Nederlandsk lege advarer Norge: – Dødshjelp vil endre hele samfunnet

LEGE: Paul Lieverse er «smertespesialist» i NederlandFoto: Bjørn Olav Hammerstad

Gjennom 30 år har Paul Lieverse alltid funnet en annen vei enn å assistere selvmord. Nå advarer han norske politikere.

Publisert 31.03.25 - 21:50

Del på Facebook Del på Twitter Del på e-post

I et lite rekkehus i den nederlandske landsbyen, Bleijswijk, tar anestesilege og smertespesialist Paul Lieverse imot Dagen.

Han vil advare nordmenn før det er for sent.

I løpet av de 30 årene han har jobbet som lege har antallet som dør ved hjelp av leger i Nederland økt dramatisk.

Derfor kjenner den kristne legen argumentene for og mot legalisering av dødshjelp bedre enn de fleste.

– Når døren først åpnes, er det utrolig vanskelig å kontrollere hvor den leder, sier han.

NEDERLAND: Amsterdam er en av byene med høyest antall tilfeller av dødshjelp.Foto: Bjørn Olav Hammerstad

Paul Lieverse sitt viktigste råd til norske politikere er å være bevisst på hvordan legalisering påvirker hele samfunnets syn på aldring, sårbarhet og livets verdi.

– Mange som ber om dødshjelp lider ikke bare av smerte, men også av frykt for hva som kommer, for å være en byrde eller for å miste kontrollen. Her endrer god palliativ behandling alt. Når mennesker vet at smerten deres kan håndteres, at de ikke vil bli forlatt og at de fortsatt betyr noe, da ønsker de å holde ut litt lenger, sier Lieverse.

«Smertespesialist»

Vi kaller ham «smertespesialist», men egentlig heter det seg at han arbeider med palliativ behandling. Fagfeltet dreier seg om langt mer enn smertelindring, forklarer han.

Nederlands utvikling

I Nederland har antallet registrerte tilfeller av eutanasi økt jevnt siden legaliseringen i 2002.

I 2023 ble det rapportert 9068 tilfeller, som utgjorde 5,4 % av alle dødsfall det året.

Til sammenligning var det i 2010 registrert 3136 tilfeller.

I praksis er det sjelden at eutanasi utføres på personer som ikke er nederlandske statsborgere eller fastboende.

Kilde: Eutanasikommisjonen i Nederland

– Det handler om å sørge for trygghet både fysisk, emosjonelt og åndelig.

Men den palliative behandlingen er altså så god i et av verdens mest liberale dødshjelp-land at ingen skulle behøve dødshjelp, ifølge legen.

Har alltid funnet en vei

Lieverse var styreleder for Christian Medical Fellowship Nederland fra 2007 til 2020 og sitter nå i organisasjonens rådgivende styre.

– Hva er det sterkeste etiske argumentet for å legalisere dødshjelp?

– I 30 år som smertespesialist har jeg alltid funnet en annen vei. Det betyr ikke at hver pasient jeg behandlet valgte å fortsette – noen valgte fortsatt eutanasi gjennom en annen lege, men aldri fordi jeg forlot dem. Jeg vil aldri glemme mannen som ringte meg morgenen han skulle få eutanasi for å si takk for omsorgen jeg hadde gitt ham. Den samtalen betydde mye for meg.

Liberale Nederland

– Nederland har en av verdens mest liberale lover for eutanasi. Etter din mening, hva er de største risikoene ved å ha en slik lov?

– En stor bekymring er hvor vanlig dette er blitt i tilfeller der det tidligere ville vært utenkelig å vurdere eutanasi.

– En annen stor bekymring er hvordan dette påvirker mennesker som ikke var en del av tanken bak loven, som funksjonshemmede, folk med demens eller psykiatriske lidelser. Gjennom årene har grensene blitt uklare.

– Hva er det sterkeste argumentet mot å legalisere dødshjelp?

– Det kan ta bort muligheten for å fullføre livet på en naturlig og meningsfull måte. Det er noe dypt viktig med disse siste dagene eller ukene – å løse konflikter, mimre med kjære, eller finne trøst i en åndelig samtale. For en kristen kan denne tiden også ha en dypere betydning. Livet handler ikke bare om å unngå lidelse – det handler om å fullføre reisen vi har fått, og å overlate den reisen til Gud. Det er noe eutanasi kan ta fra oss.

– Og la meg være tydelig: Jeg snakker ikke om å holde folk i live med unødvendige maskiner. Å slå av en pacemaker eller avslutte en behandling kan være riktig å gjøre. Men å aktivt avslutte et liv er noe helt annet. For når vi lar livet få sin naturlige avslutning, selv i lidelse, er det rom for avslutning, forsoning, og til og med uventede øyeblikk av nåde.

Skråplanseffekt

– Motstandere av eutanasi frykter en «skråplan» – at de opprinnelige sikkerhetsmekanismene kan svekkes over tid, noe som fører til en utvidelse av praksisen. Har du sett tegn på at dette skjer i Nederland?

– Ja, absolutt. I de 20 årene siden eutanasi ble legalisert her, har ting endret seg betydelig. Antallet tilfeller fortsetter å øke, og mens det tidligere stort sett gjaldt pasienter med kreft i sluttfasen, er det ikke lenger tilfelle. I dag er mer enn 40 % av eutanasisakene knyttet til andre årsaker – som demens, psykiatriske lidelser eller det som nå kalles «en opphopning av alderdomsplager». Det er et betydelig skifte, og det reiser viktige spørsmål om hvor grensene går – og om de faktisk holder.

