Hvorfor er historikere og statsvitere så tause?
| Debatt
Golda
Meir var Israels første kvinnelige statsminister. Bildet er fra 1973.Foto:
Charles Bennett / AP / NTB
Greta Aune JotunRanheim
Publisert 16.06.25 - 00:00 Sist
oppdatert 16.06.25
- 14:15
Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for
skribentens holdning.
Det forkynnes stadig i Norges statskanal, av
journalister, politikere og andre, at Israel har «okkupert palestinernes land».
Venstresidens gateaktivister forkynner det samme.
Noen av dem har erkjent at de har null viten om
Midtøstens historie, og ettersom det kan synes at både nyhetsformidlingen og
aktivismen styres av politisk synsing, ikke kunnskap, kan det være på sin plass
med litt historielærdom. Stikkord: Innvandring og rett.
Men først: Ikke minst Norge har forsøkt å skape
’fred’ mellom de stridende partene, jf. de to Oslo-avtalene, som ble alt annet
enn suksess. Jonas Gahr Støres iherdige forsøk på å få ankret den rødgrønne
regjeringens politiske syn, mens han var utenriksminister, lyktes heller
ikke.
Men Arbeiderpartiet ønsker fremdeles å få etablert
en islamsk-arabisk stat på det jødiske folks fedrenejord. Hvorfor har freden
uteblitt? Har Norge og andre aktører søkt å bygge løsninger på følelser i
stedet for fakta?
Det rettslige grunnlaget for Israel som stat, ble
vedtatt av Folkeforbundets 51 stater, inkludert Norge, i 1920/22. På forhånd
hadde den britiske regjeringen gitt sentrale jøder løfte om at de skulle få
tilbake sitt gamle fedreland, jf. Balfour-erklæringen av 1917.
Men, på grunn av arabernes voldsomme protester og
massakre på jøder, våget ikke (?) britene annet enn å dele området med
araberne, som fikk 77 prosent – og kalte ‘sin’ del Transjordan (nå: Jordan). I
tillegg ble en rekke andre arabiske stater opprettet og fikk selvstendighet i
1930-40-årene. I dag styrer araberne over tjue stater, mange ble okkupert fra
andre folkegrupper tidligere.
Eide trosser USAs advarsel –
reiser til Palestina-konferanse i New York
Hva så med Israel? Jo, de fikk 23 prosent av området
de ifølge det nevnte rettsdokumentet skulle ha. Og etter hvert har araberne,
ved hjelp av FN, Norges og andre lands såkalte fredsforslag, greid å fravriste
Israel jødenes kjerneområder Samaria og Judea, som folket har sitt navn fra –
og Gaza (i 2005), med falske løfter om fred.
Golda Meir, som i sin tid (1898–1978) var
arbeidsminister, utenriksminister og statsminister i Israel, etterlot seg en
leseverdig memoarbok – ’My life’. Foruten å være en bok som setter hele
registeret av følelser i sving for den som er engasjert i Midtøsten-politikk,
er den også godt og lett skrevet, og derfor tilgjengelig også for de som synes
300 sider er i drøyeste laget. Boken, som ble oversatt til norsk og utgitt på
Aschehoug Forlag i 1976, bør være av stor interesse også i dag for alle som har
et forhold til Israel og konflikten.
Da Golda Meir kom til forfedrenes land i 1921,
bosatte hun seg i Tel Aviv. Denne byen var grunnlagt i 1909 av 60 jødiske
familier. Etter hvert som jødene vendte hjem, kjøpte de – og måtte sanere –
store jordområder. Israel lå jo nærmest brakk på den tiden. Om dette skrev
Meir: « … i 1947 eide Det jødiske nasjonalfondet over halvparten av alle de
jødiske områdene i landet, hvilket ville si at disse var kjøpt for penger som
var lagt på millioner av ’blå sparebøsser’. La oss derfor slippe å høre mer om
at vi skulle ha ’stjålet’ landet fra araberne. Slikt er bare bakvaskelser» (s.
61).
