Kristen Mediaallianse Drift AS

 

Ja, vi elsker

 

 

 

Kommentarartikler

https://idag.no/bilder/web/6b23eb66d76d4.jpg?v=1715844775

Anita A. Sæle

Publisert: 16.05.2024 kl 09:30

·          

«Fjellet er vakkert og fjorden er rik» var Anne Enger Lahnstein sin avslutningsreplikk da striden sto om Norges forhold til EU i 1994.

Det var nydelig,

Hun pekte på landet vi elsker. Og ikke minst på Grunnlovsdagen, da bjørken står lysegrønn, og det korsmerkte flagg i rødt, hvitt og blått vaier over de fleste hjem, er det umåtelig vakkert. Fra balkonger, fra høye flaggstenger i grønne hager, fra alle offentlige bygg, fra kirker og bedehus, og i alle barnehender stråler det korsmerkte flagget. Og ja, vi elsker det.

Vi opplever det igjen, og gledes ved synet av Norge. Og vi undres over den stadig gjentagende debatt om vi skal «outsource» selvråde-retten ytterligere.

Hvorfor skal vi det?

Hva har andre land som er bedre enn vårt, når det gjelder ressurser? Hvis vi ikke klarer å styre oss selv, vil virkelig ikke andre gjøre det bedre.

Vi har «outsourced» for mye. Selv våre flinkeste gründere og forretningsfolk.

Det er flaut.

Vi har også sendt vannkraften vår ut av landet, på en måte som fører til dyrtid og trange kår for dem som har minst blant oss.

Det er skammelig.

Vi holder på å avfolke Norge også. Selv om vi har en stor invandring blir det født alt for få barn til å ha en bærekraftig utvikling.

Alle vet det. Men i stedet for å «gullforgylle» mødre som tar imot barnet sitt, slåss de for at en skal kunne drepe barnet under mors hjerte, helt til barnet så å si er levedyktig som tidligfødt. Det virker som det er blitt en besettelse for mange av folkets kårne.

Det er synd.

Men det rokker ikke ved at landet er vårt. Og det rokker ikke ved at 1814 var viktig. At selvråderett er viktig. At eiendomsrett er viktig. At frihet er viktig.

Er så noen av disse rettene beskåret i vår tid?

Ja, mye burde vært rullet tilbake. Byråkratiet burde slankes.

Eiendomsretten styrkes. Retten til liv gjeninnføres for det ufødte barn, og knesettes som en rett for alle.

Vi feirer vår grunnlovsdag mens krigen raser både i Ukraina og i Gaza/Israel. Vi gråter for dem som lider og ber til Herren om at fred og frihet fra terror igjen skal bli virkelighet.

Men det gir oss også grunn til å takke for å kunne synge «Ja vi elsker», og «Gud signe vårt dyre fedreland» av full hals.

Noe av det mest vemmelige som nå skjer i Norge, så vel som i verden, er den økende antisemittisme. Så denne 17. mai tar jeg på meg en davidsstjerne, når jeg pynter meg til dagen.

I de aller fleste TV-programmer undertegnede deltar i, har jeg davidsstjernen som smykke om halsen. Gjør du det, er det som når Danmarks konge under krigen tok den gule davidstjernen på seg. Slik proklamerte han at i Danmark var jødene danske – og at han var deres konge og solidarisk med dem.

Min davidsstjerne er en bekjennelse av solidaritet med jødene som er de som er angrepet i Midtøsten.

Vi takker Gud for Grunnlovsdagen. Vi feirer den 17. mai. Vi synger frihetssangene. Og vi ber for det krigs-trøtte folket i Gaza – men først og fremst for Israel.

Vi ber om fred for Jerusalem, «byen av gull».

 

___________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

 

 

Kommentarartikler

 

Finn Jarle Sæle:

Den nye pensjonsalderen – i en døende abortstat?

 

 

Kong Harald (87) var på fylkesbesøk til Agder og Rogaland 26.-30. mai, og har ingen planer om å trappe ned. Bildet er fra det offisielle besøket til kong Frederik 14. mai. – Alder ingen hindring. Den tiden er forbi, skriver Finn Jarle Sæle.
 Foto: Lise Åserud / NTB

Kong Harald (87) var på fylkesbesøk til Agder og Rogaland 26.-30. mai, og har ingen planer om å trappe ned. Bildet er fra det offisielle besøket til kong Frederik 14. mai. – Alder ingen hindring. Den tiden er forbi, skriver Finn Jarle Sæle. Foto: Lise Åserud / NTB

Amerikas fremste businessforeleser, Peter F. Drucker, sa at den nye pensjonsalderen Vesten må bli 80 år i framtiden. Grunnen til det er at vi bare føder halvparten av de barn som trengs. Det er alvorlig. Vi skulle hørt på våre Ja til Livet-prester i tide.

