Israel, vår
velsignelse eller forbannelse
TOPPMØTE: F.v.: Saudi-Arabias utenriksminister
prins Faisal bin Farhan al Saud, Norges utenriksminister Espen Barth Eide og
Palestinas utenriksminister Riyad Najeeb al-Maliki på pressekonferansen etter
møtet om Gaza-situasjonen med utenriksministre fra Midtøsten, Norden og
Benelux-landene i regjeringens representasjonsanlegg 15. desember. Foto:
Stian Lysberg Solum / NTB
Debatt
Roy ThrondsenFinnøy
Publisert: 27.12.2023
12:17Sist oppdatert: 12:17
Norsk
utenrikspolitikk har i årevis søkt å frata Israel legitimitet som selvstendig
stat. Dertil har regjeringen pøst milliarder av norske skattepenger til såkalt
statsbyggende virksomhet for selvstyremyndighetene og til Hamas på Gaza.
Nå
er det full krig på Gaza-stripen. Sivilbefolkningen der lider. Det sørger Hamas
for. Israel ser ut til å gå av med seieren, men de muslimske aktivistene har
alt vunnet media-krigen nok en gang. Og disse aktivistene har norske
regjeringer, Folkekirken og medier heiet fram gjennom utallige FN-resolusjoner
i Israels disfavør.
Artikkelen
fortsetter under annonsen.
Norge
sjekker aldri hva milliardene har gått til, men det har heller ingen interesse.
Det viktigste er jo å betale seg til å bli regnet med.
Det
siste nå var å kalle sammen arabisk-muslimske
utenriksministre og representanter fra Benelux-landene og nordiske land for å
drøfte et postapokalyptisk Gaza – uten at verken Israel eller USA var invitert.
Balansert? Nei. Møtet ble holdt i Oslo, et «fredsinitiativ», en fjær i hatten
for Norge. Målet er å presse en tostatsløsning på Israel, noe Israel aldri vil
gå med på.
Dette er Israels krav til en
fredsavtale
Defameringen
av Israel synes å være god butikk for Norge. Statens sjekkhefte sitter løst så
snart vår globalistiske statsminister flyr ut av Norge. Eller folk flyr inn, og
vi betaler. Som vi betalte fra dype lommer for besøk av Taliban for ikke så
lenge siden.
Når
vi i en årrekke har blitt innpodet med ubalanserte Midtøsten-narrativ, og med
en statsminister som logrer for Iran, er det klart at mediakjøret mot Israel
blir opinionsdannende: Kun én av tre nordmenn sympatiserer med Israel, og det
får jøder i Norge merke. De er redde. Norsk antisemittisme ytrer seg ikke bare
i motstand mot Israels krigføring på Gaza-stripen, men legger samtidig den
enkelte jøde til last for jødestatens kollektive forsvarsvilje.
Norge
har aldri hatt et særlig nært forhold til sine jødiske borgere. Slik var det
definitivt ikke tiåret før krigen kom i 1940 heller. Historikeren Bjørn Westlie
har skrevet om dette i «Mørke år». Her dokumenterer han den voksende
antisemittismen som preget denne perioden. Jødene opplevde i korte trekk økende
forakt i norsk styrings- og embetsverk. Og i deler av pressen.
Kun én av tre
nordmenn sympatiserer med Israel, og det får jøder i Norge merke.
I
1933 kom Hitler til makten i Tyskland. I 1935 fikk Nationen seg til å skrive at
«jødene sugde blod ut av tyskerne». Andre skrev at jødene var kristusmordere,
brønnforgiftere, nattverdsskjendere osv. Men mange jøder var godt fornøyd med
den grad av integrering som ble dem til del her, selv om mange nordmenn ikke
ønsket dem velkommen.
Mange
jøder var allerede kommet hit pga. omfattende pogromer i Øst-Europa. Tross alt,
Norge var et relativt trygt land enn så lenge.
Men
så begynte registreringen, og i november 1942 ble norsk politi hasteinnkalt til
å effektuere arrestasjonen av jødene. I løpet av vel et år var de fleste havnet
i Auschwitz- Birkenau. Ca. 30 av rundt 770 jøder kom tilbake til Norge etter
krigen, ikke med De hvite bussene; de var bare forbeholdt norske og danske
ikke-jødiske statsborgere.
Artikkelen
fortsetter under annonsen.
Norske
jøder hadde nemlig «mistet» sitt norske statsborgerskap da de ble arrestert og
måtte derfor ta seg hjem på egen hånd.
Jødene
var våre landsmenn. De døde, våre bibelske søsken, medmennesker fra Det gamle
testamente og Det nye, Guds utvalgte, Guds egne øyensteiner. De var det
naturlige oljetre som vi, de ville oljekvister, ble podet inn på. Og vi var
blant dem som hadde forbannet og foraktet og sviktet dem.
Lanserer plan
der Hamas fortsatt får makt på Gazastripen
Av
nåde har vi, hedningfolkene, fått Jesus Kristus fra jødene. Fundamentet og forutsetningen
for Kirkens fødsel er jo nettopp Israel: Vår kristne tro er tuftet på løftene
til Abraham. Det er evige løfter. «Og i deg (Abraham) skal alle jordens slekter
velsignes» (1 Mos 12). Slik er Herrens løfte til alle folkeslag grunnet på det
jødiske.
Galaterbrevet
3 utdyper dette: «Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og
arvinger, ifølge løftet.» La meg ta med et vers fra Romerbrevet 15: «For har
hedningene (vi) fått del i deres (jødenes) åndelige goder, da er de (vi) også
skyldige til å tjene dem (jødene) med de timelige.»
Men
løftet fra Herren til Abraham har óg en advarsel: «Jeg vil velsigne dem som
velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne» (1 Mos 12).
Herren selv har klare domsord mot dem som forbanner
Israel. Den gjelder alle, også Norge. Vi slipper ikke unna om vi turer fram mot
Israel som vi pleier å gjøre – enten det skjer gjennom FNs mange
antiisraelske resolusjoner, eller gjennom selvvalgt
utenrikspolitikk, eller «nedarvet» jødehat. Valget er vårt.
______________________________________________________________________________
Hvem sitter med ansvaret?
Debatt
GODKJENNING: Hvordan kunne vår norske
statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Bart Eide godkjenne en
Palestinastat, som ikke er en stat? spør Steinar Handeland. Foto:
Cornelius Poppe / NTB
Steinar HandelandMoi
Publisert: 05.06.2024
19:51Sist oppdatert: 06.06.2024
09:40
Kristenfolket i Norge sitter fortvilet med
resultatet av den norske politikken, tidligere i FN og nå i regjeringens
behandling av «Palestina-statssaken»!
For en tid siden reiste den israelske ambassadøren hjem til
Jerusalem. Han dro fra Norge i protest mot behandlingen Israel har fått i
palestinasaken av Norge.
Artikkelen
fortsetter under annonsen.
Hvordan kunne vår norske statsminister Jonas Gahr
Støre og utenriksminister Bart Eide godkjenne en palestinastat, som ikke er en
stat? Og den historiske begrunnelsen, særlig om den grønne linje i 1967 som
grense, er jo bare politiske usannheter. Like så om at Israel okkuperte
Palestina i 1967.
Hva skal da vi som kjenner historien få lov å si:
Snart sier hele propagandaapparatet i norske medier denne usannheten, og vi
slipper ikke til i avisene, som i Vårt Land. Men vi kjenner historien til
Israel tilbake til 1967, ja, 1948 og San Remo i 1920–23, da Folkeforbundet ga
jødene sitt gamle løfteland.