Unntatt jødene selv, hvilken nasjonalitet hadde de
som innvandret til landet jødene hadde begynt å sanere? Og var de fredelige? De
aller fleste kom fra arabiske land. Les hva Meir, som var øyenvitne til
innvandringen, skrev: « … Da de som satte i gang urolighetene i slutten av
trettiårene påsto at araberne angrep oss fordi vi hadde tatt landet fra dem,
visste jeg uten engang å ha sett på den britiske befolkningsstatistikken at det
var dobbelt så mange arabere den gangen som da jødene begynte å slå seg ned i
landet. Jeg hadde sett med egne øyne hvordan den arabiske befolkningen hadde
vokst siden jeg var kommet til landet» (s. 106).
Det forekom stadige angrep på jøder i 1930-40-årene.
Eksempel: I 1936 ødela araberne – «av ren og skjær ondskap», skrev Meir, –
flere hundre tusen trær som jødene hadde plantet; de sørget for å få flere
busser til å kjøre av veien og tog til å spore av; avlingen på hundrevis av
marker ble brent – og de foretok rundt to tusen væpnede angrep på jøder. Meir:
« … Når jeg var nødt til å reise fra Tel Aviv til Jerusalem for å delta i et
møte – og det hendte ofte – kysset jeg barna når jeg sa adjø til dem om
morgenen, for jeg visste godt at jeg kanskje aldri kom hjem igjen: kanskje
bussen kunne bli overfalt, kanskje jeg kunne bli drept av en arabisk
snikskytter på veien inn i Jerusalem eller steinet av arabere i utkanten av Tel
Aviv» (s. 105).
Men ikke bare arabere: I 1939, mens jøder i Tyskland
og Østerrike ble fratatt eiendommer og myrdet i hopetall, ga den britiske
regjeringen (!) ordre om at den jødiske immigrasjonen til ’Palestina’ skulle
reduseres kraftig. Nå vet vi: Slik ble holocaust en realitet.
Vi bør heller ikke glemme alle krigene mot Israel
fra 1948. Og heller ikke intifadaene, bombingene, ildspåsettelsene,
selvmordsangrepene og annet – utført av PLO- og Hamas-fraksjoner.
Men har jødene retten til Israel? Absolutt! Det
jødiske folk har – ifølge pålitelige historiske kilder – både historisk,
juridisk og religiøs rett til Israel, inkludert områdene hvor ‘palestinerne’
har fått styringen.
Nils Butenschøn, statsviter med Midtøsten som
spesialområde, bekreftet offentlig under et foredrag på NTNU i desember 2009,
at Balfour-erklæringen om at jødene skulle få tilbake sitt gamle fedreland,
protokollert og ratifisert av nevnte Folkeforbundet (nå FN), fremdeles er
gyldig folkerett, og at ingen senere resolusjoner har ugyldiggjort vedtaket –
eller kan annullere det.
Så hvorfor serveres løgner i stedet for sannheten?
Og hvorfor er de fleste statsvitere og historikere tause i dag? Jo, ytrer man
noe i Israels favør, kan man miste anseelse og stilling. Det har hendt med
flere.
Dagens norske regjering har innført ytringsdiktatur
for alle som ikke deler deres syn. Diktaturet i praksis er synlig når
pal-aktivister tyr til trusler og vold mot jøder og Israel-venner, og roper
slagord som indikerer ønsket om Israels/folkets utslettelse. Regjeringen lar
det passere. Paragraf 185 gjelder ikke for jøder og deres venner.
Jeg vil også minne om hva Bibelens Gud har sagt
gjennom profeten Joel (3,6-7) – at de som deler hans land, Israel, skal få sin
straff. Det har vi sett, og det vil også Norge få erfare.
Argentina flytter sin
ambassade til Jerusalem
golda meir krig og konflikter midtøsten-konflikten meninger palestina debatt balfour-erklæringen israel
33 kommentarer1 pålogget
Alle
kommentarer må skrives med ditt fulle navn. Vi vil moderere kommentarfeltet
aktivt for å se etter brudd på våre retningslinjer.
Les debattreglene våre for kommentarfeltet her.
For trangt i
kommentarfeltet? Send leserinnlegg til debatt@dagen.no
Topp
A
Asbjørn Vego
San Remo Conference Resolutions
Syria, Mesopotamia [Iraq], Palestine Mandates
San Remo, 25 April 1920
It was agreed –
(a) To accept the terms of the
Mandates Article as given below with reference to Palestine, on the
understanding that there was inserted in the procès-verbal an undertaking by
the Mandatory Power that this would not involve the surrender of the rights
hitherto enjoyed by the non-Jewish communities in Palestine; this undertaking
not to refer to the question of the religious protectorate of France, which had
been settled earlier in the previous afternoon by the undertaking given by the
French Government that they recognized this protectorate as being at an end.
