«Går de fortsatt rundt og føler seg som epleskrotter?»

Foto: Matilde Solsvik

– Det føltes eksistensielt for meg å skulle leve rent, forteller Kristine Banggren Gripsgård

Som kristen vokste hun opp med å høre at sex tilhører ekteskapet

I noen miljøer ble det forkynt at man var som et eple det ble tatt en bit av, om man hadde sex før man var gift

Nå jakter hun svar på hva forkynnelse om å vente har gjort med folk

05 februar 2025 kl. 05:30Av Julie Horpestad, journalist

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

For tre og et halvt år siden tok den 27 år gamle jusstudenten Kristine Banggren Gripsgård til tastaturet. Hun hadde fått nok.

«Det går jenter rundt på min alder, som er vokst opp i frikirkeligheten, og tenker om seg selv at de er epleskrotter», skrev hun i et debattinnlegg i Vårt Land den gangen.

Innlegget utløste en stor debatt om kristen forkynnelse om sex.

For Gripsgård knøt det seg i magen da hun tenkte tilbake på forkynnelsen hun og hennes jevnaldrende hadde vokst opp med, om å vente til ekteskapet med å ha sex.

Det aller mest problematiske, var metaforene som illustrerte hvorfor sex utenfor ekteskapet var galt, mente hun.

I enkelte miljøer var det blitt forkynt at en ung kvinne er som et eple. Ved å ha sex utenfor ekteskapet, blir det tatt en bit av henne. Til slutt er det bare epleskrotten igjen.

SEX-METAFORER: Gjennom oppvekst og ungdomstid hørte Gripsgård sex-metaforer fra kristne ledere som hun mener har påført en unødvendig skam på mange. (Matilde Solsvik)

«Fortellingen har brakt skam på jenter som har vokst opp i frikirkeligheten i tiår på tiår», skrev hun.

Gripsgård er i dag debattleder i Vårt Land, og nå er hun aktuell med podkasten Epleskrotten, hvor hun utforsker kristne ideer om sex. Her spør hun:

«Hva har denne forkynnelsen gjort med oss, med forholdet til vår egen kropp og seksualitet? Og jentene som har hatt sex før ekteskapet, går de fortsatt rundt og føler seg som epleskrotter?»

Epleskrotten

• Podkastserie med Kristine Banggren Gripsgård som utforsker ideene om kristen sex og renhet
• Gripsgård møter folk med ulike syn på det å vente med sex. Noen har opplevd forkynnelsen som belastende, andre setter pris på at kirken gir tydelige rammer for livet deres
• Første episode slippes 5. februar. Deretter kommer det én episode hver onsdag fremover
• Produsent Ruth Einervoll Nilsen og redaktør Morten Marius Larsen
• Kan lyttes til der du hører på podkast. Søk på «Epleskrotten» eller «Åpenbart»

– Ikke ferdige

Debatten har fortsatt å ulme siden den ble sparket i gang for i 2021, mener Gripsgård. Fremdeles kommer folk bort til henne for å fortelle sine historier, og om metaforer de har hørt om hvorfor man bør vente med sex.

«Sex er som ild. Den må holdes i peisen, hvis ikke kan huset brennes ned».

«Å ha sex utenfor ekteskapet vil føre til at du til slutt er en utbrent fyrstikk, som aldri kan bli hel igjen».

– Noen spør om vi ikke er ferdig med å snakke om dette. Men, nei, vi er ikke ferdige. Fortsatt kommer folk til meg for å fortelle sin historie, sier Gripsgård, og legger til:

– Folk glemmer aldri hvordan du fikk dem til å føle seg. Du kan ha femti gode intensjoner i en preken, men hva betyr de intensjonene når det du husker er det nedbrente huset eller epleskrotten?

MALPLASSERT SKAM: – Jeg ser kanskje et tilfelle hvor skammen har en funksjon, og det er når du har tråkket over dine eller andre grenser. Ellers skjønner jeg ikke hvor skammen hører hjemme. (Matilde Solsvik)

I podkasten møter Gripsgård mennesker som har ulike erfaringer med forkynnelse om å vente.