Enda vi kjenner saken, skal vi bare la den gå
under radaren og ikke bry oss om det som skjer? Vi vet og at kristenfolket eier
et kall og en plikt til å stå opp for sannheten! Enda mer: Har ikke våre
politikere ansvaret for å sette seg inn i sannheten, så det ikke blir rene
svadaen på lik linje med NRK og TV2 sine frie kommentatorer, som alltid får stå
uimotsagt? Endog USA må fortelle Norge at de handler uklokt, fordi det er
forskjell på nasjonen Israel og terrorgruppa Hamas!
Eller hvem skal tale de 128 gislenes sak, som
Hamas har pint og drept siden massakren 7. oktober? Får vi ikke lov til å tale
jødenes sak?
NRK utsetter
visning av dokumentar om Hamas-angrepet
Hardt ut mot
Barth Eide: – Nører opp under jødefiendtlige holdninger
Afrika
ba Israel om tilgivelse
Nordmenn og sørafrikanere gikk på kne og ba om tilgivelse, på
vegne av sine nasjoner, under Jerusalem Prayer Breakfast i forrige uke.
Publisert: 09.06.2024 kl 16:45
·
29.
- 30. mai ble det arrangert Jerusalem Prayer Breakfast i Israel. 500 delegater
fra hele verden var i Jerusalem for å be for land og folk – og ikke minst be om
tilgivelse og bedre relasjoner med egne land. Jerusalem Prayer Breakfast (JPB)
har vært arrangert årlig i Israel siden 2017, i tillegg til 20 ganger i andre
land.
JPB er en bønnebevegelse initiert og ledet av
Knesset-medlem Robert Ilatov og den amerikanske kongresskvinnen Michele
Bachmann. Albert Veksler er global direktør. Hvert år samler JPB
regjeringsledere og innflytelsesrike kristne ledere fra alle samfunnslag til en
samling i Israels hovedstad for å be for fred i Jerusalem.
Norge, Irland og Spanias anerkjennelse av en såkalt
palestinsk stat ble fokus gjentatte ganger. Fra før av har 146 av FNs 193
medlemsland anerkjent «Palestina». Sverige gjorde det samme i 2014.
Det spesielle med at disse tre landene går til dette
skrittet nå er at det skjer etter 7. oktober-massakren, det kraftigste
terrorangrepet mot jøder siden andre verdenskrig. Angrepet ble gjort ikke bare
av en liten terrorgruppe, men av regjerende myndigheter i Gaza. Mange har
tolket anerkjennelsen av en palestinsk stat i kjølvannet av dette som en
belønning av terror.
Politikk mot Israel
Det var denne gang en rekke nordmenn som deltok under
bønnefrokosten. Og flere av dem vi snakket med følte skam over det Norge har
gjort. I samme uken som en palestinsk stat ble anerkjent sa norske myndigheter
at de ville være behjelpelige med å arrestere Israels statsminister, Benjamin
Netanyahu, om den internasjonale straffedomstolen (ICC) landet på denne
konklusjonen. Utenriksminsiter Espen Barth Eide gikk også ut og snakket om
opprettelsen av Israel som «nakba», en katastrofe, og anklaget Israel for å «en
systemisk fordrivelse av et helt folk». I tillegg påstod han at Israel skylder
på antisemittisme for å unngå å få klager mot seg i FN.
Kalt frem på vegne av sine land
Albert Veksler inviterte frem representanter fra
Sør-Afrika og Norge for å be om tilgivelse på vegne av sine nasjoner.
Sør-Afrika har klaget Israel inn for den internasjonale domstolen i Haag, ICJ.
– Jeg vil invitere noen viktige folk til scenen, og jeg
ber dere komme med ærefrykt til denne stunden. For vi vil se en forandring. Det
kommer mennesker hit for å representere sin nasjon og stå i gapet for sine
land. Det skjer noen veldig dramatiske ting. Jeg vil be våre venner fra
Sør-Afrika, Natasha Grbich, Stephan Christiansen fra Norge.
– Jeg vil be dere alle om å stå, for dette er et hellig
øyeblikk. Dette er grunnen til at vi har kommet hit. Dette er grunnen til at
Jerusalem Prayer Breakfast eksisterer. Det er for å kalle kirken til å be om
fred for Jerusalem.
– Men det er også et kall til å be om at nasjonene skal
komme på linje med Guds plan, hans hensikt for sitt rike i de ulike nasjonene.
Husk at da Gud kalte Abraham, kalte han én mann, og han sa: «Jeg vil gjøre deg
til en stor nasjon». Men så sa han: «Og gjennom deg skal alle familier på
jorden bli velsignet».
– Forstår du Guds hensikt? spurte Veksler.
I sekk og aske
Stephan Christiansen, leder av Jesus Church i Oslo, som
har deltatt flere ganger ved JPB, kom frem og gikk på kne på vegne av Norge og
ba om tilgivelse for det nasjonen har gjort mot Israel.
– Jeg står her i dress og slips, men kleskoden for
nordmenn i dag burde være striesekk og aske.
Han var på gråten mens han fortsatte:
– Da grusomhetene den 7. oktober fant sted, fikk ikke kongen
vår lov til å kondolere Israel av våre myndigheter. Tilgi oss. Vi ber.
– Herre, antisemittisme har vært stigende i nasjonen vår,
slik det pleide å være i 30-årene før andre verdenskrig. Herre, tilgi oss. Den
8. mars, da kvinnetoget fant sted i Oslo, fikk ikke jødiske kvinner delta i
kvinneparaden. De ville demonstrere mot seksuelle overgrep gjort av Hamas.
Herre, tilgi oss.
– I samme paraden sa de: Vi vil ikke ha noen sionister i
våre gater. Herre, tilgi oss, ba Christiansen og la til:
– Herre, hvordan kan det ha seg at i en nasjon der nesten
1 prosent av innbyggerne er med i en pro Israel-organisasjon, har ditt folk
sovet. Noen ganger får vi de politikerne vi fortjener. Herre, tilgi oss. Tilgi
din kirke for ikke å ha bedt for Israel, for ikke å ha stått opp for Israel.
Herre, jeg omvender meg så mye jeg kan.
Davids nøkkel
Natasha Grbich, som representerte Sør-Afrika, sa:
– Vi er alle enige her på dette sted, vi som har Davids
nøkkel. Det som vi åpner kan ikke stenges, og det vi stenger kan ikke åpnes.
Og hun ba deretter for landet sitt:
– Jeg vil stå her som en representant for millioner, selv
om det er mange sør-afrikanere som ikke er enig. – Det er mektige mennesker som
misbruker Sør-Afrika. Vi sier i dag at vi omvender oss for de tretti søvpengene
som vi tok imot for å åpne en sak i Haag. Og selv om vi, Far, har degreadert
diplomatiske bånd, kommet med søknader til den internasjonale straffedomstolen,
reflekterer ikke det synet til millioner av oss sør-afrikanere, som anerkjenner
den dype forbindelsen deres tro har til Israel og det jødiske folk, ba Grbich
inderlig.
– Far, vi vil omvende oss, for våre myndigheter misbruker
dette forholdet for sin egen politiske agenda.
– Så Far vi omvender oss fra at vi har brukt ditt jødiske
folk for våre egne planer og forhold. Vi omvender oss i dag, for vi vet at det
er så mange i mitt land som ikke engang forstår hva vi gjør eller hva de dreier
seg om.
