Israel: ICJs
uttalelse er meget svak både rettslig og faktisk
ISRAEL: På
bildet ser vi ICJ-dommer Nawaf Salam idet han leser domstolens kjennelse om
Israel 19. juli i år. Foto: Phil Nijhuis
Debatt
Ragnar Hatlemforfatter, fhv.
advokat, forkynner
Publisert: 07.08.2024 05:00
30.
desember 2022 vedtok FNs generalforsamling resolusjon A/RES/77/247 der den,
under henvisning til artikkel 65 i domstolens statutt, ba Den Internasjonale
Domstolen (ICJ) blant annet om å gi en «rådgivende uttalelse om de juridiske
konsekvensene av Israels pågående brudd på det palestinske folkets rett til
selvbestemmelse, dets langvarige okkupasjon, bosetting og annektering av det
palestinske territoriet okkupert siden 1967...».
Generalforsamlingen forutsetter altså
(utrolig nok) at Israel har brutt internasjonal lov og ber domstolen om å
uttrykke hvilke juridiske konsekvenser disse bruddene har.
ICJ
offentliggjorde den 19. juli 2024 sin uttalelse. Domstolen konkluderer med
at Israels pågående tilstedeværelse i det «okkuperte palestinske territoriet»
(inkludert Øst-Jerusalem), krenker den palestinske retten til selvbestemmelse
og er ulovlig.
Israel
blir oppfordret til å få avslutte sin tilstedeværelse i disse territoriene «så
raskt som mulig». Dette innebærer evakuering av alle de israelske bosetningene
i nevnte områder.
Tredjestater
har ifølge ICJs egen forståelse av internasjonal rett en forpliktelse til å
sikre at Israel overholder disse forpliktelsene.
ICJs
rådgivende uttalelse er ikke bindende. Men en slik uttalelse vil normalt kunne
få stor betydning både når det gjelder forståelsen av internasjonal rett og i
den videre utformingen av FNs politikk, herunder dens initiativ for å sikre
fred i Midtøsten.
Det
er i det alt vesentligste 32 stater som står bak forespørselen til ICJ. Tre
fjerdeparter av disse statene har ingen diplomatiske forbindelser med Israel,
og flere av disse anerkjenner ikke Israels rett til å eksistere. Men det var
til sammen 87 stater (altså et mindretall av FNs medlemsstater) som stemte for
å be ICJ om en rådgivende uttalelse.
Hele
det historiske og folkerettslige grunnlaget for Israel (som er helt avgjørende
for å ta stilling til spørsmålene om okkupasjon, annektering og bosetting
etc.), er utelatt i domstolens premisser. Jeg viser i denne forbindelse til min
bok «Palestina – Israels historiske og folkerettslige legitimitet».
Domstolen
beskriver okkupasjon som «okkupasjon av en stats utøvelse av effektiv kontroll
over fremmed territorium». Domstolen foretar ingen drøftelser og/eller
undersøkelser av om Jerusalem eller Judea og Samaria er «fremmed territorium».
Domstolen
forutsetter uten videre at disse områdene er palestinske områder. Domstolen
forutsetter altså (slik den er bedt om å gjøre) uten videre at det har
eksistert et palestinsk territorium (og i realiteten en palestinsk stat) før
Palestinamandatet ble opprettet uten at dette er undersøkt eller drøftet
ytterligere.
Det
rettslige grunnlaget for Israel er utrolig nok ikke en gang drøftet av
flertallet i ICJ. De rettighetene jødene fikk til Palestina i april 1920 (i San
Remo-resolusjonen som senere ble akseptert av Folkeforbundet), er fullstendig
utelatt i ICJs premisser.
Heller
ikke er den 3000-4000 år gamle historiske tilknytningen jødene har til områdene
(denne tilknytningen som ble anerkjent av Folkeforbundet) og som var bakgrunnen
for at jødene fikk rett til å reetablere seg i deres nasjonale hjemland,
drøftet i ICJ sin uttalelse. Jeg tør minne om at grensene for Palestina ble
bestemt ut fra hvor jødene hadde sin sterkeste tilknytning.
Likeså
er den over 100 år lange terroren og angrepskrigene mot jødene og senere mot
Israel utelatt samtidig som domstolen på ingen måte iakttar Israels behov for
sikkerhet.
Alle
disse manglene og fakta-feilene underminerer verdien av domstolens rådgivende
uttalelse.
Denne
rådgivende uttalelsen er i realiteten en undergraving av domstolens egen
integritet og status, og vil neppe overleve i et historisk og folkerettslig
perspektiv.
