Status: Så mye likere er Frp og KrF blitt
NY KURS: Et
titalls av KrFs nye valgløfter er politikk Fremskrittspartiet før sto alene om
– eller var først ute med. Vårt Land har sjekket i nye partiprogrammer.
KRFS
PARTILEDELSE: KrFs landsmøte ga partileder Dag-Inge Ulstein og nestlederne
Jorunn Gleditsch Lossius og Ida Lindtveit Røse en rekke nye retter på partiets
valgmeny. Noen av dem har også vært merkesaker for Frp. Erlend Berge
Per Anders HoelPolitisk journalist
Publisert 19.05.2025 - 05:30
Alt før KrFs landsmøte sent i april ble KrF opplevd
som tøffere i klypa politisk. På landsmøtet la partiet om kursen om både
elektrifisering av oljeindustri - og gikk eksempelvis for bevæpning av
politiet.
- En bra retning, sa Frp-leder Sylvi Listhaug om KrF
til Vårt Land etterpå.
Har KrF valgt seg Frp-saker?
Fortsatt kolliderer KrF og Frp totalt i omstridte
verdispørsmål som surrogati, dødshjelp og milliard-overføringer til bistand.
Her er de «erkefiender».
Men om havvind, skatt, språkkrav og narkohunder som
skal snuse i skolegårder har KrF flyttet seg. I flere saker har de landet der
Frp har «originalen». Og KrFU har presset på.
– Har KrF tatt politiske steg nærmere Frp?
– Vedtakene er jo mer en erkjennelse av at
virkeligheten har endret seg og at samfunnet og ufordringene vi står overfor er
andre enn for 20 år siden, svarer KrFU-leder Hadle Bjuland.
Da flaggloven ble endret: Frp var der KrF ville vært
Hvor likere har de to partiene blitt? De fleste av
programpunktene Vårt Land har gjennomgått havnet i skyggen av saken med mest
blest under KrFs landsmøte: «Flaggforbudet».
KrF ønsket forbud mot å flagge med annet enn norsk,
samisk og kvensk flagg ved offentlige skoler. I offentligheten ble det tolket
som et forbud mot regnbueflagg.
KrF-profiler forklarte at partiet egentlig bare gikk
tilbake til egen politikk, som deltakelsen i Solberg-regjeringen hindret
partiet å stemme for da flaggloven ble endret våren 2021.
Den gang var det ett parti som ville beholde loven
så streng som den var. Det var Frp.
Skattelette til barnefamilier? To partier er blitt likere
Om de er blitt en tanke likere i flaggsyn, splitter
også familiepolitikk mindre enn før. Frp har lenge lovet at foreldre selv skal
få avgjøre fordeling av fødselspermisjonen. I april skrotet også KrF
tredelingen - og gikk over til fri fordeling av permisjon.
I det som skal være en av KrFs største satsinger i
valgkampen - «baby-bonus» - er KrF og Frp også mer på lag.
KrF annonserer alt med «skattelette» til familiene.
Det handler om skattefradrag på 50.000 kroner året for første og andre barn. Og
har du tre? Da er fradraget
hele 200.000.
Så fulgte Frp opp: Uken etter vedtok Frps landsmøte
å igangsette arbeid for en «liberalistisk flerbarnspolitikk». Blant annet skal
foreldre som får barn nummer tre få «betydelige lettelser» i inntektsskatten,
eksempelvis fem-ti prosent i skattelette frem til barnet er fylt 18 år.
IKKE ALENE: Partileder Sylvi Listhaug og nestleder
Hans Andreas Limi under Frps landsmøte tidlig i mai. Listhaug har merket seg at
KrF uken i forveien vedtok flere punkter hun mener bringer partiet nærmere
Frp. Erlend Berge
Her går de to mer i takt - slik har KrF endret seg
Akkurat om baby-bonus var altså KrF først ute. I et
knippe andre tunge nasjonale politiske spørsmål har Frp vært foran - og KrF
havnet på lag, viser Vårt Lands gjennomgang.
Havvind: I
lang tid har Sylvi Listhaug og Frp tordnet mot «sløsing» av milliarder på
subsidier til utbygging av havvind. Partiet vil fjerne alle indirekte og
direkte subsidier til vindkraft.
I april snudde KrF og lover nå å «kutte subsidiene
til havvind». I det forrige programmet ønsket KrF «modeller for offentlig
støtte og finansiering som kan sikre utbygging» innenfor flytende
havvind. Også i et annet beslektet tema flytter KrF på seg:
Elektrifisering: KrF
vedtok å reversere elektrifisering av Melkøya og heller kreve bruk av
CO2-fangst og lagring. Partiet sier også nei til kraft fra land til å
elektrifisere installasjoner på sokkelen.
