– Israel kjemper en rettferdig krig
–
NATURLIG: Daniel Aweida er israelsk-araber. –
Det er naturlig å støtte krigen, sier han. Foto: Privat
Rødt
vil etterforske nordmenn som kjemper for IDF i Gaza-krigen. IDF-soldat Daniel
Aweida kaller forslaget «vanvittig».
Publisert: 12.01.2024
22:52Sist oppdatert: 23:15
Rødt ønsker å etterforske nordmenn som kjemper for
Israel, skrev NRK torsdag. Utgangspunktet for saken er
en video som det israelske forsvaret, IDF, har postet på sosiale medier. Videoen
viser en norsk kvinne i israelsk militæruniform.
«Sammen skal vi vinne. Sammen er vi sterkere» sier
kvinnen, som har et automatvåpen på hofta.
.
–
Kjemper en rettferdig krig
Daniel Aweida er nettopp kommet hjem til Norge
etter tre måneder i Israel der han tjenestegjorde som IDF-soldat.
At Rødt vil etterforske mennesker som ham, rister
han på hodet av.
– Jeg synes det er vanvittig. Selv har jeg sagt at
Hamas-tilhengerne burde bli tatt av politiet fordi de støtter en terrorgruppe,
sier han, og påpeker at EU har definert Hamas som nettopp det.
7. OKTOBER: Kibbutz Be'eri etter slag mellom
Hamas - som hadde tatt 12 gisler - og israelske styrker. Bare to gisler
overlevde. Foto: Tsafrir Abayov
Han viser til skrytevideoene til Hamas fra
grusomhetene 7. oktober.
– Israel kjemper en rettferdig krig.
–
Viktig å få frem sannheten
– Du har stått frem i Dagen og fortalt at
du har kjempet i Gaza-krigen. Har du blitt truet eller fått ubehagelige
kommentarer?
– Jeg har fått støtte fra mange som står rundt
meg, men i kommentarfeltet på Dagen er det mye annet også.
– Er du redd for din egen sikkerhet nå?
– Nei, det er jeg ikke. I hvert fall ikke her. I
Oslo hadde jeg nok vært mer redd.
Aweida mener saken er verdt å få harde kommentarer
for.
– Det er viktig å få frem sannheten, sier han.
–
Mange blir overrasket
Aweida levde de første 22 årene av sitt liv i
Haifa, en kystby i Israel. Han har bodd i Norge siden 2019 og har i dag kone og
to barn i Vennesla.
– Du har israelsk-arabisk bakgrunn.
Hvordan spiller det inn nå?
– Mange blir overrasket, men for mange israelske
arabere er det naturlig å støtte krigen etter de har sett hva som skjedde 7.
oktober.
–
Står sammen
Aweida peker på at Hamas ikke brydde seg om det
var israelske arabere eller jøder da de drepte og tok gisler.
– Vi står i dette sammen.
.
Da han var i Israel erfarte han at flere arabere,
som tidligere hadde vært tilhengere av Palestina, brått fikk sympati for IDF.
– Det trodde jeg aldri ville skje, men vi står i
dette sammen, gjentar han.
–
Risikerer livet
For Daniel Aweida sin del kan politiet godt komme
på døra og hente han.
– Det er helt topp. De må gjerne etterforske meg,
sier han.
Han forteller at han og kompaniet var underlagt
svært strenge restriksjoner når det gjaldt hvem de kunne skyte på.
– Du risikerer livet ditt fordi du tar hensyn til
sivile.
ØDELEGGELSER I GAZA: Palestinere tar en
ødelagt boligblokk i øyesyn etter et israelsk angrep i Rafah 10.
januar. Foto: Fatima Shbair
Skeptisk
til dødstallene
Aweida er skeptisk til dødstallene til de
Hamas-kontrollerte helsemyndighetene i Gaza. Han viser til hvordan dødstallene
sank dramatisk da det ble bekreftet at det var Islamsk Jihad som hadde bombet
Al-Ahli-sykehuset. Israel ble opprinnelig anklaget for å stå bak den dødelige
eksplosjonen på parkeringsplassen like ved sykehuset i Gaza.
– At Norge velger å tro mer på en
terrororganisasjon enn på Israel viser at noe er alvorlig galt, sier Aweida.
–
Godt dokumentert
Utenrikspolitisk talsperson i Rødt, Stine Westrum
sa til NRK at de som kommer tilbake til Norge må etterforskes av norsk politi.
Stine Westrum: Rødt-politiker på
Stortinget. Foto: Stian Lysberg Solum
– Jeg tenker at når Israels krigsforbytelser er så
godt dokumentert, vet de godt hva de er med på, sier hun til NRK.
Daniel Aweida er ikke overrasket over forslaget.
