Kommentarartikler

Foto: SKA/Norge IDAG (innfelt)

En jungel av lover og regler

Vet du hvor mange lover vi har? Kristin Clemet har listet det opp i en artikkel i VG 4. desember i 2023. Denne avis har skrevet om problemet mange ganger. Til opplysning: Vi har 732 lover, 5000 sentrale forskrifter og 10.142 lokale forskrifter.

Anita A. Sæle

Politisk redaktør

Publisert: 14.02.2024 kl 10:10

Men under denne «grunn-muren» er det et villniss av regler og retningslinjer som vi også må forholde oss til.

Ingen kan holde rede på lovjungelen i Norge. Man kan neppe bygge en garasje, og slett ikke drive en vanlig bedrift uten å begå lov- eller regelbrudd. Det er i alle fall Clemet sin antagelse. Og min. Og slik er det i mange andre vestlige land også. Enda verre er det i land der sosialismen har bitt seg skikkelig fast.

Derfor ble president Trump omfavnet av «uendelig mange» da han kuttet 90.000 sider bare i skattereglementet i USA. Det betyr ikke at IRS er blitt vingeklippet. Slett ikke.

Forleden sendte IRS undertegnede skattekrav for utleie av et hus i 2023 som var solgt for fire år siden. Det har tatt måneder å overbevise dem om at de er på ville veier. Alle «vesen» som lever av å kontrollere borgerne, bekjemper forøvrig dem som ønsker å forenkle.

Mellom 2017 og 2019 brøt Oslo kommune arbeids-miljøloven 250.000 ganger. Hvis du eller jeg bryter loven, får vi bøter som svir. Jeg måtte betale ca. kr. 8000,- fordi et regnskap med null i inntekt, null i utgifter og null i formue ikke var levert tidsriktig. (Jeg hadde glemt det). Men hva skulle egentlig skattevesenet med det?

Politiet droppet saken mot Oslo Kommune. Og Clemet skrev: – Vi har en jungel av lover og regler der det så og si er umulig å orientere seg. Mengden og kompleksiteten er for stor.

Enig!

«Enklere Norge» var et hovedprosjekt i Bondevik-regjeringen, og Clemet var en del av det. Men jeg tror ikke mange lover, regler eller forordninger, enn si direktiv og forklaring til slike ble skrinlagt. Tvert om, er jeg redd.

Én dør, var en del av for-enklingsprosjektet i denne velmenende regjeringen. Man skulle ikke lenger gå fra kontor til kontor. Og det ble faktisk færre dører, men de er stengt. Sist gang jeg skulle ringe NAV, for en stakker som ikke fant frem i jungelen av rettigheter og forpliktelser, var det åpent to dager i uken – fra kl. 10-12.

Jo da, noen finner frem i alt virvaret, men mange gir opp. Du blir ikke sendt fra dør til dør – men fra nett-side til nettside, og hvordan finner du egentlig tilbake?

«Du skal bruke R-0002,» sa Skatteetaten til meg. Det var etter at jeg var avvist fordi jeg hadde brukt feil skjema. Men brevet fortalte meg ikke det. Mannen på telefonen, etter noen dagers forsøk på å nå gjennom, var en engel. Etter noen minutters samtale forsto han plutselig hva som var mitt problem.

«Chatten» forsto ikke hva jeg spurte om. Det var for-smedelig når jeg er vant til å tenke om meg selv at jeg er klar i tanke og tale. Ikke minst skriftlig. Men nei.

Etter samtalen med engelen, fikk jeg regnskapet godkjent, og kjente «lykken skylle gjennom kroppen». Men skal man ha det slik?

Vi trenger endring. Tilbake til verdistaten, der de ti bud var førende og normdannende. Har vi ikke verdistat, får vi en politistat. Og det betyr en kontroll som fjerner vår frihet – og vår glede. Og vår mulighet til å være lovlydige, rettskafne borgere, uten å være usikker på om man har brutt loven.

Hvor er Norges «Trump»?

Elon Musk calls out Norway for destroying its own future!

Foto: SKA

*Nettavisen*

Norsk debatt.

