Nettforum drøfter å kartlegge jøder
og Israelsvenner: – Ligner pedofile
SOM PEDOFILE: Jeg tenker
det blir vel litt på samme måte som man ønsker et offentlig register over
pedofile som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, skriver Payam
Afshar. Foto: Skjermdump / Facebook og privat
Pro-palestiner mener en liste over «pro-sionister» er
å ligne med en liste over pedofile. PST forteller om skjerpet trusselnivå mot
jøder.
Hans Christian Bergsjøhans.christian@dagen.no
Publisert: 22.02.2024 07:16Sist oppdatert: 10:13
I en propalestinsk Facebook-gruppe med over 20.000
medlemmer blir det nå stilt spørsmål om å lage lister over «pro-sionistiske»
nordmenn.
«Jeg legger merke til at flere og flere etterspør lister
over Pro Zionister (sic) som bor i Norge som støtter det Zionist-staten Israel
driver med i dag. Er det innafor å hjelpe til med å lage en slik liste og bistå
i kartleggingen av dem», spør Payam Afshar.
Bilde 1 av 4
Her ser en hva som
ble skrevet i Facebook-gruppen «Free Palestine – Save Gaza». Foto: Skjermdump
«Jeg tenker det blir vel litt på samme måte som man ønsker
et offentlig register over pedofile som er dømt for seksuelle overgrep mot barn
osv. Bare at det her er Zionister som støtter folkemord, drap på barn og
kvinner og eldre og menn», fortsetter Afshar.
I et innlegg 25. januar spør Afshar om det finnes lister
over nordmenn som har tjenestegjort i det israelske forsvaret.
«Finnes det en liste over norske som har reist til Israel
for å kjempe på siden til IDF? Det hadde vært fantastisk om det fantes».
I
kommentarfeltet til egen post legger han også ut navn og bilde av en
norsk-israelsk mann som har tjenestegjort for IDF på Gazastripen.
BEKYMRET: Ervin Kohn er
tidligere forstander i Det Mosaiske Trossamfund. Foto: Herman Frantzen
Kohn:
Ikke første gang jødene står på lister i Norge
Tidligere forstander i Det Mosaiske Trossamfund, Ervin
Kohn, reagerer sterkt:
– Dette er i beste fall doxing, hensynsløs atferd og
straffbart. Det er også ganske historieløst. Jødene har en spesiell historie
med å stå på lister i Norge, sier han til Dagen.
Kohn viser til Mikal Syltens pamflett «Hvem er hvem i
jødeverdenen», og påpeker at denne var «av uvurderlig betydning for de som
planla deporteringen av de norske jødene i 1942».
Pamfletten var en liste over antatte jøder i Norge, og ble
utgitt i fire utgaver: 1925, 1932, 1939 og 1941.
.
DØMT: Mikal Sylten ble dømt i
landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig i Norge. Foto: Privat
–
Skal ikke lage liste
Når Dagen konfronterer Afshar, påpeker han at han ikke har
tatt til orde for å lage en liste.
– Jeg har kun skrevet at jeg legger merke til at en liste
etterspørres og spurt om det er «innafor».
Foto: Privat
Han mener en eventuell liste ikke skal inneholde alle
israelere eller «pro-sionister», kun de som «støtter fanatisk drap av barn og
folkemord».
– Dette er ekstreme mennesker med gale intensjoner jeg ikke
ønsker å ha noe med å gjøre.
Afshar forteller at han har hørt fra en bekjent at det
allerede foreligger over 1000 anmeldelser mot ham.
– Jeg ønsket å dra i gang en debatt, forteller han, og
understreker at han har både palestinske og israelske venner.
Afshar har fått mange trusler og negative henvendelser
etter innlegget. Han er alenefar og driver eget firma.
– Jeg har bedre ting å bruke tiden min på enn å lage liste,
sier han.
.
«De
har ikke opplevd andre verdenskrig»
– Har du forståelse for at
norske jøder føler seg truet?
– Hva skal de være redd for?
– Israelere deler et kollektivt
traume etter andre verdenskrig.
– De har ikke opplevd andre verdenskrig, svarer Afshar.