– Alle land har rett til å forsvare seg, bortsett
fra det eneste jødiske landet i verden. Ingen bryr seg om alt det grusomme som
skjer i Sudan, Nigeria og andre land i verden, men når Israel forsvarer seg, bryr
de seg.
–
Bør få medalje
Per Willy Amundsen, justispolitisk talsmann i Frp,
er fullstendig uenig med Westrum.
Per-Willy Amundsen: Frp-politiker på
Stortinget. Foto: Terje Pedersen
– Nordmenn som kjemper for IDF bør få medalje for
sin innsats, sa han til statskanalen.
Han la til:
– At modige soldater som risikerer sine liv i
kampen mot terror, skal etterforskes uten at det foreligger en spesifikk
mistanke om lovbrudd, er verken i henhold til loven eller våre demokratiske
spilleregler, det er i så fall en rettsstridig forfølgelse.
Israels FN-ambassadør Danny Danon på JPB:
– Kristne og jøder må stå sammen mot
mørkets krefter
Israels
FN-ambassadør Danny Danon talte under Jerusalem Prayer Breakfast mandag. Foto:
Trine Overå Hansen
Mandag talte
Israels FN-ambassadør Danny Denon under Jerusalem Prayer Breakfast i New York
City. Han advarte om hvordan ondskapens krefter får dominere i FN og våre
vestlige fora. – Kristne og jøder må stå sammen, be sammen og kjempe mot
mørkets krefter som vil ødelegge våre verdier, sa han.
Sjefredaktør
Publisert: 16.09.2024 kl 21:30
Danny Danon startet sin tale med å minne om
Hamas-massakren 7. oktober.
– Dere vet hva som skjedde 7. oktober. De
kidnappet våre barn, voldtok våre døtre, drepte babyer i sengene sine. Gislene
lider hver dag i klørne på en terrororganisasjon som har et mål; å utslette
Israel, sa Danon alvorlig og understreket:
– Vi kjemper en større kamp. Det var ikke bare et
angrep på Israel, men et angrep på hele den frie verden.
Han kom direkte til bønnefrokosten fra møte i FNs
sikkerhetsråd mandag,
– I morgen er det en ny resolusjon, og det er nye
debatter.
Likevel tok han seg tid til å komme til
forsamlingen av kristne og jøder i New York disse dagene.
– Vi setter pris på det dere gjør. Kristne og
jøder må kjempe sammen og be sammen.
Danon siterte Salme 34:18-19:
«Når de rettskafne roper, hører Herren, han berger
dem ut av alle trengsler. Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, og
han frelser dem som har en knust ånd.»
– Herren er nær de som er knust i sin ånd. Vi er
ikke knust, men vi har nedbrutte hjerter. Vi kan stå sterkt sammen i vår felles
verdier.
Mange hundre fra over 30 ulike land er samlet i
New York til Jerusalem Prayer Breakfast. Foto: Trine
Overå Hansen
Ingen fordømmelse mot Hamas
Danon er nylig tilbake som
FNs ambassadør etter å ha vært borte fra denne posisjonen i flere år.
– Dette er min andre periode.
Jeg trodde aldri jeg skulle tilbake, men 7. okotber forandret våre liv, og jeg
bestemte meg for å dra tilbake.
Han er skuffet over hvordan
FN har agert etter det verste angrepet på Israel og jødene siden Andre
verdenskrig.
– Jeg trodde jeg skulle få
høre fordømmelser over grusomhetene 7. oktober Men det er stillhet, ikke en
eneste fordømmelse i sikkerhetsrådet eller generalforsamlingen. De kommer med
resolusjoner mot oss. Men de nevner ikke gislene og fordømmer ikke Hamas, sa FN-ambassadøren
forferdet.
Takket for støtte fra kristne
Men han takket for støtten
fra kristne i denne vanskelige tiden.
– Våre kristne brødre og
søstre har vært der for oss i vår nød. FN er blitt en plattform for dem som
slåss imot verdien. Israel blir kritisert mer enn noen annen nasjon, sa han til
forsamlingen i New York, bare en spasertur fra FNs hovedkvarter.
Israel fordømt mer enn alle
andre
Ingen annen nasjon blir
fordømt så mye i FN som Israel.
– Siden 2015 har det kommet 155 resolusjoner med fordømmelse mot Israel. I
samme periode har det mot alle andre nasjoner kombinert kommet 88 fordømmelser.
Dere skjønner besettelsen og sykdommen i dette organet. Det undergraver hele
systemet og sender et farlig budskap til dem som kjemper mot verdiene i den moderne
verden, advarte han og fortsatte:
– Det handler om et angrep på
sannhet, refferdighet og frihet i den judeokristne verden. Når verden er stille
når uskyldige blir tatt av terrorister, er det et større angrep. Det som
skjedde 7. oktober er ikke en isolert hendelse. Kreftene jobber mot verdiene i
Vesten.
