Her på jorden må vi forlate alt. Men
arven i himmelen blekner aldri
SKATTER: Ikke en eneste av
skattene i herligheten skal han skjule for oss. Det er hans – og vårt – alt
sammen, skriver Egil Sjaastad. Foto: Gorm Kallestad
Andakt
Egil
Sjaastaddosent emeritus Fjellhaug Internasjonale Høgskole (FIH)
Publisert: 18.01.2024 20:32Sist oppdatert: 20:32
Gud har opprettet et testament. Der har han skrevet hvem
som er hans arvinger.
Arven er «uforgjengelig og uflekket og uvisnelig» (1
Pet 1,4). Den finnes i himmelen, og den blir utdelt ved tidenes ende. Og, kjære
medkristen, ditt navn er skrevet i Guds testament!
Her på jorden må vi forlate alt. Vi får ingenting med oss.
Men arven i himmelen, blekner aldri.
Den kommer vi aldri til å dø bort fra. Den er vår til evig
tid. Og den overgår alle våre forestillinger.
Du skal merke deg noe underlig i tekstene om arven:
– «Ham (Jesus) har han (Gud) innsatt som arving til
alle ting.» (Hebr 1,2).
– «Så er du (som tror) da ikke lenger trell, men sønn. Men
er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud» (Gal 4,7).
Både Jesus og vi er innsatt som arvinger! Det sies rett ut
i Rom 8,17: «Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger …»! Tenk å
være medarvinger med ham!
Han vil ikke holde noe for seg selv. Ikke en eneste av
skattene i herligheten skal han skjule for oss. Det er hans – og vårt – alt
sammen!
Lina Sandell hadde møtt mange problemer i sitt liv, men hun
frydet seg når hun så framover:
.
«Samme arv der opp i det høye,
samme himmel, samme Gud og far
Herre, Herre åpne blott mitt
øye
for de skatter jeg i sannhet
har!»
Se framover og gled deg du også! God helg!
Kommentarartikler
Friederich
Nietzsche malt av Edvard Munch i 1906. Foto: Wikimedia Commons
Når Gud erklæres død, er det mennesket og menneskeverdet som dør.
Det er den utvikling vi ser begynne i dag.
Publisert: 08.03.2024 kl 21:58
·
Den store
filosofen Nietzsche tok spørsmålet opp i boka Så talte Zarathustra. Etter at hans profet har lett i
skogen etter Gud, med en lykt, konstaterer han at «Gud er død».
Og neste setning er en nødvendig konsekvens, der Gud er død. «Fra nå av er alt
tillatt».
Det betyr
at vi ut fra den rene fornuft (erkjennelsesprinsippet til Kant, som vi feirer
jubileum for i år), ikke lenger kan begrunne det gode, det sanne og det skjønne.
Våre verdier er døde.
Hvordan skal vi da innrette oss? Hvordan skal vi leve sammen? Hva er limet når
verdiene er døde og borte?
Det blir
bare et svar igjen på dette. Makt. Den sterkestes rett. Det må konstituere
fellesskapet og sette verdiene.
Dette er alternativet til en levende Gud, og en Frelser som er gjenoppstått og
bevist seg selv ved Oppstandelsen fra de døde, som Paulus argumenter for i det
apologetiske kapittel i Det nye testamente, 1. Kor 15.
Gud og verdier hører tett sammen.
Ateistisk sosialisme og makt hører likedan tett sammen.
Det er det samfunnsbilde vi ser i dag.
Sosialisme
og rett er uforenlige som ild og vann. De er ulike verdener.
Sosialisme er et yrke for de som kan snakke, men ikke for de som kan tenke.
Nietzsches profet gjør det helt klart.
– Gud er
død.
– Vi har drept ham.
– Vi har blodet av Ham på vår kniver.
– Fra nå av er alt tillatt.
Det er den
første ærlige situasjonsanalyse fra den ateistiske sosialisme.
Og konsekvensen er skremmende: Fra nå av er alt tillatt. Det betyr gryende kaos
– etter hvert som de kristne verdier svekkes, forsvinner eller ryddes vekk av
staten.
Det startet for eksempel med å ta
gratisutdelingen av Det nye testamente ut av skolen, den herlige oppgave Gideon
stod for i alle år – og som Levi Jensen har fornyet utenfor skoleporten. Et
skolekorstog som invaderer alle norske skoler.
Både
skolelov og Grunnlov sier at vi skal bygge på kristne og humanistiske verdier.
Men det er Det nye testamente som begrunner både kristendommen og humanismen i
vår kulturkrets.
Hvordan kan vi da oppfylle skolen formål uten at elevene får lese NT?
Ingen kan
bygge et samfunn på kaos. Ingen kan bygge er samfunn på rett og verdier uten
Gud.
Der Gud mangler, er Sannheten ikke mulig, fordi den er drept.
Og der alt i prinsippet er tillatt, i det gudløse (nihilistiske) samfunn, må en
for å overleve erstatte rett og sannhet med makt.
Rå makt eller byråkratisk makt. Makt ved avstemning eller makt ved soldater.
Men likefullt makt.
Alternativet er Bibelens, Guds Ord, og kristendommen åpenbarte sannheter.
Vi gjør
vel i å tenke gjennom hvilke enorme velsignelser verdiene fra «1000 år med
Kristus» i Norge har gitt oss.
Vi feirer et kristningsjubileum i år for det valg Norge gjorde på Moster i 1024
ved å uttale sammen ordene:
– Dette er opphavet til våre lover at
vi skal bøye oss mot aust og be til Kvite Krist.
Spørsmålet
er: Skal vi i dette stor jubileum fornye vårt valg, der vi i bønn til Gud, fikk
lov og rett, verdier og velsignelser?
Eller skal vi forkaste kristenarven?
Og så fylle opp parlamentet med rene snakkepaver og resolusjoner? Problemet er
at ut av dette komme verken rett eller folkerett.
Av makt
kommer bare makt.
Og krig.
Som kristne kan vi samles på
bekjennelsen fra det gamle Israel som bygde Norge i 1000 år og fins både i vår
nasjonalsang «Ja vil elsker» og i Fedrelandssangen «Gud signe vårt dyre
fedreland».
På Norge IDAGs generalforsamling
inviteres aksjonærer til å være med i den gamle bekjennelsen, som har gitt oss
den vestlige suksessen med sine «seks vinneroppskrifter», som Niall Ferguson,
Harvards ledende professor i økonomi og politisk historie sier kommer av Troen.
Vi kan enkelt bekjenne denne troen
med Josva på Israels samling i Sikem som sa det slik:
– Jeg og mitt hus vi vil tjene
Herren.
Så enkelt er det.
Det var
denne tradisjonen som løftet Norge og Vesten høyt opp blant nasjonene. Vi må
ikke miste den nå – fordi noen sier at Gud er død.
La oss putte NT inn igjen i våre skoler - i pakt med kristendom og humanisme -
skolelov og Grunnlov. Det er ikke for sent.