– Folk må begynne å leve livet sitt i nuet og slutte å leve
i fortiden og lage seg problemer. I dag blir folk krenket for alt og ingenting,
fortsetter han
Payam Afshar opplever at han blir forsøkt fremstilt som en
terrorist, men ut fra egen erfaring knyttet til innlegget, opplever han at det er
meningsmotstanderne som er ekstreme, og viser til to «hatmeldinger» han har
fått i etterkant av innlegget.
Bilde 1 av 2
TRUSler: Payam Afshar
har mottatt sterk kritikk i etterkant av Facebook-innlegget. Foto: Skjermdump
PST
følger med
Kommunikasjonsdirektør i Politiets sikkerhetstjeneste,
Trond Hugubakken, forteller til Dagen at trusselen mot jødiske mål i Norge er
skjerpet.
– Terrortrusselnivået i Norge vurderes som moderat, men PST
vurderer fortsatt at trusselen mot jødiske og israelske mål i Norge er
skjerpet. Fordi mange ekstremister ikke skiller mellom jøder og staten Israel,
nevner PST jødiske og israelske interesser i ett. Vår vurdering er at trusselen
i første rekke retter seg mot bygninger, institusjoner og organisasjoner som representerer
jøder eller Israel.
PST: Kommunikasjonsdirektør
i Politiets sikkerhetstjeneste, Trond Hugubakken. Foto: Håkon Mosvold
Larsen, NTB
– PST gjør
kontinuerlig vurderinger av hvem som representerer en mulig terrortrussel i
Norge, mot alle aktuelle mål. Dette er informasjon og vurderinger som vi
fortløpende formidler til politiet. Det er politiet som har ansvaret for å
beskytte jøder og andre personer i Norge. Det er derfor ikke naturlig av PST å
kommentere på hvilke sikkerhetstiltak eller beskyttelsestiltak som det ordinære
politiet gjennomfører, avslutter Trond Hugubakken.
Det var slik det begynte i Norge på 30 tallet da var det
Norske NS narsister som sto for
skittkasting og forfølgelse
mot Jøder og nå likesinnede sionister ( de som støtter Nasjonen Israel) Har vi nå importert Islamo fasister inn i Norge?
Det er mange her i Norge som husker attentatet på William
Nygaard og Norsk slips Politis etterforskning og andre Islamske Terror
relaterte saker
Hva er det som er i ferd med å
skje her i Norge???
Politiets Ressurser må styrkes
Kraftig! Eller satt på spissen! må vi som privatpersoner begynne å bevepne
oss!
Begynner det å bli farlig å ha
meninger om krig og konflikter her i Norge.
Stein A Johannessen
Jødisk kvinne i Norge vurderer å
flytte utenlands: – Alle land i Europa er bedre
En gruppe jøder ble nektet å delta i kvinnetoget 8. mars på Youngstorget i Oslo.
Grunnen
til at hun vil flytte er i hensynet til barnet: – Jeg ønsker at mitt barn ikke
skal måtte skjule sin identitet og kunne være stolt av den.
Hans Christian Bergsjøhans.christian@dagen.no
Kort tid etter 7. oktober,
begynte jøder i Norge å føle seg bekymret for egen sikkerhet.
Under 8. mars-markeringen i
Oslo, ble jødiske deltakere nektet å delta..
Dagen
har nylig vært i kontakt med flere jøder som vurderer å flytte fra Norge.
– Jeg føler meg veldig i
utakt med storsamfunnet, og som om jeg lever i en parallell virkelighet der
informasjonen jeg besitter og innhenter enten ansees som helt feil, eller tilsier
at jeg er en som støtter bestialiteter. Jeg føler at narrativet rundt krigen er
helt ensidig, og at det ikke er plass til korrigering og komplisering,
forteller en jødisk kvinne i 50-årene som er bosatt i Norge.
LES OGSÅ
– Det er et svart-hvitt bilde
av gode og onde. Jeg føler at jeg sliter med forholdet til mine ikke-jødiske
norske venner og kolleger, fortsetter hun.
OPPTØYER: Det ble full
klinsj da en gruppe jødiske deltakere i 8. mars-markeringen i Oslo ble hindret
fra å gå i toget.
Hun
er gift og har barn, men betegner seg ikke som troende jøde.
– Men
jeg er aktiv i det jødiske miljøet, feirer jødiske helligdager og har en sterk
jødisk identitet, forteller hun.