– Vi må stå sammen
Danon oppfordret til å stå
sterkere sammen.
– Vi ser det i Europa, i USA, og på Manhattan så jeg Hamas-flagg som hyller
terroristorganisasjonen. Vi kjemper for den frie verdens sjel. I denne kampen
er det en nødvendighet å stå sammen. Våre felles verdier, vårt felles ansvar og
felles historie, vi har styrke sammen til å stå mot mørket. Når jøder og
kristne står sammen, blir vi ustoppelige. Men vi kan ikke ta denne enheten for
gitt, vi må jobbe for det, mente FN-ambassadøren og la til alvorlig:
– Vi må utdanne neste
generasjon og vi må be for styrke til å kjempe mot monstrene. Vi må be om at
mørkets krefter ikke seirer. Vi må peke på antisemittismen der den reiser seg
og stå sammen i rettferdighet og sannhet.
– Jeg er optimistisk
Han oppfordret til å ha tro
på at det kan lykkes.
– Mørket reiser seg, men vi er ikke maktesløse. Jeg er optimistisk på tross av
trusselen. Vi kan stå sammen og
– Takk for deres kjærlighet
til Israel og deres støtte. Vi trenger den støtten i dag. Gud velsigne Israel
og USA og dere alle.
Biskop emeritus ut mot norsk dobbeltmoral overfor Israel
– Det begynte med at
kongen ble nektet å sende kondolanse til Israels president. Deretter fortsatte
det med støtte til FN-uttalelser som fordømte Israel og så gjennom fingrene med
Hamas-massakren, deres terror og krigføring.
SVIK: – Hvor er bevisstheten om sviket mot jødene i vårt land før, under og etter Holocaust, spør Ole Christian Kvarme. Her fra tiden som biskop.
Birgit Opheimbirgit@dagen.no
– Denne
dobbeltmoralen er desto mer alvorlig i lys av vår egen historie, sier Ole
Christian Kvarme.
Den 76 år gamle
teologen var biskop i Borg fra 1998 og deretter i Oslo fra 2005 til 2017. Før
det var han generalsekretær for Det Norske Bibelselskapet etter 10 år i Israel
for Det norske Israelsmisjonen.
Artikkelen fortsetter under
annonsen.
– Hvor er
bevisstheten om sviket mot jødene i vårt land før, under og etter Holocaust når
det jødiske folket igjen isoleres og antisemittismen vokser på alle kontinenter,
spør han.
Kvarme holdt
foredrag i Askim i forrige uke under tittelen «Det jødiske folk – utvalgt og
utskjelt.»
Oppsving i
antisemittisme
Han registrerer
at det er en markant oppsving i antisemittisme ikke bare i vårt land, men i
mange land.
Det er dette som
var utgangspunktet for foredraget der teologen gir en grov oversikt over
fordømmelsen og utskjellingen som jøder er blitt utsatt for like fra slutten av
det andre århundre og fram til i dag.
– Skjøv det
jødiske folket ut i mørket
Han begynner med
Ireneus av Lyon som skrev at Jakobs hus og Israels folk «er gjort arveløse og
er fratatt Guds nåde».
– Slik ga han
uttrykk for at kirken har erstattet det jødiske folk i Guds frelsesplan, og
skjøv det jødiske folket ut i mørket, forklarer Kvarme.
2010: Ved synagogen i Oslo
for å uttrykke støtte til Det Mosaiske Trossamfund i forbindelse med de
anti-jødiske holdningene som var blitt avdekket. På bildet står Kvarme sammen
med Anne Sender forstander i Det Mosaiske Trossamfund.
«En
mørk bakside»
Selv Kirkemøtet
i Nikea, som har gitt oss den nikenske trosbekjennelse, har «en mørk bakside»,
fortsetter han.
Der ble det
fastsatt at kirken ikke skulle følge den jødiske kalender og ikke ha noe felles
med dem «som drepte Jesus».
Fra denne tiden ble skillet
mellom kirken og det jødiske folk tydelig, til tross for at det fortsatt var en
jødisk Jesus-bevegelse og mange steder en positiv relasjon mellom jøder og
kristne, forteller den tidligere biskopen som i dag er pensjonist.
Augustin og
Luther
Kirkefader
Augustin reflekterte over hvilken rolle jødene hadde som et utvalgt folk etter
at Jesus kom til jorda: De levde i landflyktighet, var hjemløse «og
demonstrerte hva som skjer med dem som avviser kristen tro».