(b) that the terms of the
Mandates Article should be as follows:
The High Contracting Parties
agree that Syria and Mesopotamia shall, in accordance with the fourth paragraph
of Article 22, Part I (Covenant of the League of Nations), be provisionally
recognized as independent States, subject to the rendering of administrative
advice and assistance by a mandatory until such time as they are able to stand
alone. The boundaries of the said States will be determined, and the selection
of the Mandatories made, by the Principal Allied Powers.
The High Contracting Parties
agree to entrust, by application of the provisions of Article 22, the
administration of Palestine, within such boundaries as may be determined by the
Principal Allied Powers, to a Mandatory, to be selected by the said Powers. The
Mandatory will be responsible for putting into effect the declaration
originally made on November 8, 1917, by the British Government, and adopted by
the other Allied Powers, in favour of the establishment in Palestine of a
national home for the Jewish people, it being clearly understood that nothing
shall be done which may prejudice the civil and religious rights of existing
non-Jewish communities in Palestine, or the rights and political status enjoyed
by Jews in any other country.
Dette
er noe av San Remo erklæringen.Her er det glassklart at landet tilhører Jødene.
2
Svar
R
Roald Håverstad
Det
er det overhode ikke. Her står det bare at for Palestina sin del bygger man
videre på Balfour-erklæringen.
1
Svar
A
Asbjørn Vego
Anbefaler
deg å lese igjennom hele San Remo erkleringeen før du kommenterer.
1
Svar
R
Roald HåverstadAAsbjørn Vego
Den
har jeg lest, og og mere til. Derfor kommenterer jeg. Greier ikke du heller å
gjengi et avgjørende avsnitt eller linjer som viser det som dere påstår?
0
Svar
A
Arne SolheimRRoald Håverstad
Det
tviler jeg på…
Her
står ordrett…":
“His Majesty’s Government view
with favour the establisment in Palestine a national home for the
Jewish people”
Videre står det:
“it being clearly understood
that nothing shall be done which may prejudice the civil and religuois rights
of exsisting non-Jewish community in Palestine, or the rights and political
status enjoyed by in any other country”
Det
står ingenting om en egen jødisk stat.
1
Svar
a
asbjørn VegoRRoald Håverstad
Hva
tror du setningen “nasjonalt hjem for Jødene” betyr ?
1
Svar
A
Arne Solheimaasbjørn Vego
Det
skal jeg fortelle deg…… det betyr at jøder også kan ha en mulighet til å ha
Palestina som sitt hjemland
I
1882, før det sionistiske prosjektet, bodde det ca. 24000 jøder i Palestina.
Dette utgjorde ca. 4% av den Palestinske befolkningen.
Dette
prosjektet, aktuell historie og Balfour sin erklæring viste fort resultater.
1
Svar
R
Roald Håverstadaasbjørn Vego
Du
bør vite like godt som meg at det har vært tolket ulikt av ulike parter.
Sionistene ønsket å tolke det maksimalistisk, mens Balfour sa til egen
regjering at det overhode ikke var snakk om en republikk eller stat (for å
berolige dem).
Uansett
er det i hvert fall ikke et folkerettslig bindende løfte om en statsdannelse,
og heller ikke en eksklusiv jødisk enerett til hele Palestina.
1
Svar
a
asbjørn VegoRRoald Håverstad
Hvorfor
driver du å blander Balfour erklæringen inn? Den er ikke juridisk bindende slik
som San Remo og de 4 andre traktatene som utgjorde oppgjøret etter 1
verdenskrig er. Å jo det er et folkerettslig bindende dokument ,bekreftet på
nytt med 2/3 dels flertall i FN i 29 november 1947.
1
Svar
R
Roald Håverstadaasbjørn Vego
Du
verden! Kjente du ikke igjen Balfour-erklæringen i den lange kopien du la ut?
Helt på slutten, riktignok på engelsk. Så det er du som har kommet med Balfour
selv om du kanskje ikke skjønte det. Og derfra kom uttrykket “nasjonal home”…,
som altså ikke har noen presedens for å bety nasjonalstat.
