IKAJ: Gud elsker alle mennesker like høyt, jøder som arabere
IKAJ: Dag Øyvind Juliussen leder Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalems arbeid i Norge. Foto: Bjørn Olav Hammerstad
Debatt
Dag Øyvind Juliussendaglig leder IKAJ Norge
Publisert: 01.03.2024 11:04Sist oppdatert: 11:04
Det har kommet en rekke utspill om Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ) de siste ukene.
IKAJ ble opprettet i 1980 for å være en ambassade, en utstrakt hånd fra den globale kirke til det jødiske folk i Israel. Vårt mandat er hentet fra profeten Jesaja 40,1: «Trøst, trøst mitt folk.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
100 nasjoner
Siden den gang har vi under Løvhyttefesten samlet kristne fra nærmere 100 nasjoner til det som er det største turistarrangementet og den største kristne samlingen i landet hvert år. Vi gir årlig hjelp til tusenvis av trengende israelere, både jøder og arabere.
IKAJ har vært med på å hjelpe over 170.000 jøder i å immigrere til Israel. Vi er med og finansierer Haifa Home, som er et hjem for Holocaust-overlevende som får en verdig alderdom. Hovedkontoret er i Jerusalem med avdelinger og representasjon i 90 land.
Landet og folket
Vi tror at Gud har utvalgt og inngått en pakt med det jødiske folk og gitt dem et land, og at dette gjelder i dag.
Jødene ble fordrevet av romerne fra dette hjemlandet sitt i år 70 og 133 e.Kr. Dette ble starten på den globale diasporaen eller landflyktigheten, selv om det alltid har bodd jøder i landet.
Imidlertid talte Moses og nesten alle Bibelens profeter om at Gud en dag skulle bringe det jødiske folket hjem fra denne verdensvide adspredelsen. Vi mener Det nye testamentet bekrefter denne forståelsen. Siden 1880 har jøder immigrert tilbake til Israel, og vi tror at dette er forutsagt av Bibelen i 2500 år.
Når det gjelder dagens grenser og våpenhvile-linjer, mener vi det er opp til det israelske demokratiet og deres arabiske naboer å bestemme disse. Hva Gud må ha lovet å gi det jødiske folk, er det opp til Gud selv å ta hånd om.
Minoritetene
Vi tror at ethvert menneske er skapt i Guds bilde uavhengig av etnisitet og religion. Gud elsker alle mennesker like høyt, jøder som arabere.
Vårt sosiale hjelpearbeid har gjennom årene gått 80 prosent til jøder og 20 prosent til arabere siden dette er befolkningssammensetningen blant statsborgerne. Bare fra den norske avdelingen har IKAJ gjennom årene bidratt med mange hundre tusen kroner til hjelp for kristne palestina-arabere i for eksempel Betlehem.
.
Svært ofte er palestina-arabiske talere med på våre konferanser. Selvsagt har de ulike minoritetene i landet rett og krav på menneskerettigheter og en behandling som gjenspeiler deres menneskeverd.
Endetiden
I IKAJs DNA-dokument heter det: «Vår støtte til det jødiske folk er bygd på de evige Guds pakter slik de er beskrevet i Guds ord (1. Mos 12,15 og så videre), og ikke på endetidsprofetier».
Vårt engasjement er ikke drevet frem av ulike meninger om eskatologi og endetid, men ut ifra en dyp erkjennelse av at vi som kirke står i gjeld til det jødiske folk.
Både i den globale kirke og i IKAJ er det ulike syn på «når» Jesus en dag kommer tilbake, men dette har ingen betydning for vårt arbeid.
Konflikten
Antisemittismen, eller jødehatet, kalles for det evige hatet. Like lenge som jødene har eksistert, like lenge har vi kjent til dette viruset som ikke-jøder lider av og som jøder dør av, slik Ervin Kohn har beskrevet det.
Historisk har dette hatet gitt seg til kjenne både religiøst og ideologisk på ulike måter i ulike religioner og kulturer. Da Israel ble opprettet som en nasjon i 1948, fikk dette jødehatet et nytt bein å gå på.