Hun møter «Tiril», som angrer på at hun hadde sex før ekteskapet og som skulle ønske forkynnelsen hun vokste opp med var tydeligere. Men også «Amanda» som opplevde at den restriktive forkynnelsen om sex ble med henne langt inn i ekteskapet.

For Gripsgård er det viktig å ta spørsmålet om grenser på alvor, spesielt når den rådende kulturen i samfunnet er så seksualisert. Er det fornuftig å be unge vente til ekteskapet? Hva er alternativet?

– Jeg har hatt mitt innsteg til debatten, men så har det blitt veldig viktig for meg å høre ut den andre siden, sier Gripsgård.

Samme budskap, ny innpakning

– Måten man snakker om seksualitet på har endret seg, men innholdet er det samme.

Det sier Dina Viktora Teien. Hun er sosiolog og har forsket på sex i kristne kontekster, og har bakgrunn fra Misjonssambandet.

I sin bacheloroppgave, fant Teien at det tidligere var vanligere å bruke det hun beskriver som «skremselspropaganda» når man oppfordret folk til å holde seg unna sex før ekteskapet, mens det i dag er mer vanlig å snakke om sex som noe positivt, noe det er verdt å vente på.

Senere, i masteroppgaven «‘Guds gave’ – vanskelig å vente på?», en kvalitativ studie av unge voksne ektepar med tilknytning til Misjonssambandet om deres syn på grensesetting, sex og samliv, fant Teien at det gjennomgående var et savn etter en forklaring på hvorfor man skulle vente, og et savn etter rom for dialog om tematikken.

UTVIKLING: I bacheloroppgaven sin fant Dina Viktoria Teien at kristen forkynnelse av sex har fått ny innpakning. Nå snakkes det om som noe som er verdt å vente på. (Sindre Deschington)

– Hvordan begrunner folk som venter med sex dette valget?

– Informantene mine pekte til stadighet på Bibelen som sin rettesnor for seksualmoral, men få henviser likevel direkte til Bibelen. Det kommer frem at kristne ledere, familie og andre kristne har stor innflytelse på hvordan deres syn på sex og samliv er, mer enn konkrete bibelvers.

– Jeg tenker at det er helt håpløst å bruke sånne metaforer

—  Dina Viktoria Teien

Teiens inntrykk er at deres bibelreferanser er innøvde og skriptet.

– Det fremstår som noe man har hørt, som man tenker gir mening. Det skiller seg nok veldig fra hvordan man kan anta at det snakkes om sex i dagligtalen, sier hun.

Sex-metaforene

• For hver gang du har sex utenfor ekteskapet, så tas det en bit av deg, til slutt er det en epleskrott igjen
• Sex er som en julegave som du må vente med å åpne til julaften
• Sex er som ild. Den må holdes i peisen, hvis ikke kan huset brennes ned.
• Limer to papirark sammen og prøver å ta dem fra hverandre for å illustrere at om du har sex har du gitt fra deg noe, og du vil aldri bli hel igjen
• Å ha sex utenfor ekteskapet vil føre til at du til slutt er en utbrent fyrstikk, som aldri kan bli hel igjen

– Håpløst å bruke sånne metaforer

Teien forteller at også hun hørte metaforer som epleskrotten fra forkynnere da hun var tenåring.

– Det var en på leir en gang som hadde malt ei kvinne og en mann, men malingen hadde ikke tørket ordentlig. Så la han kvinnen oppå mannen, og når han tok dem fra hverandre var begge bildene ødelagt. Det skulle illustrere hvordan man liksom blir ødelagt av å ha sex utenfor ekteskapet.

– Hva tenker du om bruken av disse metaforene?

– Jeg tenker at det er helt håpløst å bruke sånne metaforer, og at det er fryktelig skadelig for unge sinn å høre at du aldri kan bli hel igjen, bli oppbrukt eller hva enn det skal være. Det er forkastelig, sier Teien.

PÅ VEI UT: Dina Viktoria Teiens inntrykk er at sex-metaforene er på vei ut. (Sindre Deschington)

Hennes inntrykk er at disse formuleringene er i ferd med å utgå.

