Guddommelig hensikt, menneskelige feil
MISJON:
«Evangeliet forvandlet våre liv og samfunn», skriver Lemma Desta om sitt møte
med misjon fra sin sør- etiopiske bakgrunn. Foto: Tore Hjalmar Sævik
Det
trengs en ærlig gransking av misjonsarven, ikke en enkel og populistisk
framstilling av misjonsarbeid som rasisme, kultursjåvinisme og imperialisme.
Debatt
Lemma
Destamigrasjonsrådgiver i Norges Kristne Råd
Publisert: 05.11.2024 20:00
Kristen
misjon inspirerer mange, men vekker også sterke reaksjoner. Jeg er en av dem
som har opplevd de gode sidene ved misjonen, samtidig som jeg har sett og hørt
om dens skadelige arv.
Kunsten å skille
Kunsten
er å skille mellom disse ulike faktorene og mellom misjonens guddommelige
hensikt og menneskelige feil. Var misjon et kulturelt overgrep? Er misjon gått
ut på dato? Skal vi fortsette å tenke og våge å misjonere? Hvis ja, hva slags
misjon og hvordan?
.
Min
trosvandring er formet av en mer pinsekarismatisk lutherdom i Sør-Etiopia.
La
meg begynne med et forbehold. Jeg er en evangelisk kristen, født og døpt i en
etiopisk ortodoks familie, men oppdratt som lutheraner i Mekane Yesus-kirken i
Etiopia.
Min
trosvandring er formet av en mer pinsekarismatisk lutherdom i Sør-Etiopia.
Gjennom finsk luthersk misjonsarbeid kom min familie og jeg i kontakt med den
evangeliske kristendommen, som forvandlet både livet og troen vår, både
materielt og åndelig.
LANGE
TRADISJONER: Norsk pinsemisjon har operert i Kongo i over 100 år. Foto: KS
arkiv
Materielt
sett overlevde jeg barnedødelighet takket være en misjonsklinikk i et
tuberkuloserammet område i Etiopia. Åndelig sett fikk vårt folk høre om frelse,
redning og verdighet i Jesus Kristus gjennom luthersk og baptistisk misjon.
Evangeliet
forvandlet våre liv og samfunn.
Gjennom
misjonen kom utdanningsmuligheter til folkegrupper i Sør- og Vest-Etiopia.
Utdanningen førte til kunnskap, kompetanse, rettigheter, deltakelse og
verdighet. Skole, helse, bibeloversettelse, vann, fred og ledertrening er blant
de mange gode minnene jeg forbinder med misjonen fra min oppvekst.
Alt
dette positive kunne fristet meg til å unngå kritiske spørsmål og skjule
problematiske sider ved misjonsarven.
Gjennom
misjonen fikk jeg også min teologiske utdannelse. Alt dette positive kunne
fristet meg til å unngå kritiske spørsmål og skjule problematiske sider ved
misjonsarven.
Makt- og
kulturovergrep
Nylig
deltok jeg i en spennende rundebordssamtale om misjon og koloniarven i Berlin,
arrangert av Kirkenes Verdensråd. Temaet var de-kolonialisering av misjon, noe
jeg har vært interessert i flere år. Dette er et stort tema med implikasjoner
for hvordan kristen tro forstås og framstilles.
Vi
lever i en tid hvor kristendommen de-kolonialiseres og globaliseres. Evangeliet
og Jesus er ikke et vestlig eller europeisk påfunn, men en verdensomfattende
tro fra starten av.
Den
euroatlantiske kristendommen og dens verdensvide misjon, har til tider vært
brukt i makt- og kulturovergrep. Møtet i Berlin handlet om å finne ord og
formuleringer for å vitne og skrive sant om denne arven.
Sterke
beskyldninger ble rettet mot misjon og misjonærenes roller i maktovergrep,
spionasje og tilrettelegging for kolonialisering. Vi må våge å adressere disse
vonde sidene for å rydde opp i uretten og lære hvordan misjon ikke skal alliere
seg med maktstrukturer som frarøver verdighet, ressurser og ødelegger samfunn.
Ærlig
Det
trengs en ærlig gransking av misjonsarven, ikke en enkel og populistisk
framstilling av misjonsarbeid som rasisme, kultursjåvinisme og imperialisme.
Jeg
deltok tidligere i høst på den fjerde misjonskongressen i regi av
Lausanne-bevegelsen i Seoul, Sør-Korea. Sammen med 45 andre norske misjons- og
kirkeledere, og over 5000 delegater fra 203 land, opplevde jeg noe stort og
uforglemmelig.
Under
overskriften «La oss sammen som kirke forkynne og synliggjøre Jesus Kristus»
samlet representanter fra hele verden seg for å tilbe Gud og høre om verdens
evangelisering. Jeg deltok også på det regionale møtet for Europa i Budapest i
2023, og under pandemien på Lausanne Europas digitale konferanse, hvor jeg
innledet et seminar om de-kolonialisering av misjon.
Ja,
vi må snakke om misjon, varmt og godt, om og om igjen.
Det elementære
Ja,
vi må snakke om misjon, varmt og godt, om og om igjen. Kanskje vi må begynne
med de elementære tingene: Hva mener vi når vi snakker om misjon? Handler det
om en statlig og siviliseringsmisjon? En kulturmisjon for å få verden til å
følge vårt spor?
Eller
handler det om en misjon etter Jesus Kristi oppdrag: å vitne og lære om den
gode nyheten at veien til Gud er gjenopprettet, tilgangen til nåde og
syndstilgivelse i Jesus Kristi offerdød og oppstandelse, og et nytt liv i Den
Hellige Ånd?
Drømme stort
Selv
sekulære nordmenn og folkeslagene i dette landet og verden over trenger å høre
denne gode nyheten, også i vår tid.
Vi
må også snakke om hvordan best vi kan påta oss dette fellesoppdraget sammen,
særlig med tanke på å unngå feilene fra tidligere generasjoner, men samtidig
våge å drømme stort og nå hele verden