Men
la oss få høre den avgjørende formuleringen fra disse folkerettslig bindende
traktatene da.
0
Svar
a
asbjørn VegoRRoald Håverstad
Du
verden !!! Hva betyr så “Nasjonalt hjem” om det ikke betyr en Jødisk stat mon
tro?Hva med FN sin godkjenning i 1947?Ditt forsøk på latterliggjøring duger
ikke,kjent fenomen å angripe mannen istedenfor mannen når man ikke har
motargumenter.
1
Svar
A
Arne Solheimaasbjørn Vego
Tror
det går litt kjapt i svingene for deg no…
Et
nasjonalt hjem betyr IKKE en jødisk stat.
Dette
PRESISERTE Balfour..
Hvorfor
skulle et jødisk folk som kom til Palestina, der de i tillegg var i kraftig
mindretall
se
for seg at dette skulle være en ren, jødisk stat?
Du
må tolke Bibelen som et tinglyst, offentlig dokument for å få dette til å henge
sammen
1
Svar
A
Asbjørn VegoAArne Solheim
nasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; nasjonen, nasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[naʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra
fransk nation, av latin natio (genitiv nationis),
grunnbetydning 'fødsel', avledet av nasci 'bli født'
BETYDNING OG BRUK
1
gruppe
mennesker med en felles (historisk, kulturell, språklig) identitet
2
; land
EKSEMPLER
selvstendig nasjon
demokratisk nasjon
Sakset
fra :https://naob.no/ordbok/nasjon
Les
og lær.
0
Svar
A
Arne SolheimAAsbjørn Vego
Og
dette skulle bevise at…..?
0
Svar
R
Roald Håverstadaasbjørn Vego
Problematikken
omkring uttrykket “national home for the jewish people” har jeg allerede svart
på. Så hopper du til 1947. Du sikter kanskje til FNs hovedforsamling som ga
tilslutning til en delingsplan for Palestina, hvor den jødiske delen utgjorde
ca 55 % av arealet. Det er jo interessant dersom du mener at det var
folkerettslig bindende.
0
Svar
a
asbjørn VegoRRoald Håverstad
nasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; nasjonen, nasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[naʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra
fransk nation, av latin natio (genitiv nationis),
grunnbetydning 'fødsel', avledet av nasci 'bli født'
BETYDNING OG BRUK
1
gruppe
mennesker med en felles (historisk, kulturell, språklig) identitet
2
; land
EKSEMPLER
selvstendig nasjon
demokratisk nasjon
Sakset
fra :https://naob.no/ordbok/nasjon
Les
og lær.
Også
du vrenger på det jeg sier, jeg sa at FN sitt 2/3 flertall bekreftet San Remo
på nytt.
1
Svar
R
Roald Håverstad
Når
en ser et så langt innlegg, med en hovedsakelig forvrengt versjon av
virkeligheten, bl a med Golda Meir som en av hovedkildene, er det umulig å
kommentere alt på en skikkelig måte uten å bruke spaltemetere. Men jeg kan for
eksempel kommentere påstanden om at “Israel lå jo nærmest brakk på den tiden”:
Arthur
Ruppin skrev i et brev 12.mai 1914 at “…det finnes knapt noe jord igjen, verdt
å dyrke, som ikke allerede er dyrket “. Allerede på 1800-tallet ble kyststripen
fra Gaza til Jaffa beskrevet som ”et hav av hvete “, og Jaffa eksporterte årlig
flere tusen tonn med appelsiner og annen frukt og grønnsaker.
Dette
er noe ganske annet enn å ligge brakk.
2
Svar
T
Terje Salhus Marøy
Å BESKYLDE ANDRE FOR LØGN ER IKKE DET SAMME SOM AT MAN SELV SNAKKER
SANT
Man
kan jo starte med denne løgna i artikkelen din:
Sitat:
“Det rettslige grunnlaget for Israel som stat, ble vedtatt av Folkeforbundets
51 stater, inkludert Norge, i 1920/22.”