Selv forteller Teien at det er først de senere årene, når hun har forstått hva de har gjort med andre, at disse metaforene har fått negative konnotasjoner for henne. Likevel husker hun tilbake på en undervisningsseanse som tenåring hvor hun satt og følte på det hun beskriver som en «fremtidig skam», uten at hun selv hadde gjort noe av det som ble formidlet.

– Hvilket ansvar tenker du at forkynnere har når det kommer til å snakke om seksualitet?

– Jeg tenker vi skal være hensynsfulle uansett hvilken rolle vi har når vi snakker om seksualitet. Det ligger et ansvar på kristne ledere til å snakke sant om det.

– Er egentlig det å forkynne sex i en kristen kontekst og i trygge rammer det verste man kan lære bort, i dagens overseksualiserte samfunn?

—  Spør Kristine Banggren Gripsgård i podkasten Epleskrotten

Frykt for å bryte normen

Sosiolog Willy Pedersen konkluderte i 2012 i artikkelen «Guds grep. Kristendom, sex og samliv», at selv om mange kristne tenker at man bør vente med sex til ekteskapet, er det kun 10–15 prosent som faktisk gjør det.

Teien beskriver at informantene hennes opplyste om at par tegnet opp «forebyggende grenser» for å unngå å ha sex før ekteskapet. Noen ganger var det likevel vanskelig å holde seg til sine egne grenser, noe som ble beskrevet med negative emosjoner.

SKADELIG: Det er skadelig for unge sinn å høre at du aldri kan bli hel igjen om du har hatt sex før ekteskapet, mener Dina Viktoria Teien. (Sindre Deschington)

– Handler det om at man er redd for at andre skal tenke det var skamfullt?

– Jeg tenker at frykten for å bryte med normen er større enn den reelle konsekvensen det ville fått i et kristent miljø om man hadde hatt sex utenfor ekteskapet. Samtidig tror jeg at det innad i kirkemiljøer ligger en grunntanke om at vi alle vet hva vi skal mene, som kan gjøre det vanskelig for noen å snakke om de tingene man lurer på. Som samfunn er man veldig opptatt av normer, og så fort man ikke følger dem innad i en gruppe, så faller du litt på utsiden, og det jo risikabelt, sier Teien.

Bruker ikke metaforene

Så hvordan opplever unge kristne forkynnelsen om sex i frikirkelige miljøer?

I Misjonssalen i Oslo er både stoler og bord satt ut for å huse de litt over 400 menneskene, flesteparten studenter og unge voksne, som er ventet å ta turen denne mandagskvelden i januar. De skal delta på bibelundervisningskonseptet «Bibelkveld», som er blitt arrangert av organisasjonen Ungdom i oppdrag (UIO) siden 2012.

Et konsept som bare har vokst og vokst, og tiltrukket seg mennesker fra mange ulike kirkesamfunn i hovedstaden.

UNDERVISNING: Det er mulig å følge bibelundervisningen fysisk eller digitalt, og til sammen har initiativet omtrent 500 deltakere. (Synne Folstad Moen)

Hver mandag utforskes nye bøker i Bibelen, og sex og samliv er en naturlig del av undervisningen, om boka de utforsker sier noe om dette, kan lederne Hogne Schie og Øyvind Nesje fortelle.

Schie forteller at han har hørt om metaforene som Gripsgård tar et oppgjør med, men understreker at de ikke brukes i bibelkveldsammenheng.

Som bibelundervisere har verken Nesje eller Schie en klar strategi for hvordan å håndtere teamet seksualitet, men førstnevnte trekker frem Efeserne 4,15 når han sier at målet deres er å snakke sannhet, på en kjærlig måte.

De er begge tydelige på at de ønsker å formidle Guds ord på riktig måte:

– Vi vil ikke gi oss retten til å være utydelig, hvis Jesus var tydelig på noe, sier Schie, og legger til:

– Men vi kan heller ikke tillate oss å være harde, når vi er et nådefellesskap. Vi må tenke på hvem som sitter i salen og hvordan det kan treffe.