Presidenten
og dommeren i ICJ (Nawaf Salam) har dessuten vært libanesisk diplomat i FN og
dermed handlet for den ene parten, Libanon, som deltok jo i de muntlige
høringene i saken for ICJ. I tillegg skal Salam som FN-mbassadør ha stemt
mot Israel 210 ganger, ifølge UN Watch. Ifølge UN Watch ønsket Salam heller
ikke å kalle Hamas eller PIJ for det de er; terrororganisasjoner.
Nawaf
Salam ville ganske sikkert vært ansett som inhabil dommer etter norsk lov, jfr.
domstolsloven §106. Nå gjelder det andre regler for dommerne i ICJ, men krava
burde være minst like høye.
Det
er derfor et paradoks at Salam selv ikke fratrådte som dommer. Dersom de andre
dommerne i ICJ enstemmig hadde sagt fra om at Salam ikke oppfyller de nødvendige
vilkårene, ville han også ha måttet fratre som dommer i saken.
.
ICJ
sin rådgivende uttalelse kan dessuten bli ganske utfordrende for det bindende
forhandlings-rammeverket som partene er blitt enige om og som også er lagt til
grunn i Oslo-avtalene og i flere av Sikkerhetsrådets bindende resolusjoner (242
og 338 som er akseptert av partene).
Dette
rammeverket, som bygger på at den beste måten å finne varige og permanente
løsninger på, er gjennom forhandlinger mellom partene. Etter denne rådgivende
uttalelsen, eksisterer det ikke lenger noe insentiv for PLO til å forhandle med
Israel, fordi de allerede langt på vei har oppnådd det de ville gjennom ICJs
uttalelse.
Hva
skal partene nå forhandle om? Domstolen har allerede langt på vei gitt PLO det
de trenger. Den rådgivende uttalelsen er neppe noe insentiv for PLOs ledere til
å forhandle om det ICJ allerede har fastslått som gjeldene rett. En kan heller
ikke se bort fra at domstolens uttalelse kan utgjøre en stimulans til mer
terror mot israelere og Israel.
Dersom
vi legger ICJs forståelse til grunn, bør Israel trekke seg tilbake fra Judea og
Samaria (herunder Øst-Jerusalem) som tilhører palestinerne. Dette vil
naturligvis aldri Israel kunne akseptere. Hensynet til sine egne innbyggeres
sikkerhet er god nok grunn i seg selv.
Dersom
palestinerne overtar Vestbredden vil de ha en slik militær strategisk fordel at
det ville være svært vanskelig for Israel å forsvare seg. Fra denne fjellryggen
i Judea og Samaria har man full kontroll (utsyn over) Ben Gurion flyplass og
noen av de tettest befolkede områdene i Israel. Denne fjellryggen på
Vestbredden fungerer som en beskyttende barriere fra både øst og vest.
ICJs
behandling av saken og den rådgivende uttalelsen er i realiteten egnet til å
undergrave internasjonal rett og dens betydning for fred og rettferdighet. Min
mening er at den rådgivende uttalelsens kvalitet er så dårlig at den svekker
tilliten til internasjonal lov og rett i ikke ubetydelig grad.
Jeg
minner i denne forbindelse om at tillit og respekt for folkeretten kanskje er
det viktigste verktøyet som finnes for å opprettholde fred og sikkerhet i
verden.
ICJs
rådgivende uttalelse må alt i alt kunne betegnes som meget svak både rettslig
og faktisk. Den rådgivende uttalelsens vekt og betydning må naturligvis
betraktes i dette lyset.
.
Det
er nå viktig at den frie verdens stater klart og tydelig tar avstand fra denne
domstolens forsøk på å omskrive historien og la seg bruke av stater som forsøker
å delegitimere og avvikle staten Israel (lawfare). Israel kjemper i fronten for
den frie verdens demokratiske liberale verdier som; åpenhet, ytringsfrihet,
likestilling mellom mann og kvinne, menneskeverd og menneskerettigheter.
Som
visepresident og dommer i ICJ, Julia Sebutinde, blant annet uttaler i sin
dissens: «Selv om domstolen har jurisdiksjon, bør domstolen utøve sitt skjønn
med omtanke og opprettholde integriteten i sin dømmende rolle. Derfor bør
domstolen avstå fra å gi den rådgivende uttalelsen som er bedt om.
Domstolen
mangler tilstrekkelig, nøyaktig, balansert og pålitelig informasjon som trengs
for å komme frem til en rettferdig vurdering og konklusjoner med hensyn til de
omstridte spørsmålene. Den rådgivende uttalelsen omgår ikke bare Israels
samtykke til rettens behandling av de involverte problemene, men omgår også og
setter den eksisterende internasjonalt sanksjonerte og bindende
forhandlingsrammen for løsning av den israelsk-palestinske konflikten i fare.»