Skolegudstjenester
mot verdenssituasjonen
Alle mennesker
trenger en himmel over livet, og i dystre tider er det mer merkbart enn før.
Leder
KYRIE ELEISON: –
I urolige tider blir det tydelig hva kristendommen har å gi oss, skriver Vårt
Land på lederplass. Her fra en skolegudstjeneste i Leinstrand
kirke. (Foto: Gorm Kallestad/NTB)
Av Vårt
Land
Publisert: 21 februar 2025 kl.
18:16Sist oppdatert: 22 februar 2025 kl. 10:28
Få
nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!
Dette er en leder. Lederen gir
uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for
innholdet.
Det er urolige tider. Vi kjenner det alle sammen:
Frykt, usikkerhet, sorg, forvirring. Hvor vender vi oss?
I århundrer har svaret her i Norge vært Gud.
Kirketaket har gitt ly for verdens bulder og evangeliet har antakelig svekket
fiendebilder og krigshissing. Å søke sammen i tro har gitt trøst og håp, også
når katastrofene har rammet.
Men i dag er det ikke gitt hvor folk skal vende seg.
Hjelpetelefonene forteller om økt pågang av samtaler som handler om
verdenssituasjonen. Det er helt naturlig at vi er redde.
Det viktigste kristendommen tilbyr er ikke lover eller
arkitektur. Det er mening, trøst, håp og livshjelp
Hva gir arven?
Når vi snakker om viktigheten av den kristne arven,
handler det ofte om historieforståelse, demokratisk utvikling, lovgivning og
kulturelle uttrykk. Det er vel og bra. Men det aller viktigste kristendommen
tilbyr er ikke lover eller arkitektur. Det er mening, trøst, håp og livshjelp.
Når et bredt
flertall på Stortinget nå vil sikre lovligheten av skolegudstjenester ved jul,
bør vi ha dette perspektivet i bakhodet. For elever i Norge trenger å vite hva
norsk kristendom er, og det får man ikke vite om man ikke kan være til stede på
en gudstjeneste. Alternativet er å importere kristendomsforståelsen fra
nyhetsbildet og USA, noe som både gir et falskt bilde av faktisk kristendom, og
frarøver oss potensiell livshjelp: For norske elever trenger mer enn kunnskap
om kristendom, de trenger kristendom. Alle mennesker trenger en
himmel over livet, og i dystre tider er det mer merkbart enn før.
Mindretall og flertall
Human-etisk forbund (Hef) har vært
skolegudstjenestenes argeste motstander. Christian Lomsdalen sier til
Vårt Land at han er skuffet, selv om han ønsker en grundig
gjennomgang velkommen.
Og slaget for Hef er tapt, i alle fall i denne
omgang. Det lille mindretallet som vil nekte skoleelever å lære om
kristendommen fra innsiden, må innse at det er et mindretall. Fritaket skal
selvsagt gjelde, og det skal alltid finnes gode tilbud til elever som ikke vil
delta på skolegudstjenester. Men motsatt må det også være mulig å delta på en
gudstjeneste når kristendommen er historiens og flertallets religion. At
lovligheten i dette blir vurdert og forankret eksplisitt, er bra. Det vil
muligens sette en stopper for de utmattende diskusjonene i november og desember
hvert år, trygge rektorene og opprettholde gode tradisjoner i lokalsamfunnene.
Målet med forslaget om juridisk forankring som ble
stemt frem i Stortinget torsdag er «å sikre at denne tradisjonen fortsetter».
Vi kunne ikke vært mer enig.