*Nettavisen.*

English use translator in the browser.

Han reddet verden fra å gå i lufta

HEMMELIGHOLDT: Stanislav Petrov ble lovet heder og ære for sine handlinger i den russiske atombunkeren. Han fikk isteden en tidlig avskjed og holdt kjeft i 15 år. Her er han fotografert hjemme to år før han døde. Foto: Pavel Golovkin (AP/NTB)

Det er mye mulig at verden hadde gått i lufta om ikke én russisk oberstløytnant holdt hodet kaldt da alarmen ulte for fullt.

Aleksander Løvstad Bergan

 26.05.24 04:50

For abonnenter

26. september 1983 var den russiske oberstløytnanten Stanislav Petrov ansvarshavende offiser på den militære kontrollposten Serpukhov-15 et stykke sør for Moskva.

Petrov jobbet egentlig i en avdeling som bedrev teoretisk analyse, og hadde lite med den operative delen å gjøre, men denne kvelden hadde han steppet inn og avløst en kollega.

Så for anledningen ledet han et lag på rundt 100 mann som observerte varslingssystemet, og skulle alarmen gå var det hans ansvar å varsle videre opp i systemet om et mulig amerikansk missilangrep.

Like etter midnatt skjedde det utenkelige. Alarmen begynte å ule, og på skjermen blinket et ord i store, røde bokstaver: «UTSKYTNING!»

HOLDT HODET KALDT: Da alarmen viste at en missil var skutt opp, og på vei mot Russland, klarte oberstløytnanten å holde hodet kaldt. Foto: Sigrid Moe (Nettavisen)

Atomtrussel og kald krig

Stanislav Evgrafovitj Petrov ble født i Vladivostok den 7. september 1939. Faren var pilot, og kjempet mot nazistene under 2. verdenskrig. Moren var sykepleier.

Unge Petrov vokste opp med Stalin som statsoverhode og USA som den største trusselen. Selv hadde han ikke noe særlig interesse av en militær karriere, men foreldrene ville det annerledes og sendte ham til Kyiv hvor han utdannet seg på en militær høyskole. Deretter gikk han inn i det sovjetiske luftforsvaret, hvor han jobbet seg opp til stadig flere striper og stjerner på skuldra.

Dette skjedde under den kalde krigen, og verden sto i høyspenn. Allerede da Petrov var seks år smalt den første atombomba over Japan. Fire år senere begynte Russland med sine prøvesprengninger, og atomvåpenkappløpet var i gang.

REDDET TROLIG VERDEN: Den russiske oberstløytnanten Stanislav Petrov holdt hodet kaldt da alarmen gikk, og reddet med det trolig verden fra å gå i lufta. Foto: Pavel Golovkin (Scanpix)

I årene som fulgte ville visse perioder og hendelser være mer høyspente enn andre. Arsenalet på begge sider av Atlanteren vokste, og antallet atomvåpenstridshoder kunne ødelegge flere kloder om de ble aktivert.

I 1962 så det et øyeblikk ut som om den kalde krigen var i ferd med å bli varm. Da var Sovjetunionen i ferd med å plassere mellomdistanseraketter på Cuba som en respons på USAs utplassering av lignende raketter i Tyrkia og Italia. I en 13 dagers periode var det en reell frykt for at en fysisk konfrontasjon mellom Sovjetunionen og USA ville kunne eskalere til bruk av atomvåpen, men amerikanske og sovjetiske diplomater fikk avverget krisen i tolvte time.

Les også

Øyeblikkene som kunne ha avsluttet menneskeheten

I 1979 økte spenningsnivået igjen da Nato vedtok å utplassere 572 mellomdistanseraketter i Europa.

Høyspent situasjon

I 1983 satt Jurij Andropov som leder i Sovjetunionen. Andropov var opptatt av å bekjempe korrupsjon innad i Sovjet, og ønsket nedrustning fra begge fronter i den kalde krigen. Men som sovjetiske ledere før ham, hadde han liten tiltro til Vesten; og da spesielt USAs president Ronald Reagan og britenes Margaret Thatcher.

ØNSKET NEDRUSTNING: Den sovjetiske statslederen Jurij Andropov ønsket nedrustning, men hadde liten tiltro til vestlige styresmakter. Foto: Eduard Pesov/WikiCommons

Vesten hadde heller ikke spesielt tiltro til Andropov, og i mars 1983 holdt Reagan sin etter hvert så berømte tale, hvor han kalte Sovjetunionen for «et ondskapsfullt imperium.»

Bedre ble det ikke den 1. september 1983, da Sovjeterne skøyt ned et koreansk passasjerfly – Korean Air Lines flight 007 – som hadde veket fra den vanlige ruta og kommet over i sovjetisk luftrom over Kamtsjatkahalvøya. Sovjeterne trodde det var et spionfly, og sendte opp noen jagerfly for å vise muskler. De fyrte av noen varselskudd før de skøyt ned hele passasjerflyet. 269 personer omkom.

Dette ble ikke tatt lett på av Reagan, og USA brukte det som påskudd for å plassere ut cruisemissiler i Vest-Tyskland.

Spenningen mellom de to supermaktene var med andre ord intens, for å si det mildt.

Les også

«Dør pasientene dine?» Overlegen står med telefonen til øret og lytter forvirret. Så starter marerittet

Intense minutter

Og den 26. september det året, litt over midnatt, går alarmen i bunkeren hvor oberstløytnanten Stanislav Petrov er ansvarshavende offiser. «Utskytning» står det på skjermen, og varslingssystemet, Oko, forteller at en atomrakett er på vei fra en amerikansk militærbase.

Petrovs ordre – om det utenkelige skulle skje – var å umiddelbart informere sine overordnede slik at de kunne iverksette et motangrep.