Siden opprettelsen i 1948 har Israel kontinuerlig blitt angrepet eller truet av fiendtlige stater og terrororganisasjoner.
I 1948 uttalte stormuftien av Jerusalem Haj Amin al Husseini: «Jeg erklærer hellig krig, mine muslimske brødre. Drep jødene, drep dem alle sammen».
.
15. mai 1948, samme dag som de arabiske landene angrep Israel, uttalte generalsekretær i den Arabiske Liga, Azzam Pasha: «Dette vil bli en utslettelseskrig, og en viktig massakre».
Hensikten med krigen i 1948 var å utslette Israel. Fortsatt er dette et mål for en rekke palestina-arabiske organisasjoner, andre islamistiske grupper og stater i Midtøsten.
Vi mener det er sammenheng med dette fiendskapet når for eksempel FNs generalforsamling hver høst fordømmer Israel mer enn resten av verden til sammen og når hjemlige LO singler ut Israel for boikott.
Palestina
Når det hevdes at Israel har okkupert og tilranet seg Palestina, formidler man en historieløs framstilling. Palestina var til tider en betegnelse på et landområde, men aldri en nasjon eller en egen suverenitet.
Kjernen i Midtøsten-konflikten er fiendskapet mot Israels eksistens.
Før første verdenskrig var området en del av Det ottomanske rike i om lag 400 år. I dag er dette landområdet delt mellom Jordan (¾) og Israel.
Dagens Israel har historisk enten vært under jødisk suverenitet eller som en del av skiftende riker og imperier. Før 1948 bestod «Palestinas symfoniorkester» kun av jøder, den jødiske avisen «The Jerusalem Post» het den gang «The Palestine Post».
I dag er det en palestinsk identitet, og det er naturligvis legitimt å mene at det bør opprettes en palestinsk stat. En slik tilnærming er likevel ikke forankret i folkeretten, og kan derfor ikke representere et krav.
Derimot ble det folkerettslige grunnlaget for dagens Israel etablert ved San Remo-konferansen i april 1920 og Folkeforbundets bindende Palestinamandat juni 1922.
Bosettinger
Når man i dag peker på israelske bosetninger som årsak til konflikten, er det en kamuflering av virkeligheten. Kjernen i Midtøsten-konflikten er fiendskapet mot Israels eksistens.
Dersom israelske bosetninger var årsak til konflikten, ville det vært fred før seksdagerskrigen i 1967. Etnisk rensing av jøder fra Judea og Samaria (Vestbredden) vil ikke bringe fred, men øke konfliktnivået. Gaza er en overtydelig illustrasjon på dette.
Det vedvarende fiendskapet mot Israels eksistens opprettholder denne konflikten. Så lenge disse kreftene har økonomi, våpen og støtte vil denne kampen dessverre vedvare.
Gjennom boikott, ship to Gaza-kampanjer og så videre, er vestlige aktører med og gir moralsk næring til de fiendtlige kreftene. Det samme er resultatet av vestlige mediers antiisraelske slagsidejournalistikk.
Midtøsten befinner seg i en kaotisk uforutsigbar situasjon hvor nasjoner oppløses og brutale ekstremister er på fremmarsj.
Det eneste unntaket er Israel. De eksisterer som en stabil demokratisk øy med grunnleggende rettigheter for sine statsborgere, minoritetene inkludert.
Norge
Høsten 2012 presenterte OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) en egen Norges-rapport. Her reagerer man på sterke anti-israelske holdninger i det norske samfunnet. De advarte mot at disse anti-israelske holdninger kan utvikle seg til antisemittisme.
«Utenriksministeren bør fremme en sivilisert diskusjon om Midtøsten-konflikten, og reagere overfor dem som i debatten demoniserer staten Israel», konkluderte OSSE.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Norske medier og politikere la i grunnen lokk på denne rapporten. I dag er denne virkelighet som OSSE advarte mot tydelig for oss alle.
Dessverre bidrar Den norske kirke til denne alvorlige situasjonen i Norge.