Skolegudstjenester mot verdenssituasjonen

Alle mennesker trenger en himmel over livet, og i dystre tider er det mer merkbart enn før.

Leder

KYRIE ELEISON: – I urolige tider blir det tydelig hva kristendommen har å gi oss, skriver Vårt Land på lederplass. Her fra en skolegudstjeneste i Leinstrand kirke. (Foto: Gorm Kallestad/NTB)

Av Vårt Land

Publisert: 21 februar 2025 kl. 18:16Sist oppdatert: 22 februar 2025 kl. 10:28

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det er urolige tider. Vi kjenner det alle sammen: Frykt, usikkerhet, sorg, forvirring. Hvor vender vi oss?

I århundrer har svaret her i Norge vært Gud. Kirketaket har gitt ly for verdens bulder og evangeliet har antakelig svekket fiendebilder og krigshissing. Å søke sammen i tro har gitt trøst og håp, også når katastrofene har rammet.

Men i dag er det ikke gitt hvor folk skal vende seg. Hjelpetelefonene forteller om økt pågang av samtaler som handler om verdenssituasjonen. Det er helt naturlig at vi er redde.

Det viktigste kristendommen tilbyr er ikke lover eller arkitektur. Det er mening, trøst, håp og livshjelp

Hva gir arven?

Når vi snakker om viktigheten av den kristne arven, handler det ofte om historieforståelse, demokratisk utvikling, lovgivning og kulturelle uttrykk. Det er vel og bra. Men det aller viktigste kristendommen tilbyr er ikke lover eller arkitektur. Det er mening, trøst, håp og livshjelp.

Når et bredt flertall på Stortinget nå vil sikre lovligheten av skolegudstjenester ved jul, bør vi ha dette perspektivet i bakhodet. For elever i Norge trenger å vite hva norsk kristendom er, og det får man ikke vite om man ikke kan være til stede på en gudstjeneste. Alternativet er å importere kristendomsforståelsen fra nyhetsbildet og USA, noe som både gir et falskt bilde av faktisk kristendom, og frarøver oss potensiell livshjelp: For norske elever trenger mer enn kunnskap om kristendom, de trenger kristendom. Alle mennesker trenger en himmel over livet, og i dystre tider er det mer merkbart enn før.

Mindretall og flertall

Human-etisk forbund (Hef) har vært skolegudstjenestenes argeste motstander. Christian Lomsdalen sier til Vårt Land at han er skuffet, selv om han ønsker en grundig gjennomgang velkommen.

Og slaget for Hef er tapt, i alle fall i denne omgang. Det lille mindretallet som vil nekte skoleelever å lære om kristendommen fra innsiden, må innse at det er et mindretall. Fritaket skal selvsagt gjelde, og det skal alltid finnes gode tilbud til elever som ikke vil delta på skolegudstjenester. Men motsatt må det også være mulig å delta på en gudstjeneste når kristendommen er historiens og flertallets religion. At lovligheten i dette blir vurdert og forankret eksplisitt, er bra. Det vil muligens sette en stopper for de utmattende diskusjonene i november og desember hvert år, trygge rektorene og opprettholde gode tradisjoner i lokalsamfunnene.

Målet med forslaget om juridisk forankring som ble stemt frem i Stortinget torsdag er «å sikre at denne tradisjonen fortsetter». Vi kunne ikke vært mer enig.