Ulest Fire eldgamle tips for å trenge inn i Bibelen

MÅNEFARERE: William Grosås (t.v.) og Peder Solberg snakker om karteuserne som åndelige månefarere i podkasten Ulest.Foto: Odd Mehus

Et 800 år gammelt brev fungerer fortsatt som «åndelig månelandingsteknologi».

Tore Hjalmar SævikJournalist

Publisert 15.05.25 - 05:00

Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post

Hvis du har brukt borrelås eller gaffateip, har du nytt godt av at mennesket kom til månen i 1969. Det er nemlig to eksempler på ting som forskere fant på til denne ekspedisjonen.

– Månefarere utvikler teknologi som vi har bruk for på jorden, sier høgskolelektor William Grosås ved NLA Høgskolen i en episode av podkasten «Ulest – kristne klassikere». Det samme ser han eksempler på i kirkehistorien.

– Munker og nonner finner i stillhet åndelige innsikter som vi kan bruke i vår hverdag, fortsetter teologen.

Trekker seg tilbake

Temaet for episoden er «Brev om det åndelige livet» av den temmelig anonyme munken Guigo 2. Han levde i klosteret Grand Chartreuse øst i Frankrike på 1200-tallet. Det ligger avsides i et dalføre, og det er ikke tilfeldig.

AVSIDES: Klosteret Grand Chartreuse ligger i et avsidesliggende dalføre øst i Frankrike.Foto: Wikimedia Commons

Karteuserordenen har lagt vekt på isolasjon. I motsetning til for eksempel benediktinerne, legger de ikke opp til at klosteret skal ta imot gjester eller at det skal være et tett fellesskap mellom munkene som bor der.

– De trekker seg tilbake i kontemplasjon, og slik velsigner de hele det kristne fellesskapet, sier Grosås.

Han beskriver det som et forsøk i Vestkirken på å ta opp i seg noe av det ørkenfedrene betydde i Østkirken.

Ekstrem stillhet

I filmen «Into the Great Silence», som ligger på Youtube, kan man se hvordan karteusermunkene lever i hvert sitt lille hus.

– Det fantes hundrevis av disse klostrene på det meste. I dag er det ikke så mange, sier Grosås.

Ulest – kristne klassikere

Podkast som utforsker tekster fra hvert århundre av kirkens historie.

Produseres i samarbeid mellom NLA Høgskolen og Dagen.

Teologene Peder Solberg og William Grosås samtaler med journalist Tore Hjalmar Sævik.

Samtlige episoder finnes fritt tilgjengelig på Spotify, Apple Podkaster og andre tjenester som formidler podkast.

Førstelektor Peder Solberg ved NLA Høgskolen påpeker at denne ordenen legger opp til ekstremt mye stillhet

– De er kanskje to timer sammen i uken. Filmen er en spesiell presentasjon av dette livet og nesten en antifilm. Du ser den ikke for å bli underholdt, men du kan se den som meditasjon og for å forstå hva slags liv de søker, sier han,

To bibelord er retningsgivende. Det første er et sitat fra Jesus: Den som ikke oppgir alt for min skyld, er meg ikke verd. Det andre er fra profeten Jeremia: Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke.

– Tanken er: Jeg vil oppgi alt, for jeg har kjent at Gud har lokket meg. Det blir en reise til månen, langt inn i stillhetens landskap og bønnens landskap, sier Solberg.

Han forklarer at månelandskapet er å forstå som menneskets indre landskap.

Ikke for religiøse spesialister

Selv om denne livsformen naturlig nok vil være uaktuell for de fleste, tenker ordenen at erfaringene og innsiktene deres kan ha verdi for andre.

– Brevet til Guigo 2. er en elegant og enkel veiledning om hvordan jeg og alle mennesker kan be med Bibelen og erfare Guds nærvær. Det er et slags vitnesbyrd om hvilke skatter som finnes. Det er ikke bare for religiøse spesialister. Men å få innsikten som Guido har fått, er ikke så lett uten den praksisen og dedikasjonen som man får i et slikt kloster, mener Grosås.

Oppsto etter krise

– Hvordan skal det å leve på denne måten og være til glede eller velsignelse for andre?

– Der har de noe til felles med karmelittene: De skal være på fjellet og be. De løfter sine hender for verden, sier Solberg.

Han kaller bønn «noe av det mest effektive man kan holde på med».

– Man gir avkall på sitt eget, ikke for å være lukket ute fra verden, men for verdens skyld, sier Solberg.

FILM: Livet i Grand Chartreuse er formidlet i den stillferdige filmen «Into the Great Silence».Foto: Wikimedia Commons

Grosås påpeker at ordnene vokste i kjølvannet av en krisetid for kirken på 1000-tallet med mye korrupsjon og mafiavirksomhet.

– Det åndelige livet hadde ikke gode vekstvilkår etter at keiseren og kongen hadde styrt kirken som sin egen bedrift, sier han.

En bibelsk stige

Guido beskriver bibellesningen som en stige, inspirert av fortellingen om Jakob i Første Mosebok.

– Å lese Bibelen og gjøre det i bønn kan sammenliknes med en stige som har fire trinn, der man spiser Bibelens ord. Det er et motiv fra Høysangen i Det gamle testamente som går igjen i disse trinnene, sier Solberg.

Som i Høysangen er målet å møte brudgommen, her forstått som Kristus.

Fire trinn mot fellesskap

Det første trinnet er lectio, selve lesningen, som sammenliknes med å putte mat i munnen.

Det andre trinnet er meditatio, eller meditasjon, som er å tygge. Man leser ikke bare for å ha lest, men for å «drøvtygge».

Det tredje er oratio, bønn. Med utgangspunkt i det man har lest og tygd på, begynner smakene å komme. Leseren kjenner etter hva som skjer i eget hjerte i møte med det som kommer fra Guds hjerte. Det oppstår en dialog der mennesket også gir Gud alt som ligger på ens eget hjerte.

Det fjerde er comtemplatio. Da handler det ikke bare om å kommunisere, men om å være sammen.

– Det er møtet med Kristus selv, det er ikke bare han som snakker med meg, forklarer Solberg.

Han viser til Jesu ord i Johannes´ åpenbaring: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid: Jeg med ham og han med meg». 

– Da er jeg med brudgommen i det intime fellesskapet, sier Solberg.

bibelmeditasjon karteuserordenen tro åndelig liv guigo 2 klosterliv