Kommentar:
Jonas på Utøya - med viktig og glemt
budskap
Kommentarartikler
Statsminister
Jonas Gahr Støre taler under AUFs sommerleir på Utøya, lørdag 3. august 2024
Foto:
Amanda Pedersen Giske / NTB
Statsminister
Jonas Gahr Støre har, som det seg hør og bør, vært på Utøya og talt i sommer.
Dagsrevyen gav et interessant og viktig reportasjeglimt fra talen.
Finn Jarle Sæle
Sjefredaktør
Publisert: 05.08.2024 kl 03:18
Og Jonas minnet
om fornuftige ting – en gammel selvfølgelighet og sosialdemokratisk etikk,
«Gjør din plikt og krev din rett!»
Dette er minst like viktig som før.
Det er mange tegn og statistikker som kan tyde på at
denne maksime holder på å erstattes av en helt ny holdning, om enn ikke uttalt:
«Krev din rett og glem din plikt».
Jonas har nok
sett norske merkelige statistikker over det enorme antall unge som blir uføre.
Og de mange som verken er uføre, i arbeid eller i studier.
Han har nok og sett en generell sykemeldingsprosent som viser at nordmenn er
dobbelt så syke som svensker, enda det ikke kan være særlig forskjell i klimaet
vi puster inn, vannet vi drikker og maten vi spiser eller bakteriene som
påvirker oss?
Har noen ikke lenger inspirasjonen til å gjøre sin plikt? Frekt spørsmål
selvsagt.
Men hva gjør da
at vi er mer syke i verdens rikeste land enn i andre land? Det krever en
forklaring.
Er forklaringen at vi har mer penger å betale noen med for ikke å gjøre noe som
helst?
Moral oppstår
ikke av seg selv, den må forkynnes, av en kirkelig eller verdslig instans.
Troen kommer av hva en hører, og moral av hva som sies – og av eksemplets makt.
Vi synes det er klokt at statsministeren blir litt forsiktig moralpredikant
igjen. Sånt er modig. Sånt har jo ikke vært populært på lenge.
Og da kan lett en misforståelse oppstå i et folk: Krev din rett og glem din
plikt.
Støres innsats
for arbeidsmoralen som basis for velferdsstaten er et modig innlegg.
Dagsrevyen viste også et morsomt innslag av ung opposisjon straks
statsministeren hadde talt – som problematisert arbeiderbevegelsens gode gamle
slogan. «Gjør din plikt og krev din rett».
Men Støre gav ikke opp. Han forklarte betydningen av det gamle slagord videre:
Først må vi gjøre vår innsats, så kan vi kreve, sa Jonas, så langt vi oppfattet
ham på Dagsrevyen.
Nå må det først legges vekt på innsats – og så på krav – for at vi skal løfte
velferdsstaten videre. Slik oppfattet vi Jonas.
Det er så rett så rett.
Det er lenge
siden noen har snakket til unge så direkte om plikt og innsats. Alle
sosialister, og andre med, snakker bare om rettigheter. Rettighets-diare kan
litt frekt være en beskrivelse av det nyere arbeidsliv og basis for
velferdsstatens voldsomme økning av utgifter, ikke minst til syketrygd – som
ikke fins på samme vis i nordiske naboland.
Velferdsstaten trenger det forglemte ord moral. Skal vi riktig gire opp, så
trenger den moralsk opprustning.
Vi har mye mer eksempelmateriale på lager. Går vi løs på det, kan motviljen bli
stor, så vi bør ikke helt forlate det snille hjørnet.
Og i alle fall bør vi ikke gå utenfor arbeidslivets ramme, hvis vi vil unngå
bråk og diskusjon.
Men enn om vi så
mors- og farsrollen som et imperativ, en plikt, for nasjonens overlevelse,
demografisk og økonomisk, noe som det jo er?
Da kan det bli skikkelig bråk i den norske sosialdemokrati – for eksempel om vi
problematiserer den ekstreme rettighetstenkning her. Endog rettigheten som er
mer hellig enn alle andre, til å ta liv av små barn under mors hjerte.