– Så vi tar Davids nøkkel og åpner for tilgivelse, og en
flom av folk fra Sør-Afrika som sier fra at vi ikke står imot Israel, vi er
ikke enige i anklagen om folkemord i Jesu navn! Og vi vil stenge, Fader Gud,
alt det som har blitt åpnet, alle ordene som har blitt åpnet, alle folkene som
nå kan komme og si ja, vi er enige, ba den sør-afrikanske kvinnen.
Hun avsluttet:
– En enighet som er blitt laget i en rådslagning mot
Herren og hans salvede. Vi sier nei her i dag, vi stenger det ned. Og vi ber om
en gjenåpning av normalisering i Jesu navn. Vær enig med meg fra nasjonene, og
si Amen.
Hele salen svarte: «Amen!»
Kommentarartikler
Anita A. Sæle:
Dobbeltmoral i Norge forhold til terrorister
Åstedet for terrorangrepet i Oslo sentrum 25. juni
2022, fotografert dagen etter. Gjerningsmannen, Zaniar Matapour, er dømt til 30
års forvaring. – Dobbeltmoralen melder seg for Norge, når vår utenriksminister mener
at Matapour sine «halvbrødre» skal belønnes med egen stat, Palestina, skriver
Anita A. Sæle. Foto: NTB/AP/Sergei Grits
Zaniar Matapour er dømt til 30 års forvaring med en minstetid på 20 år.
Denne dommen er historisk. Den er langt strengere enn tidligere dommer for
mord, som har vært 21 år. Men jeg er enig. Dette var en villet handling. Dette
var terror. Det kan ikke tolereres overhodet. Dette må gjelde uansett hvem det
rammer.
Anita A. Sæle
Politisk
redaktør
Publisert: 07.07.2024 kl 12:57
I tillegg er
skadeserstatningen høy i denne saken. Hvem har hørt om 112 millioner kroner
før? Til de etterlatte og fornærmede. Staten, vi skattebetalere, tar regningen.
Men jeg vil minne om at det er mange slike «regninger» for terror, som aldri
blir betalt. Nå saksøker ofrene fra 7. oktober både Hamas, Hizbollah og Iran,
altså de som sto bak den verste terrorhandling siden Holocaust. Vil norske
myndigheter støtte opp om et slikt søksmål? Vi må ha samme holdning når Israel
rammes som når Utøya eller Oslo rammes.
Matapour skjøt
mot homofile under Pride-markering. 24 personer har fortalt om hvordan dette
har påvirket dem i ettertid. Vold og terror har ofre langt ut over de døde.
– Dette er en
anerkjennelse av den ekstreme belastning de fornærmede var utsatt for under
terroren, sier bistandsadvokaten Christian Lundin til Aftenposten. Og han har
selvsagt rett.
Matapour nekter
straffeskyld enda han skjøt 18 skudd, to mennesker ble drept og minst 21 ble
såret. Hvorfor? Han drepte for å skape frykt, spesielt hos de «skeive», for
slike skal jo utryddes ifølge islamsk lov og ideologi. Da er han ikke skyldig
ifølge den lov han har sluttet seg til. Hans ideologi er identisk med den
eksempelvis Hamas og IS sverger til, og i Gaza ville han bli båret på gullstol
for sin handling.
Den norsk-iranske terroristen Zaniar Matapour i Oslo tinghus. Foto: Lise Åserud / NTB
Jeg er enig i
at Matapour må bures inne. Og jeg håper, selv om norsk fengselsvesen ikke har
store åpninger for slikt, at han kommer til sannhets erkjennelse.
Men dobbeltmoralen
melder seg for Norge, når vår utenriksminister mener at Matapour sine
«halvbrødre» skal belønnes med egen stat, Palestina. For både Hamas og PLO har
i sine respektive «charter» åpent stilt seg på linje med slik terror som den
Matapour står for. Og 7. oktober demonstrerte for all verden at det ingen
begrensning er i den terror Hamas er villig til å bruke mot jøder. Hvordan kan
vi da kritisere Israel for å ville nedkjempe de som står dem etter livet?
Dessuten dukket
dobbeltmoralen opp når det er selvsagt at Israel skal utlevere flere tusen
fengslede terrorister som har skapt frykt og angst hos hele den jødiske
befolkningen. Jøder i Norge inkludert.
«Våre»
terrorister får 30 år og forblir innestengt. Vi har foreløpig to av dem. Er det
vi som har provosert dem til å drepe og herje? Svaret er nei.
Israel har
tusenvis av terrorister med akkurat samme syn og verre handlinger. Men Israel
blir presset av oss til å løslate folk med blodige hender, langt verre enn
Matapour. Har de provosert dem? Svaret er fremdeles nei. Roten til vold og
terror er den samme som for Matapour.
Israel har tusenvis av terrorister med akkurat samme syn og verre
handlinger.
Anita A. Sæle
Hvordan kan man
forfekte en helt annen justis for Israel? Hvorfor er jødisk liv mindre verd?
Hvordan kan en tenke at Israel er problemet - når tusenvis av skyldige
terrorister etter 7. oktober fremdeles er på frifot? Når noen av dem er lærere
i UNRWA-systemet. Og andre journalister.
Hvordan kan
norske media forsvare at de har en annen holdning til jøder - som i hele verden
blir truet på livet, og utsatt for terror, mye mer enn de skeive, eller andre
grupper?
Og norske jøder
skal ikke en gang få vaie med flagget sitt i 8. mars-tog? Slik
forskjellsbehandling av jøder har et navn: Antisemittisme. Dobbeltmoralen er
til å bli kvalm av.
Seier følger konservative faner
Kommentarartikler
POLITIKK: Høyresiden er på fremmarsj
både i USA og Europa. – I Europa for øvrig vinner de som er Israel-venner. Og det
er viktig, for jødene er på flukt fra hele Europa nå. Det er uendelig trist.
Det er helt nødvendig å ta tilbake et vestlig hegemoni, hvis en skal hindre
denne nye antisemittismen, skriver Anita A. Sæle. Foto: NTB/AP/Virginia Mayo
Anita A. Sæle:
Det er ikke lenger de «røde
faner», man omtaler nå med det gamle uttrykket «seieren følger våre faner». Det
er de konservative. Blå inntar Europa og høyrevind blåser i USA også, selv om
de konservative, republikanerne, i USA har rød farge. Farge er ikke det
avgjørende, men innhold og verdier.
Anita A. Sæle
Politisk redaktør
Publisert: 02.07.2024 kl 13:52
I Frankrike taper Emmanuel Macron. Høyresiden og Marine Le Pen, vinner.
Det er en variasjon av Sverigedemokratene, og det er kanskje ikke det verste som
kan hende. Det er tross alt 700 bydeler i Frankrike som er utilgjengelig for
vanlige franskmenn. Som er overtatt av gjenger – der islamsk sharia-lov i stor
grad gjelder.
Og jødene i Frankrike er redde. Noe må
skje.
Hele 45 prosent av franske muslimer vil utslette Israel. Og like mange
definerer voldtekt, drap og tortur den 7. oktober som «motstandshandling». Like
ille er det at alle drap av jøder i Frankrike de siste 18 år skal være gjort av
muslimer, ifølge Hege Storhaug.
Frankrike er i krise.
I Europa for øvrig vinner de som er Israel-venner. Og det er viktig, for
jødene er på flukt fra hele Europa nå. Det er uendelig trist. Det er helt nødvendig
å ta tilbake et vestlig hegemoni, hvis en skal hindre denne nye antisemittismen.