Så hva gjør man når alarmen uler og verden er i ferd med å gå under?

Vel, Petrov forholdt seg rolig og rasjonell. Om USA ønsket å angripe Sovjetunionen med atomvåpen, ville de ikke bare sende av gårde én rakett, tenkte han; de ville ha fyrt av flere hundre.

Så Petrov beordret sine undersåtter til å sjekke systemet for feil. Og om varslingssystemet var korrekt, hadde han tjue minutter på seg før det smalt.

Varslingssystemet baserte seg på sovjetiske romsonder som skulle oppdage varme fra rakettene. Det ble grundig sjekket, men teknikerne fant ingen feil. I følge dem hadde amerikanerne faktisk skutt opp en rakett, men Petrov var fortsatt ikke overbevist. Han trengte noe mer håndfast før han eventuelt slo alarm videre opp i hierarkiet. Han trengte en bekreftelse fra radarene.

«Jeg hadde en rar følelse i magen», uttalte han senere til The Washington Post. «Jeg ville ikke gjøre noe feil. Jeg tok en beslutning, og det var det.»

LANGE SEKUNDER: Tiden sto nesten stille da soldatene lurte på om det snart ville smelle. Foto: Sigrid Moe (Nettavisen)

Det må ha kostet Petrov å holde hodet kaldt, og det ble sikkert ikke lettere da alarmen gikk på ny. Det ble varslet om at fire nye raketter var skutt opp, og nå sto det rødt på svart på skjermen: «MISSILANGREP!»

I et intervju gjort i forbindelse med dokumentarfilmen «The man who saved the world» fra 2013, forteller Petrov:

– I løpet av 15 minutter ville de dukke opp på radarskjermene. Og etter en stund ville de eksplodere over hodet på folket vårt.

Petrov ventet mens han skuet bort på klokka. Minuttene var intense. Resten av staben var usikre, men ingen ønsket å overprøve oberstløytnanten. Om varslingssystemet viste rett, og Petrov tok feil i sine antakelser, var han allerede for sent ute. Rakettene ville treffe med en enorm kraft, og alt håp ville vært ute.

Om varslingssystemet viste feil, og Petrov meldte fra om et angrep til sine overordnede, ville Sovjet trolig ha sendt av gårde den første bomba mot USA og startet en atomkrig. Det ville betydd slutten på verden, slik vi kjenner den.

Minuttene gikk, men ingenting dukket opp på radaren, og snart forsto Petrov at alarmen var falsk. USA hadde ikke skutt opp raketter. Petrov kunne puste lettet ut.

Les også

I 15 år trodde Sverige de var under angrep fra Russland. Sannheten er nesten ikke til å tro

Fikk tidlig pensjon

I dagene etter ble Petrov kalt inn på teppet. De overordnede ville vite hvorfor han ikke hadde loggført noe fra hendelsen, og Petrov svarte at han ikke hadde noen hender ledig. Han sa at han hadde en hånd på telefonen, og en på intercomen.

General Yuri Votintsev, som var øverstkommanderende for luftforsvarets rakettforsvarsenhet, lovet Petrov heder og ære, og en offisiell utmerkelse for sin avgjørelse, men utmerkelsen kom aldri.

I stedet ble Petrov degradert til en lavere stilling, og tilbudt en tidlig pensjon. Om Petrov fikk sin utmerkelse, ville det nemlig komme for en dag at Sovjeternes varslingssystem ikke fungerte som det skulle, og det tok seg bare ikke ut.

Så Petrov tok omsider imot pensjonspengene, og dro hjem for å pleie sin kreftsyke kone. Han fikk også et nervøst sammenbrudd, men fortalte ikke noen – selv ikke kona – om hva som skjedde i bunkeren Serpukhov-15 den natten.

Historien kom ikke ut før på slutten av 1990-tallet.

Les også

Einstein: – Jeg gjorde én stor feil i livet, og det var å signere det brevet

Lurt av sollys

Det er ikke helt klart hva som forårsaket feilmeldingen fra varslingssystemet, Oko. Men det finnes noen teorier, og den mest sannsynlige er at sovjeternes satellitter hadde blitt lurt av sollyset som ble reflektert i skyene i nærheten av Montana, og tolket det som en rakettoppskytning.

Det er heller ikke sikkert at det hadde blitt full atomkrig dersom Petrov faktisk hadde informert sine overordnede.

I et intervju med NRK forteller Pavel Podvig, forsker i FNs institutt for nedrustningsforskning, at Sovjetunionens system var utviklet slik at Sovjetunionen skulle ty til motangrep først etter at de første atombombene hadde truffet dem.

Like fullt er historien om oberstløytnanten Stanislav Petrov et eksempel på det er viktig med mennesker som tenker klart i visse situasjoner, fremfor å belage seg på kunstig intelligens som handler ut ifra tillærte mønstre.

Som Podvig sier til NRK:

– Historien hans viser at mennesker er en viktig del av dette. Det er viktig at mennesker ikke er som roboter, som bare videresender signaler fra et sted til et annet. Det er viktig at mennesker tar sånne beslutninger og tenker nøye over dem.

Internasjonalt fikk Stanislav Petrov en rekke utmerkelser etter at Sovjetunionen hadde kollapset. Selv anså han seg aldri som en helt, og uttalte at han bare gjorde jobben sin, men at «... de var heldige som hadde meg på vakt den kvelden».

Stanislav Petrov døde av lungebetennelse i en alder av 77 år den 19. mai i 2017.

Kilder: Nrk.no, washingtonpost.com, npr.com.

· Stanislav Petrov

· Atomkrig

· Oko

· Russland

· Sovjetunionen

· Historie

· Pluss