Godtar ikke kutt i velferd for at Forsvaret skal få mer

OPPRUSTNING: Thor Lysenstøen (72) er enig med et stort flertall i Norge: Forsvaret må styrkes. Men han vil ikke at pengene tas fra velferden.

LUNA: Thor Lysenstøen har mye selskap i hunden Luna der han bor i enebolig på Risløkka i Oslo. (Foto: Sindre Deschington)

Av Kjell Kvamme, journalist

Publisert: 17 mars 2025 kl. 05:30Sist oppdatert: 17 mars 2025 kl. 09:20

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Jeg er helt enig, svarer Thor Lysenstøen (72, pensjonert offiser, når han får spørsmålet som tusen nordmenn har svart på til Vårt Land: Er du enig eller uenig i følgende påstand: Vi må styrke det norske forsvaret.

På oppdrag for Vårt Land har Norstat spurt om hvor stor den folkelige støtten er til at det kan bety kutt i velferdsgoder

Som tidligere offiser er Thor Lysenstøen overbevist om at alle forsvarsgrener trenger å styrkes, både med personell og materiell, samt forsvarsindustrien. Men det må skje fortere enn nå:

– Vi har nå 6.400 inne til førstegangstjeneste. Med dette tempoet bruker vi 46 år på å bygge opp et mobiliseringsforsvar på 300.000 soldater, sier han.

– Det går ut over noe annet

Regjeringen har varslet at det skal brukes mye penger på å ruste opp Forsvaret i lys av krigen i Ukraina og signaler fra USA om et svekket Nato. Mer penger til forsvar og beredskap vil bety at det går utover noe annet, var meldingen fra statsminister Jonas Gahr Støre som har vært på regjeringens budsjettkonferanse denne uka.

Undersøkelsen

· På vegne av Vårt Land spurte Norstat 1.000 respondenter.

· Undersøkelsen skjedde i tiden 4. til 8. mars. De fikk to spørsmål:

· Er du enig eller uenig i påstanden: Vi må styrke det norske forsvaret.

· Er du enig eller uenig i påstanden: Vi må godta reduserte velferdsgoder for å styrke forsvaret.

Et tydelig JA

Nordmenn svarer et overveldende JA på spørsmålet om de er enige, eller delvis enige, i at Forsvaret skal styrkes. 85 prosent er enige. Det er noen flere menn enn kvinner blant de enige.

Støtten til styrking er sterkest blant de eldste (over 50 år) der 51 prosent er enige og delvis enige. Støtten er svakest blant de yngste (under 30 år) der 26 prosent er enige og delvis enige.

De eldstes ja til et sterkere forsvar henger sammen med 2. verdenskrig mener Thor Lysenstøen:

– Vi som er født kort tid etter krigen har i oss at vi må ha et godt forsvar, sier Thor Lysenstøen.

Vi som er født kort tid etter krigen har i oss at vi må ha et godt forsvar,

—  Thor Lysenstøen

Han har nesten 40 år bak seg i Forsvaret, blant annet i utenlandsoperasjoner i Bosnia og Saudi-Arabia under den første Gulf-krigen. På CV-en står også underdirektør i den militære etterretningen og ni år som generalsekretær i NVIO – Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner.

Støtten fordeler seg ganske likt over hele Norge, med noen prosent høyere i Nord-Norge (77 prosent) enn landsgjennomsnittet (70 prosent). Støtten til et sterkere forsvar er svakest i Oslo (60 prosent).

Lysenstøen er Høyre-mann og er kampanjeleder for partiet i en Oslos bydeler. Det er velgerne i hans parti som gir størst støtte til økt forsvarsbudsjett – 92 prosent av Høyre-velgerne er enige eller delvis enige. Frp, Ap, og Sp sine velgere følger like bak. Svakest støtte gir KrFs (68 prosent) og MDGs 69 [prosent) velgere.

Kutte i velferden?

Nordmenn er ikke like villige til å kutte i velferdsgoder for å styrke forsvaret. 43 prosent av befolkningen er enig, eller delvis enig, i at vi må godta å redusere velferdsgoder for å styrke forsvaret. Noe flere menn enn kvinner er blant de enige.

Dette er likevel flere (37 prosent) enn de som er delvis eller helt uenig i påstanden «Vi må godta reduserte velferdsgoder for å styrke Forsvaret».

Det er de eldste blant oss som er i størst grad godtar at velferden blir redusert: 51 prosent På motsatt side er det de yngste – under 30 år – som i minst grad godtar det: 26 prosent.

Aksepterer ikke velferdskutt

Thor Lysenstøen aksepterer ikke kutt i velferd for et sterkere forsvar. Han forstår at en del i hans generasjon kan akseptere kutt i pensjon, for mange eldre har vokst opp med at det ikke er så farlig å ha det litt dårligere, sier han:

– Den argumentasjonen holder ikke i 2025. Jeg har sett på tallene og å kutte velferd er vanskelig. Det vil bety mindre til arbeidsopplæring, sykepenger, medisiner og legetjenester.

Kona døde av kreft på slutten av fjoråret. Han har sett hvor mye helseteknologi betyr – og koster – i behandlingen av alvorlig syke. Et kutt her mener han kan få alvorlige følger.

Lysenstøen oppfatter eldre som nærsynte i dette spørsmålet. Selv tenker han på hvordan velferdskutt kan ramme de fire barnebarna fra fem til elleve år.

– Oljefondet er det eneste jeg ser som har ledige penger til Forsvaret, sier han.

Oljefondet er det eneste jeg ser som har ledige penger til Forsvaret

—  Thor Lysenstøen

Frp-velger kutter villigst

Folk i Midt-Norge er enig eller delvis enig i at vi må godta velferdsreduksjon – 49 prosent – men vestlendingene er nesten like enige.

Blant partienes velgere er Fremskrittspartiets velgere (58 prosent) mest enige i at velferden kan reduseres for å ruste opp med. Venstres velgere (53 prosent) og Arbeiderpartiets velgere (52 prosent) gir også stor støtte til påstanden.

MDGs velgere er de som er minst villige til å ofre velferd for et sterkere forsvar (27 prosent).