– Tilhengere av eutanasi sier at selv den beste palliative behandlingen ikke kan lindre lidelse i alle tilfeller, for eksempel ved avansert ALS eller locked-in syndrom. Tror du det finnes situasjoner der eutanasi er den eneste muligheten for å forhindre uutholdelig lidelse?

– Jeg kan hovedsakelig snakke ut fra min erfaring med kreftpasienter, men jeg hører også fra kolleger som behandler sykdommer som ALS. I Nederland har vi leger som spesialiserer seg på ALS-omsorg, og selv om de medisinske utfordringene er forskjellige, er tilnærmingen ofte lik. En nøkkelfaktor er å ha åpne samtaler tidlig – for eksempel å diskutere om pasienten ønsker å bruke respirator når pustemusklene svekkes.

Begreper i dødshjelp-debatten

Fra boken Dødshjelp i Norden? Etikk, klinikk og politikk, s. 36.

Eutanasi: At helsepersonell forårsaker personens død med hensikt, ved å injisere dødbringende medikamenter, på personens forespørsel.

Assistert selvmord: Å bidra til å forårsake personens død med hensikt, ved å bringe til veie dødbringende medikamenter som personen kan innta selv, på personens forespørsel.

Dødshjelp: En samlebetegnelse på eutanasi og assistert selvmord.

Medisinsk drap uten forespørsel: At helsepersonell forårsaker personens død med hensikt, ved å administrere dødbringende medikamenter, uten personens forespørsel.

Behandlingsbegrensning (synonym: begrensning av livsforlengende behandling): Å avslutte, eller ikke starte, potensielt livsforlengende behandling hos en alvorlig syk pasient.

– Det er en utbredt frykt for å kveles, og det er forståelig. Men i virkeligheten, etter hvert som pustekapasiteten reduseres, tilpasser kroppen seg naturlig – karbondioksidnivåene øker, noe som fører til økt døsighet, og pasientene dør ofte fredelig. Ifølge mine kolleger er ALS-dødsfall ikke nødvendigvis vanskeligere enn andre dødsfall. Så selv om lidelse er reell, finnes det ofte flere muligheter for lindring enn folk kanskje tror.

Gir råd til norske politikere

Lieverse mener utviklingen i hjemlandet viser at det er vanskelig å forutse hva legalisering av dødshjelp vil lede til av etiske dilemmaer i fremtiden.

Derfor oppfordrer han norske myndigheter til å følge nøye med på Nederland når debatten på ny har kommet til Norge.

– Det som startet som en lov for ekstreme, uutholdelige lidelser, brukes nå for ensomhet, alderdomsplager og psykiatriske tilstander, sier nederlenderen.

Endringen skjedde så gradvis at mange knapt la merke til det, forteller legen videre. Først var det strengt for pasienter med terminal kreft. Så for personer med kroniske sykdommer. Deretter for psykiatriske pasienter. Så for eldre som følte at livene deres var «fullført».

– Kriteriene fortsatte å utvides, steg for steg, inntil eutanasi ikke lenger bare var et alternativ, men nesten en forventning.

Han er også skeptisk til begrepet «uutholdelig lidelse».

– Jeg har sett mennesker gå fra å ville dø til å ville leve – bare fordi noen tok seg tid til å lytte, behandle smerten deres og minne dem på at de ikke var alene.

Om Norge legaliserer eutanasi, påvirker det ikke bare dem som velger det, mener Lieverse.

– Det endrer hele samfunnets syn på aldring, sårbarhet og livets verdi. Og det er noe ingen lov enkelt kan reversere.

Mange misforståelser

Lieverse vet at det han sier er omstridt i hjemlandet. Han veier sine ord med omhu og bruker mye tid på å holde seg oppdatert innen fagfeltet.

På gåturer langs innsjøen Rotte får han tid til refleksjon og ettertanke.

– Hva mener du er den vanligste misforståelsen om eutanasi som du ønsker at allmennheten var mer bevisst på?

– Mange har kanskje positive erfaringer med eutanasi – vissheten om at lidelse til en du har kjær har tatt slutt, å være til stede for en fredelig avskjed, eller bare følelsen av å ha kontroll over tidspunktet. Det er reelle og gyldige følelser.

Det som ofte overses, er de vanskelige følelsene som følger med, forklarer Lieverse. I motsetning til en naturlig død, er eutanasi en brå, planlagt avslutning.

– Den kunstigheten kan være foruroligende.

– Døden er på mange måter et mysterium – noe vi gir slipp på, snarere enn noe vi planlegger. Våre kjære kan ofte være følelsesmessig usynkroniserte: noen føler seg klare, mens andre sliter med tvil, anger eller til og med direkte uenighet. Ideen om at eutanasi gjør sorgen enklere, stemmer ikke alltid. For noen kan det faktisk gjøre sorgen mer komplisert.

Sliter du psykisk og trenger hjelp?

Hjelpetelefonen til Mental Helse er åpen hele døgnet.

Ring 116 123

----------

Hjelpetelefonen til Kirkens SOS er åpen hele døgnet.

Ring 22 40 00 40

Du kan også chatte anonymt med Kirkens SOS på www.soschat.no hver dag fra 18.30 - 22.30 (fredag frem til 01.30).

----------

Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) støtter etterlatte og berørte ved selvmord, og bidrar til å forebygge selvmord gjennom åpenhet, opplysningsvirksomhet og politisk arbeid.

nyheter nederland paul lieverse dødshjelp eutanasi palliativ behandling

Del på Facebook Del på Twitter