Så
kan man fortsette med denne:
“På
forhånd hadde den britiske regjeringen gitt sentrale jøder løfte om at de
skulle få tilbake sitt gamle fedreland, jf. Balfour-erklæringen av 1917. “
Når
du beskylder andre for løgn, bør du i det minste sette deg inn i hva du selv
skriver om. Kristne har spredt slike løgner i hele min levetid på 75 år. Ikke
en gang jødene tror på slikt kvasijuridisk sprøyt.
Balfour-erklæringen
sier ingenting om en jødisk stat, bare at Storbritannia stiller seg positive
til at jøder skal finne et nasjonalt hjem i Palestina. Et nasjonalt hjem er noe
helt annet enn en eksklusiv stat for én folkegruppe. Samene har et nasjonalt
hjem i Norge, men ingen egen stat. I Russland fins et hundretals nasjonaliteter
og etniske grupper som har sine nasjonale hjem i Russland, men ikke sine egen
stater.
Fhv
jødisk justisminister Yossi Beilin redegjorde for Israels folkerettslige status
i VG 4. desember 2017.
https://www.vg.no/nyheter/i/l1AO5M/sionisme-balfour-erklaeringen-og-tostatsloesningen
Skulle
tro at en jødisk justisminister og viseutenrikminister har satt seg bedre inn i
landets rettslige grunnlag enn falske profeter i kristne menigheter, som
åpenbart mener som Luther at en saftig løgn er ålreit om det tjener kirkens
sak.
Balfour-erklæringen
ser det heller ikke ut til at du har lest. Den er et brev fra Utenriksminister
Arthur Balfour til sionistleder Lord Rothschild av 2. november 2017. Teksten
finner du her:
https://snl.no/Balfour-erkl%C3%A6ringen
2
Svar
G
Greta Aune Jotun
Les
alt, også om Folkeforbundets ratifisering. Det hjelper ikke hvor store
bokstaver du bruker, Marøy; du kan aldri utslette hva Folkeforbundet vedtok.
3
Svar
R
Roald Håverstad
Når
det gjelder hva Folkeforbundet vedtok, kan du være så snill og sitere (ordrett)
det viktigste i dette vedtaket?
(Gjelder
ditt utsagn om det rettslige grunnlaget for Israel som stat)
2
Svar
A
Arne Solheim
Av
ren nysgjerrighet…. Hvordan har man RELIGIØS rett til et land?
(spør
for en venn…)
….
og… hvem representerte palestinerne i San Remo??
2
Svar
T
Terje Salhus MarøyAArne Solheim
Tja,
sei det du.
Det
fins to landlovnader i Bibelen, ein til Ibrahim og ein til sonesonen
Jakob/Israel. Begge understrekar at mange folkeslag skal arva riket, altså det
stikk motsette av ekslusiv jødisk rett til landet.
Korleis
ein religiøs tekst som hevdar at jødar IKKJE har eksklusiv rett, har blitt
endra til evig skøyte på landet for eitt folkeslag lurer eg også på.
Eg
har stilt spørsmålet mange gonger i denne rasistiske avisa, men ingen har
fortalt meg korleis Gud vingla i saka og kor han ombestemte seg.
Skrifta
fortel at israelsættene skilde seg etter kong Salomos syndefall. Men då dei
gjekk kvar til sitt, tok dei trua si med seg, den var det Salomo som svikta. At
eit svik skal lønast med gudegitt ekslusivitet til eit felles land, har eg
vondt for å forstå. Men bibelistane her må jo kunne hosta opp eit svar.
0
Svar
A
Arne SolheimTTerje Salhus Marøy
Ja…
det er litt snålt..
Sett
sammen 20 kristne i et rom for å diskutere bibeltekstene, så får du 20 ulike
tolkninger.
Men
èn ting er de enige om… Palestina tilhører jødene.
De
eneste jødene som er enige med deg er de ortodokse.
Disse
er i sterk opposisjon til den sionistiske ideen.
2
Svar
T
Terje Salhus MarøyAArne Solheim
Sikkert
nytt for mange av Dagens lesarar. Eg møtte fleire ortodokse i Israel som var
kritisk til sionismen. Dagen er ikkje interessert i synet til andre jødar enn
dei som passar redaksjonens fordomar.
1
Svar
T
Terje Salhus Marøy
Eg
har ikkje protokollen, men den har vel du? Så syn meg kor Israels
justisminister og andre framståande jødiske akademikarar tek feil.
