Ulest Fire
eldgamle tips for å trenge inn i Bibelen
MÅNEFARERE:
William Grosås (t.v.) og Peder Solberg snakker om karteuserne som åndelige
månefarere i podkasten Ulest.Foto: Odd Mehus
Et 800 år gammelt brev fungerer fortsatt som
«åndelig månelandingsteknologi».
Tore Hjalmar SævikJournalist
Publisert 15.05.25 - 05:00
Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post
Hvis du har brukt borrelås eller gaffateip, har du
nytt godt av at mennesket kom til månen i 1969. Det er nemlig to eksempler på
ting som forskere fant på til denne ekspedisjonen.
– Månefarere utvikler teknologi som vi har bruk for
på jorden, sier høgskolelektor William Grosås ved NLA Høgskolen i en episode av
podkasten «Ulest – kristne klassikere». Det samme ser han eksempler på i
kirkehistorien.
– Munker og nonner finner i stillhet åndelige
innsikter som vi kan bruke i vår hverdag, fortsetter teologen.
Trekker seg tilbake
Temaet for episoden er «Brev om det åndelige livet»
av den temmelig anonyme munken Guigo 2. Han levde i klosteret Grand Chartreuse
øst i Frankrike på 1200-tallet. Det ligger avsides i et dalføre, og det er ikke
tilfeldig.
AVSIDES: Klosteret Grand Chartreuse ligger i et
avsidesliggende dalføre øst i Frankrike.Foto: Wikimedia Commons
Karteuserordenen har lagt vekt på isolasjon. I
motsetning til for eksempel benediktinerne, legger de ikke opp til at klosteret
skal ta imot gjester eller at det skal være et tett fellesskap mellom munkene
som bor der.
– De trekker seg tilbake i kontemplasjon, og slik
velsigner de hele det kristne fellesskapet, sier Grosås.
Han beskriver det som et forsøk i Vestkirken på å ta
opp i seg noe av det ørkenfedrene betydde i Østkirken.
Ekstrem stillhet
I filmen «Into the Great Silence», som ligger
på Youtube, kan man se hvordan karteusermunkene lever i hvert sitt
lille hus.
– Det fantes hundrevis av disse klostrene på det
meste. I dag er det ikke så mange, sier Grosås.
Ulest – kristne klassikere
Podkast som
utforsker tekster fra hvert århundre av kirkens historie.
Produseres i
samarbeid mellom NLA Høgskolen og Dagen.
Teologene Peder
Solberg og William Grosås samtaler med journalist Tore Hjalmar Sævik.
Samtlige episoder
finnes fritt tilgjengelig på Spotify, Apple Podkaster og andre tjenester som
formidler podkast.
Førstelektor Peder Solberg ved NLA Høgskolen påpeker
at denne ordenen legger opp til ekstremt mye stillhet
– De er kanskje to timer sammen i uken. Filmen er en
spesiell presentasjon av dette livet og nesten en antifilm. Du ser den ikke for
å bli underholdt, men du kan se den som meditasjon og for å forstå hva slags
liv de søker, sier han,
To bibelord er retningsgivende. Det første er et
sitat fra Jesus: Den som ikke oppgir alt for min skyld, er meg ikke verd. Det
andre er fra profeten Jeremia: Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke.
– Tanken er: Jeg vil oppgi alt, for jeg har kjent at
Gud har lokket meg. Det blir en reise til månen, langt inn i stillhetens
landskap og bønnens landskap, sier Solberg.
Han forklarer at månelandskapet er å forstå som
menneskets indre landskap.
Ikke for religiøse spesialister
Selv om denne livsformen naturlig nok vil være
uaktuell for de fleste, tenker ordenen at erfaringene og innsiktene deres kan
ha verdi for andre.
– Brevet til Guigo 2. er en elegant og enkel
veiledning om hvordan jeg og alle mennesker kan be med Bibelen og erfare Guds
nærvær. Det er et slags vitnesbyrd om hvilke skatter som finnes. Det er ikke
bare for religiøse spesialister. Men å få innsikten som Guido har fått, er ikke
så lett uten den praksisen og dedikasjonen som man får i et slikt kloster,
mener Grosås.
Oppsto etter krise
– Hvordan skal det å leve på denne måten og være til
glede eller velsignelse for andre?
– Der har de noe til felles med karmelittene: De
skal være på fjellet og be. De løfter sine hender for verden, sier Solberg.
Han kaller bønn «noe av det mest effektive man kan
holde på med».
– Man gir avkall på sitt eget, ikke for å være
lukket ute fra verden, men for verdens skyld, sier Solberg.
FILM: Livet i Grand Chartreuse er formidlet i den
stillferdige filmen «Into the Great Silence».Foto: Wikimedia Commons
Grosås påpeker at ordnene vokste i kjølvannet av en
krisetid for kirken på 1000-tallet med mye korrupsjon og mafiavirksomhet.
– Det åndelige livet hadde ikke gode vekstvilkår
etter at keiseren og kongen hadde styrt kirken som sin egen bedrift, sier han.
En bibelsk stige
Guido beskriver bibellesningen som en stige, inspirert
av fortellingen om Jakob i Første Mosebok.
– Å lese Bibelen og gjøre det i bønn kan
sammenliknes med en stige som har fire trinn, der man spiser Bibelens ord. Det
er et motiv fra Høysangen i Det gamle testamente som går igjen i disse
trinnene, sier Solberg.
Som i Høysangen er målet å møte brudgommen, her
forstått som Kristus.
Fire trinn mot fellesskap
Det første trinnet er lectio, selve lesningen, som
sammenliknes med å putte mat i munnen.
Det andre trinnet er meditatio, eller meditasjon,
som er å tygge. Man leser ikke bare for å ha lest, men for å «drøvtygge».
Det tredje er oratio, bønn. Med utgangspunkt i det
man har lest og tygd på, begynner smakene å komme. Leseren kjenner etter hva
som skjer i eget hjerte i møte med det som kommer fra Guds hjerte. Det oppstår
en dialog der mennesket også gir Gud alt som ligger på ens eget hjerte.
Det fjerde er comtemplatio. Da handler det ikke bare
om å kommunisere, men om å være sammen.
– Det er møtet med Kristus selv, det er ikke bare
han som snakker med meg, forklarer Solberg.
Han viser til Jesu ord i Johannes´ åpenbaring: «Se,
jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå
inn til ham og holde måltid: Jeg med ham og han med meg».
– Da er jeg med brudgommen i det intime fellesskapet,
sier Solberg.
bibelmeditasjon karteuserordenen tro åndelig liv guigo 2 klosterliv