Tre jødiske kvinner vil motvirke polarisert debatt
INVITERER: F.v.
Louise Kahn, Ester Nafstad og Nigar i nettverket Kos og kaos vil legge til
rette for samtale. Her på Litteraturhuset i Oslo på mandag. Foto: Sølve
Depui Aksness
De
inviterer til samtale der begreper som kolonimakt, folkerett og sionisme
utforskes av fagpersoner.
Publisert: 08.03.2024
05:00Sist oppdatert: 12:51
Det
er fremdeles en time før dørene skal åpnes på Litteraturhuset i Oslo.
Foran
i salen, som er oppkalt etter jødevennen Henrik Wergeland, står to av
initiativtakerne i det jødiske nettverket Kos og kaos; Ester og Nigar. De
prater med politiet som har møtt opp mannsterke, noen i uniform, andre i sivil.
–
Hvis vi må evakuere, blir det derfra, sier en av politimennene og peker.
–
Vi håper det skal gå rolig og stille for seg, sier Louise Kahn til Dagen.
Hun
er også med i trioen som har forberedt arrangementet i Litteraturhuset.
Kommer langveisfra
Kahn
kommer langveisfra. Som 18-åring forlot hun hjembyen Oslo for å bosette seg i
Israel der hun bor med mann og barn.
Stipend
fra jødiske foreninger i Europa gir henne mulighet til å komme til Norge, ofte
for å bidra til å sette opp ulike fellesskapsaktiviteter for det jødiske
miljøet.
Opplysning og
samtale
Men
sammen med resten av styret i Kos og kaos har hun også som misjon å legge til
rette for opplysning og samtale.
Slik
er det denne kvelden, der de inviterer til «Konseptuelle utforskninger». Israel
som kolonimakt, From the river to the sea, Folkemord og Retten til selvforsvar
er satt på agendaen. Begrepet sionisme har også kommet snublende inn fra
sidelinjen.
–
Vi er nok sionister alle, sier Ester Nafstad.
SIONISTER: - Vi
er nok sionister alle, sier Ester Nafstad (t.v.). Her med Louise Kahn og Nigar
(t.h).
Frykter for egen
sikkerhet
I
et innlegg i VG i desember skrev de tre jødiske
kvinnene at mange norske jøder ønsket å delta i støttemarkeringer for sivile
ofre for krigen i Gaza for å vise støtte og sympati, men at de ikke kunne det
lenger.
Etter
de opplevde at det ble ropt «Khaybar khaybar ya yahud» (død over jødene) og
«From the river to the sea, Palestine will be free» i fredsmarkeringer, har de
fryktet for sin egen sikkerhet.
– Vil samle ulike
stemmer
Kveldens
åpne arrangementet er det andre i regi av Kos og kaos i løpet av det siste
året. Forrige gang var i august 2023 og da med temaet «Israel i media, en
samtale med israelske og norske journalister».
–
Vi ønsker å motvirke polarisert debatt, som for eksempel et ukritisk forsvar av
Israel eller Palestina. Vi vil legge til rette for å samle ulike stemmer og
lære av hverandre, sier Kahn.
– Må «rehumanisere»
hverandre
Hun
innrømmer ærlig at det var vanskelig å holde tunga rett i munnen i de første
ukene etter 7. oktober.
–
Men eneste vei ut av konflikten er å «rehumanisere» hverandre og se at det er
folk som lider på begge sider, svarer hun.
Ester
Nafstad har skrevet masteroppgave om antisemittisme og tror dialog er
motgiften.
–
Jeg vil vise ikke-jøder hva jødisk kultur og historie er. Derfor ville jeg være
med og jobbe med brobygging, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nigar
har jødisk far og flyttet til Norge for sju år siden. Av hensyn til egen
sikkerhet har hun bedt om delvis anonymisering og Dagen oppgir derfor ikke
etternavnet hennes her.
–
I noen sammenhenger regnes jeg ikke som jøde, men i Kos og kaos holder det at
en har en jødisk identitet, og jeg ville bli med for å inspirere andre jøder.
Det
kan se ut som Nigar og resten av gjengen i Kos og kaos har lykkes med det. Når
dørene åpnes for publikum høres både hebraisk og norsk. Folk hilser og klemmer
og spør om nytt.
– Alle er
Midtøsten-eksperter
Foran
i salen finner fire gjester sin plass rundt et lite bord. Minerva-redaktør og
moderator, Nils August Andresen ønsker velkommen.
