Eksperter:

Israel står overfor en «mental helsetsunami» etter krigen

Shirel Golan overlevde Nova-massakren 7. oktober 2023. Over et år etter, på 22-årsdagen sin, tok hun livet sitt etter å ha slitt med PTSD. Foto: shirel.golan/instagram

Israels mentale helse sto i sentrum under helsekomiteens møte i Knesset nylig, der lovgivere ble informert om en bekymringsfull økning på 40% i antall henvendelser til krise- og mentalhelsetjenester det siste året. Flere av de overlevende etter Hamas-massakren har også tatt livet sitt.

Trine Overå Hansen

Sjefredaktør

Publisert: 12.12.2024 kl 03:55

Selv om offisielle data ikke viser en umiddelbar økning i selvmord under krigen, advarte eksperter om en potensiell bølge når landet vender tilbake til normaltilstand.

«Det handler om menneskeliv,» sa komitéleder MK Yoni Mashriki ifølge det israelske pressebyrået TPS.. «Vi må nå ut til dem som står på kanten, både moralsk og sosialt», sa han videre og roste økte midler til det nasjonale selvmordsforebyggingsprogrammet, men understreket behovet for ytterligere investeringer, særlig i programmer gjennom Utdanningsdepartementet.

Miri Cohen, direktør for myndighetsrelasjoner og nasjonale programmer ved Helsedepartementet, oppga at det årlig er rundt 400–500 selvmord i Israel, i tillegg til 7 000 selvmordsforsøk som ender på akuttmottak. Hun påpekte imidlertid at underrapportering er et stort problem, da enkelte selvmord registreres som andre dødsårsaker.

Det nasjonale selvmordsforebyggingsprogrammet har fått et budsjett på 15,7 millioner shekel (ca. 49 millioner kroner) for 2024, med ytterligere to millioner shekel sikret etter innsats fra helsekomiteen. Cohen beskrev omfattende tiltak på tvers av departementer, ideelle organisasjoner og lokale myndigheter, inkludert samarbeid med helsefond, opplæring av tusenvis av terapeuter og støtte til etterlatte familier.

Trenger strakstiltak

Professor Gil Salzman, leder for Det nasjonale rådet for selvmordsforebygging, advarte om en «mentalt helsetsunami» mens nasjonen håndterer ettervirkningene av krigen. Han oppfordret til strakstiltak, inkludert strengere regulering av skytevåpen, økte ressurser til omsorgspersoner og mer midler til selvmordsforebygging.

– Studier viser at slike programmer kan redusere selvmordsrater, sa han.

Tok livet sitt et år etter 7. oktober

Det er kommet en rekke historier om overlevende etetr 7. oktober som har tatt livet sitt. Shirel Golan som overlevde massakren på Nova-festivalen, tok livet sitt over et år etter, skriver CNN. Hun døde av selvmord på sin 22-årsdag. Hun har slitt med depresjon og posttraumatisk stress (PTSD).

– Hun kom ikke ut av huset. Hun kom ikke for å besøke oss, hun ble tilbaketrukket, forteller broren Eyal Golan.

Han klandrer de israelske helsemyndighetene for noen av Shirels problemer. Han sa at ingen fra myndighetene noen gang tok kontakt med henne eller familien.

– De hadde listen over alle Nova-besøkende, og de visste hvem som var død, og hvem som overlevde. Hvis noen overlevde, la oss hjelpe dem, sier han og legger til at myndighetene bare tilbydde hjelp til de som aktivt søkte det. Folk som ikke sa noe – som Shirel – ble overlatt til seg selv.

Tøft for familiene til gislene

Den psykologiske belastningen er spesielt stor for sårbare grupper, inkludert familier til gisler, som har fått lite eller ingen mental helsehjelp. Representanter fra ulike sektorer uttrykte bekymring for lange ventetider på mentalhelsetjenester og stigmaet knyttet til å søke hjelp.

Michal Englert, leder for utdanningspsykologidivisjonen i Utdanningsdepartementet, beskrev tiltak for å styrke motstandskraft og identifisere barn i faresonen gjennom departementets program «Vacharat Haim». Hvert år får 3 550 skoleveiledere opplæring, og 5 000 niendeklassinger deltar i programmet. Likevel advarte Raz Gorotsky fra elevorganisasjonen om sen diagnostisering og for få skoleveiledere.

Ivaretar soldatenes mentale helse

I militæret fremhevet oberstløytnant Carmel Kella tiltak for å ivareta soldatenes mentale helse, inkludert behandlingssentre for regulære og reservestyrker, mental forberedelse før kamp og debrifing etter kamp. Et dedikert opplæringskurs er også utviklet for å hjelpe militært personell med å gjenkjenne tegn på psykiske problemer.

Sivilsamfunnsorganisasjoner har også bidratt til å fylle hull i systemet. Hagai Harmesh, administrerende direktør for «For the Life», understreket viktigheten av å redusere ventetider for mentalhelseavtaler og adressere fordommer mot å søke hjelp. Yehuda Tanuri Liman fra Maccabi Healthcare rapporterte at organisasjonen har utvidet sin mentalhelsearbeidsstyrke og integrert teknologi for selvhjelp og kontinuitet i behandling.