Sjefredaktør

Publisert: 

ANNONSE

Men de gode nyhetene er at eldre nå i økende grad er friske og spreke fram til etter de er 80 år. Det er ikke få som ligner på Donald Trump og Joe Biden. De slår ut alle politiske konkurrentene i en konkurranse skarpere enn OL – de amerikanske nominasjonsvalgene.

President Joe Biden (81) og tidligere president Donald Trump (77) stiller til valg for vinne presidentvalget i november.
 Foto: AP/NTB

President Joe Biden (81) og tidligere president Donald Trump (77) stiller til valg for vinne presidentvalget i november. Foto: AP/NTB

Og deretter skal en av dem styre verden, mer eller mindre.

Alder ingen hindring. Den tiden er forbi.

Vi treffer eldre som flytter store stein til steinmur – for hånd. Vi hører om eldre som melder seg på med idrettsprestasjoner.

Vi hilser velkommen en eldrerevolusjon – og minstepensjonistene bør organisere seg stort foran neste valg for å tette lønnsgapet til andre grupper.

De mest underbetalte som ikke får pensjonen justert i takt med lønnsøkningene er minstepensjonistene, de som bygget Norge.

Men de er også Norges snilleste - i et samfunn som syder av krav fra folk som har bygget mindre enn dem. Tenk bare hva Norge hadde vært uten kvinner som fødte barna, og bygget den arbeidskraft som trengs i hele vårt helse- og omsorgssystem. Her holder mangelen på folk på å bli katastrofal – blant annet av demografiske grunner, det fødes for få.

Statistisk Sentralbyrå sa det for 25 år siden. Ingen lyttet. Katastrofen tikker videre.

– Amerikas fremste businessforeleser, Peter F. Drucker, sa at den nye pensjonsalderen i Vesten må bli 80 år i framtiden, skriver Finn Jarle Sæle.
 Foto: NTB/AP/Claremont Graduate University

– Amerikas fremste businessforeleser, Peter F. Drucker, sa at den nye pensjonsalderen i Vesten må bli 80 år i framtiden, skriver Finn Jarle Sæle. Foto: NTB/AP/Claremont Graduate University

Men eldre trengs som aldri før – derfor må regler som straffer eldre som står utover pensjonsalderne fjernes umiddelbart. Her har vi også skatteregler som plyndrer dem.

Jan Davidsen, og andre som slåss for de eldre må få full støtte.

Vi skal ikke lage problemer for dem som vil nyte sitt vel fortjente otium, og pensjonere seg fra arbeidslivet. Det skal de gjøre med god samvittighet. Mange bruker anledningen til en stor frivillig innsats.

Men de eldre, ofte eksperter som jobben har bruk for, som vil stå på videre, må oppmuntres til det.

Ifølge Drucker så tilsier både øket levealder, som flyttet frisk, arbeidsfør alder opp til 80 år for mange, en endring. Levealderen som frisk og freidig blir for mange snart 90 år, og de som fødes i dag skal leve til de er 100, sier demografene. Litt trim må legges inn, ellers er det ingen hindringer.

Vil de også jobbe lenger enn 70 år, må de få ekstra fortjeneste, ikke straffeskatt.

Det er jo og mange som vil agere litt konge – og gjøre som kong Harald. Han sa etter en lang sykdomsperiode, der han fikk operert inn pacemaker for å holde hjertet i gang:

– Jeg fortsetter til min siste dag!

Det er kongelig.

Det var en trivelig nyhet fra Slottet at kong Harald fortsetter i jobben, ut fra det kongelige kall å dø med støvlene på.

LES OGSÅ:

Kong Harald krysser av én kommune til på lista

Kong Harald krysser av én kommune til på lista

 

At kronprins Haakon utvider sin rolle, og tar litt av den omfattende arbeidsbyrden når det trengs, er som det hør og bør. Og så har vi en like sprek dronning på 84 som vikarierer for begge to, både kongen og kronprinsen.