Reformatoren
Martin Luther ble på sin side preget av Augustin. Han plasserte Israels folk
under forbannelsen i sine mange utlegninger av GT, til forskjell fra Kristus og
de som tilhører ham, som får leve med velsignelsen, sier Kvarme.
– Måtte gjemme
seg i kjelleren
Han peker også
på pogromene i Kyiv, i litt nærere fortid, «for å hevne drapet på Jesus, ofte
ved påsketider».
– Jeg har selv
hatt jødiske venner som i mellomkrigstiden måtte gjemme seg i kjelleren av
frykt for slike påskeaksjoner.
Jødeparagrafen
Her i Norge
gjorde antisemittismen seg gjeldende allerede på Eidsvoll i 1814, der det ble
foreslått at jøder ikke skulle ha «adgang til riket» med sine «svikefulle
karaktertrekk».
Henrik Wergeland
jobbet utrettelig for å fjerne den såkalte «Jødeparagrafen», men det var ikke
før i 1851, flere år etter hans død, at det skjedde.
– At
jødeparagrafen ble fjernet, satte ikke en stopper for de antijødiske og
antisemittiske holdningene i samfunn og kirke her til lands, sier Kvarme.
–
Kom for sent
Han viser til at
politiet samarbeidet med nazistene da norske jøder ble deportert til Auschwitz,
mens norsk rettsvesen sørget for likvidering av all jødisk eiendom.
– De som kom
tilbake etter krigen, fikk ikke tilbake det som var deres.
2012: Biskop Ole Christian
Kvarme under 70-årsmarkeringen av deportasjonen av de norske jødene på
Akershuskaia.
I det såkalte «Hebreerbrevet» tok ledelsen i Den norske kirke
til motmæle mot måten nazistene behandlet jødene på. Det skjedde i 1942.
– Men det kom
for sent til å forhindre deportasjonen i november, og viser at lederne i kirken
var lite opptatt av situasjonen for jødene i landet vårt.
Kvarme nevner
også at Israelsmisjonen, så sent som i 2022, kom med en beklagelse for
antijødiske og antisemittiske ytringer og holdninger i egen historie.
– Fraværet av
empati forundrer
Han reagerer på
at utenriksminister Barth-Eide er stolt over at Norge har vært fremst i rekken
med press på Israel.
– Det som
forundrer, er fraværet av empati med folket i Israel etter 7. oktober. Det
begynte med at kongen ble nektet å sende kondolanse til Israels president.
Deretter fortsatte det med støtte til FN-uttalelser som fordømte Israel, men så
gjennom fingrene med Hamas-massakren, deres terror og krigføring.
Landløfter
I april i år kom
den 310 sider lange utredningen «Den norske kirke i møte med
jøder og jødedom».
A
Ole Christian
Kvarme framholder at den «foretar et mer omfattende oppgjør» med det norske
folks og kirkens historie.
– Den sier at
det er legitimt å se folkets nærvær i landet i lys av Bibelens landløfter.
Samtidig er staten Israel en sekulær statsdannelse, og vi må forholde oss til
dens politikk ut fra grunnleggende etiske og folkerettslige normer.
– Legitimt å
være sionister
Til dem som
hevder at Det nye testamentet er taust om landløftet til jødene, og at det
jødiske folk og Israels land har utspilt sin rolle i frelsens historie, sier
han:
– Da glemmer man
at folket levde i Israel og at det var konteksten for Jesu liv.
Han peker igjen
på utredningen.
– Den bekrefter
at det er legitimt for kristne å være sionister og støtte det jødiske folk i
landet. Det innebærer ikke at regjeringens politikk kan anses som Guds
forlengede arm. Vi kan ikke være blinde for at den nåværende regjering, med
ekstreme statsråder, har bidratt til en betydelig forverring for palestinerne i
deres områder.
– Et islamistisk
jerngrep
Ole
Christian Kvarme er tydelig på at et oppgjør med antisemittisme og ønske om å
stå sammen med det jødiske folk, ikke står i motsetning til et engasjement for
palestinerne.
– I dag er det
samtidig vesentlig å se den større horisont for konflikten.
TEHERAN, 2024: Biler kjører
forbi en stor plakat som viser den tidligere Hamas-leder, Ismail Haniyeh,
(t.v.), som ble drept 31. juli, der han står hånd i hånd med den iranske
presidenten, Masoud Pezeshkian i Teheran, mandag 5. august i år.
Han viser til at Hamas står i ledtog med Iran, Hizbollah,
Houtiene og andre terrororganisasjoner.
– De har som
felles mål å utslette Israel, men holder også den palestinske befolkning i et
islamistisk jerngrep. Det utfordrer oss til tydelig empati med folket i Israel
så vel som den palestinske befolkning.