Derfor er det håp når EUs israelsfiendtlige utenriksminister Joseph Borell,
må nå se seg slått av den estiske statsministeren Kaja Kallas, som EUs nye
utenriksminister.
I Oklahoma har de kristne tatt frem Bibelen og forlanger at de bibelske
verdier - som skapte den amerikanske frihetsdrømmen og den rettsstaten vi i Vesten
er så stolt over – igjen skal inn i klasserommene. Det er for å bekjempe volden,
kriminaliteten og annen elendighet at de gjør dette.
– I Oklahoma er vi veldig stolte over å lede landet ved å presse tilbake
de venstreorienterte som prøver å omskrive historien. Vi sier: Nei, vi vil
undervise fra Bibelen, sa superintendenten, Ryan Walters til New York Times.
I Louisiana vil de ha de ti bud på veggene i klasserommene. Det er en del
av å reise den vestlige kulturs faner igjen. Det er en reaksjon på forråingen
og fordummingen av samfunnet. De vil holde seg til gutt og jente. De vil
beskytte også det ufødte barn. De vil ha «woke» ut av skolene og de vil ha tilbake
den amerikanske drømmen.
Dessuten vil det amerikanske folket velge sin president, ikke overlate det
til president Bidens byråkrater. Og valget blir avgjort den 5. november.
Dette er også en del av bakgrunnen for at Høyesterett 1. juli vedtok at
Trump har immunitet mot rettsforfølgelse for det som berører hans tidligere gjerning
som president.
– Retten sa tydelig at presidenter har rett til immunitet for sine offisielle
handlinger. Denne avgjørelsen er basert på presidentskapets åpenbart unike makt
og posisjon, og samsvarer med Grunnloven og sunn fornuft, sa speaker (stortingspresident)
Mike Johnson etter avgjørelsen.
Dermed kan ikke domstolene med en myriade
av anklager, for likt og ulikt, hindre Trump i å stille til valg. Høyesterett
tok innersvingen på hele venstresiden opplegg.
Undertegnede mener de redder demokratiet og beskytter rettstaten mot å bli
politisert. Det gjelder uansett hvem som blir valgt den 5. november.
Forstår Erna Solberg hva hun
holder på med?
Kommentarartikler
«Proposjonalt»: Vi er usikre på hva Erna
Solberg mener å forstå med at Israels forsvar mot terrorisme ikke er «proporsjonalt.»
Vi har hørt mange si noe liknende. De prøver å innbille folk at det er noe i
folkeretten som krever «proporsjonalitet» i bruk av virkemidler og at antall
falne skal være omtrent likt på begge sider. Men slik er det ikke, skriver
artikkelforfatteren. Foto: NTB
Michal Rachel Suissa, SMA
Publisert: 03.07.2024 kl 10:29
Medienes bestrebelser på å fremstille Israel som en forbryterstat som vi
bør ta avstand fra, har gitt resultater i Norge så vel som i den øvrige vestlige
verden. I så måte har den krigen Hamas og andre terror-organisasjoner fører mot
den jødiske staten, vært vellykket. Men krigen mot Israel kommer de til å tape
sammen med sine allierte i Libanon, Iran og andre islamske stater. Spørsmålet
som da gjenstår, er hvorvidt Israel vil kunne leve med den PR-seieren Hamas
oppnår i Europa så vel som i Amerika? Vi er sikre på det også. Israel kan leve
godt uten både FN, EU og et fiendtlig Amerika. Et jødefiendtlig Norge vil være
et problem for nordmenn – ikke for det jødiske folk.
Vi legger merke til at opplæringen av norsk ungdom til skepsis og fiendtlighet
mot Israel er et tverrpolitisk prosjekt. Forleden markerte også Høyres ledelse
seg. I et møte med Unge Høyre bemerket Høyres leder, Erna Solberg, at Hamas er
et problem, men at det likevel er Israel som er det store problemet, og hun tar
tydelig avstand fra Israels krigføring: «Det er helt urimelige reaksjoner. Det
er ikke proporsjonalt å drive den massive krigføringen som Israel gjør, med så
mange sivile tap,» uttalte hun blant annet.
Vi er usikre på hva Solberg mener å forstå med at Israels forsvar mot terrorisme
ikke er «proporsjonalt.» Antakelig er det bare noe hun tyr til for å fortelle
at hun ikke aksepterer at jøder forsvarer seg mot terror på en virkningsfull
måte. Vi har hørt mange si noe liknende. De prøver å innbille folk at det er
noe i folkeretten som krever «proporsjonalitet» i bruk av virkemidler og at
antall falne skal være omtrent likt på begge sider. Men slik er det ikke. Hadde
det vært slik, ville nazistene enda ha regjert i Tyskland, og ISIL hadde herjet
i beste velgående i Syria og Irak. Ordet «proporsjonal» finnes ikke i de
bestemmelsene i krigens lover som det siktes til. Det Erna Solberg gjør, er å
villede sine unge tilhengere til å tro at Israel handler i strid med
folkeretten – når landet forsvarer seg mot terror. Vi kan bare forstå det slik
at hun helst ser at Israel taper krigen og lar seg utrydde for å skape fred.
Men det kommer ikke til å skje.
For ordens skyld skal vi forklare hvor vrangforestillingen om «proporsjonalitet»
kommer fra. Begrepet har ingen klar definisjon i folkeretten. I Artikkel 51 i
Tilleggsprotokollen til Genève-konvensjonene som omhandler beskyttelse av
sivile i krig mellom regulære militære styrker som tilhører stater som er
tilsluttet internasjonal humanitærrett, er denne doktrinen definert som et
forbud mot vilkårlig angrep på denne måten:
«… et angrep som må antas å forårsake tilfeldige tap av sivilpersoners liv,
skade på sivilperson, skade på sivile gjenstander, eller en kombinasjon av slike
følger som ville være for omfattende i relasjon til den forventede konkrete og
direkte militære fordel."
Ikke noe sted har Erna Solberg dokumentert at Israel retter vilkårlige angrep
mot noen del av det sivile samfunn på Gazastripen eller andre steder. Alle
angrep har vært rettet mot fiendtlige stillinger og anlegg. Det faktum at disse,
uten unntak, har vært lokalisert i sivile områder, i boliger, på sykehus, i
moskéer, på skoler og i eller under FN-kontorer, er ikke i noen forstand til
hinder for at de kan elimineres uten å komme i konflikt med krigens folkerett.
Når Erna Solberg synes å mene noe annet, kan hennes uttalelse ikke forstås på
annen måte enn at hun krever at Hamas og andre terror-organisasjoner skal vinne
krigen og belønnes med en statsdannelse.
Når vi legger vekt på å få frem dette, er det fordi vi lenge har fryktet
at det nettopp innenfor Høyres ledelse råder forestillinger om islamske terror-organisasjoner
som det er grunn til å advare mot. Det er ikke bare i Arbeiderpartiets ledelse
vi har sett en viss tiltrekning til ekstrem terrorisme, og vi godtar ikke deres
forklaring om at de som fredsvenner er nødt til å «snakke med begge parter.»
Høyres utenrikspolitiske talskvinne og tidligere utenriksminister, Ine Eriksen
Søreide, har også en slik fortid med bagatellisering og bortforklaring av
islamsk terror.
