I
fokus
«Gass jødene!» – kirkens blinde vinkel
JØDEHAT:
Siden 7. oktober har hatet skyllet over hele verden. Jødiske skoler i Canada er
blitt beskutt. En rabbiner i Abu Dhabi er blitt drept. Jødiske skolebarn i
London er blitt overfalt, skriver Ole Andersen. Foto: Jarl Fr. Erichsen /
NTB
Ole Andersengeneralsekretær i dansk Ordet
og Israel
Publisert 19.12.24 - 09:00 Sist
oppdatert 19.12.24
- 10:07
Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for
skribentens holdning.
«Gass jødene, gass jødene …» Det var like etter
Hamas’ terrorangrep på Israel 7. oktober 2023. Et taktfast rop fra en stor
menneskemengde lød over plassen foran Operahuset i Sydney i Australia: «Gass
jødene!»
Et australsk-jødisk ektepar fortalte meg om det
voldsomme inntrykket demonstrasjonen i Sydney hadde gjort på dem. Jeg forstår
dem! Det gikk kaldt nedover ryggen på meg da jeg så videoen med de forferdelige
ropene.
Ropet i Sydney var ikke en reaksjon på Israels krig
i Gaza. Krigen i Gaza var slett ikke begynt. Mens demonstrantene ropte «Gass
jødene» i Sydney, kjempet israelske soldater stadig i israelske kibbutzer og
byer mot terrorister, som hadde myrdet og voldtatt uskyldige sivile. Ropet i
Sydney utsprang ikke av sinne over Israels krig, men av et enormt hat til
jøder.
Siden 7. oktober har hatet skyllet over hele verden.
Jødiske skoler i Canada er blitt beskutt. En rabbiner i Abu Dhabi er blitt
drept. Jødiske skolebarn i London er blitt overfalt. Jødiske gutter på et
fotballkamp i Berlin ble jaget med stokker. Synagoger er blitt satt i
brann.
Situasjonen for de danske jødene er den verste siden
holocaust.
Også i Norge og Danmark blomstrer jødehatet.
Allerede for et år siden advarte Det Mosaiske Trossamfund i Norge om at
antisemittismen nå er så sterk at den utgjør «en direkte trussel mot Norges
lille og sårbare jødiske minoritet». Lederen av Det Jødiske Samfund i Danmark
sa for få uker siden at situasjonen for de danske jødene er den verste siden
holocaust.
Jødehatet er det samme, men det er også forskjell på
Norge og Danmark.
I Danmark har vi en sosialdemokratisk statsminister,
som det siste året gang på gang har stilt seg opp og forsvart både Israel og
danske jøder. Hun er blitt skjelt ut, men har stått fast. En rekke andre
politikere har sammen med statsministeren klokkeklart støttet både danske jøder
og Israel.
Men mange av kirkens ledere i Danmark har vært
stille.
I oktober 1943 gikk den tyske hær til angrep på
danske jøder. Da var det kirkens ledere med Københavns biskop i spissen som
offentlige forsvarte danske jøder, mens mange politikere var stille.
I 2024 er det danske politikere, med statsministeren
i spissen, som forsvarer jøder. Mens mange av kirkens ledere er stille.
Kirkens ledere er ikke antisemitter. Men det er som
om de simpelthen ikke ser hvor forferdelig jødehatet blomstrer. De har en blind
vinkel.
Det er tragisk. For nettopp nå er det for alvor bruk
for kirkeledere, som uten forbehold kaller jødehatet for ondt og synd. Det
skylder vi folket Jesus ble født inn i.
________________________________________________________________________________________________________________________________________________
Jeg er sionist!
Meninger
Publisert Sist oppdatert
«Død over alle
sionister. Vi håper at det Hitler gjorde mot deg vil bli gjort.» Sånn sto det
på plakater som var klistret opp på stasjoner i København i november forrige
år.
Plakatene er et
eksempel på en tendens verden over siden Hamas’ terrorangrep 7. oktober.
Sionisme er blitt et skjellsord, og sionister er blitt jaget vilt.
Men mange bruker
ordet sionist uten å vite hva det betyr.
Sionisme er en
politisk overbevisning om at det jødiske folk har rett til en stat i Israels
gamle land.
Den moderne,
politiske sionisme ble formulert av Theodor Herzl i 1896. Målet var
opprettelsen av en jødisk stat. Det skjedde i 1948. I dag er sionisme troen på
at staten Israel har rett til å eksistere som en jødisk stat.
Alle som støtter
Israels rett til å eksistere, er derfor i realiteten sionister. Uansett om de
er jøder eller ei. Det er bakgrunnen for at også USAs president Joe Biden
kaller seg selv sionist.
Antisionisme er å
være imot staten Israels eksistens. Nå for tiden møter vi særlig fire typer
antisionisme:
1) Hamas,
Hizbollah og Iran er antisionister, fordi de mener at Allah har gitt Israels
land til muslimer. Israels eksistens er derfor en blasfemi og i strid med
Allahs vilje.