Men Drucker sitt poeng kommer vi ikke fra. Pensjonsalderen som flyttes bit for bit mot 80 år bli den ønskelige nye grensen når folketallet halveres i vårt århundre. Å fylle på med innvandrere, uten utdannelse og språkkompetanse løser ikke problemet. Det trengs fagfolk også.

Fra USA er den treningsvideoen som har tent oss mest en snutt som viser oss en kvinne som løper maraton og en mann som sykler ritt, begge over 100 år. Det morsomme poeng er at disse to nye topp-atletene, som kjører langt og hardt, begge begynte å trene da de var henholdsvis 96 og 97 år.

Sen treningstart er ingen hindring i Amerika.

Se opp for dem på idrettsbanen også!

___________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

 

Pensjons alder

Stein A Johannessen

Pensjonist

Tidligere Tillitsvalgt Industri og Energi

Kommentar Nederst på siden.

https://frifagbevegelse.no/neodirect/static/9/FRI-new-logo.png

Fri Fagbevegelse

Bare én av fire renholdere, kokker og barnehageansatte jobber fortsatt når de har fylt 67 år. pensjon

Pensjon

Folk med fysisk krevende yrker taper på det nye pensjonssystemet

Den nye folketrygden premierer arbeidstakere med «lette» jobber, viser ny forskning.

 

Bare én av fire renholdere, kokker og barnehageansatte jobber fortsatt når de har fylt 67 år.

Håvard Sæbø

 

Yngvil Mortensen

 

yngvil@lomedia.no

 

 

06.06.2024

06:15

06.06.2024 09:17

Folk med høy inntekt og en jobb det er lett å stå lenge i, tjener på det nye pensjonssystemet.

 

De som har fysisk belastende yrker, taper på det nye pensjonssystemet.

 

Det kommer fram i en omfattende undersøkelse gjort av tre forskere ved Frischsenteret.

 

Nye pensjonsregler

 

Selve kjernen i endringene i pensjonssystemet de siste årene er at vi må jobbe stadig lenger for å få en grei pensjon. Begrunnelsen er at levealderen øker jevnt og trutt, og alderspensjonen derfor tar en stadig større del av statsbudsjettet.

 

Kritikerne av pensjonsreformen peker på at det er stor forskjell på når akademikere og folk i fysisk krevende yrker går av med pensjon. Siden pensjonssystemet belønner dem som står lenge i jobb, kan dette bety sosiale forskjeller. 

 

Stortinget vedtok i vår en sliterpensjon i folketrygden for dem som må eller kan slutte å jobbe tidlig. Detaljene i sliterordningen vil bli klare kommende vinter.

 

Dette sjekket forskerne

 

Forskerne undersøkte om den nye folketrygden skaper sosiale forskjeller.

 

De har blant annet sett på:

 

• Hvilken inntekt man får gjennom livet når man har ulike yrker

 

• Hvilken pensjon man får etter å ha vært i ulike yrker

 

• Når vi slutter å jobbe etter å ha vært i et spesielt yrke

 

• Risikoen vi har for å bli ufør i ulike yrker

 

• Risikoen for å dø tidlig etter å ha vært i et yrke

 

Forskjellene mellom yrkene er store, skriver de i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet.

 

Er det rettferdig?

 

Forskerne fastslår at «vi har fått et pensjonssystem som mer enn før premierer arbeidstakere med jobber det er lett å fortsette med også i høy alder».

 

Er pensjonssystemet rettferdig når forventet levealder er nært knyttet sammen med inntektsnivå og muligheten folk har til å forlenge arbeidslivet, spør forskerne i artikkelen. De svarer ikke klart ja eller nei på det. 

 

– Hvorfor svarer dere ikke på det?

 

– Hva som er rettferdig vil det være ulike meninger om. Vi ønsker å peke på noen mønstre som kan være relevante for diskusjonen om utformingen av pensjonssystemet, svarer en av forskerne, Øystein Hernæs ved Frischsenteret.

 

Dette gjorde forskerne

 

• Forskerne har gått gjennom inntekten gjennom livet til alle personer i Norge i jobb som var 51 år i 2003.

 

• Dette årskullet, født i 1952, er delvis omfattet av de nye pensjonsreglene som ble innført i 2011.

 

• Forskerne fulgte deres yrkesaktivitet fra de var 15 år gamle, og fram til året de fylte 68 år.