I det NRK-sendte programmet «Debatten» fra Litteraturhuset den 31. mars
2011, ga Eriksen Søreide i egenskap av utenrikspolitisk talskvinne for Høyre, følgende
karakteristikk av Det muslimske Brorskap som er den ideologiske moderorganisasjonen
til Hamas: «Det muslimske brorskapet er jo en kraft som er til stede i alle
landene i regionen. I noen, langt sterkere enn i andre land. Men det er altså
ingen grunn til å tro at dette skulle være en bevegelse man hverken skulle
snakke med eller lytte til. Det er en viktig bevegelse. Det er ikke en ekstrem
islamistisk bevegelse på noen måte, det er en relativt konservativ og moderat
bevegelse i de fleste fasetter, og det er altså en meget viktig aktør i
regionen, både for å forstå det som skjer, men ikke minst for utviklingen
videre. Så, skal man forstå og snakke med og ha inn-flytelse i regionen, så er
det faktisk viktig også å snakke med Det muslimske brorskap.»
Det bemerkelsesverdige ved denne hyllesten til ekstrem islamisme fra Høyres
ledelse, er kanskje utelatelsen av det mest velkjente ved Hamas og Brorskapet,
nemlig deres ideologiske programerklæring: «Allah er vårt mål. Profeten er vår
leder. Koranen er vår lov. Jihad er vår vei. Å dø for Allahs sak er vårt
høyeste ønske.» Da Eriksen Søreide tiltrådte som Høyres utenriksminister i
2013, fjernet NRK innlegget hennes fra det tilgjengelige programarkivet på
Internett. Var det en vennetjeneste?
I den mediekrigen som pågår mot Israel, parallelt med terrorkrigen fra Hamas
og andre terrorgrupper, fremstilles ofte Israels forsvarskamp som likestilt med
terrorangrepene. Man viser til de mange sivile ofrene i krigen og krever at forsvaret
må skje «proporsjonalt» for å skåne uskyldige sivile for tap. Sivile
ikke-stridende mennesker lider tap i alle kriger, og den pågående krigen i Gaza
er ikke engang det verste eksempel på sivile tap, selv om det antakelig er det
verste eksempel på at en terrororganisasjon omgir seg med levende skjold i form
av kvinner og barn, noe vi ikke har sett maken til siden ISIL ble fordrevet fra
Irak og Syria for noen år siden. Da var også Norge med på å legge byer med stor
sivilbefolkning i grus. Da var lidelsene til de forsvarsløse sivile fullstendig
ignorert av både våre politikere og deres betalte medie-apparat.
Krigens lover er et regelverk som det israelske forsvaret likevel har vært
berømmet for å etterleve mer enn andre. Det finnes imidlertid ikke eksempel på
at Hamas følger hverken landkrigens lover eller internasjonal humanitærrett.
Det er-klærte målet for Hamas er å utslette Israel og landets jødiske
befolkning. Genève-konvensjonene slår selv fast at terrorister ikke har krav på
å bli behandlet i henhold til disse lovene. Og ingen med vett og forstand i
behold vil benekte at de som kjemper for Hamas er terrorister. Kravet fra
norske politikere om at Israel skal bøye seg for den terroren landets
befolkning lider under, er uanstendig og bør avvises av alle. Norske myndigheter
bør feie for egen dør istedenfor å hakke på jødene.
Det Muslimske
Brorskapet har et nettverk av organisasjoner – professor i Midtøsten-studier
vet det ikke?
UENIGE: Professor i Midtøstenstudier ved Universitetet
i Oslo, Bjørn Olav Utvik og den franske professoren Florence
Bergeaud-Blackler. Foto: Universitetet i Oslo Foto: Skjermdump /
Youtube
Debatt
Dag T.
ElgvinSvelvik
Publisert: 25.07.2024
10:40Sist oppdatert: 10:40
Avisen Dagen satte 20. juli søkelys på det jeg
anser som den alvorligste kulturelle utfordringen Europa står
overfor; infiltrasjon fra Det Muslimske Brorskapet (MB). Det var den franske
professoren Florence Bergeaud-Blackler som advarte.
Avisen fulgte opp med to svært avslørende
intervjuer: En professor i Midtøsten-studier feide det hele bort, og en
muslimsk politiker bagatelliserte det. Begge to løper dermed MBs ærend.
.
Bergeaud-Blackler sa at MB arbeider for å opprette
et kalifat i Europa, noe som er uforenlig med demokratiet. Professor i Midtøsten-studier,
Bjørn Olav Utvik, ved Universitetet i Oslo svarte at «det finnes ikke noe
belegg for at det skulle finnes noe sånt [en plan]», og at det ikke er noen som
planlegger og driver noe slikt fram. Han tar feil. MB har en global
organisasjon som planlegger og driver det fram.
Vi trenger å se dette i 50 års perspektiv. Egypt
og andre arabiske land hadde ikke greid å knuse Israel i Jom Kippur-krigen. De
valgte derfor et annet våpen: Oljeboikott. De stilte to krav for å åpne
kranene: EF måtte støtte palestinernes kamp for selvstyre og åpne for islamsk
kultur ved å tillate arbeidsinnvandring, bygging av moskeer og ved at skolene
på alle nivåer tok inn islamske perspektiver. Europa var på knærne og så ingen
annen løsning enn å si ja. Siden har det rullet én vei, og
dessverre holder de fleste politikere øynene lukket.
Kristen
misjon handler om enkeltmennesker. Islam har som mål at samfunnet skal styres
etter islamske regler.
Masseinnvandring av muslimske flyktninger, der
mange bruker religionsfriheten som argument for politiske rettigheter, viser
klart hvordan Europa blir presset. Tidligere MDG-politiker Shoaib Sultan mente
at professor Bergeaud-Blacklers påstander «skaper mistillit og frykt mot
muslimer», «mistenkeliggjør muslimer som ønsker politisk endring», og å «antyde
at deres deltakelse er en skjult agenda, er urimelig og skadelig for sosialt
samhold og tillit».
Når muslimer kommer med ett krav av gangen, som å
få egne bønnerom eller fri fra arbeid eller skolen for å be på de faste tidene,
kunne bruke hijab til politiuniform eller nikab på universitetet, nekte å
håndhilse på noen av det motsatte kjønn med forventning om at Dronningen og
Kronprinsen, lærere og rektor følger islamsk skikk, uten å klargjøre det
endelige målet, da er det ikke til å unngå mistenkeliggjøring.
Men likevel: Noen har sagt klart fra: Målet er at
samfunnet skal styres ut fra sharia-reglene. Flere galluper i Europa de siste
ti årene har vist at over halvparten av muslimene ønsker dette. Prosenten er
størst i yngre aldersgrupper.
For å ta professor Utviks påstand om at det ikke
finnes noen plan eller noen som driver den fram: Nettverkene i Europa er kjent
gjennom rapporten «Network of Networks: The Muslim Brotherhood in Europe»,
2021, på svensk i 2022.
MB stiftet i 1989 Federetation of Islamic
Organisations in Europe, som nylig skiftet navn til Council of European
Muslims. I 1997 ble European Council for Fatwa and Research stiftet for å
samordne juridiske krav. Året etter ble European Institute for Human Sciences
stiftet for å trene opp imamer. I 1996 ble Forum for European Muslim Youth and
Student Organisations stiftet. I 2005 ble European Forum of Muslim Women
stiftet, primært for å støtte MBs krav om bruk av hijab.
Det er egne organisasjoner tilknyttet MB i de
enkelte land, i Frankrike anslås det at MB har 200 organisasjoner, i nabolandet
vårt nevner jeg Islamska Förbundet i Sverige, stiftet i 1987. Rapporten er
laget på initiativ fra Charlie Weimers i EU-parlamentet, og kan lastes ned gratis.
.
