Teolog: – Oppdraget er ikke å belage seg på at Gud fikser det med en
«plan B»
TEOLOG: Hvordan
det vil gå med de som ikke tror, har blitt behandlet på ulike måter i
teologien. Førsteamanuensis Martin Jakobsen er overbevist om hva han tror er
riktig. Foto: Lasse Eide/Ansgar høyskolen
Forrige
måned ble det debatt om Gud har en «plan B» for de som ikke tror. Teologene
Martin Jakobsen og William Skolt Grosås forklarer hvordan spørsmålet er
behandlet i teologien og kirkehistorien.
Sølve
Depui Aksnessolve@dagen.no
Publisert: 09.03.2024 10:23Sist
oppdatert: 14:52
–
Det er vanskelig å tro at alle skal bli frelst, sier Martin Jakobsen.
Han
er teolog ved Ansgar høyskole i Kristiansand, og har fått med seg «plan
B»-debatten som har gått i Dagen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Med
utgangspunkt i Johannes 3,16, og en personlig historie om sin ektemann, uttalte
prest Sunniva Gylver i en Plussord-episode at hun håpet Gud hadde en «plan B»
for de som ikke tror.
Reaksjonene
lot ikke vente på seg. Noen mente Gylver var på ville veier. Andre igjen mente Gud også
måtte ha en «plan C». Ja, faktisk at hele alfabetet må tas i bruk for å
beskrive Guds leteaksjon.
Reagerer på
Sunniva Gylvers andakt om en «plan B» for de som ikke tror
Evig liv for dem
som tror
Denne
søndagen leses det kjente verset i Johannesevangeliet i kirker over hele
landet. Men hva sier «Den lille Bibelen» egentlig om de som ikke tror?
Ingen
ting, skal vi ta Jakobsen på ordet.
Johannes
3,16 sier noe om hva som skjer med «de som tror» – de har evig liv i vente.
Skjebnen
til de som ikke tror og de som ikke har hørt, er derimot et åpent spørsmål i
denne sammenhengen.
– Verset sier
egentlig ingen ting om akkurat disse, sier Jakobsen.
Søndagens tekst –
fjerde søndag i fastetiden
Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi
vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. Hvis
dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro
når jeg taler om det himmelske? Ingen annen er steget opp til himmelen enn han
som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i himmelen. Og slik
Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet
opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt
har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror
på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Johannes
evangeliet kapittel 3, vers 11–16.
Bibelen 2011.
.
Pluralisme
Det
spørsmålet som verset i Johannes evangeliet holder åpent, har blitt behandlet
på ulike måter i teologien. Tre modeller går igjen.
Den
første mulige løsningen er pluralisme, forteller Jakobsen. De som holder et
slikt syn tenker seg at alle religioner egentlig tilber samme Gud og at det
finnes mange veier til frelse.
TEOLOG: Martin
Jakobsen er førsteamanuensis ved Ansgar Høyskolen og har en doktorgrad i
religionsfilosofi og systematisk teologi. Foto: Lasse Eide / Ansgar
høyskolen
Jakobsen
kaller denne posisjonen for den mest kontroversielle. Det er fordi han mener
den støter mot mange bibeltekster.
–
Er du pluralist, blir ikke misjon så viktig. Da driver man ikke misjon for at
folk skal bli frelst, men av sosiale grunner.
Eksklusiv frelse
På
den andre enden av skalaen har man synet som kalles eksklusivisme.
Det
innebærer at det bare finnes en eksklusiv vei til frelse, og det er gjennom
Jesus Kristus.
Ordet
eksklusivisme sikter til at det bare finnes én sann religion, nemlig kristen
tro åpenbart gjennom Jesus Kristus i Bibelen.
–
Av de som holder et slikt syn kan noen tenke at andre religioner er løgn og
villfarelse, kanskje til og med fra Satan. Andre kan igjen tenke at religion er
uttrykk for en gudslengsel. Slik sett kan de lede personer nærmere Jesus.
Inklusivisme
Et
sted i midten finnes inklusivistene. De vil som pluralistene også tenke at det
kan finnes frelse i andre religioner.
–
Men frelsen er likevel kun tilgjengelig på grunn av Jesu død på korset,
forklarer Jakobsen.
Et
spørsmål er om man må ha en bevisst tro på Jesus for å bli frelst, og
inklusivistene vil svare benektende på det, sier kristiansanderen.
Flere
teologer med dette synet snakker om at det kan finnes anonyme eller ubevisste
kristne – folk som er kristne uten å vite det.
–
Her er frelsen tilgjengelig bare gjennom korset, men veien til Gud trenger ikke
være gjennom en bevisst tro.
Overbevist om
«plan A»
Selv
om alle disse posisjonene er utbredt i teologien i dag, er Jakobsen klar på
hvilken posisjon han mener har mest for seg.
– Jeg tror ikke på
noen «plan B». Jeg tror på «plan A», og det er det eneste jeg kan tillate meg å
tro på, sier teologen.
Ifølge
ham selv må eksklusivisme være riktig. Han viser til Johannes 3,16 og
misjonsbefalingen i Matteusevangeliet.
–
Kirken har fått et oppdrag om å drive misjon. Det innebærer at kristne må
forholde seg til og arbeide ut ifra at det kun er gjennom å bekjenne sin tro på
Jesus at man blir frelst, forklarer han.
–
Samtidig kan vi godt håpe på at Gud tilbyr frelse på mange måter, så himmelen
blir overbefolket.
–
Men oppdraget er ikke å belage seg på at Gud fikser det med en «plan B».
Universalist i
oldkirken
William
Skolt Grosås er høyskolelektor i teologi ved NLA Høgskolen i Bergen, og en av
stemmene bak Dagen-podkasten «Ulest».
Den
historieinteresserte teologen fikk også med seg debatten som verserte i forrige
måned.
KIRKEHISTORIE:
William Skolt Grosås er høyskolelektor ved NLA Høgskolen og interesserer seg
for kristen litteratur fra de første århundrene etter Jesu død. Foto:
Bjørn Olav Hammerstad
I
løpet av de første århundrene etter Kristus var det innad i kirken flere ulike
måter å forstå hvordan det ville gå med de som ikke trodde, forklarer han.
En
av kirkefedrene som mente at det fantes en «plan B» – at alle mennesker til
slutt ville bli frelst, var Origenes.
Han
mente at Gud skapte alle mennesker til å bli frelst, og at Gud ville realisere
dette. Synet har fått navnet «apokastasis», men kjennes av mange som
«universalisme».
.
Vranglære
Origenes´
syn ble etter hvert fordømt som vranglære på et kirkemøte på 500-tallet.
Årsaken til dette var at det ikke fantes belegg i Bibelen til å si at alle til
slutt vil bli forent med Gud. At det finnes en fortapelse, ble derimot ansett
som klart.
Samtidig
må man ha tungen beint i munnen. Det som ble fordømt som vranglære, var å lære
at alle kommer til himmelen. Det at en troende håper for seg selv at alle blir
frelst, ble ikke fordømt, forklarer Grosås.
Faktisk
var det flere i kirkens tidlige fase som delte et slikt håp.
–
Skriften tillater oss ikke å lære eller bekjenne det.
– Men vi har lov å
håpe på det. Og ikke minst har vi lov å be om at alle skal bli frelst, sier Grosås.
Svarer Gylver om frelse og fortapelse