Vær på vakt mot smal kristendom
| Leder
Det
store frafallet blant mennesker som sier de hadde en kristen oppvekst, maner
til selvransakelse for både familier og menigheter.
HELE
LIVET: Kristen tro handler ikke bare om det som skjer i kirken, men om hele
livet, skriver Dagen på lederplass. Moholdt kirke og Tyholttårnet i
Trondheim.Foto: Gorm Kallestad / NTB
Publisert 02.04.25 - 11:48 Sist
oppdatert 02.04.25
- 14:42
Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post
Som Dagen skrev om i forrige uke,
viser en omfattende internasjonal undersøkelse at mange mennesker forlater
religionen de ble oppdratt i. Undersøkelsen omfatter 36 land og er utført av
velrenommerte Pew Research Center i Washington D. C. Tendensen til å gi sin
barndoms tro på båten er særlig tydelig i Vesten.
De fleste som skifter trosretning, går over til
«ingenting». Mange av disse vokste opp som kristne, ifølge tallene fra Pew. For
eksempel sier 29 prosent av svenskene at de ble oppdratt som kristne, men nå
kaller seg ateister, agnostikere eller «ikke noe spesielt».
En interessant problematisering av denne «reisen»
ble formulert av forfatter Theo Hobson i britiske The Spectator. Han
tar utgangspunkt i at 38 prosent av britene som ble oppdratt som kristne, nå
sier at de ikke identifiserer seg med noen religion.
«Ble disse menneskene faktisk oppdratt som kristne?
Eller kastet de bare et blikk i denne retningen nå og da som barn», spør
Hobson.
Han viser til evolusjonsbiologen Richard Dawkins som
eksempel. Oxford-professoren er blitt ateismens fremste fanebærer etter
årtusenskiftet. Men hvor dypt stakk egentlig gudstroen som Dawkins forteller at
han vokste opp med?
Hobson mener det er snakk om en «vag anglikanisme,
blandet med imperiestolthet». Da denne virkelighetsforståelsen bleknet, kunne
han stå fram som en heroisk forkjemper for fri tanke, vitenskap og
rasjonalitet.
En bred kristendom er ikke det samme som en utydelig
eller pluralistisk kristendom.
«Nyateismen» som Dawkins gjorde seg til ridder for
tidlig på 2000-tallet, mistet piffen oppsiktsvekkende fort. Det var ikke
underlig, drevet som den var av karikaturer og høyst begrenset innsikt i
kristen tanketradisjon.
Den kristne intellektuelle tradisjonen er mye
rikere, dypere og sterkere enn de fleste er klar over. Dessverre gjelder det
også mange kristne.
Nå kan det være flere tegn som tyder på at åpenheten
for gudstro i Vesten igjen er blitt større. Foreløpig er det snakk om tendenser
som ikke så lett lar seg fange opp statistisk.
Men enten man står overfor mennesker som beveger seg
bort fra kristendommen, eller mennesker som nærmer seg den, er ett spørsmål
svært viktig. Er det faktisk kristendommen de tar stilling til?
Evangelikal kristendom er ikke klar for det
kulturelle skiftet mot høyre, hevder den amerikanske konservative teologen
Andrew T. Walker i World Magazine.
Han mener evangeliske kristne står i fare for å misforstå eller misbruke
anledningen når flere mennesker synes mer åpne for gudstro.
Grunnen er at de har en for smal teologi. Særlig
etterlyser han skapelsesteologi. Kristendommen handler selvsagt om hva det
betyr å bli frelst, men den gir også en helhetlig forståelse på hvorfor
mennesket er skapt og hva som er Guds tanke med verden og alle sider ved vårt
liv i den.
I en verden preget av mangel på mening og retning,
er det avgjørende at kristne forstår mer av hvor bredt troen på Gud lodder og
hvor bredt den favner. Faktisk gjelder den alle sider ved livet.
En bred kristendom er ikke det samme som en utydelig
eller pluralistisk kristendom. Men det er en kristendom som tar inn over seg at
Gud er alle tings skaper og Herre. Får man opp øynene for hva det betyr, er det
ikke så lett å legge fra seg en kristen merkelapp med et skuldertrekk.
richard dawkins pew research
center ateisme meninger leder kristendom evangelikal
kristendom