TYDELIGHET: Bibelkveldlederne Hogne Schie (t.v.) og Øyvind Nesje vil ikke ta seg friheten til å være utydelige i undervisningen, hvis Jesus var tydelig på noe. (Synne Folstad Moen)

Bibelkveld

• Startet av Ungdom i oppdrag i 2012
• Bibelundervisning i Misjonssalen i Oslo. Deltakerne tilhører ulike kirkesamfunn
• På to år har de kommet gjennom hele Bibelen
• Har vokst fra 60–80 deltakere til 500 på litt over ti år
• Ledes av Øyvind Nesje og Hogne Schie

Mener det kan gå galt

Både Schie og Nesje er kritiske til bruk av det de beskriver som «mangelfulle metaforer». Om de skal brukes i forkynnelse mener de det er viktig at det også presiseres at Jesus kan gjenopprette.

KRITISKE: Hogne Schie og Øyvind Nesje er kritiske til bruk av det de beskriver som «mangelfulle» metaforer. (Synne Folstad Moen)

Schie og Nesje har en tradisjonell kristen forståelse av at sex tilhører ekteskapet, og sier at dette også er noe de prøver å formidle.

– Jeg tror det er ganske viktig at kirka snakker mer om seksualitet, fordi samfunnet ellers forkynner jo ganske kraftig, sier Nesje.

Begge to tror likevel at det kan gå galt i forkynnelsen av seksualitet og samliv fordi det er et komplekst tema, selv om intensjonene er gode.

Synes det snakkes for lite om sex

Bibelundervisningen går mot slutten. En fyr med kassegitar rundt halsen entrer scenen i Misjonssalen, og lysene dempes. En rolig lovsang avslutter den to timer lange undervisningen, og de mange biblene og notatbøkene lukkes. Noen står, andre blir sittende, mens en god del allerede er på vei ut for å forsyne seg med kveldsmaten.

Da musikken rolig ebber ut, skrus lysene på igjen. Midt i salen blir Rebekka Lindal, D’Angelo Vasquez og Angel Cagas sittende og prate. Ingen av dem har hørt om sex-metaforene, men de er alle enige om at det snakkes altfor lite om sex og samliv i kirkesammenheng.

– Det virker ikke som et så populært tema å snakke om, fordi det er veldig sårbart, sier Angel, og legger til:

– Jesus snakket alltid sannhet uten filter, det er noe jeg skulle ønske det var mer av.

SAVNER SEX-PRAT: D’Angelo Vasquez, Rebekka Lindal og Angel Cagas synes det snakkes for lite om seksualitet i kristne sammenhenger. (Synne Folstad Moen)

Rebekka mener det er viktig at det både forkynnes at man bør leve i hellighet, i tillegg til at det blir presisert at det alltid er tilgivelse hos Gud.

– Vi bør være like Kristus i måten vi er mot andre på, vise medmenneskelighet og respekt for andre mennesker og deres historier, sier hun.

– Hva tenker dere om disse sex-metaforene?

– Jeg synes det blir helt feil å se på det på den måten. Uansett hva du gjør, så er du ikke for langt unna Gud. Når man blir frelst får man et nytt bilde på renhet og hellighet, og selv om man har misforstått det før, så påfører ikke Gud oss skam, han gir bare kjærlighet, sier Vasquez.

Mener det må settes i kontekst

Kirkens tradisjonelle syn har vært at sex tilhører ekteskapet. Selv om dette synet fremdeles er rådende i de fleste norske kirkesamfunn, finnes det perspektiver som utfordrer dette.

I podkasten møter Gripsgård Vårt Lands kommentator Åste Dokka, som mener Bibelens lære om sex og ekteskapet må forstås i sin kontekst. Denne konteksten har forandret seg i dag, mener hun.

– I bibelsk tid var spørsmål om sex og spørsmål om reproduksjon egentlig det samme. Så hvis du skulle stå i fare for å skape et nytt liv, så måtte du ha en ansvarlig ramme rundt det.