Hun vil være anonym i frykt
for å eksponere barnet sitt og å «komme i søkelyset til noen som er sinte nok
til å ville skade israelere eller jøder».
Føler
seg truet
Hun føler seg truet.
– I begynnelsen av krigen
ba jeg mitt barn påse at døren var låst når det kom hjem fra skolen, og at det
skulle unnlate å snakke hebraisk offentlig. Det er ikke mulig å gjette «hva»
jeg er ut fra utseendet mitt, men jeg har nok bevisst holdt lavere profil.
– Hvorfor?
– Fordi
jeg så at debattklimaet var kommet til et punkt der det kan dryppe nedover til
at en enkelt person eller gruppe som kan føle behov for å uttrykke sinnet
gjennom vold mot jøder eller israelere. Jeg ble bevisstgjort på at det var
snakk om å lage lister over norske sionister. Vil jeg være på en slik liste, og
hva innebærer det?
LES OGSÅ
Etter 7. oktober var det en
del sympati med jøder, opplever hun.
Sympatien tok slutt da
Israel begynte krigføring i Gaza. Gradvis ble grensene for hva som var
«innafor» å si eller skrive endret.
SYMPATI: Mennesker i
Amsterdam, Nederland, samlet seg 12. oktober for å vise støtte for de israelske
ofrene og gislene etter terrorangrepet 7. oktober.
– Nå
er du ond dersom du ikke hater Israel. Det ropes «from the river to the sea»,
og det har forekommet direkte trusler mot norske jøder. Jeg er svært kritisk
til mye av det Israel gjør, men jeg mener situasjonen er kompleks og ikke så
ensidig som det fremstilles i Norge.
–
Hat mot mitt land
Kvinnen opplever at når hun
forsøker å nyansere bildet, blir hun anklaget for «ekstrem kynisme og
hjerteløshet» overfor palestinske sivile ofre.
– Man kan ikke ha noe annet
standpunkt enn et hat mot det jeg anser som mitt land. Det er mer enn det man
krever av andre nasjonaliteter selv når deres land begår det som ansees som
feil i norske øyne. Sammenligninger mellom Israel og Nazityskland er blitt god
tone, og å anklage alle sionister for å være rasister og krigsforbrytere er
også blitt en selvfølge som kan sies uten nøling.
LES OGSÅ
Kvinnen har aldri gått med
jødiske symboler, men ville «i alle all ikke gjort det i disse tider».
– Jeg
tenker oftere og oftere på å flytte fra Norge. Jeg ville gjerne bodd i Israel,
men det er ikke bare enkelt å flytte dit med tanke på jobb, og inntekt. Jeg har
lekt med tanken om å flytte til Danmark. Egentlig virker det som om alle land i
Europa er bedre enn Norge, med unntak av Irland. Grunnen til at jeg vurderer å
flytte er i hovedsak mitt barn. Jeg ønsker at mitt barn ikke skal måtte skjule
sin identitet og kunne være stolt av den. For øyeblikket holder min barn sin
identitet skjult. Det synes jeg er trist.
Nå mener hun norske
politikere må ta ansvar.
– Jeg mener politikere ikke
har vært tydelige nok i sin støtte til den jødiske minoriteten i Norge. Jeg
synes det virker som at alle andre europeiske ledere har vært tydeligere på
hvor grensen går når det gjelder hatefulle ytringer og sagt klart i fra at
slikt ikke tolereres.
Kunne
vært løst
Hun opplever at «Norge har
gått langt i sin Israel-fiendtlighet» – lengre enn de fleste land vi vanligvis
sammenligner oss med.
– Kompleksiteten er ikke
belyst, og det er blitt konsesus at alt er Israels skyld og ansvar.
LES OGSÅ
Norske politikere burde ha
sagt klart ifra at den leksikalske definisjonen av sionisme er en legitim
ideologi, mener hun.
– Mye av
dette kunne blitt løst dersom Hamas innfridde kravene om å frigi gislene og
legg ned våpnene. Det burde vært tydelig kritikk av Hizbollah som bryter
FN-vedtak ved å angripe fra Sør-Libanon, og krav om å i det minste få sjekket
tilstanden til gislene, fortsetter hun.