 

• De registrerte pensjonsutbetalingene fram til de fylte 69 år.

 

• De beregnet den samlede inntekten gjennom hele livet. «Livsinntekten» omfatter både lønn og pensjon.

 

• De har bare sett på yrket de hadde da de var 51 år. Forskerne bemerker at mange skifter yrke flere ganger gjennom livet, men at «mange har funnet sin yrkesmessige plassering i arbeidslivet på dette tidspunktet i livet». Jobbskifter etter fylte 51 år er oftest mellom yrker av samme type – og samme type inntekt og «avgangsmønstre», skriver de.

 

Det betyr mye hvor lenge vi jobber

 

De siste årene vi jobber, teller mest for hvor mye pensjon vi til sjuende og sist får inn på kontoen. Derfor betyr det veldig mye hvor lenge vi jobber.

 

Forskerne avdekker at det er store og systematiske forskjeller:

 

I noen yrker er det vanskelig å stå lenge i jobb. I andre yrker er det mye lettere å stå lenge i jobb.

 

• Folk i akademiske yrker har rundt 50 prosent sannsynlighet for å bli i jobben helt til vanlig pensjonsalder (67 år).

 

• Folk med mer fysisk belastende jobber uten krav om formell utdanning har under 30 prosent sannsynlighet for å bli i jobben helt til vanlig pensjonsalder (67 år).

 

Forskerne viser videre at de med lang utdanning også har lenger opptjeningstid i arbeidslivet enn de med lav utdanning.

 

Dermed får de med lavere utdanning også mindre å rutte med som pensjonister.

 

Bare én av fire renholdere, kokker og barnehageansatte jobber fortsatt når de har fylt 67 år.

 

Samtidig er det slik at hele tre av fire leger fortsatt er i arbeid når de er 67 år, viser forskningen.

 

– Bekrefter at kritikken stemmer

 

Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland reagerer slik på funnene til forskerne ved Frischsenteret:

 

– Funnene bekrefter at kritikken av pensjonsreformen stemmer: Vi har fått et pensjonssystem som skaper større klasseforskjeller. Det straffer dem som har slitsomme jobber og belønner dem med de letteste jobbene. sier hun til FriFagbevegelse.

 

Ebba

 

 

–Det er velkjent at vi har fått et pensjonssystem som favoriserer menn med god helse og lette jobber, kommenterer arbeidsmedisiner og lege Ebba Wergeland.

Jan-Erik Østlie

 

40 prosent blir uføre eller dør tidlig

 

Forskjellene mellom yrkene er «bemerkelsesverdig store» når det gjelder både sykefravær, uføretrygd og tidlig død, skriver forskerne.

 

Skillet er klart mellom akademiske yrker og tunge yrker og yrker innen service, pleie og omsorg.

 

I disse yrkene er det 40 prosent enten døde eller uføre før de når vanlig pensjonsalder:

 

• Kokk

 

• Pleie og omsorgsyrker

 

• Barnehageansatte

 

• Butikkmedarbeidere

 

I akademiske yrker er andelen som er død eller ufør før 67 år under 20 prosent – altså under det halve av de fysisk krevende yrkene.

 

Hva er årsaken?

 

Forskerne sier de ikke kan konkludere om årsaken til de enorme forskjellene i død og uførhet.

 

 

A Flourish chart

1952-kullet

Det kan være ting ved selve jobben, og det kan være at det er flere med helseproblemer fra før som har disse typene jobber. Funnene sier uansett at det «for noen yrkesgrupper er langt mer krevende og mindre attraktivt å fortsette i jobben til høy alder enn det er for andre».

 

Graden av slitasje er større i noen yrker. Dette kan være en viktig grunn til at noen går ut av arbeidslivet tidligere enn andre.

 

Gjøres noe for å lette jobben?

 

Det ser ut til å være klare sammenhenger mellom visse typer yrker og når folk slutter å jobbe, skriver forskerne.

 

– Legger dere til grunn at arbeidslivet ikke kommer til å endres – bedres – og at årsakene til at folk slutter tidlig fortsetter som før?

 

– Det har skjedd store endringer i utøvelsen av yrkene. For eksempel fins bedre hjelpemidler, og det har vært en bra utvikling over tid i arbeidsmiljø, sier forsker Øystein Hernæs.