Infiltrasjonen i Sverige er dokumentert av
kopteren Sameh Egyptson: «Holy White Lies. Muslim Brotherhood in the West. Case
Sweden», 2018. Den er oversatt til svensk i to deler: «Erövringen. Muslimska
Brödraskapets infiltration av Sverige», 2020, og «Bosättningen. Muslimska
Brödraskapets organisation och vision i Sverige», 2021. Forfatteren har egen
nettbokhandel.
Nettverket av MB-organisasjoner og planene deres i
USA er godt kjent.
En av nøkkelpersonene bekjentgjorde målet i 1998:
«Islam er ikke i Amerika for å være likestilt med andre trossystemer, men for å
bli dominerende … Koranen bør være den høyeste autoriteten i Amerika og islam
den eneste aksepterte religionen på jorden.»
De har laget en 5-fase-plan for å ta makten i et
land. Fase 1: Etablere et lederskap i det stille. 2: Gradvis bli mer synlig på
den offentlige arena. Opparbeide sympati for muslimenes sak. Danne en
skyggeregjering med hovedoppgave å påvirke politikken i landet i islamsk
retning. 3: Opptrappingsfase. 4: Åpen politisk konfrontasjon med myndighetene.
Våpentrening. 5: Ta makten. (Kilde: John Guandolo: «Raising a Jihadi
Generation. Understanding the Muslim Brotherhood Movement in America», 2013.)
Hvis professor Utvik med Midtøsten-studier som
felt ikke har visst at MB har en plan og noen som planlegger og driver det
fram, dvs. organisasjoner, har han et stort faglig hull, og må ha villedet
studentene sine i mange år.
Utvik sammenlignet med kristen misjon. Vet han
ikke forskjellen? Kristen misjon handler om enkeltmennesker. Islam har som mål
at samfunnet skal styres etter islamske regler.
Religiøse ledere
samlet til fredsmarkering i Oslo rådhus
Advarer mot
islamisme i Europa: – Et spørsmål om tid
Kommentarartikler
uhyrlig påstand:
Vi velger å tro at direktøren ved Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann,
også vet både dette og at det israelske sivilsamfunn har vært under vedvarende
beskytning fra terror-organisasjoner i snart et år. Direktøren taler usant når
han påstår at Israel setter folkeretten til side og begår uhyrlige krigsforbrytelser.
Ikke noe sted har han dokumentert en slik uhyrlig påstand, skriver
artikkelforfatteren. Foto: NTB
Michal Rachel Suissa:
Kan udokumenterte påstander kalles forskning?
Mens kampen om folkemeningen og velgernes gunst raser på begge sider av
Atlanterhavet, opplever jødene enda en gang å være den felles syndebukken de alltid
har vært når politikere skal rettferdiggjøre sine feil og mangler overfor sine
respektive folk. Det slår aldri feil Antisemittismen i sine utallige former er
like forutsigbar som politisk dumhet. Nedenfor gir vi eksempler på den vanlige
metodikken som man bruker for å gi Israel skylden for alt som er galt.
Michal Rachel Suissa, SMA
Publisert: 08.08.2024 kl 08:10
Best fungerer kritikken når den fremføres med det
som kan mobiliseres lokalt av tilgjengelig akademisk og vitenskapelig tyngde.
Vi har jo lett for å tro at når fremtredende akademikere offentlig står frem og
publiserer sine hypoteser om den jødiske statens feil og forbrytelser, ligger
det en viss akademisk og vitenskapelig tyngde bak publikasjonen. Den skal jo
sammen med alt annet som er utforsket og skrevet, telle med når akademia skal
vurdere kandidatens skikkethet til professorater og andre vitenskapelig
høyverdige verv.
Vi har i den siste tid særlig merket oss måten
som direktøren ved Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann, har formulert om
forståelsen av konfliktene i verden og især dem som utspiller seg i Midtøsten.
Den aktuelle kronikken er publisert på nettsiden «forskersonen.no» som tilhører
nettavisen «forskning.no» som er etablert av Norsk Forskningsråd. Nettavisen
sier selv at «Forskersonen er forskning.no's side for debatt og forskernes egne
tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger». Ikke
desto mindre må en slik publikasjon anses for å bære det akademiske
kvalitetsstempelet som Norsk Forskningsråd representerer.
Direktør Neumanns hovedbudskap i artikkelen er
at USA er i ferd med å gjøre en verdenshistorisk blunder: «Siden andre verdenskrig
har USA vært statssystemets hegemoni. Den posisjonen brukte de til å bygge opp
en liberal verdensorden – tuftet på kapitalisme, frihandel og demokrati. Nå
utfordres ordenen fra Kina og dets medsammensvorne og fra USA selv.» Artikkelen
inneholder en rekke overdrivelser, spesielt den rolle han tildeler Israel, som
grunnen til USAs «fall» som hegemoni. Så enkelt er det ikke, og det vet Neumann
helt sikkert. Dette er ren synsing fra hans side. Kina – USA som
spenningsforhold, oppstod lenge før dagens konflikt mellom Hamas og Israel.
Bekymringen gjelder en antatt fremvekst av «isolasjonister»
i USA: «De siste årene har det vokst frem en ganske stor gruppe isolasjonister,
spesielt innen det republikanske partiet. Omkvedet fra senator Vance og andre
som ham, er at USA bør bruke sine penger på å bygge USA, ikke på å bygge
verdensorden. Donald Trump har en solid rem av denne huden. Om han skulle bli
valgt til president nok en gang, er det en mulighet, selv om sterke krefter vil
det annerledes, for at USA trapper ned sitt internasjonale nærvær og dermed åpner
opp for kinesisk dominans.»
Den verdenshistoriske blunderen han mener USA er
i ferd med å begå, består i at landet ikke lenger fremstår som noe godt eksempel
på det demokratiet de selv holder frem som en modell for verden. I Ukraina
støtter USA en alliert mot en angrepsmakt som har okkupert dets territorium,
mens de i Israel gjør det stikk motsatte: «Til tross for at Israel fører en
angrepskrig på okkupert territorium, til tross for at Israel setter folkeretten
til side og begår uhyrlige krigsforbrytelser og til tross for verdenssamfunnets
fordømmelse av denne politikken blant annet gjennom The International Court of
Justice – fortsetter USA å støtte Israels morderiske regime», hevder direktør
Neumann.
Hans konklusjon på dette punkt, som fremstår som
hele formålet med denne kronikken, er at «USA er i ferd med å gjøre en historisk
feil. Støtten til et autoritært, noen mener folkemorderisk, Israel, koster dem
mye kapital i kampen om verdenshegemoniet.»
Vi er ikke ukjent med påstanden om at Israel fører
angrepskrig på okkupert territorium. Dette er en opp–fatning som har ligget til
grunn for araberstaters og terroristorganisa-sjoners situasjonsforståelse i
trekvart århundre.
Folk flest vet at det ikke var Israel som gikk
til angrep den 7. oktober i fjor og heller ikke den 15. mai i 1948.
Vi velger å tro at direktør Neumann også vet både
dette og at det israelske sivilsamfunn i denne omgang har vært under vedvarende
beskytning fra terrororganisasjoner i snart et år. Noe skjedde imidlertid med
den regionale konfliktforståelsen under Donald Trumps år som USAs president. Vi
er ikke enige med direktør Neumann i at den endringen i forholdet mellom Israel
og flere arabiske land som skjedde i og med Abraham-avtalene var en
«verdenshistorisk blunder». Hans påstand virker nedverdigende.
Direktøren taler usant når han påstår at Israel
setter folkeretten til side og begår uhyrlige krigsforbrytelser. Ikke noe sted
har han dokumentert en slik uhyrlig påstand.
