Overlege inn i dødshjelp-debatt: – Ikke gode nok argumenter

LEGE: Kristin Moksnes Husby er overlege ved en palliativ avdeling på Østlandet.Foto: Hans Christian Bergsjø

Palliasjonslege Kristin Moksnes Husby mener mulighetene ved behandlingsbegrensning og økt lindrende behandling gjør dødshjelp lite aktuelt i Norge. 

Hans Christian BergsjøJournalist

Publisert 01.03.25 - 05:00 Sist oppdatert 01.03.25 - 11:34

Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post

Debatten om dødshjelp er igjen sparket i gang i Norge gjennom TV2-serien «Dødsenglene». Enkelte har pekt på at serien viser hvorfor dødshjelp bør gjøres lovlig i Norge. 

De møter nå motstand fra overlege Kristin Moksnes Husby.

– Igjen pekes det på enkelthistorier om lidelse hvor det kan være lett å tenke at man selv må få bestemme over egen død, men svaret er så mye mer komplekst enn det. 

– Det finnes ikke gode nok argumenter for dødshjelp, sier hun til Dagen.

Serie om dødshjelp

I januar satte TV 2s serie «Dødsenglene» dødshjelp på agendaen igjen.

Dette er den første i en rekke artikler om dødshjelp. 

Vi snakker med ekspertene og møter mennesker som står tett på den omstridte praksisen.

Overlege

Til daglig er hun overlege ved et palliativt senter på Østlandet, men presiserer at hun uttaler seg som privatperson. 

At hun jobber med palliasjon, betyr at hun jobber med symptomlindring og livsmestring hos pasienter med uhelbredelig sykdom og begrenset levetid. Mange av disse lider for eksempel av sterke smerter. 

Mange av pasientene har kreft, men de har pasienter med en lang rekke diagnoser og prognoser. 

– Vi jobber blant annet med mennesker med stort lidelsestrykk som ofte er både kroppslige og eksistensielle, fastslår hun.

Foto: Hans Christian Bergsjø

De fleste pasientene hun møter ønsker å leve lengst mulig. De få som ytrer tanker om dødshjelp gjør dette ofte tidlig i forløpet.

– Da jeg spør hvorfor de har tenkt på dødshjelp svarer de at de redd for for tap av kontroll, å bli pleietrengende eller få smerter som ikke kan lindres, forteller Husby.

Mange får smertehjelp

Når pasienter blir sykere endres ofte hva som blir viktig og de ser sin egen situasjon på en annen måte, ifølge overlegen. 

– Da er det viktig å prioritere ut fra hva som er viktig for pasienten. Mange opplever at det er mulig å få hjelp med smertene de var redde for og at man ved behandlingsbegrensning likevel kan få en følelse av kontroll, forklarer hun. 

– De fleste trenger hjelp til å møte døden på en god måte, men svaret er ikke at de skal få hjelp til å dø, mener Husby. 

Hvis folk har uutholdelige smerter mot slutten av livet, kan hun gi såkalt lindrende sedering, slik at folk sovner. 

– Det er sjelden det blir nødvendig, men det kan være godt for noen pasienter å vite at det finnes, for veldig mange er redd for smerter mot slutten av livet. 

Medisiner versus dødshjelp

– Er det forskjell på sedering og dødshjelp?

– Mange tror at det ikke er det, men det er stor forskjell. Jeg gir ikke medisiner for at folk skal dø, men for å lindre symptomer. Man titrerer opp til den dosen som er nødvendig. I de tilfellene er det sykdommen de dør av, ikke medisinen. 

Sedering vs. dødshjelp

Lindrende sedering

Intensjon: Sove fram til naturlig død

Prosedyre: Titrering til søvn

Resultat: Sove til naturlig død 

Eutanasi

Intensjon: Fremskynde død. Gir medisin for å dø. 

Prosedyre: Gi nok medisin til død

Resultat: Fremskynder død

Den erfarne legen synes det er synd at folks ja til dødshjelp ofte baseres på enkelthistorier og ikke kunnskap fra andre land el hva som er mulig for å gi livshjelp. 

Mulighetene for lindring i Norge bør være så gode at dødshjelp ikke trengs, mener Husby. 

– Når jeg leser historiene til de som ender opp med å dra til Sveits, tenker jeg at det handler om at de kanskje ikke har fått god nok hjelp og ikke vet at man kan si nei til livsforlengende behandling.

Bør opplyse om begrensning

Alle pasienter har ubetinget rett til å si nei til livsforlengende behandling. At pasienter kan kreve behandlingsbegrensning er ett av punktene hun mener leger bør opplyse tydeligere om. 

– Man kan for eksempel si nei til respirator, oksygen, blod, ernæring, væske og antibiotika. Og så kan vi heller lindre de plagene som måtte komme på annen måte.

En meningsmåling fra 2023 viser at sju av ti nordmenn er positive til å gjøre dødshjelp lovlig i Norge. Det synes ikke Husby er merkelig.