·

Utflytterskatt

Regjeringens «exit-skatt»: Bekymringer som må tas på alvor

KAN FLYKTE: Den potensielle kombinasjonen av høy formuesskatt og strenge exit-regler kan oppmuntre flere til å etablere seg utenfor Norges grenser, skriver Mayhan Rostamkhel. Foto: Privat

Skattereglene kan føre til at ambisiøse gründere og investorer vil forlate Norge før de har bygget opp en formue.

I så fall vil den nødvendige innovasjonen og verdiskapningen i større grad tilfalle landene som tiltrekker disse talentene, og ikke Norge.

Les også

Regjeringen med giftpille som ødelegger velferdssamfunnet

Les også

Røkke flyktet i grevens tid

REKLAME

Sjekk om du har den beste renta på boliglånet - helt gratis

· Utflytterskatt

· Regjeringen

· Sveits

· Penger

· Norsk politikk

· Debatt

Nettavisen vil gjerne ha flere friske meninger.

En gang i tiden het det at Arbeiderpartiet bygger landet

I dag river regjeringen, med statsminister Jonas Gahr Støre i spissen, landet ned. Og det i stadig høyere tempo.

16.08.24 07:41

Jan Petter Sissener

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

For et par år siden snakket bare noen få om det. Nå er det noe alle ser.

Med Norge går det nedover i stadig større fart.

· Kronekursen går i kjelleren

· Helsekøene går i taket

· Rekordmange mennesker går på sykemelding eller uføretrygd

· Staten eser stadig ut

Samtidig som utviklingen i produktiviteten blir dårligere og dårligere.

Skremmende, men det er mer.

Skattene går i taket, mens de som skaper verdier flytter til Sveits.

Det eneste vi bruker penger på uten å blunke er internasjonale konflikter og flyktninger.

Det bygger ikke Norge.

Les også: Are Søberg: Slik ville det blitt mindre sløsing med skattepengene

Fra bygging til riving

Før snakket Arbeiderpartiet altså om å bygge landet.

Under Einar Gerhardsen, Norges lengstsittende statsminister, ble Norge bygd opp igjen etter 2. verdenskrig.

Han ble omtalt som selveste «landsfaderen».

«Bygg landet», ble Arbeiderpartiets mantra i mange tiår, ikke minst på valgkampplakatene.

Partiet har levd lenge på det.

Nei, det er ikke nå vi skal stole på politikerne

– Stol på oss, sier Høyre og Arbeiderpartiet i debatten om åpent lobbyregister. Som om vi har bodd under en stein det siste året.

Åpne deleknapper for artikkelen

14.08.24 18:50

Erik Stephansen, politisk redaktør i Nettavisen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

ARENDAL (Nettavisen): – Stol på oss, sier de. Som om vi allerede nå har glemt pendlerboliger, aksjeskandaler, plagiatsaker og kompisutnevnelser til lukrative verv.

«Hvem er de skjulte makthaverne i Norge», var spørsmålet på en av debattene i Arendal i går. Det ble en selsom opplevelse.

Saken handler om lobbyistene, PR-byråene og interesseorganisasjonene, de som med store eller små ressurser i ryggen forsøker å påvirke de folkevalgte til å gjøre «riktige» valg.

Det aller meste helt lovlig og som en rettmessig del av demokratiet. Men noen ganger utenfor offentlighetens lys.

Og noen ganger med bruk av såpass store ressurser at borgerne burde vite om det.

Eksempler som ble trukket fram i går var gruvedrift på havbunnen, som ble vedtatt i Norge under enorme protester fra Europa – men nesten uten mediedekning i Norge.

Og lakseskatten – der det etter hvert er blitt allment anerkjent hvordan den mektige laksenæringen ved hjelp av mange, store og dyktige PR-byråer klarte å snu et flertall til et mindretall.

Annonse

Ingen av partiene som går inn for et lobbyregister hevder at dette bør være ulovlig.

Men både Sveinung Rotevatn (V) og Kari Elisabeth Kaski (SV) pekte i går på behovet for åpenhet, borgernes krav på offentlighet, og det enkle fakturm at de fleste andre, europeiske land allerede har et slikt register.

Kommunikasjonsforeningen er for lobbyregister. Daglig leder Guri Størvold i PR-byrået Zynk fortalte at hun er for lobbyregister.

