Luthers lille katekisme -en hjelp til å finne fotfeste

| Debatt

KATEKISME: Fram til 1960-årene ble Luthers lille katekisme av mange kalt barnelærdommen, skriver Egil Sjaastad.Foto: Adobe Stock

Egil Sjaastaddosent emeritus Fjellhaug Internasjonale Høgskole (FIH)

Publisert 11.06.25 - 07:33 Sist oppdatert 11.06.25 - 07:33

Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.

Fram til 1960-årene ble Luthers lille katekisme av mange kalt barnelærdommen. Katekismen sammenfattet den «lærdommen» som barna skulle få i et kristent land. Både grunnskolen og konfirmasjonsundervisningen var forpliktet på katekismens formuleringer. Lærestoffet i katekismen skulle slå igjennom i kristendomsopplæringen. 

I en lang periode ble ikke bare katekismens ord, men også forklaringen til katekismens forklaringer(!) lært utenat. Pontoppidans bok, Sannhet til Gudfryktighet fra 1737, fikk en stor virkningshistorie. Med sine 750 spørsmål og svar var den en grundig utdyping av katekismens teologi. Men noen barn opplevde nok forsøkene på å lære denne boken utenat som et ork og et nederlag. 

Allerede før Pontoppidan hadde Petter Dass (i 1690-årene) gjennomgått Luthers lille katekisme i poesi. Boken hans, Sjungende katakis, besto av lange, men lettskrevne og frodige sanger. De gjennomgikk katekismen ledd for ledd. Slik fikk tusener luthersk kristendom innprentet på en levende og jordnær måte. Poesi og aktualiserende innspill gjorde katekismesangene enklere å lære enn tilfellet var med Pontoppidans spørsmål og svar. 

Utgangspunktet for katekismens lærestoff er velkjent blant kristne: De ti bud, de tre trosartiklene, Fadervår, bibeltekster om dåp, nattverd, skriftemål og en hustavle. Men Luthers forklaring til disse fundamentale tekstene derimot, hører ikke lenger med til barnelærdommen i de fleste kristne miljøer.

I dag er ikke katekismen en del av barnelærdommen.

Da jeg for noen år siden gikk i gang med å skrive en gjennomgåelse av Luthers lille katekisme, hadde jeg i tanke kristne med særlig ansvar for forkynnelse og sjelesorg. Men jeg oppdaget fort at katekismen nettopp er det Luther ønsket den skulle være: En elementær innføring i det fundamentale! Derfor innså jeg stadig vekk at også «vanlige» kristne måtte være målgruppe når jeg gjennomgikk de ulike delene.

I dag er ikke katekismen en del av barnelærdommen. Men fortsatt er den det bekjennelsesskriftet som er enklest å skjønne. Og som bekjennelsesskrift forplikter den forkynnere i lutherske kirker og bevegelser. Disse bør uansett – i redelighetens navn – bruke tid og grunne på katekismens formuleringer. 

Arbeidstittelen på mitt manus ble tidlig Fri og frimodig. Dette ble min måte å sammenfatte hvordan katekismestoffet virket på meg selv. Andre tekster fra reformasjonstiden ga meg en nyttig forståelseshorisont og noen aha-opplevelser. Leser du boken, vil du kanskje skjønne hva jeg mener med dette. 

Jeg valgte til slutt tittelen Fri og forankret. Det gjorde jeg for å tydeliggjøre at det nettopp er ankerfestet i Guds ord som gir den friheten og frimodigheten det her er tale om. Katekismens målsetting ligger der. 

Flere av de tema som nå diskuteres i Dagen, blir bare indirekte tematisert i katekismen. Men likevel gir katekismen god hjelp til å skjønne hvor skillelinjene går mellom de ulike posisjonene. Både «vanlige kristne» og sjelesørgere vil finne avklarende stoff i katekismens ulike utsagn. Min bok var ment å hjelpe lesere til nettopp dette. Jeg trives ikke så godt med å anbefale egne bøker, men her gjør jeg et unntak!

I bokens etterord skrev jeg: 

«Livet er som en seilas i skiftende vær. Det gjelder både konfidenter og sjelesørgere. Katekismens teologi frigjør oss til å lytte, til å ta livet på alvor og til å virke frigjørende i våre samtaler. Forankrer vi troen og sjelesorgen der, får vi hjelp til å leve og virke som frigjorte kristne.» 

Denne artikkelen er ment som en oppmuntring til dem av Dagens lesere som tilhører lutherske kirker eller bevegelser: Det er grunn til å sette seg inn i hva luthersk kristendom dreier seg om – og kanskje erfare det jeg gjorde: At dette «gamle» skolepensumet faktisk kan gjøre deg både «Fri og frimodig» og «Fri og forankret». 

Uvitenhet blant kristne fikk Luther til å satse på hjemmet som kirke

petter dass barnelærdom pontoppidan luthers lille katekisme kristendom meninger