USA har lånt penger for å hjelpe andre
KRITISK: Professor Ola H. Grytten er skeptisk til
Donald Trumps løsning på USAs økonomiske problemer.Foto: Tore Hjalmar Sævik
Økonomiprofessor
Ola H. Grytten forstår at USA må få balanse i budsjettene, men er uenig i
Trumps løsninger.
Tore Hjalmar SævikJournalist
Publisert 16.04.25 - 19:00 Sist oppdatert 16.04.25
- 19:23
Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post
De brått skiftende signalene om toll på import til USA de siste ukene
har sendt bølger gjennom verdensøkonomien. Nå ligger det an til at Kina får 145
prosent mens andre land får ti prosent.
De øvrige varslede tollskjerpelsene ble tidligere denne uken satt på 90
dagers pause.
En av to fiender
Ola H. Grytten, som er professor i økonomisk historie og
samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøgskole i Bergen, mener to grunnleggende
forhold er viktig å være klar over for å forstå det som skjer.
– Biden og Demokratene har i stor grad sett på Russland som sin
hovedfiende. Trump og Republikanerne ser på Kina som sin hovedfiende, sier
Grytten til Dagen.
Han legger til at ingen av dem ser seg tjent med å havne i full klinsj
med to fiender samtidig. Dermed prioriterte Biden støtten til Ukraina mot
Russland, mens Trump har søkt å dempe konflikten med Russland og trappet opp
mot Kina.
Grytten forklarer Trumps prioritering med at Kina haler innpå USA
økonomisk og militært. Og man frykter at de om få år kan være sterkere enn USA.
For å ta opp kampen må amerikanerne løse to svære problemer: galopperende
føderal gjeld og handelsunderskudd.
Tar regningen for andre
Siden andre verdenskrig mener professoren USA har tatt en
uforholdsmessig stor andel av kostnadene med forsvar av Vesten gjennom Nato,
samt andre land i andre verdensdeler.
SENT UTE: Ola H. Grytten mener amerikanske politikere allerede på
1990-tallet burde tatt sterke grep for å få orden på økonomine.Foto: Tore
Hjalmar Sævik
– Amerikanerne har over lengre tid tapt velstand i forhold til andre
vestlige land, sier han, og skylder blant annet på den uforholdsmessige
sikkerhets- og forsvarsbyrden de har tatt.
Trumps fortelling om at det er andre som har skylden for USAs
økonomiske stagnasjon, trur Grytten det er lett å selge til patriotiske
amerikanere.
– Å skru til tollskruen er et virkemiddel som Biden også brukte mot
Kina, påpeker professoren.
Mindre andel til eksport
Samtidig påpeker Grytten at de foregående republikanske presidentene -
Ronald Reagan, George H. W. Bush og George W. Bush - var langt mindre
proteksjonistiske enn Trump.
– Trosser Trump økonomer flest med sin bruk av toll?
– Økonomer er enige om at toll i teorien ofte kan føre til inflasjon.
Blir det høy toll, er også empirisk beviser ganske klare på at det bidrar til
økt prisstigning. Da blir det høyere renter. I tillegg fører økt toll til
mindre omstilling i økonomien, lavere produktivitetsvekst, lavere økonomisk
vekst og mindre velferd, sier han.
Men han understreker at importen i USA utgjorde 13,89 prosent av brutto
nasjonalprodukt i USA i 2023. Dermed vil økt toll ha mindre effekt på prisene
og økonomien enn det ville hatt i Norge. Her utgjorde importen 32,47 prosent
samme året.
Anbefaler bensinavgift
– Men er det sannsynlig at Trump med bruk av toll kan oppnå det han
ønsker?
– Han bruker ikke de beste virkemidlene, for å si det på en vennlig
måte. Og sjokkterapien har til nå i hovedsak virket negativt på
verdensøkonomien.
Grytten mener presidenten kan oppnå noe bedring i handelsbalansen, men
risikerer nedgang i egen eksport og verdiskaping.
