kristne helt fra troens første tid i Roma.

Den kjente tyske filosofen og ateisten, Jürgen Habermas, hevder at kristen teologi i middelalderen og spansk skolastikk er opphavet til det vi i dag kaller moderne menneskerettigheter. Den kristne filosofien var fullstendig revolusjonerende med dens definisjon av at hver enkelt person har et menneskeverd fordi de er skapt av Gud. Den franske filosofen Bernard-Henri Levy og Frankrikes kanskje mest kjente forfatter, ateisten Michel Houellebecq, sier at de er overbevist om at vi aldri ville hatt menneskerettigheter uten den opprinnelig jødiske og senere kristne hypotesen: Den dristige ideen om den guddommelige skapelsen av mennesket, formet i Guds skikkelse, og derfor også helliggjort som vesen.

«Det er umulig å overdrive betydningen av kristendommens innflytelse på vestlige verdier,» sier professor ved Princeton og Yale, Robert Palmer. Sammen med Joel Colton, professor ved Duke University, har han skrevet boken A History of the Modern World, som brukes ved flere tusen skoler og universiteter. Han snakker om solidaritetsprinsippet som preget de tidlige kristne. Helt fra begynnelsen arbeidet kristne aktivt for å lindre lidelse hos sine medmennesker, hjelpe de fattige, forsvare de farløse. Det var en etisk dyd, som med største alvor ble videreført fra Jesu’ eksempel. De underviste at menneskets oppgave på jorden er å hjelpe Gud til å gjøre verden til et bedre sted. Det ble oppgaven til den enkelte troende: Å bruke sine evner til – på best mulig måte – å skape godhet og rettferdighet i størst mulig grad. De tidlige kristne lærte bort ydmykhet og at alle mennesker var brødre på en revolusjonerende måte.

Den kristne etikken ble kilden til tanken om menneskets rettigheter og en av historiens viktigste bidragsytere til utjevning av klasseskiller. «Her er verken jøde eller greker, slave eller fri» skrev apostelen Paulus. Sosialismen hentet flere av sine mest kjente verdier fra det kristne tankegodset. Det er noe å tenke på når ateister hevder at kristen tro ikke er aktuell i dag.