Husker du Anders Tegnell?
KORONA:
Sveriges daværende statsepidemiolog Anders Tegnell avbildet 9. juni 2020. Foto:
Fredrik Sandberg
Hovmod står
fortsatt for fall. Kanskje kan vi faktisk lære noe av den tidligere svenske
statsepidemiologen.
Kommentar
Tarjei
Giljeredaktør i Dagentarjei@dagen.no
Publisert: 12.03.2024 21:00
I
dag er det rart å tenke tilbake på den perioden som ble innledet for akkurat
fire år siden, 12. mars 2020. Daværende statsminister Erna Solberg snakket om
tiltak som ville være «de mest inngripende Norges befolkning har opplevd i
fredstid.» Blant annet ble skoler og barnehager stengt.
For
oss som er voksne var dette et par svært uvanlige år. Det var likevel en
periode vi gjorde oss ferdige med, og som allerede nå har kommet på avstand.
Men
for mange barn og unge var dette en betydelig andel av livet, en periode der
hverdagen ble helt annerledes enn vanlig. Omkostningene etter år med tapt
sosialisering, ensomhet og redusert livserfaring er ikke så lette å måle. Men
de kan vise seg å bli mer langvarige enn vi liker å tenke på.
I
tiden etterpå har vi lært mer om såkalt long-covid, og om at vaksinen som var
så viktig for å begrense smitten også hadde flere bivirkninger som mange
mennesker er tungt preget av den dag i dag. Dette forandrer ikke det
grunnleggende inntrykket av at pandemien ble godt håndtert og at vaksinen var
en avgjørende del av dette.
Men
før vi opphøyer oss til de store moralske høyder kan vi med fordel også lytte
til kunnskap som utfordrer det vi selv tenker. Det gjelder både i analyser av
pandemien og i livet ellers.
Riksidiot
I
slutten av november 2023 publiserte Dagen en artikkel som fikk meg til å sperre
øynene opp. Mange vil huske hvordan den daværende svenske statsepidemiologen
Anders Tegnell ble en slags riksidiot da vi dødstallene i Sverige var vesentlig
høyere enn dem vi opplevde i Norge.
Svenske
helsemyndigheter valgte en annen strategi enn vi gjorde her i landet – og mange
andre land – med mindre grad av nedstengning. Om nordmenn syntes svenskene var
rare før, ble denne følelsen ytterligere forsterket tidlig i pandemien.
Men
i 2023 kom det altså forskningsdata. Og jeg siterer fra NTB-saken som vi
gjenga: «Konklusjonen til forskerne er at 2025 liv ble spart under norsk
strategi, men det kostet samfunnet 12 millioner euro – 133 millioner kroner –
per liv spart. De som ble reddet, var stort sett over 80 år, med sviktende
helse og andre helseutfordringer, og fikk kanskje ett-to år lengre levetid på
grunn av norsk strategi.
Kostnaden
for de livene som ble reddet under pandemien, er altså rundt 100 ganger høyere
enn det staten ellers er villig til å betale for behandling av dødelige
sykdommer hos mennesker i arbeidsfør alder, sier Per-Henrik Zahl til Svenska
Dagbladet.»
Verdien av et liv
Vi
må ta høyde for at særlig de beslutningene som ble fattet før 12. mars 2020 og
i pandemiens tidlige faser ble fattet på usikkert grunnlag. De fleste av oss
opplevde ting vi aldri hadde trent på.
.
De
dramatiske scenene vi blant annet kunne se og lese om i Italia, bidro nok til
at sivilbefolkningen var villige til å tåle noe så uhørt som at myndighetene
våre skulle fortelle oss hvor mange vi fikk ha besøk av i våre egne hjem.
Det
hører også med til historien at det er vanskelig å måle verdien av et liv i
kroner og øre. Derfor skal vi heller ikke være for raske med å avfeie de
vurderingene som ble gjort og blindt lene oss på forskningsrapporten som kom i
november.
Men
vi bør hele tiden arbeide for å søke ny kunnskap. Og mange bør antakelig være
mer ydmyke overfor dem som tenker annerledes enn oss selv.
Ny kunnskap
Teologen
Paul Leer-Salvesen lærte meg et begrep jeg jevnlig kommer tilbake til, nemlig
empiri-resistens. Det er et teoretisk begrep for å ikke ville ta til seg
kunnskap som bryter med eksisterende forestillinger.
Selv
om også kommentarfelt noen ganger er bedre enn sitt rykte, fungerer de ofte som
høyborg for nettopp empiri-resistens. Vi snakker med folk som er enige med oss
selv, og som kan bekrefte hvor kloke vi er og hvor ukloke de andre er.
Men
så viste det seg altså at Anders Tegnell ikke var så helt på jordet som vi
kanskje trodde – selv om vi kanskje nå har glemt hvor uforståelig vi den gangen
syntes strategien hans var.
Tegnell
insisterte på at strategien hans var basert på kjent kunnskap, og at den var
gjennomtenkt. Vi trenger ikke slutte oss til den svenske koronastrategien eller
å opphøye Tegnell til noen helgen. Men vi kan godt øve oss i å respektere
kunnskap og å møte kunnskap med kunnskap heller enn med fordommer og
skjellsord.
Derfor:
Når noen bruker ord som «selvfølgelig», «selvsagt», «naturligvis», eller «det
er jo åpenbart», så tenk selv: har de rett? Eller er de bare redde for å bli
utfordret?
Unge familier
strømmer til det gamle bedehuset: – Et svar på bønn
For å lese
kommentarene eller selv kommentere saken må du være innlogget på Facebook i
samme nettleser som du bruker når du besøker dagen.no. Har du fortsatt problemer
kan du skrive til frontsjef@dagen.no