Norge kan bli verdens første
kontantløse land. Det er dårlig nytt for idrettslag, gatemusikanter — og
kriminelle.
Fattig
utbytte: Ingen kjempegevinst for gitarkassen til Jarle Johannessen. Foto: Odd E. Nerbø
· Kopier lenke
Publisert: Publisert:
16. januar 2016
Denne
artikkelen er over åtte år gammel
Kai A. Olsen har ikke en krone på seg. De siste fire årene har det knapt vært en seddel
innom lommeboken hans.
— Jeg prøver å leve helt kontantfritt, det går stort
sett bra. Unntaket er konfirmasjonsgaver, og en og annen bomstasjon på fjellet
der jeg må legge kontanter i en konvolutt, sier 65-åringen.
Bergenseren er professor i informatikk ved Høgskolen
i Molde, og professor II ved Universitetet i Bergen. På oppdrag for NHO
Reiseliv laget han i fjor «Et kontantfritt reiseliv», en rapport som slår fast
at Norge blir kontantfritt om få år.
— For to år siden sa jeg det vil skje «om ti år». Nå
tror jeg det skjer enda raskere, sier Olsen.
Loddsalg: -
Jeg kjøper alltid når det handler om Gneist. Min mann var med på å starte
Gneist, sier Hallfrid Flesland til loddselgerne Sarah Christin Svardal, Frida
Dahl Berg, Selma Marøen og Mia Helgesen.
— 50 kroner? -
Ja.
— Og de går til Gneist?
— Ja.
— Jeg kjøper alltid når det handler om Gneist, sier
Hallfrid Flesland (82).
En bekmørk vinterkveldpå Flesland har 11-åringene
Selma Marøen, Mia Helgesen, Frida Dahl Berg og Sarah Christin Svardal hellet
med seg. Et skrapelodd skifter eier. En 50-lapp glir ned i jentenes blanke
plastpose.
I årevis har lodd- og kalendersalg vært en viktig
inntekt for idrettslaget. Nå har Gneist måttet legge ned kalendersalget. I
stedet har klubben økt kontingenten.
— Rundt halvparten sier at de ikke har penger
hjemme, sier Selma, Mia, Frida og Sarah Christin før de forsvinner inn i
mandagskvelden.
At Norge kan bli kontantløst, vil Hallfrid Flesland
nesten ikke høre om.
— Det er helt sprøtt. Skal barna ha med seg
kortterminaler rundt da? Nei, nå har det gått over alle hauger, sier Flesland.
Med litt hell får 82-åringen seg snart ny ryggsekk,
Hardanger-bestikk eller bambussokker.
For bare noen år siden var det topp å ha kontanter i lommen. Det var herlig å få en
konvolutt stappfull av tusenlapper da bruktbilen ble solgt.
I dag er det omvendt.
Kontantene begynner å bli brysomme. Banker legger
ned filialer, og de som overlever blir kontantløse. Minibanker forsvinner jevnt
og trutt. Uttak av kontanter i butikk blir stadig sjeldnere. Kontanter utgjør
kun fire prosent av norske husholdningers pengebruk. Kun én prosent av oss
bruker utelukkende kontanter.
Kai A. Olsen mener at et kontantløst samfunn burde
vært et langt bedre «månelandingsprosjekt» enn Mongstad.
— Forskjellen er at dette ville vært lønnsomt fra
første dag. Norge kunne blitt verdensledende i digital økonomi, og solgt
kompetansen, sier professor Olsen.
— Nå kan det være at svenskene slår oss. I Sverige
kan bedrifter allerede i dag si nei til kontanter. Det er ikke lov i Norge,
sier professoren, og legger til at flere danske restauranter allerede i dag
nekter å ta imot kontanter.
I Sverige ligger Pinchos , verdens første app-restaurant. Der reserverer du bord, sjekker
menyen og bestiller tapas i en egen app. Når maten er ferdig plinger telefonen
din, så henter du selv godsakene i en kjøkkenluke. Betalingen skjer selvsagt
kontantløst - i appen.
— Hos min lokale kjøpmann er seks prosent av
omsetningen kontant, og det synker med ett prosentpoeng i året. Folk flest
innser jo idiotiet med å gå i minibanken og ta ut penger, og deretter gå i
butikken og betale kontant.
tall 2.jpg
Olsens fremtidshåp støttes av Ann Håkonsen, kommunikasjonssjef i finansnæringens
hovedorganisasjon, Finans Norge.— Alt ligger til rette for at Norge kan bli
verdens første kontantfrie samfunn. Kontanter representerer nå en så liten
andel av betalingene i samfunnet at vi godt kan klare oss uten, sier Håkonsen.
— Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder
elektronisk betaling. Kortbruken fortsetter å øke. Uten kontanter vil også ran,
økonomisk kriminalitet og svarte penger bli kraftig redusert, sier Håkonsen.
I tillegg kommer et annet faktum - at kontanter
koster flesk.
I 2009 beregnet Norges Bank at samfunnets kostnader ved kontantbruk var 3,5
milliarder kroner. Det inkluderer trykking, sikkerhetstiltak og distribusjon,
pluss etterfylling og drift av landets minibanker.
I tillegg til de miljømessige utfordringene med
gammeldags distribusjon av penger landet rundt, utgjør kontanter en risiko.
Uten kontanter er det ingen vits å rane kiosken, bussjåføren eller landets
Nokas-sentraler - en rekke arbeidsplasser vil bli tryggere.
— Digitale transaksjoner vil redusere kostnader, øke
inntektene, få inn mer skatt og øke sikkerheten, sier Olsen.
— Det blir vanskelig å være kriminell. Hasjselgeren
på hjørnet kan ikke lett ta frem kortterminalen, og et Nokas-ran vil ikke skje
i et digitalt samfunn. Digitale forbrytelser kan skje, men med mindre personskade.
Professoren mener at tusenlapper nesten bare er for
kriminelle, for dem som kjøper svart arbeid - og for dem som gjemmer penger i
madrassen for å unngå formuesskatt. Blir vi kvitt kontanter, blir vi i stor
grad også kvitt svart arbeid, tror professor Olsen.
Ikke alle er enige.
Håndverkeren som pusser opp det røde huset utenfor Bergen jobber hundre prosent svart.
Likevel ser han ikke spesielt mørkt på en kontantløs fremtid.
— Det gjelder å være kreativ. Kunden kan betale
regningene dine, eller din nye oppvaskmaskin. Kanskje du kan få en bil overført
til deg for langt under markedsverdi, sier mannen.
Han gleder seg ikke.
— Det blir mer tungvint. Selv i dag må man være
veldig forsiktig. Folk reagerer hvis du kommer med mye kontanter.
— Blir vi kvitt svart arbeid hvis kontantene
forsvinner?
— Aldri. Det kommer alltid til å være der. Jeg tror
ikke det engang blir redusert. Forsvinner norske kontanter, kan jeg få betalt i
euro eller dollar. Da kan jeg for eksempel kjøpe gull når jeg er på ferie,
selge det hjemme og få pengene inn på konto, sier håndverkeren.
Enn så lenge går kundene hans neppe tom for cash.
I dag ligger nær 50 milliarder kroner i norske madrasser, skuffer og lommebøker.
Norge har ikke trykket egne pengesedler siden 2007.
I dag produseres disse i Frankrike og Tyskland, for å erstatte slitte og skadde
sedler.
I 2014 ble det trykket over 32 tonn med nye 100- og
200-kronerssedler, til en verdi av 6,4 milliarder kroner. Samme år ble 31,8
millioner sedler destruert av Norges Bank - verdier for over 9,5 milliarder
kroner gikk rett i papirkvernen.
Bekymret: -
Folk har ikke kontanter lenger. Det merker jeg veldig godt, sier gatemusikant
Jarle Johannessen (59).
Bruce Springsteens «My Hometown» gjaller ut i undergangen utenfor Bergen Storsenter. Med kalde
fingre og åpen gitarkasse prøver Jarle Johannesen (59) å underholde folk som
jager forbi.
— De fleste sier at de ikke har penger, bare kort.
Det er blitt veldig tydelig de siste årene, sier Johannessen.
Han ser mørkt på en kontantløs fremtid.
— Det kan bli spikeren i kisten, sier den tidligere
BT-sjåføren.
En sjelden gang, når en enslig mynt treffer en
annen, klinger det i gitarkassen. Men ikke ofte.
— Dette er den eneste inntekten jeg har, men det er
ingenting å leve av.
— Hva lever du av da?
— Hehe. Jeg er i den herlige situasjonen at jeg har
en kone som forsørger meg. For meg er det en hobby. Jeg spiller fordi jeg liker
det. Men det er ikke akkurat en karriere å satse på. De siste årene er
inntekten mer enn halvert, sier Johannessen.