– Jeg er usikker på om det vil bli bedring i statsfinansene på grunn av
innenlands skatteinngang kan falle sammen med lavere verdiskaping og overskudd
i bedriftene. Det er også en svært merkelig tankegang at man skal ha
handelsbalanse med hvert enkelt land. De fleste økonomer rister på hodet over
det.
Selvberging som ideal
Grytten ville heller anbefale å få budsjettbalanse ved å innføre noe
høyere skatter og avgifter i USA, for eksempel bensinavgift, som nesten ikke
eksisterer der og ha en gjennomført plan for å kutte kostnader på sikt, ikke
ved å legge ned institusjoner og departementer med noen få ukers varsel.
Generelt mener han det lave skattetrykket i forhold til store utgifter
til renter og forsvar er en viktig forklaring på at statsgjelden er blitt så
stor i USA.
– I USA er alt gjennomsyret av at folk skal greie seg selv. Og setter
du dem i stand til å greie seg selv, har du gjort det rette, sier Grytten.
Ser risiko for stagflasjon
– Ser du en endring i hvordan Republikanerne tenker økonomisk?
– Ja, vi er tilbake til hvordan det var før andre verdenskrig, sier
han.
– Er det fare for at politikken kan føre til depresjon?
– Kanskje, men heller stagflasjon: Inflasjon samtidig som du har
stagnasjon i økonomien. Det er forferdelig vanskelig å håndtere, forklarer
Grytten.
Samtidig tror han det kan vise seg at Trump i tråd med egne idealer har
gått hardt ut med forhandlingsutspill.
– Hvis det lander på ti prosent toll, kan det være andre puster lettet
ut: «Han kuttet bare av meg tommeltotten, ikke hele hånden», spøker Grytten.
Reagerer på støttekutt
De dramatiske kuttene til USAID, som er det amerikanske føderale byrået
for fordeling av store deler av deres nødhjelp og bistand, har vakt reaksjoner
i mange land, også Norge.
– Det er jo noe mange nordmenn vil oppleve som usolidarisk. Når man
hører at mat som skulle vært distribuert råtner på lager og vet samtidig at
folk sulter, er jo det etter min mening horribelt, sier Grytten.
Viser til fattig alenemor
– Handler det om at amerikanerne ikke ser problemer andre steder i
verden som USAs ansvar?
– For Trump-administrasjonen handler det nok om at USA må låne penger
med renter for å gi andre hjelp.samtidig som de har et tilsynelatende uløselig
gjeldsproblem.
USIKKERHET: For misjons- og bistandsaktører kan den økonomiske
politikken til USA få dramatiske konsekvenser, ifølge professor Ola H.
Grytten.Foto: Tore Hjalmar Sævik
Han påpeker at USA har stått for en svært stor andel av bistand og
nødhjelp i verden.
– Tenk på en fattig alenemor i USA. Når USA låner penger for å gi andre
hjelp, til fem prosent renter, er det i bunn og grunn hun som må betale. Når
andre velstående land gir langt mindre, er det ikke rart at man reagerer på
dette, sier Grytten.
Men han synes det er vanskelig å forstå at man kan mene det er
forsvarlig å kutte så brått og så mye uten andre løsninger er på plass.
Konsekvenser for misjon
Grytten, som kjenner Kristen-Norge gjennom en rekke styreverv og selv
er soldat i Frelsesarmeen, tror både bistandskuttene og den generelle
økonomiske ustabiliteten kan komme til å ramme kristne aktører.
– Det ser vi allerede. Nødhjelp gjennom misjonsorganisasjoner og
andre aktører får ikke bare mindre av USAID, men de kan bli tapere på flere
arenaer, sier han og forklarer:
– Det blir vanskeligere å få bevilgninger i strammere økonomisk tider,
samtidig som de kan bli direkte rammet av høye priser og kostnadsnivå på grunn
av høyere tollsatser. Det handler også om at gaveinntektene fort kan falle om
kjøpekraften går ned.