Dokka mener at dette til dels er sant også i vår tid, men at konteksten er radikalt forandret. I dag har vi prevensjon, det er mulig å forsørge et barn uten at man er gift, også som kvinne, og vi har ikke noe særlig skam knytta til det å vokse opp som barn utenfor ekteskap lenger.

KONTEKST: Teolog og debattleder i Vårt Land mener synet på sex i Bibelen må ses og forstås i konteksten den er skrevet i. (Sindre Deschington)

I podkasten peker hun også på at ekteskapet, slik vi kjenner det i dag, ikke så likt ut på de ulike tidene da de bibelske tekstene ble skrevet. Hun mener det ofte heller enn ekteskap, slik vi forstår det, er snakk om samliv.

– Det er veldig forenkla å tenke at dersom vi bare klarer å la være å ha samleie før vi gifter oss, så blir Gud glad, sier Dokka.

Likevel synes hun det er viktig å snakke om grenser og lage seg noen rammer som det er godt å være i.

– Jeg tror at hvis man ikke får med seg noe annet enn hva den offentlige samtalen sier om hva et godt seksualliv er, så går man glipp av noe viktig, som handler om å kjenne etter hva man vil, sier hun i podkasten.

Fra fødselsdepresjon til troskrise

Gripsgård fødte to barn på to år. Etter det siste svangerskapet fikk hun en fødselsdepresjon som utviklet seg til en eksistensiell troskrise.

– Jeg måtte gjøre en teologisk ryddejobb, og det kristne kroppsfokuset var en av tingene jeg måtte gå opp på nytt.

– Er det noe vits i å snakke om Epleskrotten i dag, hvis den type forkynnelse ikke lenger er utbredt?

– Det er ingenting som gleder meg mer om den type forkynnelse er på vei ut. Likevel kan vi ikke se bort ifra alle som fortsatt sliter som følge av en sånn forkynnelse, sier hun.

I podkasten møter Gripsgård folk med ulike syn på det å vente med sex. Noen har opplevd forkynnelsen som belastende, andre setter pris på at kirken gir tydelige rammer for livene deres.

UDEKKET BEHOV: – Det er få steder unge kristne kan lære om sex, det bør en kristne sexolog se sitt snitt til å gjøre noe med, sier Gripsgård. (Matilde Solsvik)

Som mor til to jenter på tre og fem år, har hun begynt å tenke over hva hun ønsker å formidle til sine egne døtre.

– Da jeg skrev om epleskrotten første gang, gikk jeg hardt ut. Jeg mente at sex-forkynnelsen jeg hadde fått var skadelig og kunne føre til alvorlige konsekvenser for folk. Nå er det også på tide å utfordre meg selv. Er egentlig det å forkynne sex i en kristen kontekst og i trygge rammer det verste man kan lære bort, i dagens overseksualiserte samfunn?, spør hun i podkasten.

Den første episoden slippes 5. februar, deretter kommer det én episode hver onsdag fremover. Lytt til den der du hører på podkast, og søk på enten «Epleskrotten» eller «Åpenbart».

LES OGSÅ

Julie Horpestad

Julie Horpestad er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

epleskrottenSexseksualitetKristendomEkteskapTeologiUngdom i oppdraggnist

Verdidebatt

PR-teologiens tragedie

EPLESKROTTEN: Sårene av kristen sexforkynnelse så svinnende små sammenlignet med der hvor skoen virkelig trykker i vårt samfunn: skyggesidene ved den seksuelle revolusjon. Jeg frykter Tellefsdal faller for postmodernismens identitetspolitikk, som er premisser en kristen aldri kan omfavne.

– PR-råd kan ha sin plass, men kan aldri legge premissene for kristen tro og formidling – da ender vi fort opp med en kristendom uten kors, en kirke som er trendy, men ikke trofast – med andre ord et annet evangelium som ikke har kraft til å frelse, skriver innsenderen Daniel Sæbjørnsen.