— Alternativet blir å få seg en kortterminal. Men
det spørs hvor effektivt det vil være.
Men om «The Times They Are A-Changing» for gatemusikere, mener professor Olsen at Norge er godt egnet
for digital økonomi.
— Vi er et homogent land, med lite kriminalitet og
lite kortsvindel. Dessuten har vi god infrastruktur med datanett overalt.
— Hvor langt er vi kommet?
— Mye er allerede på plass, men dagens kortsystemer
er primitive. Det er lett å lage noe bedre. For eksempel kunne systemene tillate
at man la inn sin egen personlige sikkerhet, der betalingen er kodefri på
steder du selv ønsker. Jeg vil gjerne handle hos min faste fiskehandler uten å
trenge noen kode. Ingen kommer til å stjele kortet mitt og kjøpe to kilo torsk,
sier professor Olsen.
SKEPTISK: Å
være skeptisk til kontanter er intet nytt. I 1695 fikk bergenseren Jørgen Thor
Møhlen laget Norges første pengeseddel. Året etter gikk han konkurs, på grunn
av folks ikke stolte på papirstykket.
Han er oppgitt over at loven sier at salgssteder skal ta imot kontanter, mens det er
frivillig å ha en elektronisk betalingsløsning. Olsen mener det burde vært
omvendt.— Da ville ting vært under kontroll. Elektroniske data kan ikke skjules
like lett som kontanter, sier 65-åringen.
Han er oppgitt over norske myndigheter. Ikke bare
mener Olsen at staten stikker hodet i sanden, han mener at våre folkevalgte i
praksis støtter svart arbeid ved å opprettholde kontanter.
— Ingenting er mer konservativt enn
Finansdepartementet og Norges Bank. Mens folket går motsatt vei, er
myndighetene i gang med å lage nye, fine pengesedler.
Snart borte:
En solid bunke tusenlapper på vei inn i makuleringsmaskinen til Norges Bank.
Snart kan norske kontanter være en saga blott.
Neste år begynner innfasingen av Norges nye seddelserie, et arbeid som skal pågå til 2019.—
Norges Bank skal møte samfunnets etterspørsel etter sedler og mynt. Vi har ikke
noe syn på hvor mye som bør etterspørres, sier kommunikasjonssjef Therese
Riiser Wålen i Norges Bank.
Hun forteller at kontanter spiller en rolle i
beredskapsløsningen, i tilfelle Norges betalingssystemer skulle bli satt ut av
spill. Ifølge Norges Bank har nymotens teknologi ennå ikke ført til gode nok
beredskapsløsninger.
— På tross av økt bruk av kort og andre
betalingsformer ser det ut til å være behov for kontanter i mange år, sier
Riiser Wålen.
Neste generasjon sedler skal ha havet som tema, med
figurative forsider laget av Terje Tønnesen og The Metric System. Sedlenes
baksider blir prydet av ellevilt piksel-motiver, signert Snøhetta.
En som har mye kontanter liggende, rett nok på jobb, er Peter Wesenberg. Han er
konserndirektør i Nokas, med ansvar for kontanthåndtering.
— Ryktene om kontantenes død er betydelig
overdrevet, sier Wesenberg.
Han mener det hele er en konstruert situasjon, fra
folk med lang utdannelse og høy inntekt.
— Innen dagligvare, kiosk og bensinstasjon skjer 30-
40 prosent av alle transaksjoner med kontanter. Folk med lavere inntekt og
utdannelse bruker mer kontanter, sier Wesenberg.
— I oktober 2015 var det én milliard kontantkroner
mer i omløp enn i oktober året før. Antall uttak i Nokas’ minibanker så langt i
desember har gått opp to prosent i forhold til i 2014. I gjennomsnitt er
uttaket ca. 70 kroner høyere enn i fjor, sier Wesenberg.
Han mener at bankene har sterk egeninteresse av å
snakke ned kontantene, fordi kortbruk er bedre butikk for dem.
— Nokas har selv erfart at kontanter øker faren for
kriminalitet?
— Ja, det er en klar fare. Samtidig er det svært
lite ran i Skandinavia. Blir kontanter vanskelig tilgjengelig, vil kriminelle
gå for gullsmeder eller andre steder med store verdier. Enkelte mener at svart
arbeid opphører hvis Norge blir kontantløst. Da vil folk bare bruke euro i
stedet. Det er lettere å bli kvitt i utlandet enn norske kroner.
