Salige er de konservative
TIDSÅND: «We will never
forgive you», brøler Greta Thunberg og uttrykker refrenget i vår tid. Det
handler om oss, her og nå og alle våre rettigheter, skriver Jarle Mong. Foto:
Javad Parsa / NTB
Frispark
Jarle Monglærer på Framnes, Norheimsund
Publisert: 21.01.2024 08:00Sist oppdatert: 12:40
«Og vi suser av gårde, alle mann», synger «deLillos». Den danske
filosofen Svend Brinkmann beskriver samtiden som en «flytende modernitet», der
alt er i konstant forandring. Fremskrittet går i rasende tempo og alle må henge
på så godt de kan.
De fleste av oss jobber nå i såkalte lærende
organisasjoner, hvor det eneste vi kan være sikre på er at det vi lærte i går,
vil være foreldet i morgen. Kunstig intelligens og VAR har kommet for å bli,
sies det.
Artikkelen
fortsetter under annonsen.
I stillingsannonsene søkes det etter fleksible og
omstillingsvillige medarbeidere. Det verste man kan være er stillestående eller
enda verre; tilbakeskuende. I den akselererende kulturen trenger man raske
føtter og ikke dype røtter som begrenser både fleksibiliteten og
omstillingsevnen.
Konservatisme assosieres med det å være bakstreversk og
gammeldags. De konservative er de som ikke makter å ta inn over seg at vi tross
alt lever i 2024.
Konservatisme handler, ifølge konservatismens far, Edmund
Bruke, om å holde fast på noe. Den konservatives perspektiv innbefatter de
ufødte, de levende og de døde, ifølge Burke. Den konservative sjel vil bevare
og beskytte den arv han har fått fra sine forfedre, og forvalte og gi den
videre til sine barn.
Det som ligger bak denne konservative livsholdningen, er
troen på at det finnes noe som virkelig er verdt å holde fast på, noe som det
er verdt å ofre livet sitt for om nødvendig, noe verdifullt man kan gi videre
til dem som måtte komme etter.
Konservatismen er motsatsen til modernitetens
kulturradikalisme som ligger til grunn for vår tids «wokisme». De årvåkne sier
de har avslørt det vi konservative holder for kjent og kjært. Alle absolutte
sannheter er dekonstruert. Nordmenn og europeere bærer ikke på en rik arv, men
på masse skyld. Vår sivilisasjon er bygget på strukturert rasisme og
diskriminering, og er gjennomsyret av usynlige maktstrukturer. Vår historie og
fortid handler først og fremst om kolonisering og imperialisme. Her finnes mye
å skamme seg over og lite å bevare.
Den konservative sjel vil bevare og beskytte den arv han
har fått fra sine forfedre, og forvalte og gi den videre til sine barn.
Det tvungne åket som har begrenset vår frihet må ristes av
slik at vi kan bli frie. Nasjonen og kulturarven skal erstattes av
globalisering og multikulturalisme. Kristentroen skal erstattes av det grønne skiftet
og Jesus blir byttet ut med samtykke, likeverd og toleranse. De ti bud
fortrenges av FNs bærekraftsmål, og «Jesus elsker alle barna» øredøves av
«Blime-sanger» og skeiv kompetanse.
Grunntonen i vår tidsånd er misnøye, sinne og en
grunnleggende følelse av å ha blitt urettferdig behandlet og krenket. «We will
never forgive you», brøler Greta Thunberg og uttrykker refrenget i vår tid. Det
handler om oss, her og nå og alle våre rettigheter.
Det vesentligste er skjult for øyet
Konservatismen har sin kilde i den andre enden av den
emosjonelle skalaen. Min egen konservatisme har sitt utspring i takknemligheten
som er den dominerende grunntonen innenfor konservatismen.
.
Jeg er takknemlig for at jeg ble født på et velfungerende
velutstyrt sykehus. Jeg fikk foreldre og et hjem som ville ha meg og elsket
meg. Jeg fikk vokse opp i en kjernefamilie med fire søsken og en far og mor som
holdt sammen og lærte oss forskjellen på rett og galt. Jeg er takknemlig for at
mine foreldre sendte meg på leir, søndagsskole og barnelag og for at de
fortalte meg om Moses, Sakkeus, Jesus og alle de andre.
Tenk å få vokse opp sammen med Julie i Havrekleiva og
«Mannen med arret». For en velsignelse å få gløtte inn i Narnia, Midgard og
Hobbitdalen. Tenk å få sitte trygt på et stuegulv med vegg til vegg-teppe og
leke med Lego mens «Marit og Irene» synger i bakgrunnen.
Konservatismen er motsatsen til modernitetens
kulturradikalisme som ligger til grunn for vår tids «wokisme».
Jeg er takknemlig for at jeg fikk gå på en skole der jeg
ble ivaretatt og der lærerne var gode forbilder. Jeg fikk boltre meg i et
nabolag med mange gode jevnaldrende venner og tydelige og trygge voksne.
Kaffilukta på bedehuset, fulle butikkhyller på Remaen. Et samfunn der det
vrimler av frivillige som lager fotballbaner på dugnad og organiserer treninger
og kamper. Et samfunn med bibliotek, og bibler og barnebibler i alle hjem.
Hvite bedehus og kirkespir hvor enn en måtte snu seg.