Og NRK-journalist Ragnhild Vartdal fortalte at registeret allerede finnes:

Allerede i dag blir alle besøkende til Stortinget registrert, det er bare å bestemme at dette er opplysninger som skal være offentlige.

Hva er så motargumentene?

Tja, det var det, da. De finnes omtrent ikke.

Åpne deleknapper for artikkelen

23.03.24 09:32 23.03.24 09:35

Mayhan Rostamkhel, medlem av Oslo Unge Høyre og politisk utvalg i Den Konservative Studenterforening (Oslo)

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Onsdag morgen offentliggjorde regjeringen forslaget til en såkalt «exit-skatt», som raskt har vekket oppsikt og bekymring blant både næringslivsaktører og skattebetalere.

Dette forslaget, som nå sendes ut på høring, har potensial til å skape betydelige utfordringer for norsk økonomi og næringsliv, og det er på høy tid å nøye vurdere konsekvensene av en slik skatteordning.

Forslaget innebærer at de såkalte skatteflyktningene som har hatt aksjer i Norge i løpet av de siste 12 årene, selv om aksjene ikke er solgt, må betale skatt på gevinsten av disse aksjene.

Skattesatsen er foreslått til å være på 37,8 prosent, lik utbytteskatten.

Kan bremse innovasjon og nytenkning

Departementet argumenterer for at kun verdiendringer som har oppstått mens eieren har vært bosatt i Norge, skal skattlegges. Dette gjelder fra og med i dag.

Tiltaket kan potensielt bremse innovasjon og nytenkning. Mens endringen i skattereglene kan resultere i økte skatteinntekter for Norge ved faktisk utflytting, ser ikke alle dette som bare positivt.

Fagsjef Rolf Lothe peker på at endringene like gjerne kan tolkes som et forsøk på å holde kapitaleierne i Norge, ikke ved å tilby bedre vilkår, for eksempel ved å redusere formuesskatten, men ved å gjøre det vanskeligere å flytte.

Motvirker ikke «skatteflyktninger»

Ser man nærmere på realitetene bak dette forslaget, må man fremst erkjenne at dette ikke er et effektivt tiltak for å motvirke «skatteflyktninger». Erfaringer fra andre land viser at slike skatter har begrenset effekt, og i stedet for å behandle symptomene på problemet, burde regjeringen ha adressert årsakene til at folk flytter formuene sine ut av landet.

Samtidig er det grunn til å frykte de utilsiktede konsekvensene av dette forslaget. Risikoen for dobbeltbeskatning, skattlegging av verdier man ikke lenger har og faren for at flere gründere velger å forlate landet, er reelle bekymringer som må tas på alvor.

Den vitner om mangel på visjon og innsikt i de dypeste utfordringene norsk økonomi står overfor. Regjeringen bør ønske en skattepolitikk som stimulerer til vekst, innovasjon og bærekraftig utvikling, i stedet for å straffe dem som bidrar til å bygge opp vårt fellesskap.

Et av de mest oppsiktsvekkende aspektene ved forslaget er hvordan det rammer arvingene til de som har valgt å forlate landet av skattehensyn.

Dette er essensielt en skjult arveskatt, som ikke bare straffer de som har valgt å søke bedre skattevilkår i utlandet, men også deres etterkommere.

Gründere og investorer vil forlate Norge

Det er det langsiktige perspektivet vi må ha for øye. Hvis Norge ikke kan tilby like konkurransevilkår som andre land, vil konsekvensen være at investorer og gründere søker lykken utenfor landets grenser.

Det store spørsmålet er hva som vil være den faktiske langtidsvirkningen av en slik strategi for det norske næringslivet. Mens det kan virke naturlig å anta at en høy formuesskatt, kombinert med strenge exit-regler, ikke vil være tiltrekkende for velstående investorer som vurderer å flytte til Norge, er det mulig at disse investorene aldri hadde vurdert Norge uansett.

Det virkelige problemet oppstår hvis skattereglene fører til at ambisiøse gründere og investorer foretrekker å forlate Norge før de engang har fått muligheten til å bygge opp en formue.

I så fall vil den nødvendige innovasjonen og verdiskapningen i større grad tilfalle landene som tiltrekker disse talentene, og ikke Norge.