–
Jeg er ikke Midtøsten-ekspert, begynner han, før han tar seg i det.
–
Altså, alle i Norge er Midtøsten-eksperter.
Lenger
kommer han ikke før den fullsatte salen bryter ut i latter.
–
Vi er her for å snakke om de ofte upresise begrepene som blir brukt i denne
konflikten, sier han.
–
ELENDIG: – Vi må forstå at den norske reaksjonen
på massakren 7. oktober var elendig, sier historiker Torkel Brekke i rød og
hvit skjorte. T.h Hilde Henriksen Waage. Foto: Birgit Opheim
– Døde i fødselen
Hilde
Henriksen Waage, som har jobbet med konflikten mellom Israel og de arabiske
statene i flere tiår, tar til orde for at Israel, som jødisk stat, er kommet
for å bli i Midtøsten.
–
Det må vi forholde oss til og er ikke noe å diskutere, sier
historieprofessoren.
Hun
legger til at en også må forholde seg til «en palestinsk stat som døde i fødselen
og som fremdeles ikke har sett dagens lys».
–
Hva skal vi gjøre med de palestinske flyktningene som ingen vil ha? Og
bosetterne som nå er blitt 700 000? Dem må vi også gjøre noe med, sier hun.
– Forsøk på å
reprodusere Holocaust
Folkerettsekspert
Cecile Hellestveit sier det holder at ett menneske blir drept for å kalle
ugjerningen et folkemord, hvis det er det som er intensjonen bak handlingen.
–
Folk snakker ikke om folkemord i rettslig forstand. De snakker om at mennesker
i Gaza ser ut til å bli drept i et uakseptabelt antall.
Hun
tror ikke at Hamas sitt angrep 7. oktober var et forsøk på folkemord.
–
Det var et symbolsk forsøk på å reprodusere Holocaust i Europa, mener hun.
.
ISRAELSK
EKSEPSJONALISME: – Det er én standard for Israel og én annen for alle andre
land i regionen, sier Anne Sofie Allarp, journalist i Berlingske Tidende (midt
i bildet). Cecilie Hellestveit til høyre i bildet. Foto: Birgit Opheim
Ulik standard
–
La oss få perspektivet til den gamle kolonimakten Danmark, sier moderator
Andresen humoristisk.
Anne
Sofie Allarp jobber som journalist i Berlingske Tidende og har fulgt politikk,
blant annet i Midtøsten, i mange år.
Allarp
forteller at «israelsk eksepsjonalisme» har vært oppe til diskusjon.
–
Det er én standard for Israel og én annen for alle andre land i regionen.
Hun
tror det skyldes at Israel blir sett på som «hvite» og påpeker at en av
grunnene til at «ingen» i Danmark bryr seg om konfliktene i Afrika skyldes
nettopp det.
–
Dette er rasisme, sier hun.
Elendig reaksjon
på massakren
Historiker
Torkel Brekke sier det er galskap å si noe om hva som bør gjøres i Midtøsten.
Han tror derimot at det er mye å si om hva som kan gjøres i Norge.
–
Vi må forstå at den norske reaksjonen på massakren 7. oktober var elendig, sier
han og blir avbrutt av klapping. Han viser til at kongen av UD ble frarådet å
kondolere etter terroren, og sier at ingen norske byer, inkludert Oslo
overveiet å flagge på halv stang den 8. oktober.
.
–
Vi har en antirasisme organisasjon som tok Krystallnatten som gissel. Dette er
ting som betyr mye for mange. Vi trenger flere stemmer i offentligheten som
står i mot slike dårlige beslutninger, sier professoren ved MF vitenskapelig
høyskole.
ANDRE SAMLING:
Kveldens åpne arrangementet er det andre i regi av Kos og kaos i løpet av det
siste året. Louise Kahn (f.v), Ester Nafstad og Nigar (t.h). Foto: Sølve
Depui Aksness
Grudde seg
Mandagskvelden
går mot slutten og Louise Kahn bekjenner overfor publikum at arrangørene har
grudd seg.
–
Denne samtalen kunne gått i alle mulige retninger, men dere var helt utrolige.
For å lese
kommentarene eller selv kommentere saken må du være innlogget på Facebook i
samme nettleser som du bruker når du besøker dagen.no. Har du fortsatt
problemer kan du skrive til frontsjef@dagen.no