Mobil telefon

Den største trusselen mot evangeliet

AVHENGIG: Sånn ut over det praktiske, er mange av oss avhengige av det lille dopaminrushet som kommer ved å bade øynene i det blå lyset og de mange inntrykkene. Foto: Adobe Stock

 Har vi mistet vår kraft, rett og slett ved å leve med nesa i en skjerm?

Meninger

Torbjørg Oline Nylipastor i Ytre Randesund misjonskirke

Publisert: 09.03.2024 13:03Sist oppdatert: 13:04

«Smarttelefonen er en større trussel mot evangeliet om Jesus i Vesten, større enn sekularismen noen gang har vært», har John Mark Comer sagt.

Han har skrevet boken «The ruthless elimination of hurry», der han hevder at sunn åndelighet ikke går i hop med et travelt, inntrykksmettet liv.

.

Dette er harde ord! Noe Jesus også fikk høre om sin visdom. Men kanskje er det nettopp det vi trenger. En real oppvåkning på at multitaskingen vår gjør at vi oppnår mindre og dårligere, at vår påståtte travelhet er et resultat av mange grådige valg vi tar for å få med oss mest mulig, og ikke minst det at de fleste av oss bruker 3–5 timer på telefonen hver dag.

TORBJØRG OLINE NYLI: Pastor i Ytre Randesund misjonskirke. Foto: Eivind Tveter

Der er det mye tid vunnet, om vi klarer å bryte oss fri. Ja, for det er blitt en avhengighet. Hånden, som uten å tenke seg om, søker etter mobilen, så fort det er en pause. Skrollingen som egentlig etterlater oss tomme, men noen timer fattigere.

Dønn avhengige

Vi er dønn avhengige, både for å komme med bussen, sjekke mailen eller gi kollekt på gudstjenesten. Men også sånn ut over det praktiske, er mange av oss avhengige av det lille dopaminrushet som kommer ved å bade øynene i det blå lyset og de mange inntrykkene, som bare blir raskere og kortere, i takt med vår stadig minkende konsentrasjonsevne.

Jeg er redd jeg har skrollet meg forbi hellige øyeblikk.

«Dere er jordens salt, men dersom saltet mister sin kraft, kan det da bli salt igjen?» (Matt 5,13) Har vi mistet vår kraft, rett og slett ved å leve med nesa i en skjerm? Og må en sann disippel av Kristus skape rom til bønnen, tilstedeværelsen og oppmerksomheten som må til for å oppdage Guds ferdiglagte gjerninger rundt oss?

Forbi hellige øyeblikk

Jeg er redd jeg har skrollet meg forbi hellige øyeblikk, stirret i skjerm mens en gudgitt samtale gikk meg hus forbi, og latt mobilen ta plassen som skulle skjenket meg den skjøre stillheten Gud er i. Men mer enn å sukke kollektivt i kor over oss selv eller samfunnet rundt oss, tror jeg vi må ta et felles valg og hjelpe hverandre til å frigjøre oss fra mobilen – helt.

«Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner, jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg» (1 Kor 6,12). Jeg er ikke det minste i tvil om at Paulus hadde adressert mobilbruken vår, om han skrev et brev til de kristne i Norge i 2024: Hvordan tillot dere denne dingsen å overta så mye plass i livene deres? Dere skulle jo ikke skikke dere lik denne verden, men er like hekta som alle andre!

«I begrensningen viser Mesteren seg», sa Edin Løvås. Kanskje trår Jesus klarere fram, når jeg legger ned min mobil, tar opp mitt kors og fortsetter å følge ham. Uten glansen av blålyset, uten bekreftende likes, med begge hendene fri til å følge og tjene Kristus.