Les også

Regjeringen med giftpille som ødelegger velferdssamfunnet

Les også

Røkke flyktet i grevens tid

REKLAME

Sjekk om du har den beste renta på boliglånet - helt gratis

· Utflytterskatt

· Regjeringen

· Sveits

· Penger

· Norsk politikk

· Debatt

Nettavisen vil gjerne ha flere friske meninger.

En gang i tiden het det at Arbeiderpartiet bygger landet

I dag river regjeringen, med statsminister Jonas Gahr Støre i spissen, landet ned. Og det i stadig høyere tempo.

16.08.24 07:41

Jan Petter Sissener

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

For et par år siden snakket bare noen få om det. Nå er det noe alle ser.

Med Norge går det nedover i stadig større fart.

· Kronekursen går i kjelleren

· Helsekøene går i taket

· Rekordmange mennesker går på sykemelding eller uføretrygd

· Staten eser stadig ut

Samtidig som utviklingen i produktiviteten blir dårligere og dårligere.

Skremmende, men det er mer.

Skattene går i taket, mens de som skaper verdier flytter til Sveits.

Det eneste vi bruker penger på uten å blunke er internasjonale konflikter og flyktninger.

Det bygger ikke Norge.

Les også: Are Søberg: Slik ville det blitt mindre sløsing med skattepengene

Fra bygging til riving

Før snakket Arbeiderpartiet altså om å bygge landet.

Under Einar Gerhardsen, Norges lengstsittende statsminister, ble Norge bygd opp igjen etter 2. verdenskrig.

Han ble omtalt som selveste «landsfaderen».

«Bygg landet», ble Arbeiderpartiets mantra i mange tiår, ikke minst på valgkampplakatene.

Partiet har levd lenge på det.

Nei, det er ikke nå vi skal stole på politikerne

– Stol på oss, sier Høyre og Arbeiderpartiet i debatten om åpent lobbyregister. Som om vi har bodd under en stein det siste året.

Åpne deleknapper for artikkelen

14.08.24 18:50

Erik Stephansen, politisk redaktør i Nettavisen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

ARENDAL (Nettavisen): – Stol på oss, sier de. Som om vi allerede nå har glemt pendlerboliger, aksjeskandaler, plagiatsaker og kompisutnevnelser til lukrative verv.

«Hvem er de skjulte makthaverne i Norge», var spørsmålet på en av debattene i Arendal i går. Det ble en selsom opplevelse.

Saken handler om lobbyistene, PR-byråene og interesseorganisasjonene, de som med store eller små ressurser i ryggen forsøker å påvirke de folkevalgte til å gjøre «riktige» valg.

Det aller meste helt lovlig og som en rettmessig del av demokratiet. Men noen ganger utenfor offentlighetens lys.

Og noen ganger med bruk av såpass store ressurser at borgerne burde vite om det.

Eksempler som ble trukket fram i går var gruvedrift på havbunnen, som ble vedtatt i Norge under enorme protester fra Europa – men nesten uten mediedekning i Norge.

Og lakseskatten – der det etter hvert er blitt allment anerkjent hvordan den mektige laksenæringen ved hjelp av mange, store og dyktige PR-byråer klarte å snu et flertall til et mindretall.

Annonse

Ingen av partiene som går inn for et lobbyregister hevder at dette bør være ulovlig.

Men både Sveinung Rotevatn (V) og Kari Elisabeth Kaski (SV) pekte i går på behovet for åpenhet, borgernes krav på offentlighet, og det enkle fakturm at de fleste andre, europeiske land allerede har et slikt register.

Kommunikasjonsforeningen er for lobbyregister. Daglig leder Guri Størvold i PR-byrået Zynk fortalte at hun er for lobbyregister.

Og NRK-journalist Ragnhild Vartdal fortalte at registeret allerede finnes:

Allerede i dag blir alle besøkende til Stortinget registrert, det er bare å bestemme at dette er opplysninger som skal være offentlige.

Hva er så motargumentene?

Tja, det var det, da. De finnes omtrent ikke.

_______________________________________________________________________________________________________

VG

Listhaug er lei av utredninger: –⁠ Dette går ikke lenger

<-

Gjul.

Til krig mot overforbruk

OVERRAKTE GAVE: Elon Musk fikk en motorsag av presidenten i Argentina, Javier Milei. Foto: Aleksander Overå

Elon Musk og Javier Milei:

Elon Musk sin spektakulære entré på CPAC satte fyr i publikum. Like bak ham kom presidenten i Argentina, Javier Milei, med en gave, en motorsag til å «kutte» i byråkratiet med.