Kvinnen mener at dersom
norske politikere hadde tatt ansvar, kunne man unngått at «alle tenker at
Israel er det verste landet i verden».
– Faktum er at det er en
komplisert konflikt, og at det er utallige eksempler på andre pågående
konflikter som er verre for sivile, og at allierte har brukt like ille om ikke
verre metoder i sine kriger. Kriger Norge har støttet eller deltatt i.
I november sa
utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til VG at han «er veldig opptatt av at
det som skjer i Midtøsten ikke skal gjøre det vanskeligere å være jøde i
Norge».
– Det som skjer, med barn
og med voksne i jødiske miljøer, bekymrer meg sterkt. Jeg vil si til absolutt
alle som engasjerer seg for Palestinas sak og for det som skjer i Gaza, at de
må ikke blande sammen det som regjeringen i Israel gjør, med det jødene i Norge
står for, sa han til VG.
Aktor spilte video av
masseskytingen: Skudd og skrik fylte terrorsalen
Zaniar Matapour nektet straffskyld for grov terrorhandling da rettssaken mot ham startet i Oslo tingrett tirsdag. Foto: Lise Åserud / NTB
Lyden
av skuddene mot festglade mennesker natt til lørdag 25. juni 2022 fylte
terrorsalen i tinghuset tirsdag, da aktor spilte av videoopptak av
masseskytingen.
NTB-Steinar Schjetne og Anders R.
Christensen
– Det gjør sterkt inntrykk
å se på denne filmen, sa statsadvokat Sturla Henriksbø etter at den drøyt fire
minutter lange filmen var avspilt i retten.
Den viser terrortiltalte
Zaniar Matapour (44) komme av trikken rett ved utestedene Per på Hjørnet og
London Pub.
.
Deretter skjer ting fort på
de uskarpe overvåkingsbildene. Matapour henter opp to våpen – en pistol og et
maskingevær – og begynner å skyte kort tid etter. Innimellom skuddsalvene kunne
man se panikken som brøt ut, og høre skrik fra folk i området.
To personer ble drept og ni
skuddskadd. Minst 560 mennesker befant seg i området den aktuelle natten. 266
har status som fornærmet.
Terrorrettssaken
* Klokken 1.13 natt til
lørdag 25. juni 2022 løsnet Zaniar Matapour (44) skudd mot personer som befant
seg i og utenfor baren Per på Hjørnet og det skeive utestedet London Pub på
C.J. Hambros plass i Oslo sentrum. Skuddene ble avfyrt med pistol og
maskinpistol.
* Kåre Arvid Hesvik og Jon
Erik Isachsen ble drept av skuddene, mens ni andre ble påført skuddskader.
* Etter å ha avfyrt
skuddene løp Matapour fra stedet, men han ble etter kort tid tatt igjen og
overmannet av sivile personer.
* Totalt 266 personer har
status som fornærmet i saken.
* PST har hatt kjennskap
til Matapour siden 2015, med bekymring om at han da ble radikalisert og inngikk
i et ekstremt islamistisk kontaktnettverk i Norge.
* I november i fjor ble
Matapour tiltalt for grov terrorhandling etter skytingen. Ifølge
påtalemyndigheten avla Matapour troskapsed til IS før han angrep utestedene.
* Rettssaken går i Oslo
tingrett fra 12. mars til 16. mai.
* Ytterligere fire personer
er siktet i saken, blant dem islamisten Arfan Bhatti. Både han og de tre andre
personene nekter straffskyld. De siktedes saker er ikke ferdig etterforsket.
* Bhatti er siktet for medvirkning
til terroren og sitter for tiden fengslet i Pakistan. Norske myndigheter jobber
med å få ham utlevert, men det er ikke klart når han eventuelt vil kunne komme
til Norge. Påtalemyndigheten ønsker at han skal vitne under rettssaken, enten
fysisk eller via videolink fra Pakistan, men det er ikke klart om han vil
vitne.
Tirsdag
formiddag ristet 44-åringen på hodet da tingrettsdommer Eirik Aass spurte
hvordan han stilte seg til skyldspørsmål etter tiltalen for grov
terrorhandling.
– Nei, konstaterte tingrettsdommer
Aass at han tolket hoderistingen som.