Når vi i ulike sammenhenger synger «Ja, vi elsker dette
landet», så mener jeg det virkelig. Fjellene, folket og fjordene. Ferjer, broer
og tunneler. Bønder i grønner dresser fra Felleskjøpet, Bjørn Dæhlie og Johann
Olav Koss. Melk fra Tine og sjokolade fra Freia i kjøleskapet.
Kirken må våge å være upopulær
Jeg har fått tilhøre et fedreland bygget på rettferdige
lover hvilende på institusjoner som familie, ekteskap og demokrati. Jeg har
fått være del av et tillitssamfunn der folk kjøper moreller i ubetjente boder
og legger hundrelapper i isbokser. Et samfunn der folk flest har tillit til
politiet, de folkevalgte og rettsvesenet. Jeg er takknemlig for at jeg tilhører
en sivilisasjon som er tuftet på judeo-kristne verdier; de ti bud, den gylne
regel, nestekjærlighet og evangeliets surdeigskraft.
Konservatisme er en filosofi bygget på tilknytning, hevder
Sir Roger Scruton. Vi er knyttet til de ting vi elsker og som vi ønsker å
beskytte mot forråtnelse. Jeg bærer med meg en rik arv som jeg håper jeg kan
forvalte og gi videre til mine egne barn. Konservatisme handler om å sette
hjemmet i stand igjen, sier vår venn Scruton. Her er konservatismens innerste
vesen og her ligger en konkret oppfordring til oss i en tid som vår.
«Er Gud konservativ?» spurte Ingar Clausen i Dagen 10.1. For
meg ser det ut til at den allmektige maner oss til konservatisme: «Disse ordene
som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem
for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien,
når du legger deg og når du står opp», er Guds klare oppfordring til Moses.
Ordene bevare og gjenta forteller oss at
konservatismen levde i beste velgående lenge før Bruke.
Vi kan frimodig være konservative i ordets rette forstand.
Vi har fått den rikeste arv som tenkes kan, måtte vi få nåde til å forvalte den
rett og gi den videre til neste generasjon og andre nasjoner. Mesteren selv
befaler oss å lære «dem å holde alt det jeg har befalt dere». Det er en konservativ
oppfordring!
’
Gud er konservativ i hele sitt vesen
JEG ER»: Gud er i sannhet konservativ, ja, jeg tror han er alene om å innfri den sanne mening av ordet, da det er utelukket at Gud kan lyve, skriver Bernhard Sunde.
Bernhard Sunde
Er Gud konservativ, var spørsmålet Ingar
Clausen stilte i Dagen 9. jan. I hans utleggelse og konklusjon er jeg 100
prosent enig i at «Gud er konservativ». Og det bekrefter han i 2 Mos 3,14: «Jeg
er den jeg er». Hebr 13,8: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til
evig tid.»
Når Gud er
konservativ i hele sitt vesen, betyr det at Gud er en tre ganger Hellig Gud.
Når mennesket er konservativt i hele sitt vesen, vil det si at mennesket er
underlagt synd ifra hode til fot, hjertets innerste rot, kun en eneste masse av
synd, med andre ord, død i forhold til Gud. Dette er selve fundamentet i
kristen konservatisme. Det må samtidig sies at sann konservatisme er en
åpenbaring fra Gud.
Artikkelen fortsetter under
annonsen.
Det finnes falsk
konservatisme som kan ytre seg i kristenliv og læresetninger på lik linje med
sann konservatisme. Fariseisme kan nærmest sies å være en kopi av sann
konservatisme. Menneskets religiøse vesen (verdens visdom) kan kopiere alt med
et unntak, nemlig «livet» som kun finnes i Guds Sønn (1 Joh 5,10–13). Skillet
avsløres på Åndens vitnesbyrd. Derfor prøv åndene om de er av Gud (1 Joh 4,1).
Jeg vil anta at
alle som går under navnet konservative kristne er
enige om at Gud er den han er, og forblir slik han er til evig tid. Da skulle
en gjerne tro at de samme sjeler ville fastholde utfallet av menneskets skjebne
som Gud hadde forutsagt om fallet: «den dag du eter av det, skal du visselig
dø» (1 Mos 2,17). Mange av dagens «konservative» mener at mennesket ikke døde,
men ble bare ødelagt.
Store norske
leksikon sier, «ordet kommer fra latin, conservare, å ta vare på. Som generelt
ord er ordet konservativ dermed veldig vidt, og folk kan være konservative på
et område, men gå inn for endring på et annet».
LES OGSÅ
Det er en ting
som ikke kan endres, nemlig det Gud har sagt. Når Gud sier at mennesket døde i
fallet, så kan ikke det bety ødelagt, det er himmelvid forskjell på et dødt
menneske (et lik) og et ødelagt (skadet) menneske.
Takk til Ingar
Clausen for hans søkelys på ordet «konservativ», da dette begrepet også er i
ferd med å havne inn i samme tåkeheim, som det meste av det våre gamle
veiledere la vekt på. Gud er i sannhet konservativ, ja, jeg tror han er alene
om å innfri den sanne mening av ordet, da det er utelukket at Gud kan lyve
(Hebr 6,17–18), i motsetning til oss mennesker som Gud stadfester som løgnere
(Sal 62,10).
«Gresset blir
tørt, blomsten visner. Men vår Guds ord står fast til evig tid» (Jes 40,8).
MENINGER