Tiden vi lever i og profetordet
| I fokus
SOM BESATT: FN vedtar årlig flere fordømmende
resolusjoner mot Israel enn mot verdens øvrige nasjoner til sammen, skriver
Martin Gellein.Foto: Yuki Iwamura / AP / NTB
Martin Gelleinforkynner i Ordet og Israel
Publisert 20.03.25 - 07:32 Sist oppdatert 20.03.25
- 07:34
Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for
skribentens holdning.
Både Den romersk-katolske kirke og islam hevdet Gud hadde forkastet
jødefolket og satt dem selv i deres sted. De anerkjente begge at Gud engang
hadde utvalgt og kalt jødene til å være sitt eiendomsfolk, men at Gud nå hadde
trukket både utvelgelsen og kallet tilbake. De hevdet til og med at jødenes
land nå tilhørte dem.
De romersk-katolske «kirkefedrene» og Muhammed var skjønt enige i den
første delen av resonnementet, og satte deretter seg selv og sine inn som det
nye gudsfolket. Et underlig fellestrekk ved to verdensreligioner.
Antikrist betyr både det motsatte av og noe som kommer i stedet for.
Erstatningsteologien er antikristelig, uansett hvor den kommer fra. Den
antikristelige ånd forkaster Guds ord og erstatter det med egne ideer. Den
opprinnelige kristne troen bygger på Guds trofasthet mot sitt ord og sine
løfter.
Nå er verdens nasjoner samlet rundt det samme bordet. De blir enige og
inngår avtaler. I historiens lys, en sensasjonell begivenhet. Forente Nasjoner
har utarbeidet 17 felles mål for en bedre fremtid for alle. Verdens nasjoner
forener seg i målsettinger til det beste for alle! I utgangspunktet høres det
vidunderlig ut – som en drøm.
Men det er en ting som skurrer. FN vedtar årlig flere fordømmende
resolusjoner mot Israel enn mot verdens øvrige nasjoner til sammen. FN er som
besatt av å dele Israel og Jerusalem. Jødene i Israel anklages for alt det
deres fiender gjør seg skyldige i:
Kolonisering og imperialisme. Okkupasjon og apartheid. Etnisk rensing
og folkemord. Krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
FNs absolutte hovedfokus er et bitte lite land og et bitte lite folk,
og Jerusalem. Landet, folket og byen Gud kaller sin eiendom. FNs hovmod
åpenbarer Antikristens ånd. Vi lever i de siste tider. Profetordet er som en
lampe som lyser på et mørkt sted. Stadig mer makt kommer på stadig færre
hender. Folkeslag og nasjoner samler seg – og de samler seg mot Israel.
Og det er en grunn til det. Israel er Guds folk og Guds land. Jesus vil
snart komme tilbake til Jerusalem. Han vil avsette jordens herskere. Jesus vil
opprette Guds rike på jorden. Israels gjenopprettelse kommer før alle tings
gjenopprettelse.
Det er to ting som må inntreffe før Jesus kommer tilbake: Evangeliet må
forkynnes for alle folkeslag og folkeslagene komme inn i fullt tall. Og hele
Israel må bli frelst.
Gud fører folket sitt hjem. Israel er gjenopprettet med Jerusalem som
hovedstad. Folkeslagene samler seg mot dem. Og nå kommer jødene til tro på
evangeliet som aldri før. Profetordet forklarer Israels gjenopprettelse er en
prosess. Tenk, hele Israel vil komme inn «i Kristus» der «alle Guds løfter får
sitt ja»! Ja, slik lyder Herrens ord.
Også i kristenheten krangler man nå om hvem man skal sette sitt håp
til. Putin, Trump eller EU? Samtidig myrdes det tusener av ufødte barn i
Vesten, hver eneste dag. Deres uskyldige blod roper til Gud fra jorden. Og
nasjonene samler seg mot Jerusalem.
Jesus gir oss et alternativ: «Når dette begynner å skje, da rett dere
opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.» Hilser med Salme 62!
Når problemene i Midtøsten
«vestdoseres»
meninger politikk religion og livssyn krig og konflikter israel i fokus fn erstatningsteologi debatt antikrist profetordet