Neumann setter hele sin institusjons renomme på
spill når han ikke har annet å si om Israels politiske ledelse – enn at den er
et autoritært og «morderiske regime».
Vi må sette et spørsmålstegn ved den akademiske
seriøsitet ved en forsker, som ikke later til å ha annet belegg for sin konfliktforståelse
enn hva han måtte ha hørt i norske og internasjonale tabloidmedier.
Vi er urolige over det vi leser, spesielt fordi
det kanskje er grunn til å anta at forfatteren har en tilhører-
skare, som med slik påvirkning kan stå i fare for
å ta opp i seg anti-
semittisk tankegods.
Direktør Neumann burde gå hen og lære de internasjonalt
vedtatte lovene for krigføring. Spesielt bør han se på forskjellen mellom
angrepskrig og forsvarskrig.
Dessuten bør han plassere skylden for drepte sivile
på rett sted: nemlig hos dem som bruker dem som skjold, og ikke hos Israel –
som prøver å redde flest mulig liv og likevel oppnå sine militære mål. Dessuten
bør han se nøye på definisjonen for folkemord, og dermed plassere den anklagen
på rett sted.
Til slutt: Når begynte et forutinntatt verdenssamfunns
ensidige fordømmelse av et forhold å konstituere folkerett? Folkerett er jus,
ikke synsing. Neumanns bidrag plasserer ham ikke innen det vi ville kalle for
seriøs forskning.
____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________
Alt for mange Erasmus
Montanus som ser verden fra sitt akademiske tillærte synspunkt og har store
vanskeligheter og bevege seg i en annen virkelighet når verdens retning snur seg lynraskt på
helen.
Det hele minner meg om Chamberlain
som proklamerte fred i vår tid
Stein A Johannessen
Den gang Ap skapte
slagordet:
«La
Israel leve»
– Det norske Arbeiderparti var fjellstøe Israel-vener
–
Noreg var blant dei ivrigaste for opprettinga av den jødiske staten i 1948.
Positiv haldning til kibbutz-systemet frå sosialistar, sosialdemokratiet og
radikal ungdom. Trygve Lie, Haakon Lie, Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli var
alle fjellstøe Israel-vener.
Publisert: 04.10.2024 kl 14:50
·
Historisk
har Noreg vore ein sterk støttespelar for Israel, seier tidlegare
stortingsrepresentant for Høgre, Hallgrim Berg, til Norge IDAG, og han legg
til:
–
Sympatien for jødefolket og arven frå Bibelen er tydeleg i Noreg langt attover
i tida – i kyrkje, skule, heim og organisasjonsliv. Det toppa seg også politisk
etter 2. verdskrigen, etter alt som hadde kome fram om undertrykking, vald,
forfylgjing, deportasjonar – og ikkje minst Hitler si masseutrydding av seks
millionar jødar.
Norsk Israel-politikk
– Noreg
var blant dei ivrigaste for opprettinga av den jødiske staten i 1948, seier
Hallgrim Berg.
– Det
var ei svært positiv haldning til kibbutz-systemet frå sosialistar,
sosialdemokratiet og radikal ungdom. Vi veit at Trygve Lie, Haakon Lie, Einar
Gerhardsen og Trygve Bratteli var alle fjellstøe Israel-vener, legg han til.
– Kva har hendt med norsk midtaustenpolitikk?
– Det spørsmålet
fortener langt på veg ikkje berre mine stikkord, – men ei heil bok! seier ein
trugen forfattar, kåsør, skribent og Israel-ven, Hallgrim Berg.
– Eg kan her gje
dykk nokre av dei moment som eg ser kan forklara omskiftet frå 1948 og fram til
der vi er i dag, seier han og fortset:
– Eg meiner
endringar har kome på grunn av at Yassir Arafat, etter 67-krigen, kom med sin
propagandistiske «genistrek» – å døype om ymse grupper/klanar med arabarar i
Gaza, Judea og Samaria til «palestinarar».
Som eg nemde for
dykk på Norge IDAG-symposiet i fjor – at Arafat utvikla «palestinizmen» på
breid front.
– Ein kjend arbisk
offiser, som hadde sloss i oppdrag i ein mannsalder, sa det ganske enkelt slik:
«Då eg la meg i går kveld var eg arabar, – men då eg vakna i dag tidleg fekk eg
vita på radioen at eg var vorten palestinar», fortel Berg og legg til:
– Også
propaganda-knepet med namnebyte av Judea og Samaria – då dei innførde begrepet
«Vestbreidda», – noko som internasjonal presse slukte utan atterhald, og som
deretter har slått rot i breide kretsar.
Passa inn i
skjemaet
–
Studentrevolusjonen i 1968 var oppteken av kampen mot imperialisme og
kolonialisme, og der passa «palestinarane» inn i skjema for frigjeringsrørsler mot
undertrykkarane dvs.
kapitalismen, Israel, USA og NATO, seier Hallgrim Berg
– Norsk akademia er prega av 68-generasjonens definisjonar og marxistiske forklaringsmodellar heilt fram til denne dag, understrekar Berg og legg til: – Akademia gjev utslag i verdigrunnlaget for journalistikken, redaksjonane, aviser, radio og TV...
Ikkje lenger
«stas»...
– Kontakten med Israel kolna dramatisk med Likud og Begins valsiger og maktskifte i 1977. Det var ikkje lenger slik «stas» å dra til Israel for ymse parti- og ungdomsgrupper, – då allslags «oppvartning» vart mykje dårlegare, seier Hallgrim Berg.
Oslo-avtale
utan resultat
– Oslo-avtala i 1993 var løfterik, men mangel på resultat førte til auka kritikk av Israel. Og i propagandaen frå OIC-landa vart Oslo-avtalen sett som bedrageri og lureri, seier den tidlegare stortingsrepresentanten, Hallgrim Berg.
Innvandring
til Europa
Det var 5 millionar muslimar i Europa for femti år sidan, –
og er 50 millionar i dag, opplyser Berg.
– Fiendskap mot jødane er indoktrinert i mange gjennom
Koranen, moskeane, imamane – og gjennom politisk og miltitant islam. Desse
påverkar dei demokratiske partia, der mange er på leit etter veljarar, – som då
ikkje må «krenkast», legg han til.
– Islamismen gjer hopehavet med demokratiet, Israel, stadig meir vanskeleg. Særleg når islamismen inspirerer terrororganisasjonar som Hamas, Hizbollah, Houthi, Palestinsk Jihad, osv.
Noreg går på
tvers
– Vi har altså fått eit anna klima, der brodd mot Israel
«løner seg» i den politiske opportunismen. Difor kan Noreg (og Sverige) gå på
tvers av dei store demokratia i Europa og dei andre av våre nordiske
grannelanda når dei anerkjenner «Palestina» som eigen stat, seier Berg og avsluttar:
– Hovudårsaka har med den norske parlamentariske situasjonen
å gjera. To parti til venstre for Arbeiderpartiet og Senterpartiet lever
framleis i «1968-tradisjonen», og kan presse denne Gahr Støre-regjeringa, som
er i mindretal utan dei. Det gjeld også saker som budsjett, lovverk,
utanrikspolitikk.
– Noreg i 2024 er kanskje det offisielt mest anti-israelske
landet i Europa, legg Hallgrim Berg til.
Desse historiske fotografia er samla for å dokumentere denne
kulturhistoria. Alle fotografia vil verte vist på ei unik historisk utstilling
i Bergen no i oktober. Nærare tid og stad blir kunngjort på nettavisa idag.no
på mandag 7. oktober.