– Folk flest kjenner jo ikke til kompleksiteten i dette. Det skulle vært interessant å spørre dem som er helt i slutten av livet og har fått den hjelpen som finnes hva de tenker. 

Foto: Hans Christian Bergsjø

– Mange tror de må ha dødshjelp, men det de egentlig ber om er god lindring og hjelp til mer kontroll over fremtiden.

Redd for å dø

Som lege møter hun få som er redd for selve dødsøyeblikket, men mange som er redd for tiden fram mot døden og gi slipp på livet. En god del av pasientene er redde for å være en byrde for sine nærmeste. 

Kun noen få av dem hun møter uttrykker ønske om hjelp til å dø.

– Men vi jobber med de aller dårligste, så man skulle trodd at mange ønsket det. Men det er få, og grunnene er som regel frykt for smerter, bli pleietrengende eller å være en byrde. 

– Men bør ikke alle som vil kunne dø selvbestemt på verdig vis?

– Det høres så flott ut med selvbestemt, men det er ikke noe man bestemmer selv i noe land. Man må gjennom nemnd. Jeg har ennå ikke sett noe godt forslag til hvem dette eventuelt skulle gjelde for og hvordan gjennomføre det. 

Egentlig bør debatten dreie seg om retten til å få hjelp til å leve; å ruste opp palliasjonen og den psykiske helsehjelpen, slik overlegen ser det. Det er dette man bør rope høyt om. 

– Dette er et veldig motsetningsfylt område der vi på den ene siden kjemper for å få ned selvmordsraten, og så snakker vi samtidig om å tillate at helsevesenet hjelper til med selvmord.

Foto: Hans Christian Bergsjø

– Fagfolk bør uttale seg

Et av Husbys grunnperspektiver er at både døden og lidelsen er en del av livet. 

– Har du tenkt til å engasjere deg i debatten?

– Jeg gjør jo egentlig det nå, men har ikke lagt noen strategi på noen måte. Jeg tenker at vi som jobber med dette bør uttale oss. Vi jobber med død på daglig basis og kjenner til mulighetene vi har.

– Kan dere behandle alle smerter?

– Vi kan ikke få bort all smerte, men som oftest klarer vi å få det til å bli levelig, slik at pasienter kan ha god livskvalitet. Det er ikke alle som skal dø som får smerter heller. 

– Finnes det gode argumenter for å legalisere dødshjelp i Norge?

– Jeg synes ikke det. Fra andre land ser vi at retten til dødshjelp stadig utvides når det først er blitt legalisert. Det er ikke til det gode. Er vi blitt for redd for døden?

«Alle betyr noe»

– Hva mener fagmiljøet, de som jobber med palliasjon?

– Vår jobb er å hjelpe pasienter til å leve best mulig. Mitt inntrykk er at helsepersonell som jobber med palliasjon, er glad for at vi ikke har dødshjelp som en mulighet. Enda vi ser de mest komplekse pasientene mot livets slutt. Det sier noe om hva vi opplever at vi kan gjøre. 

– Hva er det viktigste å holde fast ved i den debatten som seiler opp?

– At alle betyr noe alle dager de lever. Og vi skal hjelpe alle så døden kan bli best mulig, men først og fremst skal vi hjelpe folk med å leve fram til de dør, sier Husby  og siterer dermed «palliasjonens mor», Cicely Saunders.

Hvis hun kunne forandret norsk helsepolitikk i møte med dødshjelp, er det to områder hun peker på:

– Å sikre god kompetanse i kommunen både med hjemmetjeneste og gode lindrende enheter. De blir fort truet når økonomien er trang, Basal palliasjon skal være der pasienten er, men for noen er spesialisert palliasjon nødvendig.

– Det andre er å sikre et robust og kompetent palliativt miljø i Norge. Rett kompetanse på rett sted. En NOU, stortingsmelding 24, et stortingsvedtak og en anbefaling fra HDIR har gått inn for en spesialitet i palliativ medisin. Det er tross dette sådd usikkerhet av regjeringen som har foreslått det motsatte. Nå er den prosessen satt på vent inntil videre. 

God hjelp å få

– Hva håper du Ola og Kari nordmann lærer om dødshjelp?

– At man kan få selvbestemmelse og god hjelp inn mot døden. 

– Hva tror du vil skje med lovgivningen i Norge?

Foto: Hans Christian Bergsjø

– Det kommer an på debatten som kommer. Vi må gå i dybden og reflektere sammen, sånn at flest mulig forstår kompleksiteten i dette. Vi må ikke bare agere følelsesmessig på bakgrunn av enkelthistorier. 

– Jeg har blitt fortalt at det palliative tilbudet i Nederland er blitt vesentlig dårligere som følge av legalisering av dødshjelp, sier Husby. 

nyheter norge tv2-serien «dødsenglene» dødshjelp kristin moksnes husby palliasjon

Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post