Trine Overå Hansen

Sjefredaktør

Publisert: 02.03.2025 kl 15:04

Elon Musk inntok podiet på CPAC 2025 til voldsom applaus fra salen. «Vi elsker deg, Elon!» ropte folk.

Jeg elsker dere også. DOGE startet ut som et meme, men det er kult, sa han.

DOGE er Musks «Department of Government Efficiency», eller effektiviseringsdepartementet.

Elon Musk fortalte om «Department of Government Efficiency (DOGE)», eller effektiviseringsdepartementet på CPAC. Foto: Aleksander Overå

– Hvis noen hadde sagt til deg for et år siden at du skulle være på CPAC og jobbe med presidenten og knuse sumpen, myndighetene eller hva man skal kalle det? Hadde du trodd det? spurte intervjueren, Rob Schmitt.

– Nei, men det er kult. Jeg vil si takk for støtten. Vi prøver å få gjort gode ting, og ha det gøy mens vi gjør det, ha litt sans for humor. Venstresiden har gjort komedie ulovlig, sa Musk.

– Hele kulturen har endret den siste måneden, mente intervjueren.

– Alle kjenner på en følelse av lettelse.

– Vi har ytringsfrihet, vi har en god tid. Jeg følte vi kom til et sted det var ingen vei tilbake. Derfor var det essensielt at Trump vant valget og at vi har republikansk majoritet i Huset og Senatet, understreket Musk.

– Lenge var du ikke på en politisk side, men nå sitter du her med en MAGA-hatt, påpekte Schmitt.

– Når endret det seg?

– Jeg var nøytral en stund, lenet meg litt mot venstre. Men kanselleringskulturen, at de prøvde å hindre ytringsfrihet og generelt ødelegge folks frihet. De vil ha statlig kontroll. Vi må gjenopprette det som gjorde Amerika stort: Frihet og muligheter.

Europa – et skrekk-eksempel

De snakket om Europa som et skrekk-eksempel.

– De er 50-100 år foran oss, og vi ser på hvordan det går nedover med dem, og vi prøver å hindre at det skal skje her, sa Schmitt.

– I Europa setter de folk i fengsel for et meme, sa Musk.

– Jeg ville bare gjøre nyttige ting, bygge produkter og tilby tjenester som er gode. Jeg var ikke interessert i å være politisk, men så hadde jeg ikke noe valg, forklarte Tesla-sjefen.

Sløsing, svindel og misbruk

– Folk elsker det du gjør med DOGE: Alle vet at myndighetene er full av sløsing, svindel og misbruk, sa Schmitt.

– Det er hundrevis av milliarder av dollar som går til såkalte NGO'er (ikke-statlige organisasjoner). Og det er dine skattepenger som går til antiamerikanske programmer. En stor del av skattepengene deres går til media. Dette forklarer også hvorfor alle medier sier det samme på samme tid.

Han snakket også om at de vurderer å sende ut sjekker til amerikanske borgere. President Trump har lansert ideen om å gi skattebetalerne en tilbakebetalingssjekk på $5000 som utbytte fra sparepenger opprettet av DOGE.

– Det er penger som er tatt bort fra det som er ødeleggende og tilbake til dere.

Finner sløsing overalt

Misbruk av skattebetalernes penger er lett å finne ifølge Musk.

– Ja, du finner det overalt, på gulvet, i veggene og i taket, du kan ikke unngå det. For det finnes overalt. Vi oppdager så mye galskap og vi deler med publikum alt vi finner ut. Det er helt vilt. Vi sjekket dataabasene på trygd. Og så ser vi at noen av dem er 360 år gamle. Kanskje det bare er meg, – men jeg tror det er et faretegn.

– Det er veldig lett å utnytte myndighetene. Mye av Covid-pengene ble tatt ut av landet. De tok 200 milliarder ut uten at vi la merke til det.

– Trump skal også kutte alt som er i hendene på illegale immigranter. La oss gjøre det slik at de må dra fra landet. Etter at presidenten sa det måtte stoppe, fortsatte de å sende penger, 80 millioner dollar for migranter på luksushotell i New York i forrige uke, sa han oppgitt.