Omtale av elektrifisering i det nye programmet er
slanket ned sammenlignet med forgjengeren. Forrige versjon lovet eksempelvis
partiet «tydelig strategi for avkarbonisering og elektrifisering på alle
områder».
Både lyden av Frp i debatter - og partiets program –
viser et parti svært kritisk til elektrifisering av sokkelen.
Kjernekraft:
I januar 2023 var Frp først ut av stortingspartiene med å åpne for kjernekraft
i Norge. I april samme år fulgte KrF etter - og i det nye programmet er partiet
pådriver for kjernekraft.
KrF lover velgerne «små modulære reaktorer» på plass
innen 2040.
Formueskatt: Fremskrittspartiet
vil fjerne formueskatten helt. Men for KrF var det nyorientering å vedta fjerning
av formueskatt på arbeidende kapital og dermed bidra til full borgerlig samling
i spørsmålet.
Tøffere politi, tøffere språkkrav. Frp var først
På minst tolv felt i KrFs nye program er partiet
blitt likere Frp, viser Vårt Lands sjekkerunde. Partiet har fulgt etter i
kriminalpolitikk - og på andre felt:
Bevæpning: KrF
åpnet i likhet med flere partier for generell bevæpning av politiet. Det ønsket
har Frp blant stortingspartiene vært nærmest alene om frem til i år.
Narkohunder: KrFU
fikk gjennomslag i moderpartiet for økt bruk av narkotikahunder, «både i
skolegården og på offentlige steder». Men alt tidlig i september i fjor
gikk Frp-leder Sylvi Listhaug tungt
ut for å få gjeninnført muligheten for å slippe narkotikahunder inn i skolene.
Språkkrav: KrF
vil nå ha et nasjonalt norskkrav i eldreomsorgen for ansatte med
pasientkontakt. Det har vært kampsak for Frp i en årrekke, med forslag både i
2021 og 2023.
Obligatorisk reise: Alle
ungdomsskoleelever på obligatorisk skoletur til tidligere
konsentrasjonsleire i utlandet er nytt løfte på KrFs meny. Formål: Lære om
Holocaust.
Frp og Rødt fikk i fjor avstemning i Stortinget om å
be regjeringen sørge for at samtlige norske skoleelever fikk en slik mulighet.
Den gang stemte forøvrig KrF imot Frps
fremstøt.
Samarbeidet med Israel skal øke - på litt ulikt vis
Under årets landsmøte justerte KrF
programformuleringer om Israel. I dagens dramatiske situasjon har partiet
føyd inn ny formulering om å «jobbe for tettere diplomatisk samarbeid
mellom Norge og Israel». Målet er å gjenoppbygge tilliten mellom det
israelske folket og Norge.
Frp vil ikke bare jobbe for økt samarbeid, men også
økt «samhandel» med Israel.
Begge partier har etter vårens landsmøter brodd mot
å slippe inn interesseorganisasjoner i skolen. For KrFs del handler dette mye
om innpass for Rosa kompetanse.
FLYTTE POLITIKK: Lederen i Kristelig Folkepartis
Ungdom, Hadle Bjuland, under partiets ekstraordinære landsmøte i januar. Under
det ordinære landsmøtet helgen etter påske fikk han og KrFU jobbet inn politikk
i partiprogrammet som også Frp ivrer for. Erlend Berge
Er det Frp som har inspirert dem? KrFU-Bjuland svarer
Mange av KrFs nyorienteringer skyldes at KrFU har drevet
sakene frem.
– Har dere hentet inspirasjonen fra Frp, Bjuland?
– I KrFU bruker vi sjelden Frp som
inspirasjonskilde. Flere aktører enn Frp har eierskap i saker vi vedtok. At vi
ønsker språkkrav i eldreomsorgen, er noe eksempelvis Sykepleierforbundet er
tydelige på at de ønsker.
I intervju med Vårt Land fastslo
Frp-leder Sylvi Listhaug at KrFs nyorienteringer bringer partiene nærmere.
– Det er klart at jo mer vi har til felles, til
lettere er det jo sånn sett å samarbeide, sa Listhaug.
At KrF og Frp kan finne sammen er «styrke» - ikke «svakhet»
– Har Listhaug rett i dette?
– Jeg tror ikke det vil være lettere å samarbeide
med Venstre enn Frp. KrF kommer til å spille en viktig rolle på
ikke-sosialistisk side i å være den kraften som kan samle – men også få gjennom
vår politikk, svarer KrFU-lederen.
Ved et borgerlig flertall antar Bjuland at alle fire
partier må sette seg ned for å for å finne ut av et regjeringsgrunnlag.
– Der tror jeg at Frp og KrF kan finne sammen på
flere områder, og det er en styrke og ikke en svakhet ved et
regjeringsprosjekt, sier han.
hadle rasmus bjuland fremskrittspartiet sylvi listhaug krf krfu nyheter stortingsvalget 2025