Abort er en
menneskerett for kvinner, så krev din rett - hvis vi skal besøke den opphetede
debatt i Amerika akkurat nå. Den skal avgjøre presidentvalget, slik demokratene
kjører saken.
Donald J. Trump har tatt side med de bibeltroende kristne og presenterer seg
som Ja til livet-presidenten.
De kristnes stemmer og arbeiderklassens, gav Trump seieren i 2016. Derfor står
kampen mellom Demokratenes nye presidentkandidat, Kamala Harris og Donald Trump
om akkurat disse stemmene – med svarte og latinoer som outsidere og tunge på
vektskålen.
-Barna, de ufødte og de fødte, er en Guds gave, og
de skal tas imot, sa Trump i FN i sin tid som president. Og nå sier han det
samme. Kamala er rasende for at det blir en plikt å føde, i stedet for en rett
å ta barnet bort, ja ikke bare en kvinnerett, men en menneskerett, sier hun og
Det demokratiske parti. Republikanerne sier det samme som KrF.
Vi kommer nok til å høre mer om denne vrien på
debatten om Gjør din plikt og krev din rett, før avgjørelsen faller 5.
november, når stemmene blir talt i USA.
Og hvis Trump vinner, og det blir en plikt, og en
ære, å føde sitt barn igjen – i stedet for menneskerett å abortere det, så vil
hele jorden høre det skrik som går. Fra det rike Vesten om det fæle USA - som
pålegger seg og sine et enkelt prinsipp også for demografisk overlevelse: Gjør
din plikt og krev din rett.
_______________________________________________________________________________________________________________________________________
Kommentar
Helt riktig
Lediggang er Roten til
alt Ondt!!!
Jobb er svaret !!!
VG
Vi skal bekjempe gjengene
Fra nasking til narkosalg: Slik havnet «Nero» i det
kriminelle miljøet
Da jeg vokste opp
kunne en reise til sjøs som 15 åring som førstereis gutt. Tidlig start på voksenlivet og forholde seg til voksne
personer i bedrifter er oppdragene.
Skolen har heldigvis
begynt med å dirigere skoletrøtte ungdommer til arbeidslivet det skulle ha
begynt for lenge siden.
Opprett lang flere
yrkets rettede utdannelser Lærlingplasser. Og etter som tiden går i arbeidslivet
kan en gå på kurs og videre utdanne seg i dag
kan man
følge forelesninger via nettet.. Voksen
utdanning gjør at man er mer moden for videreutdanning, denne prosessen
foregår hele livet.,-
Mestring .Erfaring. Livets Skole. Forholde seg til Andre Mennesker.
man lærer så lenge man lever!
Tysklands økonomiske
under etter 2 verdenskrig var ikke bare Marshall Hjelpen, men også måten de
organiserte nyetableringen av etter krigs Tyskland.
Etter at
Tyskland lå i ruiner med tusenvis av krigsinvalider startet de med å ansette krigsinvalider
i lærlings stillinger av nødvendighet i ett land som lå i ruiner, og etter at
de gikk av så forsatte de med og videreføre disse lærlings plassene.
De var en av grunnene
til Tysklands økonomiske under etter 2 verdens krig. Han som begynte som
lærling på gulvet kunne ende opp som direktør for bedriften.
Denne personen
har gått igjennom alle trinn i bedriften, og kjenner alle problemer og vanskeligheter
i bedriftens produksjons linjer. Og når det var problemer i bedriften som ble tatt
opp av de ansatte
Så skjønte han
med en gang hva de ansatte snakket om, og kunne endre elle forandre produksjons
prosessen. Mens for eksempel England og USA gikk tilbake til den gamle måten å
organisere bedriften på.
Derfor så har de
hele tiden etter 2 verdenskrig at de sakket akterut i konkurransen på grunn av
at bedriften blir styrt fra en ovenfra ledelse. Stor avstand mellom ledelse
og de som jobber på gulvet.
Viktig få i gang langt flere Lærling Plasser i alle næringer
med støtte fra Staten, denne støtten kan bli inkludert i skoleverket.
Stein A Johannesen
Kjempeflott
!!!