Bergen:
Utstilling om Aps Israel-vennskap revet
ned av «ikke-etniske nordmenn»
I går åpnet en utstilling om Aps vennskap til Israel som har vært varmt
opp gjennom årene. I dag ble halve utstillingen revet ned av «ikke-etniske
nordmenn».
Utstillingen
på Møhlenpris åpnet mandag 7. oktober 2024, med spesielt inviterte gjester. Foto:
Trine Overå Hansen
Publisert: 08.10.2024
kl 17:00
På Møhlenpris i Bergen åpnet det i går kl. 12 en utstilling som viser hvordan
Arbeiderpartiet opprinnelig støttet Israel. Det er blant annet utstilt bilde av
Israels grunnlegger David Ben Gurion sammen med FNs første generalsekretær,
nordmannen Trygve Lie.
Det var
også bilder av Israels fjerde statsminister Golda Meir i Norge sammen med
Ap-topper.
Blant appellantene
var Jan Hanvold og Håkon Sengsvoll fra Visjon Norge, Trine Overå Hansen fra
Norge IDAG, Stig André Lippert fra Ordet og Israel og forfatter og politiker
Hallgrim Berg talte. Samlingen ble ledet av journalist og forfatter Ivar Fjeld.
Fjeld,
som er initiativtaker til utstillingen, var nøye med at saken ikke skulle
omtales i media før åpningen. Bare spesielt inviterte var til stede, nettopp av
frykt for hærverk.
I dag fikk han en henvendelse fra Bergen Kommune, Årstad
og Bergenhus Kulturkontor.
– Jensen ringte og sa at halve utstillingen ble tatt ned
av ikke-etninske nordmenn. «Utstillingen er blitt utsatt for hærverk?» spurte
jeg? Og Jensen bekreftet:
«Kva forventet du, foto fulle av Davidstjerner?» gjenforteller Ivar Fjeld til
Norge IDAG.
Nå har han tenkt å politianmelde hærverket.
– Jeg sa jeg kommer til å politianmelde forholdet, og
anslår utstillingen til å være verdt 100.000 kroner. Jeg kommer til å sette
fram et krav om erstatning, sier Fjeld.
Selbekk: Det er trist. Det er
tragisk. Og det er Espen Barth Eides skyld
KONFLIKT: Utenriksminister Espen Barth
Eide (t.v.) og Israels eks-ambassadør Avi Nir-Feldklein.
Forholdet
mellom Israel og Norge befinner seg på et historisk bunnpunkt.
Leder
Vebjørn Selbekkvebjorn@dagen.no
En
ambassade uten ambassadør.
Det er
statusen for den israelske representasjonen i Norge etter at Avi Nir-Feldklein
forlot landet for godt onsdag denne uken. Og sånn vil det også forbli en god
stund fremover.
.
Slik
situasjonen er mellom våre to land nå, ser ikke Israel noen hensikt i å
erstatte sin ambassadør i Oslo. De oppfatter at det rett og slett ikke er verdt
innsatsen å bruke ressurser på å pleie forholdet til Norge.
Det er
både trist og tragisk, samtidig fullt forståelig.
Ambassadøren ble kalt hjem til Israel med
øyeblikkelig virkning da Norge anerkjente Palestina i slutten av mai.
De siste
dagene har han vært tilbake i Oslo for å pakke en siste gang. Og for å ta et
siste og endelig farvel med Norge.
På vei ut
slamrer han kraftig – og etter vår mening – helt rettmessig med døren i sitt grundige avskjedsintervju med Dagen.
Vi kan
faktisk ikke huske å ha opplevd en ambassadør snakke så fritt og usensurert som
det Avi Nir-Feldklein gjør her. I dette intervjuet møter vi noe så sjeldent som
en udiplomatisk diplomat.
Nir-Feldklein
sier det rett ut: Han ønsker ikke «å kaste bort tid» ved å forbli i Norge. Her
er det ikke noe mer fornuftig han kan få utrettet fordi Norge så grundig har
valgt side i den israelsk-palestinske konflikten.
Ambassadøren
tror ikke på en bedring før det blir en ny regjering i Norge. Den sittende
regjeringen kaller han «en av de mest fiendtlige i Europa».
.
Ordene er
harde, men nødvendige. Vi, for vår del, forstår ambassadøren godt og er enig i
det han sier.
Det
sterkeste øyeblikket i intervjuet er når Nir-Feldklein stiller det retoriske,
men samtidig dypt ransakende spørsmålet: «Oppnår terrorisme mål på en bedre
måte enn diplomati?».
For det er
akkurat slik Israel opplever den norske anerkjennelsen av Palestina. Som en
belønning for terror.
Israel
føler seg dypt og inderlig tråkket på av den norske regjeringen etter det
forferdelige terrorangrepet 7. oktober i fjor.
De fikk
sine sønner drept. Sine døtre voldtatt. Sin befolkning tatt som gisler.
Likene av
israelere ble skjendet inne på Gaza-stripen til akkompagnement av høylytte
lovprisninger den islamske guddommen Allah. Død over jødene, Allahu akbar.
Så mange
jødiske liv har ikke gått tapt på en dag etter at de industrialiserte
massedrapene i gasskamrene i Auschwitz opphørte i januar 1945. Det var
Holocaust-målestokk over de myrderiene som Hamas stod bak i Sør-Israel for ett
år siden.
Men i møte
med slike grusomheter har den norske regjeringen slept beina etter seg helt fra
starten. De strevde innledningsvis med i det hele
tatt å kalle terroren for terror og terroristene for terrorister.
.
Så kom det
frem at de også hadde nektet Kong Harald å kondolere det israelske folket.
Men det
verste er altså følelsen av at Norge lar terror lønne seg.
Da Norge
anerkjente det luftslottet som en palestinsk stat er, så var begeret fullt for
Israel.
Relasjonen
mellom våre to land har aldri vært mer stivfrossen enn den er akkurat nå.
Men det er
vår regjering som frivillig har hoppet opp i den israelske fryseboksen. Og de
har selv dratt lokket ned over seg selv.
Det er
utenriksminister Espen Barth Eide som må ta ansvaret for at vi har havnet i den
situasjonen.
Han visste
veldig godt hva han gjorde. Eide var klar over at en slik norsk anerkjennelse
ville bety dødsstøtet for alle norske ambisjoner om å spille noen som helst
form for konstruktiv rolle i Midtøsten.
Men lysten
på norske palestina-aktivisters stemmer i stortingsvalget neste år ble
tydeligvis for store.
.
Forhåpentligvis
er det bare ett år til både Eide og sjefen hans får avløsning. For som Avi
Nir-Feldklein sier: «Jeg vil skille mellom den norske regjering og Norge».
Vi kan ikke huske å ha opplevd en ambassadør
snakke så fritt og usensurert som det Avi Nir-Feldklein gjør.
Det går
heldigvis an å håpe på bedre tider for forholdet mellom våre to land.
Til slutt
tilbake til den ambassadørløse ambassaden. Terrortrusselen mot den er nå så
stor at politiet både har høynet beredskapen og innført bevæpning. Myndighetene
sier det rett ut at det er på grunn av risikoen for terror mot jødiske og israelske mål i Norge.
Jødiske
mål finnes det flere av i landet vårt. Israelske bare ett.
Den tidligere
arbeidsplassen til Avi Nir-Feldklein.
Vi kan
faktisk ikke huske å ha opplevd en ambassadør snakke så fritt og usensurert som
det Avi Nir-Feldklein gjør