Selv om Kai A. Olsen er for et kontantfritt samfunn, er han klar på at også digitale
penger har sine ulemper.
— Det gir mindre mulighet til å være anonym, sier
han.
— Er du på polet og kjøper sprit for 10.000 kroner i
uken, så ligger informasjon i kortet. Det er en risiko, og vi er avhengig av at
myndighetene spiller på vår side. Men det er misbruk av data som er viktig å
hindre, ikke registreringen.
- Hva med personvernet? Elektronikk er jo overvåkerens beste venn?
— Noen mener det blir et overvåkingssamfunn. Men du
kan uansett ikke dra til utlandet uten pass, og vi bruker Facebook og Google,
der vi frivillig legger igjen enorme menger informasjon. Forlanger vi å være
anonyme, sier vi ja til mer krim og mindre skatteinntekter. Det er også
alvorlig.
— Hva med de eldre da, som kanskje ikke er så glade
i ny teknologi?
— Et fleipete svar er at eldre som ikke husker
koden, vil sulte i hjel. De trenger uansett koden i minibanken, sier Olsen, og
understreker at systemene må bli enklere å bruke.
— Idrettslag som selger lodd, gatemusikanter, små
foreninger … hva skal de gjøre?
— Mobilbetaling. Det har allerede begynt, og man kan
få gratis løsninger.
— Tiggerne da?
— Selv tiggeren må bli digitalisert, det er
løsninger på vei. Men da må tiggeren betale skatt, sier Olsen.
— Og det er kanskje ikke alle som blir lei seg hvis
tiggerne forsvinner.
Tusenlappens
hemmeligheter
Det er ikke bare på grunn av Edvard Munch
at dagens tusenlapp er et lite kunstverk.
At neste generasjon sedler får betydelig høyere
sikkerhet enn dagens, sier ikke så rent lite.
Selv om dagens tusenlapp har vært med oss siden
sommeren 2001, har den ett gram tunge papirlappen en innebygget sikkerhet som
kan få enhver kriminell til å rive seg i håret.
Tusenlappen er kobbertrykket på bomullspapir, som
gir en annen berøringsfølelse enn vanlig papir. I tillegg til bildet av den
unge Edvard Munch har seddelen et vannmerke, der samme portrett kan sees når
man holder seddelen opp mot lyset. I tillegg har den en såkalt sikkerhetstråd,
en metallisk stripe der man kan se ordene «Norges Bank».
Til høyre for kunstneren ligger en holografisk metallstripe, som gir et rikt fargespill
når du vrir på seddelen. I rosetten til venstre for Munch ligger en skjult «N»
for Norge. Like under rosetten ligger et gjennomlysningsregister. Sammen med et
tilsvarende merke på seddelens bakside, utgjør dette en hel sekskantfigur som
kun sees ved gjennomlysning.
På baksiden av seddelener det ikke bare et utsnitt
av «Solen», Munchs enorme verk i Universitetsaulaen i Oslo. Der finner du også
en stripe med tallet «1000» trykket i perlemorseffekt, som skifter farge når du
vrir på seddelen. Over store deler av seddelen er det mikroskrift. Under
ultrafiolett lys vil ulike deler av seddelen lyse opp med ulike styrke. Ved
siden av den unge Munch ligger det også en usynlig pensel, som kun lyser opp
under ultrafiolett lys.
Økonomiavsnittet ved Hordaland politidistrikt håndterte i fjor ti tilfeller av
falske penger, både norske og utenlandske.
— De norske sedlene var i stor grad dårlige kopier,
for eksempel med trykk på bare ene siden. I flere tilfeller har disse blitt
brukt som betaling i for eksempel butikk og drosje, sier politibetjent Ingeborg
Haraldseid.
Stort sett var det 200- og 500-lapper som dukket
opp.
Haraldseid forteller også om tilfeller der ekte penger blir tatt for å være falske -
blant annet kan sedlene være misfarget etter vask.
Grafikerne Sverre Morken og Arild Yttri har utformet
dagens seddelrekke. Ikke bare gjør det dem til Norges mest reproduserte og på
mange måter populære kunstnere - de har også skapt verdier som gruser selv
Edvard Munch.
Publisert:
Publisert: 16. januar 2016
06:00
Oppdatert: 23. januar 2017
14:05