Av Daniel Sæbjørnsen , pastor og kommunikator i Tro og Medier

Publisert: 13 februar 2025 kl. 10:17Sist oppdatert: 13 februar 2025 kl. 10:17

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Jeg hadde gleden av å bidra i podkasten Epleskrotten, hvor jeg formidlet en klassisk kristen seksualetikk blant annet ved hjelp av en seddel-metafor. Dette fikk PR-rådgiver Peder Tellefsdal til å reagere. Jeg har intet bekjentskap til Tellefsdal fra tidligere, men har med interesse fulgt lanseringen av hans bok Rebranding The Church. Når da en slik stemme lener seg inn i denne samtalen kan det potensielt komme meget gode perspektiver. Imidlertid virket de å være fraværende.

Tellefsdal henger seg opp i seddel-metaforen – to tusenlapper har samme verdi, men den ene kan være mer merket enn den andre. Til dette sier han: «denne metaforen sier det samme som ‘epleskrotten’». En «epleskrott» har etterhvert ingenting igjen, mens en tusenlapp – uavhengig av tilstand – bevarer den samme verdien. De sier det totalt motsatte.

Daniel Sæbjørnsen - Postmodernisme (Matilde Solsvik)

Sex kan svi

Jeg undres også over Tellefsdals motvilje mot metaforen. For mener han oppriktig at vi mennesker ikke blir merket av våre seksuelle valg og erfaringer? Første halvdel av episoden av Epleskrotten, fortalte nettopp historien til «Tiril» som hadde vokst opp i et kristent miljø, men ikke fått tydelig undervisning om kristen grensesetting. Hun endte opp med å ta valg som hun gjerne skulle vært foruten.

Dette her er på ingen måte «rocket science»: Se for deg foreldrene til to førsteklassinger på første skoledag, selvsagt skulle de vært foruten «hookup-en» på festen 15 år tidligere; forskningen påpeker at hormonene oksytocin og vasopressin forløses ved samleie, som skaper en kjemisk tilknytning til den andre; ikke minst sier Ordspråkene at sex utenfor ekteskapet merker oss: «Kan en mann hente ild opp i fanget uten at hans klær blir brent?» og Paulus sier at den seksuelle foreningen gjør oss til «ett legeme» med den andre. Sex kan svi. Både samtid og skriften sier det. Det kan vel ikke være problematisk å påpeke?

Langt fra sannheten

Videre blir jeg anklaget for å gi mennesker som ikke har ventet med sex til ekteskapet en «redusert verdi i dating-markedet», siden de ikke «har levd slik Sæbjørnsen mener de bør» og kaller det tidligere for en «strikt kristen moral». Som nevnt ovenfor har vi alle den samme verdien, selv om vi merkes av våre tidligere valg.

På samme tid blir mitt ståsted karikert til å være noe strikt, særegent og negativt ladet, som en ung mannlig pastor formidler. Det kunne ikke vært lengre fra sannheten. Dette har alltid vært klassisk kristen lære fra Første Mosebok, til Jesus, til Martin Luther, til Guds levende og globale kirke i dag. Dette er virkelig ikke produsert av en pietistisk og pessimistisk pastor fra Vestlandet.

Videre blir det påpekt: «Superspesifikke regler på seksualfeltet blir som regel formidlet av unge menn fra bibelbeltet som giftet seg tidlig. Det må være definisjonen på et troverdighetsproblem.» Her frykter jeg Tellefsdal faller for postmodernismens identitetspolitikk, som er premisser en kristen aldri kan omfavne.

For den kristne er forpliktet på sannhet, uavhengig av hvem som måtte formidle den. Det er fristende å spørre tilbake: har en politimann uten prikker på førerkortet et «troverdighetsproblem» når han påpeker at folk må følge fartsgrensen?

Drevet av omsorg

Det blir også laget en «stråmann» av at de som står for at noe er konstant og sant, ser ned på andre. Dette trenger ikke å være tilfellet, tvert imot er det forhåpentligvis drevet av omsorg for sin neste. Selvsagt skal vi være vise og varme i måten vi formidler sannhet på, men sann nestekjærlighet er nettopp å si ifra. En lege er ikke «behagelig» når han meddeler en alvorlig diagnose – men du ønsker sannheten, slik at du kan få riktig medisin.

