Trumps
tollplan betyr slutten på sosialistisk globalisering
Hanne Nabintu Herland:
USAs president Donald Trumps mye omtalte tollplan
innebærer at det sosialistiske tollsystemet, der USA har betalt mye høyere toll
enn såkalte fattige nasjoner, avsluttes.
Debattinnlegg
TOLLSYSTEMET
AVSLUTTES: USAs president Donald Trumps mye omtalte tollplan innebærer at det
sosialistiske tollsystemet, der USA har betalt mye høyere toll enn såkalte
fattige nasjoner, avsluttes, skriver Hanne Nabintu Herland. Foto: Arne Dedert /
dpa via AP / NTB
Hanne Nabintu Herland
Religionshistoriker,
bestselgende forfatter, leder av nettstedet Herland Report
Publisert: 15.04.2025 kl 14:14
·
Det urettferdige internasjonale tollsystemet har
medført at USA betaler mye høyere tollsatser når de eksporterer sine varer til
andre land, mens de samme landene betaler svært lave tollsatser når de
eksporterer sine varer inn til USA.
Med andre ord har
USA betalt for at land som Kina kan berike seg, mens amerikanske borgere blir
fattige. President
Trumps mål er å oppheve urettferdigheten med ulike tollsatser
og vende tilbake til det klassiske vestlige kapitalistiske konseptet om
likebehandling – uansett hvilket land du kommer fra. Det skal være like vilkår
for alle.
Vi har hatt et system, der USA betaler mye høyere
avgifter enn andre land fordi vi har fulgt den sosialistiske tanken om at «de
rike skal betale for de fattige». Men selv om Kina var fattig for flere
generasjoner siden, betyr det slett ikke at de er fattige i dag. Maktforhold
endres over tid. Kommunistiske Kina er nå i ferd med å overta verdensmakten,
mens USA og Europa mister posisjon.
Da globalismen
vokste frem på midten av 1980-tallet, ble vi fortalt at de velstående landene
skulle bidra til den økonomiske utviklingen til de fattige – og bidra til et
mer rettferdig økonomisk landskap. Den
marxistisk-sosialistiske ideologien har hatt stor
innflytelse på verdenshandelen. Eksempelvis ettersom Verdens
handelsorganisasjon, WTO, i økende grad ble påvirket av sosialistisk ideologi,
ble det ansett som nødvendig at «svake og fattige» nasjoner som Kina og India,
skulle betale lavere eksporttoll enn rike nasjoner.
Når Kina eksporterte til USA, skulle tollsatsene
være lavere enn når et rikt land som USA eksporterte til Kina. Det
underliggende prinsippet var at ved å innføre ulike tollsatser, skulle de rike
betale for de fattiges fremgang, og til slutt ble hele verden et «lykkelig
sosialistisk utopia», der alle var like. Dette har ikke skjedd. Isteden har USA
sakte, men sikkert blitt utarmet, mens kineserne overtar den økonomiske
lederrollen. Det er jo i Kinas Østen at omtrent alt vi trenger, lages.
Siden midten av 1980-tallet har enorme verdier blitt
omfordelt fra Vesten til Østen, ettersom industrien i Vesten i stor grad er
lagt ned og flyttet til Østen, der det er billigere arbeidskraft. De som har
tjent på dette er Kina, India og land dit fabrikkene og teknologien ble
flyttet, samt milliardærene i Vesten som eier de vestlige selskapene.
Dette har bidratt
til det jeg omtaler i min internasjonale bestselgerbok, «Milliardærenes
verden» at enkeltpersoner har blitt styrtrike – mens den vanlige
vestlige befolkningen har blitt betydelig fattigere. USA har i perioden opplevd
en markant nedgang i levestandard og sysselsettingsmuligheter, noe som har ført
til alarmerende økning i amerikansk fattigdom.
Arbeiderklassen har blitt systematisk utarmet, mens
profitten har gått til Kina og den vestlige milliardær-eliten, uten omfordeling
tilbake til amerikanske borgere. I tillegg er milliardærenes selskaper som
oftest registert i skatteparadiser, så de slipper skatt.
Det er nettopp
dette fenomenet president Donald Trump ønsker å snu – i sitt forsøk på å stoppe
den amerikanske nedgangen og gjøre det attraktivt å satse på industri i USA
igjen. Trump ønsker å avskaffe den sosialistiske urettferdigheten og vende
tilbake til det klassiske vestlige kapitalistiske
konseptet om likebehandling i et innsatsbasert samfunn.