To falne nordmenn hedret i Israel 8. mai

VERDIG SERMONI: Ambassadør Per Egil Selvaag, andresekretær Helge Hagen Stokke og ambulerende sjømannsprest, Leif Magne Helgesen, under seremonien i Rama 8. mai.Foto: Asgeir Ueland

De to nordmennene hadde veldig ulike erfaringer fra Den andre verdenskrig. Nesten 80 år etter deres død ble de hedret av Den norske ambassaden i Israel.

Asgeir UelandDagens journalist i Israel

Publisert 09.05.25 - 13:00 Sist oppdatert 09.05.25 - 13:30

Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post

Over 6.000 falne ligger i evig hvile i den britiske krigsgravplassen i Ramla sør for Tel Aviv. 

Siden Den første verdenskrig sluttet har britene lagt vinn på å hedre sine døde. Gravsteinene er helt like, og bare de innrissede navn og regimentsymbol er ulike.

Gravene er omringet av en velholdt plen, kanskje et siste minne om den britiske hagen. I tillegg har den britiske krigsgrav-kommisjonen plantet blomster foran gravene. I dette havet av graver, det er 6.000 krigsgraver i Ramla, er det to graver som skiller seg ut av resten.

RØDT, HVITT OG BLÅTT: For første gang i moderne tid ble de norske falne i Israel hedret.Foto: Asgeir Ueland

På land og hav

Både steinen og symbolene på dem er norske, et anker for handelsflåten preger den ene, og kongsmerket til Haakon VII, den andre. Slik har det vært siden 1950-tallet. Da ble disse steinene reist, som et lite stykke Norge langt, langt borte. De erstattet to trekors, som naturlig nok ville har forvitret i årenes løp.

De to nordmennene som er gravlagt her hadde ulik bakgrunn, men felles skjebne. Den eldste av de to var kaptein i handelsflåten, Erling Andreas Nielsen fra Tønsberg.

Kapteinen var nesten 50 år gammel da båten han førte «S/S Hero» ble torpedert under overfart fra Beirut i Libanon til Port Said i Egypt sommeren 1942. 

32 mann omkom, og Nielsen ble senere funnet livløs i Middelhavet.

En Narvik-veteran dør

Den andre, Egil Johansen, fra Alstahaug kommune i Nordland, hadde nylig fylt 24 år da han døde av sykdom i Haifa 24. april 1941. 

Johansen hadde vært fenrik og troppssjef i Alta bataljon under kampene i Narvik. Som flere unge nordmenn hadde han søkt til Sverige i håp om å fortsette kampen.

DØDE I HAIFA: Fenrik Egil Johansen kjempet på Narvik-fronten og ville fortsette kampen da han døde av sykdom i Haifa i 1941.FOTO: Privat

I mars 1941 ble det planlagt å sende omtrent 1.000 nordmenn fra Stockholm, via Moskva, Tyrkia og Irak til India. Derifra skulle de sendes videre rundt Sør-Afrika, via Karribien og Canada til Storbritannia. 

Disse ble sendt i små grupper og hadde noen felles samlingspunkt underveis.

På grunn av at det børt ut krig mellom britene og irakere støttet av Tyskland, måtte Johansen og hans reisekamerater reise om Haifa i stedet. Planen var at de skulle videre til Port Said og derifra til India. 

Skuespilleren Knut Wigert skrev en bok om denne reisen alt i 1945. Han nevner en mann som døde på veien, uten å si hvem det var. Det var altså Egil Johansen.

Reiste med Max Manus

Wigert skriver at mange ble syke med difteri under reisen og at det var tre i følget som måtte legges inn på sykehus. De led alle av difteri i ulik grad. Johansens liv stod ikke til å berge og han døde i Haifa.

Resten av følget fortsatte reisen til India langs ulike ruter. De fleste av følget endte opp i Luftforsvaret eller i Kompani Linge. 

Av de som reise denne ruten er nok Wigert, Max Manus og tungtvannssabotøren, Jens Anton Poulsson, de mest kjente i ettertid, men flere hundre nordmenn fortsatte reisen som tok nesten et halvt år fra de forlot Stockholm i slutten av mars 1941.

BEVARING AV MINNE: Ambassadør Per Egil Selvaag holder minnetale over de to falne nordmennene som ligger gravlagt i Ramla.Foto: Asgeir Ueland

– Det er nok første gang at disse blir hedret på denne måten, sa den norske ambassadøren i Israel, Per Egil Selvaag til Dagen på Ramlas krigsgravplass.

Ambassadør Selvaag: – Vår plikt

Under seremonien sa han at vi har en «plikt til å holde minnet i live.»

– Det er det vi gjør her i dag ved å legge ned kranser, og samles i stillhet og respekt. Gjennom dette holder vi deres minne levende, sa ambassadøren.

Han understrekte også handelsflåtens viktige bidrag under krigen, og framhevet det viktigste norske bidraget for de allierte.

Dødsskyggens dal

Andre sekretær ved ambassaden, Helge Hagen Stokke, leste opp en kort biografi om de to nordmennene. Ambulerende sjømannsprest, Leif Helge Haugen, leste Salme 23 og Frans av Assis bønn. Før de fremmøtte ba Fader vår sammen. 

Det ble en kort, men verdig seremoni for to «glemte» nordmenn som fikk en grav langt fra sine hjem og familier.

Ifølge Haakon O.V. Vinje, som blant annet jobber med norske krigsgraver fra Forsvaret og handelsflåten i utlandet, er det totalt tre kjente norske krigsgraver i Israel i dag. Den tredje ligger begravet i Haifa. 

Gravene, som er laget av Oppdalsskifter, ble ifølge ham satt opp på 1950-tallet og erstattet trekors som tidligere viste gravene. 

– Det er omtrent 300 kjente graver til nordmenn fra Den andre verdenskrig vi har i vårt register, men vi jobber hele tiden med å spore opp nye, sier Vinje på telefon til Dagen.

DE UNGE DØDE: Egil Johansen fra Alstadhaug ble bare 24 år gammel.Foto: Asgeir Ueland

På dagen 80 år etter at Den andre verdenskrigen sluttet, ble altså to nordmenn som lenge har ligget i stillhet i Ramla en oppmerksomhet. 

I de kommende dagene vil kranser i rødt, hvitt og blått prege deres skifergråe graver under Israels asurblå himmel. 

Etter 80 år lever minnet etter Erling Andreas Nielsen og Egil Johansen videre.

PS: Dagens korrespondent har drevet research om Egil Johansen i forbindelse med et bokprosjekt og ble med det kjent med hans skjebne.