Imidlertid er sårene av kristen sexforkynnelse så svinnende små

Når Tellefsdal vender blikket fra meg og metaforene, til sin egen foreslåtte medisin – blir siktemålet: «Folk er mye mer opptatt av hvordan formidlere får dem til å føle seg, enn den logiske oppbygningen av argument.» Her mener jeg det går fra ille til verre. Selvsagt skal vi kristne øve oss på dobbel lytting – både til Ordet og omverden.

Imidlertid kan ikke den kristne kirke utvanne sitt budskap for at det skal være mer behagelig. Da blir det verken lys eller salt igjen – og som Jesus sier ransakende: «Da duger det ikke til noe annet enn å kastes ut og bli tråkket ned av menneskene.» Det kristne kallet har alltid vært «sannheten tro i kjærlighet».5 Jeg er fristet til å takke for at Det gamle testamentets profeter og Det nye testamentets apostler ikke fulgte PR-råd, da hadde den kristne kirken trolig bare tilhørt et avsnitt i historieboken.

En «terapeutisk og koselig» Jesus

En slik tydelig formidling av kristen seksualetikk som kan gi mennesker dårlige følelser, blir framstilt som «en real motsetning til grunnleggeren av den kristne bevegelsen.» I Det nye testamentet er det ingen som er klarere på synd og omvendelse enn Mesteren selv. Vår samtid står i fare for å skape en «terapeutisk og koselig» Jesus – imidlertid maler Bibelen bildet av den «tydelige og kjærlige» Jesus. Selv den sårbare kvinnen som var grepet i hor, gir Jesus først nåde – men legger også til: «Gå bort og synd ikke mer!»

Der jeg imidlertid er enig med hans utsagn, er i de vise ordene: «Forutsetningen for å kunne motta nåde, er å vite at du trenger den». Skal den syke motta medisin, må han selvsagt erkjenne at han er syk. Nettopp derfor stiller jeg meg uforståelig til Tellefsdal sin løsning – ikke støt folk, men stryk dem etter de gode følelsene.

Kirken har alltid framholdt både «lov og evangelium», «diagnose og medisin» – det å påpeke en standard, handler dermed selvsagt ikke om å ville fordømme og frastøte mennesker, tvert imot som et uttrykk for den største omsorg for å lede til et godt liv i dag og et evig liv i morgen. PR-råd kan ha sin plass, men kan aldri legge premissene for kristen tro og formidling – da ender vi fort opp med en kristendom uten kors, en kirke som er trendy, men ikke trofast – med andre ord et annet evangelium som ikke har kraft til å frelse!

Svinnende små

Til slutt må jeg kommentere hele tematikken rundt «Epleskrotten» og det kritiske blikket på sexmetaforer i kristen forkynnelse. Det er selvsagt smertefullt å høre fortellinger om unge mennesker som har fått sår grunnet upresis billedbruk i prekener. Det er bra at predikanter som meg selv, kan bli utfordret til å foredle analogiene mest mulig for å treffe best mulig.

Imidlertid er sårene av kristen sexforkynnelse så svinnende små sammenlignet med der hvor skoen virkelig trykker i vårt samfunn: skyggesidene ved den seksuelle revolusjon! Den enorme veksten i samlivsbrudd, barn som blir «kasteball» mellom ulike hjem, stadig mer voldelig sex influert av pornokulturen, de enorme psykiske konsekvensene for både ung og gammel, de samfunnsøkonomiske kostandene ved det og listen fortsetter endeløst. Skal en virkelig hjelpe til, er det her verden skriker høyest etter håp!

Verdidebatt

En krølla tusenlapp

EPLESKROTTEN: Dersom vi ser to 1000-lapper liggende foran oss - den ene er krøllete og velbrukt, med litt rifter i kantene, mens den andre er ny og helt glatt. Formidles det ikke da at kristne gutter og jenter har en redusert verdi i dating-markedet om de ikke har levd slik Sæbjørnsen mener de bør?