Regjeringen
trenger 150.000 flere i jobb – vil dekke mer av kostnaden for arbeidsgiverne
Staten
vil dekke lønnsutgifter for arbeidsgivere som ansetter folk som ellers ikke
ville deltatt i arbeidslivet. Norge trenger 150.000 flere i jobb innen 2030.
NTB-Steinar
Schjetne
Publisert: Oppdatert:
– Over 600.000 personer står i dag utenfor jobb
og utdanning. Mange av dem vil jobbe, og vi må gi dem muligheten. Folk trenger
å bruke evnene og kreftene sine i fellesskap med andre. Og fellesskapet trenger
dem, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).
Hun la fredag fra Arbeidsmarkedsmeldingen med
tittelen «En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd».
Regjeringen har satt som mål å få 150.000 flere ut i arbeid innen 2030.
Det er avgjørende for å kunne yte
velferdstjenester på dagens nivå også i framtida at flere bidrar med den
arbeidskraften de har – selv om de ikke har mulighet til å jobbe 100 prosent.
Det gir flere hender i arbeid og større skatteinntekter når andelen eldre øker
dramatisk i årene som kommer.
– Vi er spesielt bekymret over de om lag
110.000 unge som er utenfor jobb og utdanning. Derfor kommer vi med helt nye
grep, som aldri har vært prøvd ut før, i tillegg til at vi vil gjøre mer av det
vi vet virker, sier Brenna.
Mer lønnstilskudd
Flere av tiltakene regjeringen foreslår for å
få flere unge, trygdede og uføre ut i arbeid – på heltid eller deltid –
innebærer at arbeidsgiverne får dekket deler av kostnadene ved å ansette dem –
først og fremst ved økt bruk av lønnstilskuddsordningen. Den betyr at staten
dekker en andel av lønna til de nye arbeidstakerne:
* Etablere et forsøk med fireårig lønnstilskudd
for utsatte unge. Det vil bidra til økt forutsigbarhet for arbeidsgiver og
arbeidstaker, mener Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
* Forsøk med nytt, arbeidsrettet
ungdomsprogram, der unge får inntektssikring og der nedsatt helsetilstand ikke
er et inngangsvilkår.
* Forsøk i utvalgte kommuner for å prøve ut
hvordan de kan bruke lønnstilskudd, både midlertidig og varig, i større grad.
* Mer varig lønnstilskudd som alternativ til
uføretrygd.
Åpner for deltid
– Vi har alt å vinne på å få folk som står
utenfor, inn i jobb. Det er bra for den enkelte, og det er nødvendig for
samfunnet. Arbeid gir en inntekt å leve av. Arbeid gir tilhørighet. Arbeid
fremmer likestilling, integrering, reduserer ulikhet og motvirker fattigdom.
Arbeid finansierer vår felles velferd, sier Brenna.
Brenna tar dessuten til orde for økt og
utstrakt bruk av arbeidsmarkedstiltak for at flere som står utenfor jobb, skal
få kvalifisering. opplæring og tilrettelagt tilbud og hjelp til å komme i jobb.
I likhet med det finansminister Trygve
Slagsvold Vedum sa da han la fram perspektivmeldingen nylig, er ikke
regjeringen like fiendtlig innstilt til deltid – i de tilfellene der personer
med utfordringer må velge mellom ikke å jobbe i det hele tatt og å utnytte den
arbeidskapasiteten de har til å jobbe litt.
Det er «viktig å erkjenne at et fleksibelt og
inkluderende arbeidsliv må gi mulighet for tilpasset deltakelse for dem som
trenger det, blant annet gjennom deltidsstillinger for personer med nedsatt
arbeidsevne.», heter det i meldingen.
Frp og Høyre kritiserer
Arbeidsmarkedsmeldingen er et gedigent
mageplask fra Brenna, mener arbeidspolitisk talsperson Dagfinn Olsen i
Fremskrittspartiet. Snarere enn en tøffere arbeidslinje, som Olsen mener Brenna
har varslet, sier han meldingen skaper «inflasjon i utredninger, vurderinger og
kunnskapsinnhenting».
– Den nye retorikken fra arbeids- og
inkluderingsministeren har kun vært et spill for galleriet for få flere
stemmer. Det er svært bekymringsfullt i en tid der det blir stadig flere som
står utenfor arbeidslivet, sier Olsen.