 

– I tillegg er det en generell bedring i befolkningens helse som vil gjøre flere i stand til å jobbe lenger. På kort sikt kommer nok likevel mange av de yrkesvise forskjellene i avgang, sykefravær og annet som vi ser i dag, til å være der i stor grad i morgen. Vi legger til grunn at det ikke skjer så store endringer i utøvelsen av disse yrkene, sier han.

 

– Mener dere det må gjøres noe med pensjonen fordi «yrkene er som de er» - altså det dere kaller fundamentale trekk ved yrkene?

 

– Sammenhengene vi har dokumentert mellom yrke og livsinntekt, avgangsalder, sykefravær, uførhet og tidlig død støtter opp under at noen yrkesgrupper er mer «slitne» enn andre, og derfor kan ha et større behov for å trekke seg tidlig ut av arbeidslivet. Utfordringen er å få til en sliterordning som gjør tidlig uttreden av arbeidslivet mulig uten samtidig å bidra til generell tidlig avgang. 

 

– Arbeidsforholdene er problemet

 

Ebba Wergeland mener ikke det er yrkene som er problemet, det er arbeidsforholdene de møter i disse yrkene.

 

– Renholdere og industriarbeidere trenger ikke bare litt ekstra pensjon slik forskerne er inne på. De trenger at arbeidsforholdene blir bedre, så de ikke går så hardt utover helse og arbeidsførhet. Forskningen har for lengst gitt oss oppskriften: Mindre fysisk slit, mer handlefrihet i jobben, mindre nattarbeid, fastholder Wergeland. 

 

Les også: – Målet er å få noen friske og fine år som pensjonist, sier Rockwool-arbeider Snorre Leiros

 

Større ulikheter i vente

 

Vi ber forsker Øystein Hernæs se litt framover.

 

– Endringene i pensjonsreformen, og særlig den såkalte levealdersjusteringen, vil slå inn for fullt for 1963-kullet – som i teorien kan gå av med alderspensjon når de fyller 62 år i 2025. Hva vil det ha å si for folk med manuelle yrker? Vil ulikheten i pensjonsutbetalingene bli enda større da?

 

– Ja, det kan man kanskje si, fordi alderspensjonen fra folketrygden er viktigere for dem. For dem som ikke klarer å stå lenger i arbeid, er levealdersjusteringen et problem, sier Øystein Hernæs.

 

– Men vi skal også huske på at helsa til befolkningen generelt sett har vist jevn og sterk forbedring, og i det ferske pensjonsforliket ligger også bedre alderspensjon for uføre og gunstigere regulering av minsteytelsene. 

 

Forskerne avdekker at alderspensjonen fra folketrygden teller mest for dem med lavere betalte manuelle yrker som transportarbeidere, bygningsarbeidere, butikkansatte, kokker og renholdere.

 

De har ofte minstesatsen i obligatorisk tjenestepensjon og få har rett på avtalefestet pensjon (AFP).

 

Les også: Pensjonsalderen økes. – Det er blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør

 

Pensjon

Nyheter

Pensjons alder

Stein A Johannessen

Pensjonist

Tidligere Tillitsvalgt Industri og Energi

Allerede på begynnelsen, eller midt på 70 tallet var det fra LO sin side opplysninger at det ville bli problemer med pensjon etter år 2000. Jeg som tillitsvalgt i den gang Norsk Kjemisk Indistri Arbeider Forbund

Vi ble informert om dette i forbindelse med informasjon om yrkes sykdommer. Jeg tok dette opp flere ganger i lokale fagforenings møter, men ble ikke hørt. Jeg fikk beskjed om at det var lønnsutviklingen som var viktigst.

 Og dessverre i LO sentralt ble det ikke noe stor sak på 70 og 80 tallet selv om det ljomet i bakgrunnen. Det som skulle ha blitt gjennomført den gangen var et lønnstaker fond uten politiske føringer. Stort sett alle andre foreninger statsansatte sykepleiere og andre har hatt egne pensjonsordninger. Jeg ser at det endelig er opprettet, men det er noe seint. Ingen som har sliter yrker klarer å holde på til de er 70. Der hvor jeg jobbet begynte mange å falle ut fra 58 år. Dette kan gjerne ses som etterpå klokskap, men det er slik jeg ser det. Det kan sies meget mer om pensjon foreks samordning av ektepar OSV. Debatten får gå videre.

 

 

Egen pensjonskonto - LOfavør

 

LO og pensjonsalder

 

Spørsmål og svar om pensjonsforliket