– Etterlatt inntrykk hos folk er gradering. Det er «oss» og «dem» og folk gidder ikke å forholde seg til en bevegelse som rynker på nesa av dem. Det forstår jeg godt, skriver Peder Tellefsdal. På bildet: Kristine Gripsgård, Peder Tellefsdal og Daniel Sæbjørnsen.

Av Peder Tellefsdal , forfatter og PR-rådgiver

Publisert: 12 februar 2025 kl. 12:59Sist oppdatert: 12 februar 2025 kl. 13:06

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Podcasten Epleskrotten gir et svært interessant innblikk i formidling av kristen seksualmoral. I løpet av to episoder har serien også illustrert hvorfor mange kristne ledere sliter så med å nå folk utenfor sine egne, indre kretser.

Seriens navn spiller på en av mange vanlige metaforer for å beskrive resultatet av å avvike fra strikt kristen moral. Du blir mindre – enten du er et delvis oppspist eple, en brent fyrstikk, eller en kake der bare smulene ligger igjen på fatet.

I episode 2 møter programleder Kristine Gripsgård pastor Daniel Sæbjørnsen.

Sæbjørnsen føler et ansvar for å snakke sannhet inn i livene til unge mennesker, og velger å bruke metaforen om en krøllete seddel for å beskrive virkningene av å ha sex før man er gift.

Som lytter får jeg et inntrykk av at denne metaforen sier det samme som «epleskrotten», men skal fremstå mindre hard. De som synder mot kristen seksualmoral blir altså krøllete sedler.

Peder Tellefsdal, forfatter og PR-rådgiver

Redusert verdi?

Men impliserer det at de som holder seg bibeltro kan og bør ha et bilde av seg selv som nystrøkne sedler?

Dersom vi ser to 1000-lapper liggende foran oss – den ene er krøllete og velbrukt, med litt rifter i kantene, mens den andre er ny og helt glatt. Formidles det ikke da at kristne gutter og jenter har en redusert verdi i dating-markedet om de ikke har levd slik Sæbjørnsen mener de bør?

Etterlatt inntrykk hos folk er gradering. Det er «oss» og «dem» og folk gidder ikke å forholde seg til en bevegelse som rynker på nesa av dem. Det forstår jeg godt.

Super-spesifikke regler på seksualfeltet blir som regel formidlet av unge menn fra bibelbeltet som giftet seg tidlig. Det må være definisjonen på et troverdighetsproblem. Folk er mye mer opptatt av hvordan formidlere får dem til å føle seg, enn den logiske oppbygningen av argumentet.

Å føle seg bedre enn andre

Den amerikanske forfatteren Maya Angelou satte ord på noe jeg mener er kjernen i problemet med kristen formidling i vår tid: «I’ve learned that people will forget what you said, people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel.»

Egil Svartdahl forteller om to vanlige motforestillinger mot kristne som han møter når han reiser rundt i Norge. Folk har en oppfatning av at kristne ser ned på andre, og at de føler seg bedre enn andre. Det må være selve motsatsen til det vi skulle ønske vi kommuniserte, og i alle fall en real motsetning til grunnleggeren av den kristne bevegelsen.

Ved å fremstille oss selv som helligere enn vi er, så får ikke folk tak i at vi også er syndere, som har innsett vår absolutte avhengighet av Guds nåde. Og hvorfor skal folk lytte til oss da?

Angrende synder

Forutsetningen for å kunne motta nåde, er å vite at du trenger den. Men det er også forutsetningen for kommunisere nåde til andre.

I Anonyme alkoholikere startet vi hvert møte med å si «Hei, jeg heter Peder og jeg er alkoholiker». Ikke fordi vi skulle gjøre oss selv mindre, men fordi vi aldri skal glemme at vi ikke er oss selv nok. Tenk om vi starta gudstjenester med å si «Hei, jeg heter Peder, og jeg er en angrende synder».

Kanskje vi ikke skal gjøre det bokstavelig, men om vi gjorde det mentalt, så hadde det endret alt. Og vi kunne begynne å kommunisere med omverdenen på en helt annen måte – fra én krøllet seddel til en annen.