2) Noen er
antisionister fordi de betrakter jødedom utelukkende som en religion, og benekter
at det finnes et jødisk folk. Religioner har ikke rett til et land, derfor har
Israel ikke rett til å eksistere.
3) Noen
tilhengere av identitetspolitikk og woke er antisionister, fordi Israel i deres
øyne er en kolonialistisk stat, som bygger på en hvit overherredømme-ideologi
og undertrykker et innfødt folk. Derfor skal Israel bekjempes.
4) Den siste
typen er mennesker som er sint på staten Israels politikk i Gaza og på
Vestbredden. Derfor angriper de sionismen. I virkeligheten er det en
misforståelse.
Sionisme er å
forsvare Israels rett til å eksistere. Sionisme er ikke enighet med enhver
israelsk regjerings politikk. Man kan enkelt være uenig med Israels regjering
og stadig være sionist. Akkurat som man kan være uenig med den nåværende norske
regjering, uten plutselig å mene at Norge har mistet sin rett til å eksistere.
Som kristne har
vi mange grunner til å støtte staten Israels eksistens. Uansett om vi er enige
med alle israelske ministre eller ei. La oss derfor bekjempe antisionismen
framover.
Vi er kristne. La
oss også være sionister. La oss som president Biden fritt sier det høyt: «Vi er
sionister!» For kampen framover handler om Israels rett til å eksistere.
Krigen i Israel gjør
vondt
Sylvi Listhaug mener regjeringen gjør for lite for jødene i
Norge
– De går bare rundt
grøten, sier Frp-lederen.
Publisert Sist oppdatert
Nylig skrev Dagen
om den jødiske barnehagen i Oslo, som har døgnbemannet beskyttelse fra politiet på grunn av
trusselnivået mot jøder i Norge.
PST hevet
trusselnivået mot jødiske mål fra moderat til høyt i oktober. Noen ganger
vurderer barnehagen at trusselen er for høy til å gå ut med barna.
Dette får
Frp-leder Sylvi Listhaug til å reagere.
– Når en barnehage må ha kontakt med politiet og i noen
tilfeller ikke våger å gå ut, da bør alarmklokkene ringe. At det ikke kommer
noen reaksjon fra regjeringen er skuffende, men dessverre ikke overraskende,
sier Listhaug til Dagen.
– Mitt jule- og
nyttårsønske er at statsministeren og regjeringen er mye tydeligere i kampen
mot jødehat. Det er skremmende å se hvilke holdninger som finnes i det norske
samfunnet, sier hun.
Bør
lære av Danmark
Ved markeringen
året etter terrorangrepet 7. oktober besøkte Jonas Gahr Støre synagogen og
uttrykte medfølelse med jødene i Norge.
Det mener
Listhaug er minstekravet.
– At han besøker
synagogen på den dagen, skulle bare mangle, alt annet ville ha vært
oppsiktsvekkende. Nå mener jeg han bør lære at Danmarks statsminister, Mette
Fredriksen, som står opp for jødene og snakker tydelig om situasjonen, sier
Listhaug.
Danmarks
statsminister ga et tydelig budskap til Folketinget 4. oktober i år, da hun
tok opp antisemittisme.
– Vi skal
bekjempe den alle steder vi møter den.
Og videre:
– Jeg undrer meg
over hvorfor det ikke er større forargelse i landet vårt. Hvor er
demonstrasjonene mot den? (antisemittismen, journ.anm.).
–
Går rundt grøten
I november la den
norske regjeringen fram en ny handlingsplan mot antisemittisme.
– Det skal være
trygt å være jøde i Norge. Vi står sammen med vår jødiske befolkning, sa
statsminister Støre da han presenterte handlingsplanen.
Men Listhaug
mener at regjeringens nye handlingsplan er for lite målrettet.
– De har kommet med en handlingsplan, men de går rundt grøten.
Målinger viser at antisemittisme er et større problem i en del muslimske miljø.
Da må man jobbe målrettet inn mot disse miljøene, sier Listhaug.
Hun er urolig
over at jøder i Norge ikke våger å vise sin identitet, og at flere vurderer å
flytte fra Norge. Hun synes også det er merkelig at norske jøder blir
ansvarliggjort for noe som skjer i et land de aldri har bodd i.
Frp-lederen
tror dette blant annet skyldes hvordan vi har fremstilt konflikten i
Norge.
– Jeg forsvarer
ikke alt Israel gjør, men med den ensidige fremstillingen i Norge, så er det
kanskje ikke så rart at antisemittismen dessverre er økende.
–
Skremmende
Hun kaller
situasjonen for «skremmende».
– Når den jødiske
barnehagen i Oslo må beskyttes av politiet døgnet rundt, så er det noe i
samfunnet vårt som er sykt. Historien har vist oss hvor viktig det er å
stå opp mot jødehat. Vi må ta det på alvor, sier Listhaug.
– Vil du
gjøre mer enn Støre, hvis du blir statsminister?
– Får vi en ny
regjering der FrP har innflytelse skal det gjøres mer for at jødene skal føle
seg hjemme og trygg i Norge, sier Listhaug.