1
Svar
O
Ole Bjarne Amdahl
Det
er kanskje på tide å framheve jøder og palestineres RETT til å behandle hverandre
på en anstendig måte? Som kjent deler folkene genmateriale som utgjør mer enn
80% av totalen.
Det
burde få ortodokse jøder til å løpe i tog for palestinerenes sak, om de følger
den lokale sedvanen som sier at man skal behandle slekten pent.
Når
ikke ashkenhazi jøder blir møtt med geværkuler når de kommer fra et
øst-europeisk land, er det enda mindre grunn for å hilse palestinabrødre på den
måten. Siden de siste er nærmere den fastboende jøde i deres genetiske avtrykk.
Med mindre målet er å utrydde egen slekt.
Når
denne sannheten går opp for de berørte parter, er det tid for ettertanke og et
helt nytt klima i midt-Østen. Det vil bli slutt på “snikk-snakk”. Gud/Allah
eller Jahve vil skape en ny ånd i folkene der nede. Faktisk med evne og vilje
til å være gode med hverandre.
DNA
Studies Prove That Palestinians Are Much More "Semite" Than Ashkenazi
Jews - Helleniscope
0
Svar
R
Roald Håverstad
Jeg
mener å ha lest at vanlige israelske jøder ikke får lov til å genteste seg. Om
det stemmer, så er årsaken åpenbar.
0
Svar
O
Ole Bjarne Amdahl
Sannheten
er det ikke lett å løpe fra.
Det
klarer ikke Roald Håverstad, ingen jøde og ei heller ingen palestiner. Er det
ikke godt at vi er i samme båt?
Du
er klar over at ALLE mennesker er i slekt? Eller har ikke din Gud skapt alle?
Den
som tror at et folkeslag er bedre enn andre, tar både feil og er samtidig
rasister.
2
Svar
A
Arne Solheim
…..
og de ortodokse jødene går i tog til støtte for palestinernes sak…
0
Svar
O
Ole Bjarne Amdahl
Ja,
det utenkelige kan skje. Særlig når flere folk og instanser løfter blikket og
interesserer seg for andre og ikke bare seg selv. Det er en god bibelsk
tradisjon, slik vi ser Gud framstilt som nåderik og barmhjertig , samt Jesu
anbefaling om å gå to mil, framfor kun en, når noen ber deg. Når var
oppfyllelse av dette kravet fra Mesteren framme som aktuell politikk i disse
spaltene? Kanskje vi får se ortodokse jøder som går to mil i tog for fred?
0
Svar
A
Arne SolheimOOle Bjarne Amdahl
Problemet
er at når dere går to mil, gjør dere dette KUN for de som tenker som dere
selv….
Bibelfølgerne
i disse spaltene går kun med sionistene i dette tilfellet. Og mener alle
palestinerne kan gå en annen plass å leke.
Skal
dere følge den påståtte, udokumenterte, nåderike og barmhjertige, la det gjelde
ALLE mennesker. Ikke bare de som påstår at dette landet er gitt dem av en Gud
de selv har konstruert.
0
Svar
O
Ole Bjarne AmdahlAArne Solheim
Er
det meg du snakker til?
Forutsetningen
til Mesteren er at du gjør dette med hvem som helst som spør. Jfr. Hvem er min
“neste”, der den barmhjertige samaritaneren hadde fasiten.
Jeg
går faktisk med begge partene. Har truffet flere hundre IDF soldater, faktisk
gått i fredstog med ei kvinnelig soldat på hovedbusstasjonen i Tel Aviv. Hun
var helt enig med meg i fredstankegangen med å omfavne palestinere som jødenes
likemenn.
Jeg
har deltatt i palestinsk bryllup i Nablus den 19.09.24 og vandret og danset med
glade mennesker der.
Hva
har DU gjort? Har du gått noen strekninger med noen av partene?
0
Svar
A
Arne SolheimOOle Bjarne Amdahl
Jeg
applauderer deg om du har evnen til å gå den ekstra milen med alle dine
medmennesker.
Jeg
gjør det samme, men trenger ingen føringer fra noen mester.
Min
nedarvede humanisme forteller meg at jeg skal gå “den ekstra milen” for og med,
i utgangspunktet, alle som måtte ha ønske og behov.
Hvordan
gikk det med din IDF venninne… var hun med og danset i Nablus?
0