Høyre mener det er bra at «regjeringen omsider
etter tre år kommer med noe som adresserer at nesten 700 000 mennesker står
utenfor arbeidslivet», men der stopper også rosen.
– Foreløpig kan jeg ikke se at regjeringen tar
de helt store grepene som trengs for at unge mennesker ikke parkeres på
uføretrygd. Meldingen ser veldig byråkratisk ut og mangler viktige tiltak som
Høyre blant annet har foreslått – som å ha en hovedregel om
å ikke uføretrygde de under 30 og gjøre en
større arbeidsreform i Nav, sier nestleder og arbeidspolitisk talsperson Henrik
Asheim.
3 min.
4. oktober 2024
|Side 18
690 millioner kroner mer til å få folk i jobb
Regjeringen vil styrke tiltakene for å få folk i
jobb med 690 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett for 2025.
SAMFUNN: – Vi trenger flere i
jobb og færre på trygd. Både fordi det er bra for den enkelte, men også fordi
det er bra for oss som samfunn, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje
Brenna (Ap) til NTB.
I forslaget til statsbudsjett for 2025, som kommer
mandag, øker regjeringen bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak med 6,3
prosent, til 11,6 milliarder kroner.
– Det er veldig stor satsing, og det er veldig
operativt. Her går alle pengene faktisk til å få flere i jobb, sier Brenna.
Flere tiltak
De ekstra pengene i budsjettforslaget fordeler seg
slik:
* 500 millioner kroner mer til arbeidsmarkedstiltak
for å få flere inn i arbeidslivet.
* 30 millioner kroner mer til et helt nytt
ungdomsprogram med aktivitetsplikt og inntektssikring
* 68 millioner kroner mer til Jobbsjansen – flere
innvandrerkvinner i jobb
* 17 millioner kroner mer til lavterskeltilbud for
unge med sammensatte problemer.
* 75 millioner kroner mer til Nav for å styrke
arbeidsrettet oppfølging på Nav-kontorene
Nytt ungdomsprogram
– Nå er det lav arbeidsledighet, og det er bra. Men
det betyr også at hvis vi bruker arbeidsmarkedspolitikken aktivt, så kan vi
klare å få enda flere med, sier Brenna.
Hun er spesielt glad for at regjeringen får på plass
det nye ungdomsprogrammet, hvor ungdom får sikret inntekt uten samme krav til
dokumentasjon som ved trygd.
– Hvis du har en midlertidig psykisk plage, som du
kanskje kan bli bedre av, mener jeg det er bedre at du bruker kreftene dine på
å bli frisk og komme i jobb, enn at du bruker alle kreftene dine på å
dokumentere at du er syk nok til å få uføretrygd, sier Brenna.
– Kanskje kan det i seg selv bidra til bedring i
helsa, fordi noe av stresset slipper taket, legger hun til.
Flere innvandrer-
kvinner i jobb
Arbeidsministeren trekker også fram styrkingen av
tilbudet «jobbsjansen» for innvandrerkvinner.
– Det er veldig gode tall på hvor mange som kommer i
jobb etter å ha vært gjennom det programmet, sier hun.
I 2023 deltok nesten 1.300 innvandrerkvinner i
programmet. De siste årene har over 70 prosent av deltakerne gått over i jobb
eller utdanning i etterkant.
– Jeg har møtt noen av dem, og de forteller jo om et
helt annet liv etterpå, hvor de plutselig opplever å bli veldig mye mer
selvstendig, og veldig mye flinkere i norsk. Familien får også veldig mye bedre
økonomi, fordi de har to inntekter.
– Jeg tror det er vanskelig for mange av oss å
forstå hvor avsondret fra samfunnet du blir, hvis du verken kan språket eller
tilhører en arbeidsplass.
Den største potten, og den største økningen, går til
de generelle arbeidsmarkedstiltakene.
– Det er alt fra hjelp til å skrive CV, til
kvalifiseringsløp og lønnstilskudd. Folk trenger litt ulike ting, sier Brenna.
(NTB)