Oslo tingrett skal over
rundt to måneder framover behandle straffesaken, som kan ende men historisk dom
på 30 års forvaring eller fengsel. Det er første gang straffelovens bestemmelse
om grov terror behandles i en domstol.
Terrortiltalte Zaniar
Matapour skal ha sverget troskap til ekstremistorganisasjonen IS kort tid før
han avfyrte 19 skudd mot mennesker i Oslo sentrum natt til 25. juni 2022. Han
hadde med seg Koranen da straffesaken mot ham begynte tirsdag. Foto: Lise
Åserud / NTB
Sverget troskap
til IS
Da Matapours navn og alder
skulle leses opp før tiltalen ble opplest, ba den tiltalte om å få sin noen
ord. Administrator Aass sa først nei, men tillot likevel Matapour å si noen ord
etter at 44-åringen protesterte.
– Hvorfor gjennomføres
dette opplegget under ramadan, samtidig som det er pause under jødiske og
kristne helligdager som søndager og påske, sa Matapour.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mindre enn én time før han
rettet våpen mot folk i Oslo sentrum, sverget Matapour troskap til
ekstremistorganisasjonen IS, ifølge aktor. Troskapseden ble tatt opp på
mobiltelefonen til en kamerat av Matapour klokka 00.25 natt til lørdag 25. juni
2022 og ble avspilt i retten tirsdag formiddag.
LES OGSÅ
Etter å ha avlagt
troskapseden, tok Matapour drosje til Oslo sentrum og videre til Holbergs
plass, hvor han gikk på en trikk i retning Per på Hjørnet og London Pub,
framgikk det av innledningsforedraget til statsadvokat Sturla Henriksbø.
– Han avfyrte en rekke
skudd mot personer på stedet og mot vinduene til utestedet London Pub. Da
kaoset hadde lagt seg, lå det igjen to mennesker som aldri reiste seg igjen, sa
Henriksbø.
Nekter
å forklare seg
Påtalemyndigheten er
forberedt på at Matapour ikke vil forklare seg i retten. Aktor legger derfor
opp til utvidet bevisførsel rundt de temaene tiltalte selv kunne ha kastet lys
over: Motivet for handlingene, forholdet til IS og hans egen mentale helse.
– Da må vi føre vitner fra
hans nettverk og familie som kan bidra til å belyse det, sa statsadvokat Sturla
Henriksbø under et pressetreff i Oslo tingrett tirsdag formiddag.
Matapour har vært gjennom
en full judisiell undersøkelse, blant annet gjennom observasjon i Bergen
fengsel, men de tre sakkyndige er ikke samstemte i sin vurdering.
– To av de sakkyndige mener
at han har en personlighetsforstyrrelse, mens én av dem mener at han ikke har
det, sa Henriksbø.
– Påtalemyndigheten har
ikke konkludert ennå i tilregnelighetsspørsmålet, men det er lagt opp til en
bred bevisførsel rundt dette slik at retten får et så godt grunnlag som mulig
for å vurdere dette. Vi vil konkludere mot slutten av saken rundt dette og dele
vårt syn med retten, sa han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Avviser
ulovlig provokasjon
Et annet tema i retten blir
hvordan Etterretningstjenesten har påvirket handlingene og hendelsesforløpet.
Det er kjent at E-tjenesten under dekke var i hyppig kontakt med en person som
hadde kunnskaper om et forestående terrorangrep. I ettertid er det klart at
angrepet det ble chattet om, etter alt å dømme var masseskytingen i Oslo.
Henriksbø understreker at
politiet ikke kan fremkalle en handling som ikke ellers ville ha skjedd.
– Man må se på om
Etterretningstjenestens innvirkning har fremkalt at Matapour gjorde noe han ellers
ikke ville ha gjort, sier han.
I januar i år kom
Stortingets EOS-utvalg fram til at Etterretningstjenesten ikke hadde begått
ulovlig provokasjon i 25. juni-saken. Samtidig presiserte lederen av kontroll-
og konstitusjonskomiteen, Peter Frølich (H), at det er domstolen som har siste
ord for om det har forekommet straffbar provokasjon.
Zaniar Matapour protesterte
mot at rettsforhandlingene i Oslo tingrett blir gjennomført under muslimenes
fastemåned ramadan. Foto: Lise Åserud / NTB
NYHETER