Så liten stat som mulig

Javier Milei, som foruten å være president også er professor i økonomi, har fått til store ting i Argentina. Han var også blant talerne på CPAC.

Argentinas president Javier Milei på CPAC. Foto: Aleksander Overå

– Det er starten på en ny æra. Vi slåss et essensiell kamp. Gjennom hele verden har vi den samme fienden. De har et gud-kompleks, på linje med Mussolini, mente han.

– Trump er en «outsider» akkurat som meg. Vi er ikke skitnet til av systemet. De som har dratt fordeler av den ubegrensede staten, de tjener alle den samme guden, den kyniske og hans manifestasjon av Leviatan. Vi må ta makten fra staten og gi den tilbake til samfunnet, insisterte han og utbroderte:

– Man må krympe staten, det er rettferdig for skattebetalerne. Den eneste akseptable staten er den minste som overhodet er mulig.

Anita A. Sæle:

Lover og direktiver dør ikke

Kommentarartikler

Lover, regler og direktiver som er satt i verk, forsvinner ikke. De lever evig, hvis de ikke blir aktivt avskaffet. Selv «midlertidige» skatter, som dokumentavgiften, (2,5 % ved kjøp av bolig) har overlevd i årtier.

Anita A. Sæle

Politisk redaktør

Publisert: 02.04.2025 kl 12:59

Et eksempel fra gamle dager er at i England ble folk skattlagt etter hvor mange vinduer de hadde i huset sitt. Vinduer var dyre, og hadde du mange kunne du betale mer, var kongens logikk. Resultatet var at folk droppet vinduer,murte igjen og malte bare et vindu på veggen for syns skyld. Skatten ble innført i 1696 og opphevet først i 1851, da på grunn av at manglende lys og lufting skapte katastrofalt dårligere helse og økt sykdom.

Frankrike som også innførte slik skatt måtte folk vente til 1926 før den ble opphevet.

Saken er at når Storting, eller Kongress, eller annet styresett, har vedtatt sine regler oppå det som er laget før, blir resultatet til slutt at alt er ulovlig. Det blir en jungel av regler og påbud, som gjør det vanskelig å få gjort noe fornuftig. Det blir som et edderkoppnett der en blir klistret til et forbud uansett hvor man snur seg.

Det føles slik for mange som førsøker å få til noe. Vi snakket nettopp med et firma i Norge som hadde fått nei 23 ganger fra en kommune, men hadde vunnet frem i politiske fora, eller retten, like mange ganger. Hva koster noe slikt av energi, penger, tid og frustrasjon?

Hvordan ble det likevel rydding i regler og påbud gjennom tidene?

Ved kriger!

Da ble det gamle skrotet, seierherren laget sine nye lover, i utgangspunktet mindre omfattende enn de gamle.

Dette har jeg fra Elon Musk, som forklarte hva DOGE-reformen i USA er for noe. De vil rydde opp, skrote reguleringer som er utgått på dato, og påbud som var unyttige. Samtidig vil tidenes byråkrati-sanering i USA selvsagt avsløre svindel og overforbruk i det amerikanske byråkratiet.

Noen blir sinte. Mange blir redde når en «vedvarende inntekt» som en ikke har rett på, blir stoppet, som vi ser skje i USA, der betalinger er ute av kontroll. Men hele samfunnet går under dersom en pøser penger ut til personer som er døde og har vært det i 50 år, som det meldes fra Amerika!

20 millioner slike tilfeller skal være avdekket i USA, ifølge Elon Musk. Utrolig. Eksemplene som fremkommer er mange og hårreisende.

Men det må være mulig å rydde opp i byråkratiet uten sanering ved ødeleggende kriger, mener Musk.

Det burde for eksempel være mulig å innføre det som Bondevik 1-regjeringen foreslo: En solnedgang for lover, direktiver og regler, ved at de går ut av bruk, om de ikke blir vedtatt på ny.

Alle store systemer trenger renovering. Det som skjer i Amerika skaper daglige sjokkoverskrifter i Norge. Men av egen erfaring vet jeg at det amerikanske regelbyråkratiet trenger endringer. Det er på noen områder verre enn i Norge.

Det sier ikke lite.